Today's Readings

Ecumenical Roman Catholic Eastern Orthodox Anglican / Lutheran Reformed / Calvinist Evangelical / Baptist

The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.

First Reading

Exodus 2:1-25

Så var det en mann av Levis hus som gikk bort og tok en Levis datter til ekte. Og kvinnen blev fruktsommelig og fødte en sønn; og da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder. Men da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kiste til ham av rør og smurte den over med jordbek og tjære, og hun la gutten i den og satte den i sivet ved elvebredden. Men hans søster stod et stykke fra for å få vite hvorledes det gikk ham. Da kom Faraos datter ned til elven for å bade sig, mens hennes jomfruer gikk frem og tilbake på elvebredden; hun fikk se kisten midt i sivet og sendte sin pike avsted og lot den hente. Da hun åpnet den, så hun barnet, og se, det var en gutt som lå der og gråt; da ynkedes hun over ham og sa: Det er en av hebreernes guttebarn. Da sa hans søster til Faraos datter: Skal jeg gå og hente en amme til dig blandt de hebraiske kvinner, så hun kan fostre op barnet for dig? Faraos datter svarte henne: Ja, gå! Og piken gikk og hentet guttens mor. Da sa Faraos datter til henne: Ta denne gutt og fostre ham op for mig; jeg vil gi dig lønn for det. Og konen tok gutten og fostret ham op. Da gutten blev voksen, gikk hun med ham til Faraos datter, og han blev som en sønn for henne; hun kalte ham Moses, for - sa hun - av vannet har jeg dradd ham op. Og det hendte på den tid da Moses var blitt voksen, at han gikk ut til sine brødre og så på deres slit og slep, og han fikk se en egyptisk mann som slo en hebraisk mann, en av hans brødre. Da vendte han sig hit og dit og så at det ikke var nogen der, og så slo han egypteren ihjel og skjulte ham i sanden. Den andre dag gikk han atter ut og så to hebraiske menn som holdt på å slåss; da sa han til ham som hadde urett: Hvorfor slår du din landsmann? Han svarte: Hvem har satt dig til høvding og dommer over oss? Tenker du å slå mig ihjel, likesom du slo egypteren ihjel? Da blev Moses redd og sa: Sannelig, saken er blitt kjent. Da Farao fikk høre det, søkte han å slå Moses ihjel; men Moses flyktet for Farao, og han tok bolig i landet Midian og bodde ved en brønn. Presten i Midian hadde syv døtre; de kom og øste op vann og fylte vannrennene for å vanne sin fars småfe. Så kom det nogen gjætere og drev dem bort; men Moses stod op og hjalp dem og vannet deres småfe. Da de så kom hjem til Re'uel, sin far, sa han: Hvorfor kommer I så snart idag? De svarte: En egyptisk mann hjalp oss mot gjæterne, og han øste også vann for oss og vannet småfeet. Da sa han til sine døtre: Hvor er han da? Hvorfor lot I mannen bli igjen der? Be ham inn, så han kan ete med oss! Og Moses samtykket i å bli hos mannen; og han lot Moses få sin datter Sippora til hustru. Hun fikk en sønn, og han kalte ham Gersom; for han sa: Jeg er blitt en gjest i et fremmed land. Da lang tid var gått, døde kongen i Egypten, og Israels barn sukket over sin trældom og klaget; og deres rop over trældommen steg op til Gud. Og Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Og Gud så til Israels barn, og Gud kjentes ved dem.

Epistle

Malachi 3:1-4

Se, jeg sender mitt bud, og han skal rydde vei for mitt åsyn; og brått skal han komme til sitt tempel, Herren som I søker, paktens engel som I stunder efter; se, han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud. Men hvem kan utholde den dag han kommer, og hvem kan bli stående når han lar sig se? For han er som en smelters ild og som tvetteres lut. Og han skal sitte og smelte og rense sølvet, og han skal rense Levis barn og gjøre dem rene som gull og sølv; og de skal bære frem for Herren offergaver i rettferdighet, og Judas og Jerusalems offergaver skal behage Herren, som i gamle dager, som i fordums år.

