Today's Readings

First Reading

Romans 12:1-8

Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer - dette er eders åndelige gudstjeneste - og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne! For ved den nåde som er mig gitt, sier jeg til enhver iblandt eder at han ikke skal tenke høiere enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig, alt efter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro. For likesom vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning, således er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for sig er vi hverandres lemmer. Og da vi har ulike nådegaver, alt efter den nåde som er oss gitt, så la oss, om vi har profetisk gave, bruke den efter som vi har tro til, eller om vi har en tjeneste, ta vare på tjenesten, eller om en er lærer, på lærdommen, eller om en skal formane, på formaningen; den som utdeler, gjøre det med ærlig hu; den som er forstander, være det med iver; den som gjør barmhjertighet, gjøre det med glede!

First Reading

Genesis 45

Da kunde ikke Josef lenger legge bånd på sig for alle dem som stod hos ham; han ropte: La hver mann gå ut fra mig! Og det var ingen tilstede da Josef gav sig til kjenne for sine brødre. Og han brast i gråt og gråt så høit at egypterne hørte det, og de hørte det i Faraos hus. Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef, lever min far ennu? Men hans brødre kunde ikke svare ham, så forferdet stod de der foran ham. Da sa Josef til sine brødre: Kjære, kom hit til mig! Så gikk de bort til ham; og han sa: Jeg er Josef, eders bror, som I solgte til Egypten. Men vær nu ikke bekymret og sørg ikke over at I solgte mig hit! For å holde eder i live har Gud sendt mig hit i forveien for eder; for nu har det vært hungersnød i landet i to år, og ennu kommer det fem år da der hverken skal pløies eller høstes. Men Gud har sendt mig i forveien for eder fordi han vilde levne eder en rest på jorden, og fordi han vilde holde eder i live, så det blev en stor frelse. Så er det da ikke I som har sendt mig hit, men Gud; og han har satt mig til far for Farao og til herre over hele hans hus og til hersker i hele Egyptens land. Skynd eder og dra op til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har satt mig til herre over hele Egypten; kom ned til mig, dryg ikke! Du skal få bo i landet Gosen og være mig nær, både du og dine barn og dine barnebarn med ditt småfe og storfe og alt det du har. Og jeg vil sørge for dig der - for ennu kommer det fem hungersår - forat du ikke skal utarmes, du og ditt hus og alle de som hører dig til. Og nu ser både I og min bror Benjamin med egne øine at det er jeg som taler med eder. Fortell da min far om all min herlighet i Egypten og om alt det I har sett; og skynd eder å føre min far her ned! Så falt han sin bror Benjamin om halsen og gråt, og Benjamin gråt i hans armer. Og han kysset alle sine brødre og gråt ved deres bryst; og siden talte hans brødre med ham. Og da det spurtes i Faraos hus at Josefs brødre var kommet, blev Farao og hans tjenere glade. Og Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Så skal I gjøre: I skal lesse på eders dyr og fare hjem til Kana'ans land, og ta så eders far og eders husfolk og kom til mig, og jeg vil gi eder det beste i Egyptens land, og I skal ete av landets fedme. Dette byder jeg dig nu å si til dem: Så skal I gjøre: I skal ta med eder vogner fra Egypten til eders barn og hustruer og hente eders far og komme hit, og I skal ikke kvie eder for å reise fra eders eiendeler; for det beste i hele Egyptens land skal være eders. Og Israels sønner gjorde så; og Josef gav dem vogner efter Faraos befaling og gav dem niste med på veien. Og han gav dem alle hver sin høitidsklædning, men Benjamin gav han tre hundre sekel sølv og fem høitidsklædninger. . Likeledes sendte han til sin far ti asener som bar av det beste Egypten hadde, og ti aseninner som bar korn og brød og fødevarer for hans far. på reisen. Så lot han sine brødre fare, og de reiste; og han sa til dem: Trett ikke med hverandre på veien! Så drog de op fra Egypten og kom til Kana'ans land, til Jakob, sin far. Og de fortalte ham at Josef ennu var i live, og at han var hersker over hele Egyptens land. Men hans hjerte var og blev koldt, for han trodde dem ikke. Så fortalte de ham alt det Josef hadde sagt til dem, og han så vognene som Josef hadde sendt til å hente ham i; da oplivedes Jakobs deres fars ånd. Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennu; jeg vil dra avsted og se ham før jeg dør.

