Today's Readings

First Reading

Acts 5:27-33

Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem og sa: Vi bød eder strengt at I ikke skulde lære i dette navn, og nu har I fylt Jerusalem med eders lære og vil føre dette menneskes blod over oss! Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mere enn mennesker. Våre fedres Gud opvakte Jesus, som I drepte ved å henge ham på et tre; ham ophøiet Gud ved sin høire hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse. Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham. Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de la råd op om å slå dem ihjel.

First Reading

Deuteronomy 29

Dette er den pakts ord som Herren bød Moses å gjøre med Israels barn i Moabs land, foruten den pakt han hadde gjort med dem på Horeb. Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: I har sett alt det Herren gjorde for eders øine i Egyptens land med Farao og alle hans tjenere og hele hans land, de store plager som du så for dine øine, de store tegn og under; men like til denne dag har Herren ikke gitt eder hjerte til å forstå eller øine til å se eller ører til å høre med. Jeg lot eder vandre firti år i ørkenen; eders klær blev ikke utslitt, og skoen blev ikke utslitt på din fot. Brød fikk I ikke å ete, og vin eller sterk drikk fikk I ikke å drikke, forat I skulde kjenne at jeg, Herren, er eders Gud. Og da I kom til dette sted, drog Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, ut imot oss til strid, og vi slo dem, og vi tok deres land og lot rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme få det til arv. Så ta da vare på denne pakts ord og hold dem, så I farer viselig frem i alt det I gjør! I står idag alle for Herrens, eders Guds åsyn, eders høvdinger, eders stammer, eders eldste og eders tilsynsmenn, hver mann i Israel, eders barn, eders hustruer og den fremmede som er i din leir, både din vedhugger og din vannbærer, forat du skal gå inn i pakten med Herren din Gud og i eds-sambåndet med ham, det som Herren din Gud gjør med dig idag; for han vil idag gjøre dig til sitt folk, og selv vil han være din Gud, som han har tilsagt dig, og som han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob. Og ikke bare med eder gjør jeg denne pakt og dette eds-sambånd, men både med dem som idag står her sammen med oss for Herrens, vår Guds åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss idag. For I vet selv hvorledes vi bodde i Egyptens land, og hvorledes vi drog midt igjennem de folk som I har draget igjennem, Og I så deres vederstyggelige og motbydelige avguder, de guder av tre og sten, av sølv og gull som de hadde. La det ikke være hos eder nogen mann eller kvinne eller ætt eller stamme hvis hjerte idag vender sig fra Herren vår Gud, så han går bort og dyrker disse folks guder! La det ikke være hos eder nogen rot som bærer trollbær og malurt, nogen som når han hører dette eds-sambånds ord, priser sig lykkelig og tenker at det skal gå ham vel om han enn følger sitt eget hårde hjerte. For da kommer det vannrike land til å gå til grunne sammen med det tørstige. Herren vil ikke tilgi ham; nei, da skal Herrens vrede og nidkjærhet ryke mot den mann, og alle de forbannelser som er skrevet i denne bok, skal hvile på ham, og Herren skal utslette hans navn under himmelen. Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer til fordervelse, efter alle forbannelsene i den pakt som er skrevet i denne lovens bok. Og når den kommende slekt, eders barn som vokser op efter eder, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, ser de plager som har rammet dette land, og de sykdommer som Herren har hjemsøkt det med - svovel og salt, hele dets jord opbrent, så den ikke kan tilsåes og ikke gi grøde, og ingen urt kan vokse der, en ødeleggelse som Sodomas og Gomorras, Admas og Sebo'ims, dengang Herren ødela dem i sin vrede og harme - da skal de si, ja, alle folkene skal si: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land? Hvad er dette for en svær vredes-ild? Og de skal få til svar: Fordi de forlot den pakt som Herren, deres fedres Gud, gjorde med dem da han førte dem ut av Egyptens land, og de gikk bort og dyrket andre guder og tilbad dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem lov til å dyrke, derfor blev Herrens vrede optendt mot dette land, så han førte over det alle de forbannelser som er skrevet i denne bok; Herren rykket dem op av deres land i vrede og harme og stor forbitrelse og kastet dem bort til et fremmed land, som det kan sees på denne dag. Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, forat vi skal holde alle ordene i denne lov.