First Reading

Hebrews 7:7-17

Men uten all motsigelse er det den ringere som velsignes av den høiere. Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der en som har det vidnesbyrd at han lever. Og om jeg så må si: Ved Abraham er endog Levi, som tar tiende, blitt lagt i tiende; for han var ennu i sin fars lend dengang da Melkisedek møtte ham. Var det da fullkommenhet å vinne ved det levittiske prestedømme - for dette var folket bundet til ved loven - hvad trang hadde det da vært til at en annen prest skulde opstå efter Melkisedeks vis og ikke nevnes efter Arons vis? Omskiftes prestedømmet, da går jo nødvendigvis også en omskiftelse av loven for sig; for han som dette sies om, hørte til en annen stamme, hvorav ingen har tatt vare på alteret; det er jo kjent nok at vår Herre er oprunnet av Juda, og til denne stamme har Moses ikke talt noget om prester. Og enn mere klart er det når det opstår en annen prest efter Melkisedeks vis, som ikke er blitt det ifølge et kjødelig buds lov, men ifølge et uforgjengelig livs kraft; for han får det vidnesbyrd: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis.

Morning Prayer — First Lesson

Exodus 13:1-17

Og Herren talte til Moses og sa: Du skal hellige mig alt førstefødt, alt det som åpner morsliv blandt Israels barn, enten det er folk eller fe! Mig hører det til. Og Moses sa til folket: Kom i hu denne dag da I gikk ut av Egypten, av trælehuset, for med sterk hånd førte Herren eder ut derfra! Da skal I ikke ete syret brød. Idag drar I ut, i måneden abib. Når da Herren fører dig inn i kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han tilsvor dine fedre å gi dig, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjeneste i denne måned. I syv dager skal du ete usyret brød, og på den syvende dag skal det være høitid for Herren. Usyret brød skal du ete alle de syv dager, det skal ikke finnes syret brød hos dig, og ikke surdeig i hele ditt land. Og samme dag skal du fortelle din sønn det og si: Dette er til minne om det som Herren gjorde for mig da jeg drog ut av Egypten. Og det skal være dig til et tegn på din hånd og til en minneskrift på din panne, forat Herrens lov skal være i din munn; for med sterk hånd førte Herren dig ut av Egypten. Og du skal gjøre efter denne lov til fastsatt tid, år efter år. Og når Herren har ført dig til kana'anittenes land, således som han tilsvor dig og dine fedre, og gir dig det, da skal du overgi til Herren alt det som åpner morsliv; alt som åpner morsliv, som faller av det fe du har, hvis det er av hankjønn, hører det Herren til. Og alt som åpner morsliv blandt asen, skal du løse med et stykke småfe; men hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det; og alt førstefødt av mennesker, blandt dine sønner, skal du løse. Og når din sønn siden spør dig og sier: Hvad betyr dette? da skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten, av trælehuset. For dengang da Farao satte sig hårdt imot å la oss fare, da slo Herren ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe; derfor ofrer jeg Herren alt det som åpner morsliv, det som er av hankjønn, og alle førstefødte blandt mine sønner løser jeg. Og det skal være til et tegn på din hånd og til en minneseddel på din panne; for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten. Da nu Farao lot folket fare, da førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste; for Gud sa: Folket kunde angre det når de ser krig for sig, og så vende tilbake til Egypten.