First Reading

Exodus 12:29-51

Så skjedde det ved midnatts tid at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egyptens land, fra den førstefødte sønn av Farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen, som var i fengslet, og alt førstefødt blandt buskapen. Da stod Farao op om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det blev et stort skrik i Egypten; for det var ikke et hus hvor det ikke var en død. Og han kalte Moses og Aron til sig om natten og sa: Gjør eder rede, dra ut fra mitt folk, både I og Israels barn, far bort og tjen Herren, som I har sagt! Ta med eder både eders småfe og eders storfe, som I har sagt, gå og bed godt også over mig! Og egypterne trengte hårdt på folket for å få dem hastig ut av landet; for de sa: Vi er dødsens alle sammen! Så tok folket sin deig, før den var syret; de svøpte sine deigtrau i sine klær og bar dem på sine skuldrer. Og Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og bad egypterne om smykker av sølv og gull og om klær. Og Herren gav folket yndest hos egypterne, så de gjerne gav dem det de bad om. Det var det bytte de tok av egypterne. Så brøt da Israels barn op fra Ra'amses og tok veien til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots foruten barna. Og det drog også en stor hop av alle slags folk med dem, og småfeet og storfeet, en overmåte stor mengde fe. Av den deig de hadde med sig fra Egypten, bakte de usyrede kaker; for den var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypten og ikke torde dryge der lenger; heller ikke hadde de laget i stand reisekost. Men den tid Israels barn hadde bodd i Egypten, var fire hundre og tretti år. På den dag de fire hundre og tretti år var til ende, da var det alle Herrens hærer drog ut av Egyptens land. Denne natt tok Herren i akt for å føre dem ut av Egyptens land; den samme natt skal alle Israels barn ta i akt for Herren, slekt efter slekt. Og Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal ete av det. Men enhver træl som er kjøpt for sølv, ham skal du omskjære; da kan han ete av det. Ingen innerst eller dagarbeider skal ete av det. I ett hus skal det etes; du skal ikke la noget av kjøttet komme utenfor huset, og I skal ikke bryte noget ben på det. Således skal hele Israels menighet gjøre. Og når en fremmed opholder sig hos dig og vil holde påske for Herren, skal alt mannkjønn hos ham omskjæres, og da kan han få være med og holde den; han skal være som en innfødt i landet; men ingen uomskåret skal ete av det. Det skal være en og samme lov for den innfødte og for den fremmede som opholder sig hos eder. Og alle Israels barn gjorde således; som Herren hadde befalt Moses og Aron, således gjorde de. På denne samme dag var det Herren førte Israels barn ut av Egyptens land, hær efter hær.