First Reading

1 Samuel 17:31-54

Det kom ut hvad David hadde sagt, og Saul fikk og høre det. Han lot ham hente, og David sa til Saul: Ingen må tape motet! Din tjener vil gå og stride med denne filister. Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filister og stride med ham; for du er ung, og han er en krigsmann fra sin ungdom av. Men David svarte Saul: Din tjener voktet småfeet for sin far; kom det da en løve eller en bjørn og tok et får av hjorden, sprang jeg efter den og slo den og rev fåret ut av gapet på den; og reiste den sig så imot mig, tok jeg fatt i dens skjegg og slo den og drepte den. Både løve og bjørn har din tjener slått ihjel, og det skal gå denne uomskårne filister som dem, fordi han har hånet den levende Guds hær. Så sa David: Herren, som har fridd mig av løvens og bjørnens vold, han skal også fri mig av denne filisters vold. Da sa Saul til David: Gå! Herren skal være med dig. Og Saul lot David få sine egne klær og satte en kobberhjelm på hans hode og hadde på ham en brynje. Og David bandt hans sverd om sig utenpå sine klær og vilde til å gå; for han hadde ikke prøvd det før. Og David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det før. Så tok David alt dette av sig og tok sin stav i hånden og søkte sig ut fem glatte stener i bekken; dem la han i hyrdetasken som han hadde med sig, og sin slynge hadde han i hånden; og så gikk han frem mot filisteren. Og filisteren kom nærmere og nærmere bortimot David, og hans skjoldbærer gikk foran ham. Da filisteren så frem for sig og blev var David, foraktet han ham, fordi han var ung og rødkinnet og fager å se til. Og filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot mig med kjepper? Og filisteren bante David ved sin gud. Så sa filisteren til David: Kom hit til mig, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr. David svarte filisteren: Du kommer mot mig med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot dig i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har hånet. På denne dag skal Herren gi dig i min hånd, og jeg skal slå dig ihjel og skille ditt hode fra din kropp, og jeg skal på denne dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr, og all jorden skal få se at Israel har en Gud. Og hele dette folk skal få se at det ikke er ved sverd og spyd Herren frelser; for Herren råder for krigen, og han skal gi eder i var hånd. Da nu filisteren gjorde sig rede og gikk frem og kom nærmere bortimot David, skyndte David sig og sprang frem mot fylkingen, filisteren i møte. Og David stakk sin hånd i tasken og tok frem av den en sten; den slynget han ut og traff filisteren i pannen, og stenen trengte dypt inn i hans panne, og han falt på sitt ansikt til jorden. Således vant David over filisteren med slyngen og stenen, og han slo filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noget sverd i sin hånd. Og David sprang frem og stilte sig tett ved filisteren og tok og drog hans sverd ut av skjeden og drepte ham og hugg hans hode av med det. Og da filistrene så at deres kjempe var død, tok de flukten. Da gikk Israels og Judas menn frem, opløftet krigsropet og forfulgte filistrene til bortimot Gat og like til Ekrons porter; og det lå falne filistrer på veien til Sa'ara'im og helt frem til Gat og til Ekron. Så forfulgte ikke Israels barn filistrene lenger, men vendte tilbake og plyndret deres leir. Og David tok filisterens hode og hadde det med sig til Jerusalem; men hans våben la han i sitt telt.

