Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
First Reading
Acts 19:1-8
Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, efterat han hadde vandret igjennem de øvre landskaper. Der fant han nogen disipler og sa til dem: Fikk I den Hellige Ånd da I kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt om den Hellige Ånd er kommet. Han sa da: Hvad dåp blev I da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp. Da sa Paulus: Johannes, han døpte med omvendelses dåp, idet han sa til folket at de skulde tro på den som kom efter ham, det er på Jesus. Da de hørte dette, lot de sig døpe til den Herre Jesu navn, og da Paulus la hendene på dem, kom den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. Disse menn var i alt omkring tolv. Han gikk da inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder, idet han holdt samtaler med dem og overtydet dem om det som hører Guds rike til.
First Reading
Genesis 7
Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt. Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun; likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden. For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt. Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham. Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden. Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen. Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden, gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah. Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden. I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes, og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter. På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken, de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger. Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i. Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham. Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden. Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten. Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult. Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes. Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene. Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde. Og han utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager.
First Reading
Genesis 7:1-24
Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt. Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun; likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden. For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt. Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham. Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden. Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen. Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden, gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah. Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden. I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes, og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter. På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken, de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger. Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i. Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham. Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden. Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten. Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult. Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes. Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene. Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde. Og han utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager.
Morning Prayer — First Lesson
Genesis 9
Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden! Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt. Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette. Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete. Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv. Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han mennesket. Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den! Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham: Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere, og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden. Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden. Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider: Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden. Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen, da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød. Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden. Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden. Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an. Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden. Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård. Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt. Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor. Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel. Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham. Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre. Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl! Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl! Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år. Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han.
Epistle
Isaiah 60:1-6
Stå op, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går op over dig. Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over dig skal Herren opgå, og over dig skal hans herlighet åpenbare sig, og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått op over dig. Løft dine øine og se dig omkring! De samler sig alle sammen, de kommer til dig; dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen. Da skal du se det og stråle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide sig; for havets rikdom skal vende sig til dig, folkenes gods skal komme til dig. Et mylder av kameler skal dekke dig, Midians og Efas kamelføll; alle sammen skal de komme fra Sjeba; gull og virak skal de føre til dig, og Herrens pris skal de forkynne.
First Reading
Genesis 7
Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt. Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun; likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden. For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt. Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham. Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden. Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen. Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden, gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah. Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden. I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes, og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter. På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken, de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger. Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i. Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham. Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden. Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten. Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult. Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes. Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene. Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde. Og han utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager.
Morning Prayer — Second Lesson
Matthew 5
Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham. Og han oplot sin munn, lærte dem og sa: Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres. Salige er de som sørger; for de skal trøstes. Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes. Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud. Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn. Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres. Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder. I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene. I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules; en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset. La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen! I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle. For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen. Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike. I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen. Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild. Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig, så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem! Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel. Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre. I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor. Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte. Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede. Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede. Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor. Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren. Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad. Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort. Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde. I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann! Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham, og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen, og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham. Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig. I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende. Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder, forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme? Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme? Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.
Responsorial Psalm
Psalm 10
Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider? Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt. For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham. Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker. Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han. Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke. Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap. Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige. Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn. Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige. Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri. Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige! Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke? Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper. Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den! Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land! De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
Gospel
Matthew 2:1-12
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom nogen vismenn fra Østerland til Jerusalem og sa: Hvor er den jødenes konge som nu er født? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede ham. Men da kong Herodes hørte det, blev han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Og han sammenkalte alle yppersteprestene og de skriftlærde blandt folket og spurte dem hvor Messias skulde fødes. De sa til ham: I Betlehem i Judea; for så er skrevet ved profeten: Og du Betlehem i Juda land, du er ingenlunde den ringeste blandt høvdingene i Juda; for fra dig skal utgå en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel. Da kalte Herodes hemmelig vismennene til sig og spurte dem nøie om tiden da stjernen hadde vist sig; og han sendte dem til Betlehem og sa: Gå og spør nøie om barnet; og når I har funnet det, da si mig til, forat også jeg kan komme og tilbede det! Da de hadde hørt kongens ord, drog de avsted; og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den kom og blev stående over det sted hvor barnet var. Og da de så stjernen, blev de over all måte glade. Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det, og oplot sine gjemmer og bar frem gaver til det: gull og røkelse og myrra. Og da de var blitt varslet av Gud i en drøm at de ikke skulde vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei bort til sitt land.