First Reading

Genesis 33

Da Jakob så op, fikk han se Esau som kom med fire hundre mann. Da delte han barna mellem Lea og Rakel og begge trælkvinnene, og han satte trælkvinnene med sine barn fremst og Lea med sine barn bakenfor dem og Rakel med Josef bakerst. Og selv gikk han foran dem og bøide sig syv ganger til jorden, inntil han kom frem til sin bror. Men Esau løp ham i møte og omfavnet ham og falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt. Da han så op, fikk han øie på kvinnene og barna; da sa han: Hvem er det du har der? Han svarte: Det er de barn som Gud har unt din tjener. Så gikk trælkvinnene frem med sine barn og bøide sig, og Lea gikk også frem med sine barn, og de bøide sig, og derefter gikk Josef og Rakel frem og bøide sig. Da sa han: Hvad vilde du med hele den leir som jeg møtte? Han svarte: Jeg vilde finne nåde for min herres øine. Da sa Esau: Jeg har nok; ha du selv, min bror, det som ditt er! Jakob svarte: Nei, kjære! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så ta imot min gave! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds ansikt, siden du var så vennlig mot mig. Kjære, ta imot gaven som jeg sendte dig! For Gud har vært mig nådig, og jeg har nok av alle ting. Og han nødde ham til han tok imot det. Da sa Esau: La oss bryte op og dra videre, og la mig dra side om side med dig! Men han svarte ham: Min herre vet at barna er svake, og småfeet og storfeet har nylig båret hos mig; og driver en dem bare en eneste dag for sterkt, så dør alt småfeet. Vil ikke min herre dra foran. sin tjener, så vil jeg dra langsomt efter, som det kan passe for buskapen som drives foran mig, og for barna, inntil jeg kommer til min herre i Se'ir. Da sa Esau: Så vil jeg få lov til å la nogen av de folk jeg har med, bli hos dig. Men han svarte: Hvorfor det? La mig bare finne nåde for min herres øine! Så drog Esau samme dag sin vei tilbake til Se'ir Og Jakob drog til Sukkot og bygget sig et hus og gjorde løvhytter til sin buskap; derfor kalte de stedet Sukkot. Og Jakob kom lykkelig frem til byen Sikem, som ligger i Kana'ans land, da han kom fra Mesopotamia; og han slo leir utenfor byen. Og det stykke mark hvor han hadde slått op sitt telt, kjøpte han av sønnene til Hemor, Sikems far, for hundre kesitter. Der reiste han et alter og kalte det El Elohe Israel.

First Reading

Song of Solomon 2

Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje. Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner. Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane. Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet. Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet. Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig. Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil! Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene. Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn. Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut! For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte; blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land; fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da! Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager. Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst. Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene. Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!

Gospel

Luke 2:22-32

Responsorial Psalm

Psalm 32

Av David; en læresalme. Salig er den hvis overtredelse er forlatt, hvis synd er skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd det ikke er svik. Da jeg tidde, blev mine ben borttæret, idet jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på mig, min livssaft svant som ved sommerens tørke. Sela. Jeg bekjente min synd for dig og skjulte ikke min skyld, jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren. Og du tok bort min syndeskyld. Sela. Derfor bede hver from til dig den tid du er å finne! Visselig, når store vannflommer kommer, til ham skal de ikke nå. Du er mitt skjul, du vokter mig for trengsel; med frelses jubel omgir du mig. Sela. Jeg vil lære dig og vise dig den vei du skal vandre; jeg vil gi dig råd med mitt øie. Vær ikke som hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med; de vil ikke komme nær til dig. Den ugudelige har mange piner, men den som setter sin lit til Herren, ham omgir han med miskunnhet. Gled eder i Herren og fryd eder, I rettferdige, og juble, alle I opriktige av hjertet!

Responsorial Psalm

Psalm 33

Juble, I rettferdige, i Herren! For de opriktige sømmer sig lovsang. Pris Herren med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe! Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang! For Herrens ord er sant, og all hans gjerning er trofast. Han elsker rettferdighet og rett; jorden er full av Herrens miskunnhet. Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde. Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus. All jorden frykte for Herren, for ham beve alle de som bor på jorderike! For han talte, og det skjedde; han bød, og det stod der. Herren omstøter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet. Herrens råd står fast evindelig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt. Salig er det folk hvis Gud Herren er, det folk han har utvalgt til sin arv. Fra himmelen skuer Herren ned han ser alle menneskenes barn. Fra det sted hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden, han som har skapt deres hjerter alle sammen, han som gir akt på alle deres gjerninger. En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft. Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke. Se, Herrens øie ser til dem som frykter ham, som bier på hans miskunnhet, for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød. Vår sjel bier på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold. For i ham fryder vårt hjerte sig, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn. Din miskunnhet, Herre, være over oss, således som vi håper på dig!