Morning Prayer — First Lesson

1 Kings 4

Kong Salomo var konge over hele Israel. Og dette var hans fornemste menn: Asarja, sønn av Sadok, var prest; Elihoref og Akia, sønner av Sisa, var statsskrivere; Josafat, Akiluds sønn, var historieskriver; Benaja, Jojadas sønn, var høvding over hæren; Sadok og Abjatar var prester; Asarja, Natans sønn, var over fogdene; Sabud, Natans sønn, var prest, kongens venn; Akisar var slottshøvding; Adoniram, Abdas sønn, hadde opsyn med dem som gjorde pliktarbeid Salomo hadde satt tolv fogder over hele Israel; de forsynte kongen og hans hus med fødevarer; en måned om året hadde hver av dem å forsyne ham. Dette var deres navn: Hurs sønn på Efra'im-fjellet; Dekers sønn i Makas og Sa'albim og Bet-Semes og Elon-Bet-Hanan; Heseds sønn i Arubbot; han hadde Soko og hele Hefer-bygden; Abinadabs sønn hadde hele Dors høiland; han hadde Tafat, Salomos datter, til hustru; Ba'ana, Akiluds sønn, hadde Ta'anak og Megiddo og hele Bet-Sean, som ligger ved siden av Sartan nedenfor Jisre'el, fra Bet-Sean til Abel-Mehola og bortenfor Jokmeam; Gebers sønn i Ramot i Gilead; han hadde Ja'irs, Manasses sønns byer i Gilead; han hadde også Argob-bygden i Basan, seksti store byer med murer og kobberbommer; Akinadab, Iddos sønn, hadde Mahana'im; Akima'as i Naftali; også han hadde tatt en datter av Salomo til hustru; hun hette Basmat; Ba'ana, sønn av Husai, i Aser og i Alot; Josafat, sønn av Paruah, Issakar; Sime'i, sønn av Ela, i Benjamin; Geber, sønn av Uri, i Gileads land - det land som amoritterkongen Sihon og Basans konge Og hadde hatt - han var den eneste foged i de bygder. Juda og Israel var så mange som sanden ved havet; de åt og drakk og var glade. Og Salomo rådet over alle kongerikene fra elven til filistrenes land og like til Egyptens landemerke; de kom med gaver og tjente Salomo så lenge han levde. Av fødevarer gikk det hos Salomo for hver dag med tretti kor fint mel og seksti kor vanlig mel, ti gjødde okser og tyve drifteokser og hundre stykker småfe foruten hjorter og rådyr og dådyr og gjødde fugler. For han rådet over hele landet vestenfor elven, fra Tifsah like til Gasa, over alle kongene vestenfor elven, og han hadde fred på alle kanter rundt omkring. Og Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre, fra Dan like til Be'erseba, så lenge Salomo levde. Salomo hadde firti tusen stallrum for sine vognhester og tolv tusen hestfolk. De fogder som er nevnt ovenfor, forsynte hver sin måned kong Salomo og alle som gikk til kong Salomos bord; de lot det ikke fattes på noget. Og bygget og halmen til vognhestene og traverne førte de til det sted hvor det skulde være, hver efter som det var ham foreskrevet. Gud gav Salomo visdom og overmåte megen innsikt og en forstand vidt omfattende som sanden på havets bredd. Salomos visdom var større enn alle Østens barns visdom og all egypternes visdom. Han var visere enn alle mennesker - visere enn esrahitten Etan og Mahols sønner Heman og Kalkol og Darda, og hans navn var kjent blandt alle hedningefolkene rundt omkring. Han laget tre tusen ordsprog, og hans sanger var et tusen og fem. Han talte om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som vokser ut på veggen, og han talte om dyrene og om fuglene og om krypet og om fiskene. Og de kom fra alle folk for å høre Salomos visdom, fra alle jordens konger som hadde hørt om hans visdom.

Epistle

2 Timothy 2:8-10;3:10-12

Kom Jesus Kristus i hu, som er opstanden fra de døde, av Davids ætt, efter mitt evangelium, for hvis skyld jeg lider ondt like til dette å være bundet som en ugjerningsmann; men Guds ord er ikke bundet. Derfor tåler jeg alt for de utvalgtes skyld, forat også de skal vinne frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet. Men du har efterfulgt min lære, min ferd, mitt forsett, min tro, min langmodighet, min kjærlighet, min tålmodighet, mine forfølgelser, mine lidelser, sådanne som møtte mig i Antiokia, i Ikonium, i Lystra, sådanne forfølgelser som jeg har utholdt, og Herren har fridd mig ut av dem alle sammen. Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.