Morning Prayer — First Lesson

Numbers 13

Og Herren talte til Moses og sa: Send avsted menn for å utspeide Kana'ans land, som jeg nu vil gi Israels barn! En mann for hver fedrenestamme skal I sende; hver av dem skal være en høvding blandt folket. Da sendte Moses dem fra ørkenen Paran efter Herrens ord; alle var de overhoder for Israels barn. Og dette var deres navn: For Rubens stamme Sammua, Sakkurs sønn, for Simeons stamme Safat, Horis sønn, for Juda stamme Kaleb, Jefunnes sønn, for Issakars stamme Jigeal, Josefs sønn, for Efra'ims stamme Hosea, Nuns sønn, for Benjamins stamme Palti, Rafus sønn, for Sebulons stamme Gaddiel, Sodis sønn, for Josefs stamme, for Manasse stamme Gaddi, Susis sønn, for Dans stamme Ammiel, Gemallis sønn, for Asers stamme Setur, Mikaels sønn, for Naftali stamme Nahbi, Vofsis sønn, for Gads stamme Ge'uel, Makis sønn. Dette var navnene på de menn som Moses sendte for å utspeide landet; men Moses gav Hosea, Nuns sønn, navnet Josva. Og Moses sendte dem for å utspeide Kana'ans land, og han sa til dem: Dra op her til sydlandet og stig op i fjellene og se hvordan landet er, og om folket som bor der, er sterkt eller svakt, om det er lite eller stort, og hvordan det land er som det bor i, om det er godt eller dårlig, og hvordan de byer er som det bor i, om det bor i leire eller i festninger, og hvordan jorden er, om den er fet eller mager, om det er trær der eller ikke! Vær ved godt mot og ta med eder av landets frukt! Det var nettop på den tid de første druer blev modne. Så drog de da op og utspeidet landet fra ørkenen Sin til Rehob, bortimot Hamat. De drog op til sydlandet og kom til Hebron; der bodde Akiman, Sesai og Talmai, Anaks barn - Hebron var bygget syv år før Soan i Egypten. Så kom de til Eskol-dalen; der skar de av en vinranke med en drueklase, og den bar to mann mellem sig på en stang; likeledes tok de granatepler og fikener. Dette sted blev kalt Eskol-dalen efter den drueklase som Israels barn skar av der. Da firti dager var til ende, vendte de tilbake efter å ha utspeidet landet. De gikk avsted og fant Moses og Aron og hele Israels barns menighet i ørkenen Paran, i Kades, og gav dem og hele menigheten beskjed om hvad de hadde sett, og viste dem landets frukt. De fortalte ham og sa: Vi kom til det land du sendte oss til, og det flyter virkelig med melk og honning, og her er dets frukt. Men det folk som bor i landet, er sterkt, og byene er som festninger og meget store; der så vi også Anaks barn. Amalekittene bor i sydlandet, og hetittene og jebusittene og amorittene bor i fjellbygdene, og kana'anittene bor ute ved havet og langsmed Jordan. Men da folket knurret mot Moses, søkte Kaleb å stagge dem og sa: Vi vil dra op og ta landet i eie; vi skal nok få det i vår makt. Men de menn som hadde vært med ham der op, sa: Vi makter ikke å dra op mot det folk; for det er sterkere enn vi. Og de talte ille blandt Israels barn om det land de hadde utspeidet, og sa: Det land vi drog igjennem for å utspeide det, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle de vi så der, var høivoksne folk; der så vi kjempene, Anaks barn av kjempeætten, og mot dem var vi i våre egne øine som gresshopper, og det syntes også de at vi var.

Epistle

Sirach 24:14-16

First Reading

Hosea 2

Si da til eders brødre: Ammi! Og til eders søstre: Ruhama! Gå i rette med eders mor, gå i rette med henne! For hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann. Få henne til å ta sine horeminer bort fra sitt ansikt og sine utuktige fakter fra sine bryster, forat jeg ikke skal klæ henne naken og stille henne frem som hun var den dag hun blev født, og gjøre henne lik en ørken, et tørt land, og la henne dø av tørst! Og hennes barn vil jeg ikke miskunne mig over; for de er horebarn. For deres mor har drevet hor, hun som fødte dem, har båret sig skammelig at - hun sa: Jeg vil gå efter mine elskere, de som gir mig mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min vin. Se, derfor stenger jeg din vei med torner; jeg reiser en mur foran henne, så hun ikke finner sine stier; når hun løper efter sine elskere, skal hun ikke nå dem, når hun søker dem, skal hun ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil vende tilbake til min første mann; for dengang hadde jeg det bedre enn nu. Hun skjønte ikke at det var jeg som gav henne kornet og mosten og oljen, og som gav henne sølv og gull i mengdevis, som de brukte til Ba'al. Derfor vil jeg ta mitt korn tilbake, når dets tid kommer, og min most, når tiden er inne, og jeg vil ta bort min ull og mitt lin, som tjener til å skjule hennes blusel. Ja, nu vil jeg avdekke hennes visne kropp for hennes elskeres øine, og ingen skal rive henne ut av min hånd. Og jeg vil gjøre ende på all hennes glede, hennes fester, hennes nymåner og hennes sabbater og alle hennes høitider. Og jeg vil ødelegge hennes vintre og hennes fikentre, hvorom hun har sagt: De er min horelønn, som mine elskere har gitt mig. Og jeg vil gjøre dem til skog, og markens dyr skal ete dem. Og jeg vil hjemsøke henne for de dager da hun brente røkelse for Ba'alene og prydet sig med nesering og halssmykke og gikk efter sine elskere, men glemte mig, sier Herren. Se, derfor vil jeg lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne, og så snart hun kommer derfra, vil jeg gi henne hennes vingårder igjen og gjøre Akors dal til en håpets dør for henne; og hun skal takke der, som i sin ungdoms dager, som den dag hun drog op fra Egyptens land. Og det skal skje på den dag, sier Herren, at du skal rope: Min mann! Og du skal ikke mere rope til mig: Min Ba'al! Og jeg vil ta Ba'alenes navn bort fra hennes munn, og de skal ikke mere nevnes ved navn. Og jeg vil den dag gjøre en pakt for dem med markens dyr og himmelens fugler og jordens kryp; og bue og sverd og krig vil jeg sønderbryte og utrydde av landet, og jeg vil la dem bo i trygghet. Og jeg vil trolove mig med dig for evig tid; jeg vil trolove mig med dig i rettferdighet og rett, i miskunhet og barmhjertighet, og jeg vil trolove mig med dig i trofasthet, og du skal kjenne Herren. Og det skal skje på den dag at jeg vil bønnhøre, sier Herren, jeg vil bønnhøre himmelen, og den skal bønnhøre jorden, og jorden skal bønnhøre kornet og mosten og oljen, og de skal bønnhøre Jisre'el. Og jeg vil plante henne for mig i landet og miskunne mig over Lo-Ruhama, og jeg vil si til Lo-Ammi: Du er mitt folk, og det skal svare: Min Gud!