Responsorial Psalm

Psalm 33

Responsorial Psalm

Psalm 50

En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang. Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem. Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt. Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk: Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer! Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. Sela. Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg. Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig. Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn. For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall. Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig. Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det. Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod? Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt, og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig. Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn? Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig. Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak. Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik. Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn. Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine. Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder! Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.

Second Reading

1 Corinthians 3:1-15

Og jeg, brødre, kunde ikke tale til eder som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. Jeg gav eder melk å drikke og ikke fast føde; for I tålte den enda ikke. Ja, I tåler den ikke ennu, I er jo ennu kjødelige. For når det er avind og trette iblandt eder, er I da ikke kjødelige og vandrer på menneskelig vis? For når en sier: Jeg holder mig til Paulus, og en annen: Jeg til Apollos, er I da ikke mennesker? Hvad er da Apollos? eller hvad er Paulus? Tjenere ved hvem I kom til troen, og det efter som Herren gav enhver. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst; derfor er hverken den noget som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst. Men den som planter, og den som vanner, er ett; dog skal enhver av dem få sin egen lønn efter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning. Efter den Guds nåde som er mig gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre! For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om nogen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige stener, tre, høi, strå, da skal enhvers verk bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve. Om det verk som en har bygget, står sig, da skal han få lønn; om ens verk brenner op, da skal han tape lønnen, men selv skal han bli frelst, dog således som gjennem ild.

Second Reading

Galatians 3:1-9

I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet? Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse? Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød? Så meget har I oplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves. Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse? Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet. Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn. Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes. Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham.

Second Reading

II Corinthians 1

Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud! For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus. Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider; og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten. For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet; ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde, han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra, idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt. For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde. For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden - likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag. Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde, og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea. Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei? Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei! For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham; for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss. Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud, han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter. Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint; ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.

Evening Prayer — First Lesson

Haggai 2:1-10

I den syvende måned, på den en og tyvende dag i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lød så: Si til Serubabel, Sealtiels sønn, stattholderen over Juda, og til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og til dem som er igjen av folket: Har nogen blandt eder som er blitt igjen, sett dette hus i dets første herlighet? Og hvad synes I om det nu? Er det ikke som ingenting i eders øine? Men vær nu frimodig, Serubabel, sier Herren, vær frimodig, Josva, Jehosadaks sønn, du yppersteprest, vær frimodig, alt landets folk, sier Herren, og arbeid! For jeg er med eder, sier Herren, hærskarenes Gud. Den pakt jeg gjorde med eder da I drog ut av Egypten, skal stå fast, og min Ånd skal bo blandt eder; frykt ikke! For så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu én gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden og havet og det tørre land. Og jeg vil ryste alle folkene, og alle folkenes kostelige skatter skal komme hit, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud. Mig hører sølvet, og mig hører gullet til, sier Herren, hærskarenes Gud. Dette siste hus skal bli herligere enn det første, sier Herren, hærskarenes Gud; og på dette sted vil jeg gi fred, sier Herren, hærskarenes Gud. På den fire og tyvende dag i den niende måned i Darius' annet år kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lød så:

Second Reading

I John 2

Mine barn! dette skriver jeg til eder forat I ikke skal synde; og om nogen synder, da har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige, og han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men og for hele verdens. Og derav vet vi at vi kjenner ham: om vi holder hans bud. Den som sier: Jeg kjenner ham, og ikke holder hans bud, han er en løgner, og i ham er ikke sannheten; men den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen. På dette kjenner vi at vi er i ham. Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret. I elskede! det er ikke et nytt bud jeg skriver til eder, men et gammelt bud, som I hadde fra begynnelsen; det gamle bud er det ord som I har hørt. Og dog er det et nytt bud jeg skriver til eder, og det er sant i ham og i eder; for mørket viker bort, og det sanne lys skinner allerede. Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennu i mørket. Den som elsker sin bror, han blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham. Men den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket, og han vet ikke hvor han går hen, fordi mørket har blindet hans øine. Jeg skriver til eder, mine barn, fordi eders synder er eder forlatt for hans navns skyld; jeg skriver til eder, I fedre, fordi I kjenner ham som er fra begynnelsen; jeg skriver til eder, I unge, fordi I har seiret over den onde. Jeg har skrevet til eder, mine barn, fordi I kjenner Faderen; jeg har skrevet til eder, I fedre, fordi I kjenner ham som er fra begynnelsen; jeg har skrevet til eder, I unge, fordi I er sterke, og Guds ord blir i eder, og I har seiret over den onde. Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om nogen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øinenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid. Mine barn! det er den siste time; og som I har hørt at Antikristen kommer, så er det og nu kommet mange antikrister; derav skjønner vi at det er den siste time. De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss: for hadde de vært av oss, så var de blitt hos oss; men det skulde bli åpenbart at ikke alle er av oss. Og I har salvelse av den Hellige og vet alt. Jeg skriver ikke til eder fordi I ikke kjenner sannheten, men fordi I kjenner den og vet at ingen løgn er av sannheten. Hvem er løgneren uten den som nekter at Jesus er Kristus? Dette er Antikristen, den som nekter Faderen og Sønnen. Hver den som nekter Sønnen, har heller ikke Faderen; den som bekjenner Sønnen, har og Faderen. La det bli i eder som I hørte fra begynnelsen! Dersom det I hørte fra begynnelsen, blir i eder, skal og I bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er det løfte han lovte oss: det evige liv. Dette skriver jeg til eder om dem som forfører eder. Og I - den salvelse som I fikk av ham, den blir i eder, og I trenger ikke til at nogen skal lære eder; men som hans salvelse lærer eder alt, så er det og sannhet og ikke løgn; og bli i ham, således som den lærte eder! Og nu, mine barn, bli i ham, forat vi, når han åpenbares, kan ha frimodighet og ikke bli til skamme for ham ved hans komme! Dersom I vet at han er rettferdig, så skjønner I at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham.

Gospel

Matthew 14:13-21

Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene. Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke. Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat! Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete! De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker. Men han sa: Hent dem hit til mig! Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket. Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle. Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.

Gospel

Matthew 12

På den tid gikk Jesus gjennem en aker på sabbaten, og hans disipler var sultne og begynte å plukke aks og ete. Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, dine disipler gjør det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten. Men han sa til dem: Har I ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham, hvorledes han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å ete, men alene prestene? Eller har I ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet og er dog uten skyld? Men jeg sier eder at her er det som er større enn templet. Og dersom I hadde visst hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, da hadde I ikke fordømt de uskyldige. For Menneskesønnen er herre over sabbaten. Og han gikk bort derfra og kom i deres synagoge. Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd; og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? forat de kunde føre klagemål imot ham. Men han sa til dem: Hvem er det vel iblandt eder som har ett får, og om det på sabbaten faller i en grøft, da ikke tar fatt i det og drar det op? Hvor meget mere er da ikke et menneske enn et får! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten. Derefter sier han til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og den blev frisk igjen som den andre. Men fariseerne gikk ut og holdt råd imot ham, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien. Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle. Og han bød dem strengt at de ikke skulde gjøre ham kjent, forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene. Han skal ikke trette eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene; han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende tande, før han har ført retten frem til seier. Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp. Derefter førte de til ham en besatt som var blind og stum; og han helbredet ham, så at den stumme talte og så. Og alt folket blev ute av sig selv av forundring og sa: Mon dette skulde være Davids sønn? Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut. Men da Jesus visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med sig selv, kan bli stående. Og dersom Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med sig selv; hvorledes kan da hans rike bli stående? Og driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere. Men er det ved Guds Ånd jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder. Eller hvorledes kan nogen gå inn i den sterkes hus og røve hans gods, uten han først har bundet den sterke? så kan han plyndre hans hus. Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder. Derfor sier jeg eder: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt. Og om nogen taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli ham forlatt; men om nogen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt, hverken i denne verden eller i den kommende. La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig; for på frukten skal treet kjennes. Orme-yngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hvad hjertet flyter over av, det taler munnen. Et godt menneske bærer frem gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer frem onde ting av sitt onde forråd. Men jeg sier eder at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag; for efter dine ord skal du kjennes rettferdig, og efter dine ord skal du fordømmes. Da svarte nogen av de skriftlærde og fariseerne ham og sa: Mester! vi vil gjerne se et tegn av dig. Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn. For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød. Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas. Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for hun kom fra jordens ytterste ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo. Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, men finner den ikke. Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg fór ut av. Og når den kommer dit, finner den det ledig og feid og pyntet. Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. Således skal det også gå denne onde slekt. Mens han ennu talte til folket, se, da stod hans mor og brødre utenfor og søkte å få ham i tale. Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få dig i tale. Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? Og han rakte sin hånd ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre! For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.