First Reading

Job 42

Da svarte Job Herren og sa: Jeg vet at du kan alt, og at ingen tanke er umulig å utføre for dig. Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg si: Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var mig for underlig, og som jeg ikke skjønte. Men hør nu, så vil jeg tale! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig. Bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske. Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er optendt mot dig og dine to venner; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job. Ta derfor syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for eder! Og min tjener Job skal bede for eder; bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med eder efter eders uforstand; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job. Så gikk Elifas fra Teman og Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama og gjorde som Herren hadde talt til dem; og Herren bønnhørte Job. Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner; og Herren øket alt det Job hadde hatt, til det dobbelte. Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før, og de åt med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham; og de gav ham hver en kesitte og hver en gullring. Og Herren velsignet Jobs siste dager mere enn hans første, og han fikk fjorten tusen får og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen aseninner. Og han fikk syv sønner og tre døtre. Den ene datter kalte han Jemima, den annen Kesia og den tredje Keren-Happuk. Så fagre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet; og deres far gav dem arv blandt deres brødre. Derefter levde Job hundre og firti år, og han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd. Og Job døde, gammel og mett av dager.

Morning Prayer — Second Lesson

Acts 26

Agrippa sa da til Paulus: Du har lov til å tale om dig selv. Da strakte Paulus sin hånd ut og sa til sitt forsvar: Mot alt det som jøder anklager mig for, kong Agrippa, akter jeg mig lykkelig at jeg idag skal forsvare mig for dig, for du kjenner best alle skikker og spørsmål iblandt jødene; derfor ber jeg dig at du vil høre tålmodig på mig. Mitt liv fra ungdommen av, som jeg fra første stund har levd iblandt mitt folk og i Jerusalem, kjenner alle jøder, da de forut vet om mig, like fra først av, om de bare vil komme frem med sitt vidnesbyrd, at jeg levde efter det strengeste parti av vår gudsdyrkelse, som fariseer. Og nu står jeg her og skal dømmes for håp på det løfte som av Gud er gitt fedrene, det som vårt tolvstamme-folk under uavlatelig gudstjeneste natt og dag håper å vinne frem til; for dette håp tiltales jeg av jøder, konge! Hvorfor aktes det for utrolig iblandt eder at Gud opvekker døde? Jeg for min del trodde nu at jeg burde gjøre meget imot Jesu, nasareerens navn; det gjorde jeg også i Jerusalem, og både kastet jeg mange av de hellige i fengsel, efterat jeg hadde fått fullmakt av yppersteprestene, og når de skulde slåes ihjel, gav jeg min stemme til det, og omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved straff til å spotte, og jeg raste enn mere mot dem og forfulgte dem like til de utenlandske byer. Under dette drog jeg da også til Damaskus med makt og myndighet fra yppersteprestene; og midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring mig og dem som reiste med mig, og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst si til mig på det hebraiske mål: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? det blir hårdt for dig å stampe mot brodden. Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis dig op og stå på dine føtter! for derfor åpenbarte jeg mig for dig: for å utkåre dig til tjener og vidne både om det som du har sett, og om det for hvis skyld jeg vil åpenbare mig for dig, idet jeg frir dig ut fra folket og hedningene, som jeg sender dig til for å oplate deres øine, så de kan vende sig fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, forat de kan få syndenes forlatelse og arvelodd blandt dem som er helliget ved troen på mig. Derfor, kong Agrippa, blev jeg ikke ulydig mot det himmelske syn; men både for dem i Damaskus først og for Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulde omvende sig og komme tilbake til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige. For disse tings skyld grep nogen jøder mig i templet og søkte å slå mig ihjel. Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vidner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noget annet enn hvad profetene og Moses har sagt skulde skje: at Messias skulde lide, og at han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene. Men da han forsvarte sig således, sier Festus med høi røst: Du er vanvittig, Paulus! din megen lærdom driver dig til vanvidd. Men han sier: Jeg er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og sindige ord. For kongen kjenner til disse ting, og til ham taler jeg også frimodig; for jeg kan ikke tro at noget av dette er ukjent for ham; dette er jo ikke skjedd i en avkrok. Tror du, kong Agrippa, profetene? Jeg vet at du tror. Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite i at du overtaler mig til å bli en kristen. Paulus sa da: Jeg vilde ønske til Gud, enten det mangler lite eller meget, at ikke alene du, men også alle som hører mig idag, måtte bli slik som jeg er, bare uten disse lenker. Da stod kongen op, og landshøvdingen og Berenike og de som satt der med dem, og de gikk til side og talte med hverandre og sa: Denne mann gjør ikke noget som fortjener død eller lenker. Og Agrippa sa til Festus: Denne mann kunde være løslatt, om han ikke hadde innanket sin sak for keiseren.