Morning Prayer — Second Lesson

Mark 14

Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel; for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket. Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode. Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til? Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne. Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig. For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid. Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd. Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne. Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem. Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham. Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet? Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham, og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler? Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss. Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet. Og da det var blitt aften, kom han med de tolv. Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig. Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig? Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet. Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født. Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme. Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den. Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange. Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike. Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes. Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea. Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det. Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle. Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder! Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes, og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk! Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig, og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil! Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time? Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord. Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham. Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender; stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig. Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste. Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort! Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham. Men de la hånd på ham og grep ham. Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham. Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles. Da forlot de ham alle sammen og flydde. Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham; men han slapp linklædet og flydde naken bort. Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen. Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden. Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget. For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens. Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa: Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender. Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens. Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig? Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn? Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer. Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner? I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden. Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag. Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker, og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus. Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol. Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem. Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer. Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om. Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.

Responsorial Psalm

Psalm 72

Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet! Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett. Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld. Han skal dømme de elendige blandt folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen. De skal frykte dig, så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt. Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden. I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere. Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender. For hans åsyn skal de som bor i ørkenene, bøie kne, og hans fiender skal slikke støv. Kongene fra Tarsis og øene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frembære skatt. Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham. For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har. Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler. Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øine. Og de skal leve og gi ham av Sjebas gull og alltid bede for ham; hele dagen skal de love ham. Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp, dets frukt skal suse som Libanon, og det skal fremblomstre folk av byene som gresset på jorden. Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne sig ved ham; alle hedninger skal prise ham salig. Lovet være Gud Herren, Israels Gud, han, den eneste som gjør undergjerninger! Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet! Amen, amen. Ende på Davids, Isais sønns bønner.

Gospel

Luke 11:27-28

Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet. Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det.

Responsorial Psalm

Psalm 44

Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager. Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig. For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem. Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses! Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss. For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke, men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme. Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela. Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer. Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte. Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene. Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit. Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss. Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene. Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt, når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige. Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt. Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei, så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge. Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud, skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker. Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår. Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid! Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel? For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

Responsorial Psalm

Psalm 45

Til sangmesteren; efter "Liljer"; av Korahs barn; en læresalme, en sang om kjærlighet. Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel. Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig. Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet! Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk. Dine piler er hvesset - folkeferd faller under dig - de trenger inn i hjertet på kongens fiender. Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav. Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre. Av myrra og aloë og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek. Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir. Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus, og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham. Og Tyrus' datter skal søke din yndest med gaver - de rike blandt folket. Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull. I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig. De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott. I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord. Jeg vil prise ditt navn iblandt alle slekter; derfor skal folkene love dig evindelig og alltid.