Responsorial Psalm
Psalm 6
Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit; en salme av David. Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme! Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet, og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge? Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld! For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket? Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie. Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld. Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst, Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn. Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.
Responsorial Psalm
Psalm 7
En sjiggajon av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig, forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder! Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender, dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak, så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela. Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom. Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie! Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig! La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud. Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet. Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag. Dersom han ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende. Se, han er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på. Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne. Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.
Responsorial Psalm
Psalm 7
En sjiggajon av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig, forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder! Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender, dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak, så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela. Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom. Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie! Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig! La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud. Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet. Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag. Dersom han ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende. Se, han er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på. Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne. Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.
Evening Prayer — First Lesson
Genesis 12
Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig! Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse! Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; og i dig skal alle jordens slekter velsignes Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham, og Lot drog med ham. Og Abram var fem og sytti år gammel da han drog ut fra Karan. Og Abram tok med sig Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom som de hadde vunnet, og de folk som de hadde fått i Karan; og de drog ut for å reise til Kana'ans land, og de kom til Kana'ans land. Og Abram drog gjennem landet til Sikem-bygden, til Mores terebintelund; og kana'anittene bodde dengang der i landet. Da åpenbarte Herren sig for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land. Og han bygget der et alter for Herren, som hadde åpenbaret sig for ham. Derfra flyttet han til fjellene østenfor Betel og slo op sitt telt med Betel i vest og Ai i øst; og han bygget der et alter for Herren og påkalte Herrens navn. Og Abram drog efter hvert videre til sydlandet. Så blev det hungersnød i landet; og Abram drog ned til Egypten for å opholde sig der, for hungersnøden var stor i landet. Og da han ikke hadde langt igjen til Egypten, sa han til Sarai, sin hustru: Jeg vet jo at du er en vakker kvinne. Når nu egypterne får se dig, vil de si: Dette er hans hustru, og så slår de mig ihjel og lar dig leve. Kjære, si at du er min søster, så det kan gå mig vel, og mitt liv kan bli spart for din skyld! Da nu Abram kom til Egypten, så egypterne at kvinnen var meget vakker. Også Faraos høvdinger så henne og roste henne for Farao, og så blev kvinnen hentet til Faraos hus. Og han gjorde vel imot Abram for hennes skyld, og han fikk både småfe og storfe og asener og træler og trælkvinner og aseninner og kameler. Men Herren hjemsøkte Farao og hans hus med store plager for Abrams hustru Sarais skyld. Da kalte Farao Abram til sig og sa: Hvad er det du har gjort imot mig? Hvorfor lot du mig ikke vite at hun er din hustru? Hvorfor sa du: Hun er min søster, så jeg tok henne til hustru? Se, her har du din hustru, ta henne og gå! Og Farao gav nogen menn befaling til å følge ham på veien med hans hustru og alt det han eide.
Second Reading
John 7
Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet. Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær. Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør! for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden! For heller ikke hans brødre trodde på ham. Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden. Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde. Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet. Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea. Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom. Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han? Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill. Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene. Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte. Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært? Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig; vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv. Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham. Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet? Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet? Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den. Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten; når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten? Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom! Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet? Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias? Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra. Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner. Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig. De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet. Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort? Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham. Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig. I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme. Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne? Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme? Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke! Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort. Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten. Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea? Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var? Det blev da splid iblandt folket for hans skyld. Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham. Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit? Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann. Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre? Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne? Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet. Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem: Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort? De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea! Og de gikk hver til sitt.