Responsorial Psalm

Psalm 34

Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn. Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig. Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn! Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig. De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam. Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler. Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem. Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham. Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham. De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt. Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt. Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke? Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik! Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den! Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden. Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem. Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd. Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle. Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt. Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

Gospel

Matthew 10:34-42

I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd. For jeg er kommet for å sette splid mellem en mann og hans far, og mellem en datter og hennes mor, og mellem en svigerdatter og hennes svigermor, og en manns husfolk skal bli hans fiender. Den som elsker far eller mor mere enn mig, er mig ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mere enn mig, er mig ikke verd, og den som ikke tar sitt kors og følger efter mig, er mig ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Den som tar imot eder, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig. Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdigs lønn. Og den som gir én av disse små endog bare et beger koldt vann å drikke fordi han er disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn.

Responsorial Psalm

Psalm 110

Av David; en salme. Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion! hersk midt iblandt dine fiender! Ditt folk møter villig frem på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til dig, som dugg ut av morgenrødens skjød. Herren har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig efter Melkisedeks vis. Herren ved din høire hånd knuser konger på sin vredes dag. Han holder dom iblandt hedningene, fyller op med lik, knuser hoder over den vide jord. Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høit sitt hode.

Responsorial Psalm

Psalm 119

Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov. Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier. Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie. O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter! Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud. Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne. Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig! Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord. Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud! I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig. Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter! Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn. Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom. På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier. I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord. Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord. Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov! Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig! Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid. Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud. Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd. Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter. Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere. Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord! Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter! La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger. Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord! Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov! Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig. Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme! Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst. Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden. Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte. Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst. Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning! Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei! Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig! Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode. Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet! La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord! Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord. Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer. Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid. La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger. Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme. Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker. Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter. Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp! Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live. De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket. Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet. En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov. Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus. Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov. Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger. Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord. Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord! Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd. Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud. De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt. Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover. Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger. Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter! Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord. Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud. Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord. Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter! De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte. Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov. Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter. Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv. Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud! De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord. Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig. La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener! La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst. La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger. La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd! La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme! Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord. Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig? For jeg er som en skinnsekk i røk; dine forskrifter glemmer jeg ikke. Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere? De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov. Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig! På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger. Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd. Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen. Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der. Til å utføre dine dommer står de der enn idag; for alle ting er dine tjenere. Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet. Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live. Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger. De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd. På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt. Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den. Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem. Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd. Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger. Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord. Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig. Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn! Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti. Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti. Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover. Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord! La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover! Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt. De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger. Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede. Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden. De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg. Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord. Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud! Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp! Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter. Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves. Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd. Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer. Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig. Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig! Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord. Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter! Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd! Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov. Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull. Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti. Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem. Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige. Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud. Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn! Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig! Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger. La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter! Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov. Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise. Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet. Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord. Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det. Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger. Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet. Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst. Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve! Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter. Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd. Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord. Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord. Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover! De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort. Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet. For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid. Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov. Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord! Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter. Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer! Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd. Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord. Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet! Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast. Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord. Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte. Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket. Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover. Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem. Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud. Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre. Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn. La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord! La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord! Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter. Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet. La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger. Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst. La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig! Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.

Responsorial Psalm

Psalm 114

Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål, da blev Juda hans helligdom, Israel hans rike. Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake. Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam. Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake, I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam? For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn, han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde!