Responsorial Psalm

Psalm 45

Til sangmesteren; efter "Liljer"; av Korahs barn; en læresalme, en sang om kjærlighet. Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel. Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig. Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet! Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk. Dine piler er hvesset - folkeferd faller under dig - de trenger inn i hjertet på kongens fiender. Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav. Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre. Av myrra og aloë og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek. Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir. Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus, og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham. Og Tyrus' datter skal søke din yndest med gaver - de rike blandt folket. Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull. I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig. De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott. I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord. Jeg vil prise ditt navn iblandt alle slekter; derfor skal folkene love dig evindelig og alltid.

Evening Prayer — First Lesson

Numbers 14

Da tok hele menigheten til å rope og skrike, og folket gråt hele natten. Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Gid vi var død i Egyptens land eller her i ørkenen! Å, at vi var død! Hvorfor fører Herren oss inn i dette land, så vi må falle for sverdet? Våre hustruer og våre barn vil bli til rov. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten? Og de sa til hverandre: La oss velge oss en høvding og vende tilbake til Egypten! Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele den forsamlede menighet av Israels barn. Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blandt dem som hadde utspeidet landet, sønderrev sine klær og talte til hele Israels barns menighet og sa: Det land som vi drog igjennem for å utspeide det, er et overmåte godt land. Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette land og gir oss det - et land som flyter med melk og honning. Sett eder bare ikke op mot Herren og vær ikke redde for folket i det land, for vi skal fortære dem som det var brød; deres vern er veket fra dem, og Herren er med oss, vær ikke redde for dem! Da vilde hele menigheten stene dem; men Herrens herlighet åpenbarte sig i sammenkomstens telt for alle Israels barn. Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folk forakte mig, og hvor lenge vil de la være å tro på mig, enda jeg har gjort så mange tegn iblandt dem? Jeg vil slå dem med pest og utrydde dem, og så vil jeg gjøre dig til et større og sterkere folk enn dette. Da sa Moses til Herren: Egypterne har hørt at du med din kraft har ført dette folk ut fra dem, og de har sagt det til dette lands innbyggere; de har hørt at du, Herre, er midt iblandt dette folk, at du, Herre, har åpenbaret dig for dem øie til øie, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten. Men dreper du nu dette folk, alle som en, da kommer hedningene, som har hørt ditt ry, til å si: Herren maktet ikke å føre dette folk inn i det land han hadde tilsvoret dem, derfor slaktet han dem ned i ørkenen. Men la nu din kraft, Herre, vise sig stor, som du har talt og sagt: Herren er langmodig og rik på miskunnhet, han forlater misgjerning og overtredelse; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd. Tilgi da dette folk dets misgjerning efter din store miskunnhet, som du har tilgitt dem hele veien fra Egypten og hit! Da sa Herren: Jeg har tilgitt dem efter ditt ord. Men sa sant jeg lever og hele jorden er full av Herrens herlighet, så skal alle de menn som har sett min herlighet og de tegn som Jeg har gjort i Egypten og i ørkenen, og som nu har fristet mig ti ganger og ikke hørt på min røst, sannelig, de skal ikke se det land jeg bar tilsvoret deres fedre; ingen som har foraktet mig, skal få se det Men min tjener Kaleb - fordi det var en annen ånd i ham, og han trolig fulgte mig, så vil jeg føre ham inn i det land han har vært i, og hans ætt skal eie det. Men amalekittene og kana'anittene bor her i dalen; vend derfor om imorgen og dra ut i ørkenen på veien til det Røde Hav! Og Herren talte til Moses og Aron og sa: Hvor lenge skal denne onde menighet holde på å knurre mot mig? Jeg har hørt Israels barns knurr, hvorledes de knurrer mot mig. Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som I har talt for mine ører, således vil jeg gjøre med eder: I denne ørken skal eders døde kropper falle, alle de blandt eder som blev mønstret, så mange som I er, fra tyveårsalderen og opover, I som har knurret mot mig; sannelig, I skal ikke komme inn i det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville la eder bo i, undtagen Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. Eders barn, som I sa vilde bli til rov, dem vil jeg føre der inn, og de skal lære det land å kjenne som I har ringeaktet. Men eders døde kropper skal falle i denne ørken. Og eders barn skal flakke om som hyrder i ørkenen i firti år og bøte for eders utroskap mot Herren, inntil I alle er blitt til lik i ørkenen. Likesom I utspeidet landet i firti dager, således skal I lide for eders misgjerninger i firti år, et år for hver dag; og I skal kjenne at jeg har vendt mig bort fra eder. Jeg, Herren, har sagt: Sannelig, således vil jeg gjøre med hele denne onde menighet, som har sammensvoret sig mot mig; her i ørkenen skal de gå til grunne, her skal de dø. De menn som Moses hadde sendt for å utspeide landet, og som var kommet tilbake og hadde fått hele menigheten til å knurre mot ham ved å tale ille om landet, disse menn, som hadde talt ille om landet, blev slått ned for Herrens åsyn og døde. Bare Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, blev i live av de menn som var gått avsted for å utspeide landet. Og Moses bar disse ord frem for alle Israels barn; da sørget folket sårt. Og de stod tidlig op om morgenen og drog opover mot fjellhøiden og sa: Se, her er vi, og vi vil dra op til det sted som Herren har talt om; for vi har syndet. Men Moses sa: Hvorfor overtreder I Herrens bud? Det vil ikke lykkes. Dra ikke der op! For Herren er ikke blandt eder, I kommer bare til å bli slått av eders fiender. For amalekittene og kana'anittene vil møte eder der, og I skal falle for sverdet, fordi I har vendt eder bort fra Herren, og Herren vil ikke være med eder. Men de drog i overmodig tross op til fjellhøiden; men Herrens pakts ark og Moses forlot ikke leiren. Da kom amalekittene og kana'anittene, som bodde der på fjellet, ned og slo dem sønder og sammen og forfulgte dem like til Horma.