Second Reading
Romans 7
Eller vet I ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket så lenge det lever? Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann. Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi legeme, forat I skulde høre en annen til, ham som er opstanden fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud. For da vi var i kjødet, virket de syndige lyster, som vaktes ved loven, således i våre lemmer at vi bar frukt for døden; men nu er vi løst fra loven, idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen. Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære. Men synden tok anledning av budet og virket alskens begjærlighet i mig; for uten lov er synden død. Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen, jeg derimot døde; og budet, som var til liv, det blev funnet å være mig til død; for synden tok anledning av budet og dåret og drepte mig ved det. Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt. Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, forat den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt - forat synden skulde bli overvettes syndig ved budet. For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden; for hvad jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vidner jeg jo med loven at den er god; men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig. For jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke; for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig. Så finner jeg da den lov for mig, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger mig for hånden; for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske, men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.
Second Reading
Romans 5:12-21
Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennem til alle mennesker, fordi de syndet alle - for vel var det synd i verden før loven, men synden tilregnes ikke hvor det ingen lov er; men allikevel hersket døden fra Adam til Moses også over dem som ikke hadde syndet i likhet med Adams overtredelse, han som er et forbillede på den som skulde komme. Men ikke er det med nådegaven således som med fallet; for er de mange død ved den enes fall, da er meget mere Guds nåde og gaven i det ene menneske Jesu Kristi nåde blitt overvettes rik for de mange. Og ikke er det med gaven således som det blev da én syndet; for dommen blev til fordømmelse for éns skyld, men nådegaven til frifinnelsesdom for mange falls skyld. For kom døden til å herske ved den ene på grunn av den enes fall, så skal meget mere de som får nådens og rettferdighets-gavens overvettes rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. Altså: likesom éns fall blev til fordømmelse for alle mennesker, således blev også éns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker; for likesom de mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange bli rettferdige ved den enes lydighet. Men loven kom til forat fallet skulde bli stort; men hvor synden blev stor, blev nåden enda større, forat likesom synden hersket ved døden, så skulde også nåden herske ved rettferdighet til et evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Second Reading
2 Corinthians 7:1-9
Eftersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt! Gi oss rum! Ingen har vi gjort urett, ingen har vi ødelagt, ingen har vi gått for nær. Dette sier jeg ikke for å fordømme eder; jeg har jo før sagt at I er i våre hjerter for å dø med oss og leve med oss. Jeg har stor tiltro til eder; jeg roser mig storlig av eder; jeg er full av trøst, jeg er overvettes rik på glede under all vår trengsel. For heller ikke da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød nogen ro, men vi trengtes på alle måter: utenfor oss var strid, inneni oss frykt; men Gud, som trøster de nedbøiede, han trøstet oss ved Titus' komme, dog ikke bare ved hans komme, men og ved den trøst hvormed han var blitt trøstet over eder, idet han meldte oss eders lengsel, eders klage, eders nidkjærhet for mig, så at jeg blev ennu gladere. For om jeg enn bedrøvet eder ved mitt brev, så angrer jeg det ikke; om jeg enn før angret det - jeg ser jo at hint brev bedrøvet eder, om enn bare for en stund - så gleder jeg mig nu, ikke over at I blev bedrøvet, men over at I blev bedrøvet til omvendelse; for I blev bedrøvet efter Guds sinn, forat I ikke skulde lide nogen skade ved oss.
Gospel
John 7
Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet. Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær. Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør! for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden! For heller ikke hans brødre trodde på ham. Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden. Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde. Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet. Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea. Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom. Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han? Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill. Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene. Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte. Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært? Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig; vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv. Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham. Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet? Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet? Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den. Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten; når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten? Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom! Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet? Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias? Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra. Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner. Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig. De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet. Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort? Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham. Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig. I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme. Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne? Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme? Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke! Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort. Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten. Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea? Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var? Det blev da splid iblandt folket for hans skyld. Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham. Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit? Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann. Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre? Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne? Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet. Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem: Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort? De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea! Og de gikk hver til sitt.