Gospel

John 14

Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud, og tro på mig! I min Faders hus er det mange rum; var det ikke så, da hadde jeg sagt eder det; for jeg går bort for å berede eder sted; og når jeg er gått bort og har beredt eder sted, kommer jeg igjen og vil ta eder til mig, forat også I skal være der jeg er. Og hvor jeg går hen, dit vet I veien. Tomas sier til ham: Herre! vi vet ikke hvor du går hen; hvorledes skulde vi da vite veien? Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig. Hadde I kjent mig, da hadde I også kjent Faderen, og fra nu av kjenner I ham og har sett ham. Filip sier til ham: Herre! vis oss Faderen, og det er oss nok! Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos eder, og du kjenner mig ikke, Filip? Den som har sett mig, har sett Faderen; hvorledes kan du da si: Vis oss Faderen? Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i mig? De ord jeg sier til eder, taler jeg ikke av mig selv, men Faderen, som blir i mig, han gjør sine gjerninger. Tro mig at jeg er i Faderen og Faderen i mig; men hvis ikke, så tro det dog for selve gjerningenes skyld! Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror på mig, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør; og han skal gjøre større enn disse; for jeg går til min Fader, og hvad som helst I beder om i mitt navn, det vil jeg gjøre, forat Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Dersom I beder mig om noget i mitt navn, så vil jeg gjøre det. Dersom I elsker mig, da holder I mine bud, og jeg vil bede Faderen, og han skal gi eder en annen talsmann, forat han kan være hos eder evindelig, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke; I kjenner ham, for han blir hos eder og skal være i eder. Jeg vil ikke efterlate eder farløse; jeg kommer til eder. Ennu en liten stund, og verden ser mig ikke lenger; men I ser mig; for jeg lever, og I skal leve. På den dag skal I kjenne at jeg er i min Fader, og I i mig, og jeg i eder. Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig; men den som elsker mig, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare mig for ham. Judas - ikke Iskariot - sier til ham: Herre! hvad kommer det av at du vil åpenbare dig for oss og ikke for verden? Jesus svarte og sa til ham: Om nogen elsker mig, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den som ikke elsker mig, holder ikke mine ord; og det ord I hører, er ikke mitt, men Faderens, som har sendt mig. Dette har jeg talt til eder mens jeg var hos eder; men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder. Fred efterlater jeg eder, min fred gir jeg eder; ikke som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke! I hørte at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder igjen. Dersom I elsket mig, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for Faderen er større enn jeg. Og nu har jeg sagt eder det før det skjer, forat I skal tro når det Skjer. Jeg skal herefter ikke tale meget med eder; for verdens fyrste kommer, og han har intet i mig, men forat verden kan skjønne at jeg elsker Faderen og gjør så som Faderen har befalt mig - stå op, la oss gå herfra!

Gospel

Luke 2:22-40

Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren - som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren - og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger. Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham, og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede. Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven, da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa: Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord; for mine øine har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham. Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt; men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret. Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand, og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag. Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem. Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret. Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.

A daily plan reading through Scripture in course. Bible text is in the public domain. (Norsk Bibel)

Today's readings, every morning

Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.

Open Bosko free