Second Reading

Ephesians 4

Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med, med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet, idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall; én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle. Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med. Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver. Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler? Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt. Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere, forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus, av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især. Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet, formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse, de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke. Men I har ikke lært Kristus således å kjenne, om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus, at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster, men fornyes i eders sinns ånd og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet. Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer! Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede, og gi ikke djevelen rum! Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger. Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på; og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag! Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap; men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!

Second Reading

II Corinthians 13

Det er nu tredje gang jeg kommer til eder. Ved to og tre vidners ord skal hver sak stå fast. Jeg har sagt det forut og sier forut, likesom ved mitt annet nærvær, så og nu i mitt fravær, til dem som før har syndet, og til alle de andre at når jeg nu atter kommer, vil jeg ikke vise skånsel - siden I krever et bevis på at Kristus taler i mig, han som ikke er skrøpelig hos eder, men er sterk iblandt eder; for blev han enn korsfestet i skrøpelighet, så lever han dog i Guds kraft; for også vi er skrøpelige i ham; men vi skal leve med ham i Guds kraft hos eder. Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv! Eller kjenner I ikke eder selv at Kristus Jesus er i eder? det måtte da være at I ikke holder prøve. Men jeg håper at I skal få kjenne at vi ikke er de som ikke holder prøve. Dog beder vi til Gud at I ikke må gjøre noget ondt, ikke forat vi skal vise oss å holde prøve, men forat I må gjøre det gode, vi derimot være som de som ikke holder prøve; for vi makter ikke noget mot sannheten, men bare for sannheten. For vi gleder oss når vi er skrøpelige, I derimot sterke; dette beder vi og om, at I må bli fullkomne. Derfor skriver jeg dette i mitt fravær, forat jeg ikke under mitt nærvær skal fare strengt frem efter den makt som Herren har gitt mig til å opbygge og ikke til å nedbryte. For øvrig, brødre, gled eder, bli fullkomne, la eder formane, ha ett sinn, hold fred med hverandre, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med eder. Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige hilser eder. Den Herre Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfund være med eder alle!