Evening Prayer — Second Lesson
Romans 5
Da vi nu altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi også har fått adgang ved troen til denne nåde i hvilken vi står, og vi roser oss av håp om Guds herlighet; ja, ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, og tålmodigheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp, og håpet gjør ikke til skamme, fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd, som er oss gitt. For mens vi ennu var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For neppe vil nogen gå i døden for en rettferdig - for en som er god, kunde kanskje nogen ta sig på å dø - men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennu var syndere. Så meget mere skal vi da, efterat vi nu er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. For så sant vi blev forlikt med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender, så skal vi så meget mere bli frelst ved hans liv efterat vi er blitt forlikt; ja, ikke bare det, men vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi nu har fått forlikelsen. Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennem til alle mennesker, fordi de syndet alle - for vel var det synd i verden før loven, men synden tilregnes ikke hvor det ingen lov er; men allikevel hersket døden fra Adam til Moses også over dem som ikke hadde syndet i likhet med Adams overtredelse, han som er et forbillede på den som skulde komme. Men ikke er det med nådegaven således som med fallet; for er de mange død ved den enes fall, da er meget mere Guds nåde og gaven i det ene menneske Jesu Kristi nåde blitt overvettes rik for de mange. Og ikke er det med gaven således som det blev da én syndet; for dommen blev til fordømmelse for éns skyld, men nådegaven til frifinnelsesdom for mange falls skyld. For kom døden til å herske ved den ene på grunn av den enes fall, så skal meget mere de som får nådens og rettferdighets-gavens overvettes rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. Altså: likesom éns fall blev til fordømmelse for alle mennesker, således blev også éns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker; for likesom de mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange bli rettferdige ved den enes lydighet. Men loven kom til forat fallet skulde bli stort; men hvor synden blev stor, blev nåden enda større, forat likesom synden hersket ved døden, så skulde også nåden herske ved rettferdighet til et evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Gospel
Matthew 4:12-25
Men da han fikk høre at Johannes var kastet i fengsel, drog han bort til Galilea. Og han forlot Nasaret og kom og tok bolig i Kapernaum ved sjøen, i Sebulons og Naftalis landemerker, forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Sebulons land og Naftalis land ved sjøen, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea, det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys oprunnet. Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær! Men da han vandret ved den Galileiske Sjø, så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere; og han sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! Og de forlot straks sine garn og fulgte ham. Og da han gikk videre frem, så han to andre brødre, Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes, sitte i båten med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte sine garn, og han kalte dem. Og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham. Og Jesus gikk omkring i hele Galilea og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet blandt folket, og ryktet om ham kom ut over hele Syria, og de førte til ham alle dem som hadde ondt og led av alle slags sykdommer og plager, både besatte og månesyke og verkbrudne, og han helbredet dem. Og meget folk fulgte ham fra Galilea og Dekapolis og Jerusalem og Judea og landet hinsides Jordan.
Gospel
John 1:29-34
Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd! Det er ham om hvem jeg sa: Efter mig kommer en mann som er kommet foran mig, fordi han var før mig. Og jeg kjente ham ikke; men forat han skulde åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann. Og Johannes vidnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han blev over ham. Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte mig for å døpe med vann, han sa til mig: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd; og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn.
Gospel
John 7
Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet. Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær. Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør! for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden! For heller ikke hans brødre trodde på ham. Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden. Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde. Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet. Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea. Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom. Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han? Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill. Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene. Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte. Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært? Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig; vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv. Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham. Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet? Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet? Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den. Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten; når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten? Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom! Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet? Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias? Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra. Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner. Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig. De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet. Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort? Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham. Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig. I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme. Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne? Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme? Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke! Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort. Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten. Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea? Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var? Det blev da splid iblandt folket for hans skyld. Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham. Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit? Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann. Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre? Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne? Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet. Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem: Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort? De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea! Og de gikk hver til sitt.
A daily plan reading through Scripture in course. Bible text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