Evening Prayer — First Lesson

1 Kings 5

Kongen i Tyrus Hiram sendte sine tjenere til Salomo, da han hadde fått høre at han var blitt salvet til konge i sin fars sted; for Hiram hadde alltid vært en venn av David. Og Salomo sendte bud til Hiram og lot si: Du vet at min far David ikke kunde bygge et hus for Herrens, sin Guds navn for de krigers skyld hvormed de hadde omringet ham, inntil Herren la dem under hans føtter. Men nu har Herren min Gud gitt mig ro rundt omkring; det finnes ingen motstandere, og ingen ulykker truer. Derfor tenker jeg nu på å bygge et hus for Herrens, min Guds navn, således som Herren sa da han talte således til min far David: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn. Så byd nu at de skal hugge sedrer for mig på Libanon, så skal mine tjenere være med dine tjenere, og lønnen til dine tjenere vil jeg gi dig efter som du selv bestemmer; for du vet at det ikke finnes nogen blandt oss som skjønner sig så godt på å hugge trær som sidonierne. Da Hiram mottok dette budskap fra Salomo, blev han meget glad, og han sa: Lovet være Herren idag, som har gitt David en vis sønn og satt ham over dette store folk! Og Hiram sendte bud til Salomo og lot si: Jeg har mottatt det budskap du har sendt mig; jeg skal i alle måter gjøre som du ønsker med sedertrærne og cypresstrærne. Mine tjenere skal føre dem fra Libanon ned til havet, og jeg vil la dem legge i flåter på havet og føre til det sted du vil sende mig bud om, og la dem ta fra hverandre der, og så lar du dem hente. Men så må du gjøre det jeg ønsker, og la mig få fødevarer til mitt hus. Og Hiram lot Salomo få sedertrær og cypresstrær, så meget som han ønsket. Og Salomo gav Hiram tyve tusen kor hvete til føde for hans hus og tyve kor olje av støtte oliven; så meget gav Salomo Hiram år efter år. Herren gav Salomo visdom, således som han hadde lovt ham; og det var fred mellem Hiram og Salomo, og de gjorde en pakt med hverandre. Og kong Salomo uttok pliktarbeidere av hele Israel, og pliktarbeiderne var tretti tusen mann. Dem sendte han skiftevis til Libanon, ti tusen om måneden; en måned var de på Libanon og to måneder hjemme. Adoniram hadde opsyn med pliktarbeiderne. Salomo hadde sytti tusen bærere og åtti tusen stenhuggere på fjellene, foruten arbeidsformennene, som var tre tusen og tre hundre i tallet; de rådet over de folk som utførte arbeidet. Og kongen bød at de skulde bryte store og kostbare stener, så grunnvollen til huset kunde legges ned med huggen sten. Og Salomos bygningsmenn og Hirams bygningsmenn og giblittene hugg dem til og gjorde i stand både stokkene og stenene som huset skulde bygges av.

Second Reading

Romans 6

Hvad skal vi da si? skal vi holde ved i synden, forat nåden kan bli dess større? Langt derifra! vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den? Eller vet I ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død? Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet. For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse, da vi jo vet dette at vårt gamle menneske blev korsfestet med ham forat synde-legemet skulde bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden; for den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham, fordi vi vet at efterat Kristus er opstanden fra de døde, dør han ikke mere; døden har ikke mere nogen makt over ham; for sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster; by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud! For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden. Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet? Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til! Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste. Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse! For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten. Hvad frukt hadde I da dengang? Slikt som I nu skammer eder over; for utgangen på det er døden. Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv. For den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Second Reading

II John 1

Den eldste - til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet, og ikke bare jeg, men og alle som har lært sannheten å kjenne, for den sannhets skyld som blir i oss og skal være med oss til evig tid: Nåde, miskunn, fred skal være med oss fra Gud Fader og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, i sannhet og kjærlighet. Jeg har gledet mig meget fordi jeg har funnet nogen av dine barn som vandrer i sannhet, således som vi har fått påbud av Faderen. Og nu ber jeg dig, frue, ikke som om jeg skrev dig et nytt bud, men det som vi hadde fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre. Og dette er kjærligheten at vi vandrer efter hans bud. Dette er budet, således som I hørte det fra begynnelsen, at I skal vandre efter det. For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød; dette er forføreren og Antikristen. Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeide, men at I kan få full lønn! Hver den som slår inn på avveie og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud; den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Dersom nogen kommer til eder og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i eders hus, og by ham ikke velkommen! for den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger. Skjønt jeg har meget å skrive til eder, vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk; men jeg håper å komme til eder og tale muntlig med eder, forat vår glede kan være fullkommen. Din utvalgte søsters barn hilser dig.