Second Reading

1 Corinthians 12:12-31

For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer, om de enn er mange, dog er ett legeme, således er det også med Kristus; for vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke. For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. Om foten sier: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet, så hører den like fullt med til legemet; og om øret sier: Fordi jeg ikke er øie, hører jeg ikke med til legemet, så hører det like fullt med til legemet. Dersom hele legemet var øie, hvor blev det da av hørselen? dersom det hele var hørsel, hvor blev det da av lukten? Men nu satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han vilde. Var de derimot alle ett lem, hvor blev det da av legemet? Men nu er det mange lemmer, men ett legeme. Øiet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til dig, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder; men tvert imot: de lemmer på legemet som synes å være de skrøpeligste, de er nødvendige. Og de lemmer på legemet som vi synes er mindre ære verd, dem klær vi med større ære, og de lemmer som vi blues ved, dem klær vi med større bluferdighet, men våre edlere lemmer trenger ikke til det. Men Gud satte legemet sammen således at han gav det ringeste størst ære, forat det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene sig med. Men nu er I Kristi legeme og hans lemmer, hver efter sin del. Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger. Er vel alle apostler? er vel alle profeter? er vel alle lærere? gjør vel alle kraftige gjerninger? har vel alle nådegaver til å helbrede? taler vel alle med tunger? kan vel alle tyde dem? Men streb efter de største nådegaver! Og jeg vil vise eder en ennu bedre vei.

Second Reading

Ephesians 1:1-10

Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel - til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus, likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll blev lagt, forat vi skulde være hellige og ulastelige for hans åsyn, idet han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos sig ved Jesus Kristus efter sin viljes frie råd, til pris for sin nådes herlighet, som han gav oss i den elskede, i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, efter hans nådes rikdom, som han rikelig gav oss i og med all visdom og forstand, idet han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet efter sitt frie råd, som han fattet hos sig selv om en husholdning i tidenes fylde: at han atter vilde samle alt til ett i Kristus, både det som er i himlene, og det som er på jorden;

Gospel

Matthew 24

Og Jesus gikk ut av templet og drog derfra, og hans disipler kom til ham for å vise ham templets bygninger. Men han svarte og sa til dem: Ser I ikke alt dette? Sannelig sier jeg eder: Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned. Men da han satt på Oljeberget, gikk hans disipler til ham i enrum og sa: Si oss: Når skal dette skje? og hvad skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende? Og Jesus svarte og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill. Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda. For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen til veene. Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill. Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste. Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme. Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, stå på hellig grunn - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells, og den som er på taket, ikke stige ned for å hente noget fra sitt hus, og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe. Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager! Men bed at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten! for da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nu, og heller ikke skal bli. Og blev ikke de dager forkortet, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet. Om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller der, da skal I ikke tro det. For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulde føres vill, om det var mulig. Se, jeg har sagt eder det forut. Om de da sier til eder: Se, han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, han er inne i kammerne, da tro det ikke! For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, således skal Menneskesønnens komme være. Hvor åtselet er, der skal ørnene samles. Men straks efter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Og da skal Menneskesønnens tegn vise sig på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre sig, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet. Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn. Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær; således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå. Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader. Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være; for likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være. Da skal to være ute på marken; en blir tatt med, og en blir latt tilbake. To kvinner skal male på kvernen; en blir tatt med, og en blir latt tilbake. Våk derfor! for I vet ikke hvad dag eders Herre kommer. Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da vilde han våke, og ikke la nogen bryte inn i sitt hus. Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker. Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier. Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir sig tid, og så gir sig til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne, da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham Iodd og del med hyklerne; der skal være gråt og tenners gnidsel.

Evening Prayer — Second Lesson

2 Corinthians 10

Men jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som for eders øine er ydmyk iblandt eder, men fraværende er djerv mot eder; men jeg ber om at når jeg nu kommer, må jeg slippe for å være djerv med den frimodighet hvormed jeg akter å gå dristig frem mot somme folk som akter oss for slike som vandrer på kjødelig vis. For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis; for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker, idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høide som reiser sig mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen. I ser bare på det utvortes! Om nogen er viss med sig selv at han hører Kristus til, han dømme atter hos sig selv at likesom han hører Kristus til, således og vi. For om jeg enn vil rose mig noget mere av vår makt, som Herren har gitt oss til å opbygge eder og ikke til å nedbryte, så vil jeg ikke bli til skamme, forat jeg ikke skal synes likesom å ville skremme eder med mine brev. For brevene, sier de, er myndige og djerve; men det legemlige nærvær er skrøpelig, og hans tale aktes for intet. Den som taler så, han må tenke sig det at slik som vi fraværende er i ord i våre brev, slik er vi og nærværende i gjerning. For vi tør ikke regne oss iblandt eller ligne oss med visse folk som gir sig selv skussmål; men når disse måler sig med sig selv og ligner sig med sig selv, så mangler de forstand; vi derimot vil ikke rose oss over all måte, men efter målet av det område Gud har tildelt oss som mål: at vi skulde nå frem like til eder. For vi strekker oss ikke ut over vårt mål, som om vi ikke var nådd frem til eder - vi er jo kommet like til eder med Kristi evangelium - idet vi ikke roser oss over all måte, av andres arbeide, men har det håp at eders tro vil vokse, og vi således bli overvettes store iblandt eder efter vårt mål, så vi kan føre evangeliet frem til de land som ligger på hin side av eder, og ikke innenfor andres område rose oss av det som alt er virket. Men den som roser sig, rose sig i Herren! for ikke den som gir sig selv skussmål, holder prøve, men den som Herren gir skussmål.

Gospel

Matthew 19:16-30

Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv? Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene! Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv. Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu? Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig! Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik. Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike. Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst? Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig. Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få? Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv. Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.

Gospel

Luke 6:31-36

Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem. Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker. Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme. Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen. Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde. Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig,

Gospel

Luke 7

Da han hadde fullendt sin tale for folkets ører, gikk han inn i Kapernaum. Og en høvedsmann hadde en tjener som var syk og nær ved å dø, og han var ham meget kjær. Da han nu hørte om Jesus, sendte han nogen av jødenes eldste til ham og bad ham at han vilde komme og helbrede hans tjener. De kom da til Jesus, og bad ham inderlig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham; for han elsker vårt folk, og det er han som har bygget synagogen for oss. Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen nogen venner til ham og lot si: Herre, umak dig ikke! for jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; derfor aktet jeg mig heller ikke verdig til å gå til dig; men si et ord, så blir min dreng helbredet! For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det. Men da Jesus hørte dette, undret han sig over ham, og han vendte sig om og sa til folket som fulgte ham: Jeg sier eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro. Og da de som var utsendt, kom hjem igjen, fant de den syke tjener aldeles frisk. Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk. Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne. Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke! Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op! Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor. Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk. Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring. Og Johannes' disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av sine disipler til sig, og sendte dem til Herren og lot si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til dig og lar si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? I den samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde gav han synet. Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av mig. Da nu sendebudene fra Johannes var gått bort, begynte han å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden? Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går prektig klædd og lever i vellevnet, er i kongenes saler. Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet. Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig. Jeg sier eder: Større profet enn Johannes er ingen blandt dem som er født av kvinner; men den minste i Guds rike er større enn han. Og alt folket som hørte ham, og tolderne, de gav Gud rett og lot sig døpe med Johannes' dåp; men fariseerne og de lovkyndige gjorde Guds råd til intet for sig og lot sig ikke døpe av ham. Hvem skal jeg da ligne denne slekts mennesker med, og hvem er de like? De ligner små barn som sitter på torvet og roper til hverandre og sier: Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse, vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte. For døperen Johannes er kommet; han hverken åt brød eller drakk vin, og I sier: Han er besatt! Menneskesønnen er kommet; han eter og drikker, og I sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn. Men en av fariseerne bad ham at han vilde ete hos ham; og han gikk inn i fariseerens hus og satte sig til bords. Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven. Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved sig selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hvordan denne kvinne er som rører ved ham, at hun er en synderinne. Og Jesus svarte og sa til ham: Simon! jeg har noget å si dig. Han sier: Mester, si frem! En som lånte ut penger, hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre penninger, og den andre femti; da de ikke hadde noget å betale med, eftergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest? Simon svarte: Jeg tenker: Den han eftergav mest. Da sa han til ham: Du dømte rett. Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du gav mig ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår; du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn; du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve. Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite. Og han sa til henne: Dine synder er dig forlatt. Da begynte de som satt til bords med ham, å si ved sig selv: Hvem er denne mann, som endog forlater synder? Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst dig; gå bort i fred!