Second Reading

1 Timothy 4:1-10

Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet, som forbyder å gifte sig og byder å avholde sig fra mat, den Gud har skapt til å nytes med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne. For all Guds skapning er god, og intet er å forkaste når det mottas med takk; for det helliges ved Guds ord og bønn. Når du lærer brødrene dette, da er du en god Kristi Jesu tjener, idet du nærer dig med troens og den gode lærdoms ord som du har fulgt. Men vis fra dig de vanhellige og kjerringaktige eventyr; øv dig derimot i gudsfrykt! For den legemlige øvelse er nyttig til lite, men gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nu er, og for det som kommer. Det er et troverdig ord og fullt verd å motta. For derfor arbeider vi og lider hån, fordi vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er alle menneskers frelser, mest deres som tror.

Second Reading

2 John 3:1-10

Gospel

Matthew 9

Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by. Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt. Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud. Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter? For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå? Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus! Og han stod op og gikk hjem til sitt hus. Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt. Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham. Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler. Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere? Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt. Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere. Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke? Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste. Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre. Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget. Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve. Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med. Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon; for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet. Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund. Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem: Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut. Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op. Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring. Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn! Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre! Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro! Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det! Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring. Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt. Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel. Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut. Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet. Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde. Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

Evening Prayer — Second Lesson

1 John 5

Hver den som tror at Jesus er Kristus, han er født av Gud, og hver den som elsker Faderen, han elsker også den som er født av ham. På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder hans bud. For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge. For alt det som er født av Gud, seirer over verden; og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn? Han er den som kom med vann og blod, Jesus Kristus; ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet, og Ånden er den som vidner, fordi Ånden er sannheten. For de er tre som vidner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre går ut på ett. Tar vi imot menneskenes vidnesbyrd, da er Guds vidnesbyrd større; for dette er Guds vidnesbyrd at han har vidnet om sin Sønn. Den som tror på Guds Sønn, har vidnesbyrdet i sig selv; den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner; for han har ikke trodd på det vidnesbyrd som Gud har vidnet om sin Sønn. Og dette er vidnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, han har livet; den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet. Dette har jeg skrevet til eder forat I skal vite at I har evig liv, I som tror på Guds Sønns navn. Og dette er den frimodige tillit som vi har til ham, at dersom vi beder om noget efter hans vilje, da hører han oss; og dersom vi vet at han hører oss, hvad vi så beder om, da vet vi at vi har de ting vi har bedt ham om. Dersom nogen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, da skal han bede, og han skal gi ham liv - jeg mener dem som ikke synder til døden. Der er synd til døden; det er ikke om den jeg sier at han skal bede. Enhver urettferdighet er synd, og der er synd som ikke er til døden. Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke. Vi vet at vi er av Gud, og hele verden ligger i det onde; men vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss skjønn til å kjenne den Sanne, og vi er i den Sanne, i hans Sønn Jesus Kristus. Denne er den sanne Gud og det evige liv. Mine barn! Vokt eder for avgudene!

Gospel

Luke 5:12-26

Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig. Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham. Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem! Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer; men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn. Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede: se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham. Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus. Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt. Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene? Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter? Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå? Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus! Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud. Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!

Gospel

John 4:43-54

Efter de to dager drog han derfra til Galilea; for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted. Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden. Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn; da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø. Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke. Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør! Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk. Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde. Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham. Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus. Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.

Gospel

Matthew 14

På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus, og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham. Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru. For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne. Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet. Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne; derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om. Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat! Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne, og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet. Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor. Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus. Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene. Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke. Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat! Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete! De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker. Men han sa: Hent dem hit til mig! Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket. Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle. Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn. Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare. Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene. Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen. Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus. Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig! Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du? Og da de steg i båten, la vinden sig. Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn! Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land. Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt, og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.