Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
First Reading
1 Corinthians 2:6-16
Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår; men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet, den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre; men, som skrevet er: Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham. Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud; for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd; men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud, det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord. Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig; men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen; for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.
First Reading
Isaiah 35
Ørkenen og det tørre land skal glede sig, og den øde mark skal juble og blomstre som en lilje. Den skal blomstre og juble, ja juble og synge med fryd; Libanons herlighet er gitt den, Karmels og Sarons prakt; de skal se Herrens herlighet, vår Guds prakt. Styrk de slappe hender og gjør de vaklende knær sterke! Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er eders Gud! Hevnen kommer, Guds gjengjeldelse, han kommer selv og frelser eder. Da skal de blindes øine åpnes, og de døves ører oplates; da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge juble. For kilder bryter frem i ørkenen, og bekker i ødemarken, og det glødende sandhav skal bli til en sjø, og det tørste land til vannrike kilder; på det sted hvor sjakalene hvilte, vokser siv og rør. Og der skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige vei, ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til; ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill. Der skal det ingen løve være, og intet rovdyr skal komme op på den, de skal ikke finnes der; men de gjenløste skal ferdes der. Og Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, og sorg og sukk skal fly.
First Reading
2 Kings 19:1-19
Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus. Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn. Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde. Kanskje Herren din Gud vil høre alt det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er iglen! Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias, sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med! Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land. Da Rabsake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis. Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Så sendte han atter bud til Esekias og sa: Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd. Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet? Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og Resef og Edens barn i Telassar? Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger? Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn. Og Esekias bad for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker, du har gjort himmelen og jorden. Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! Hør de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud! Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt folkene og deres land, og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet. Men frels oss nu. Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du, Herre, alene er Gud!
Morning Prayer — First Lesson
Job 10
Min sjel er lei av mitt liv, jeg vil la min klage ha fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitre smerte. Jeg vil si til Gud: Fordøm mig ikke, la mig vite hvorfor du strider mot mig! Tykkes det dig godt at du undertrykker, at du forkaster det dine hender med omhu har dannet, og lar ditt lys skinne over ugudeliges råd? Har du menneskeøine, eller ser du således som et menneske ser? Er dine dager som et menneskes dager, eller dine år som en manns dager? - siden du søker efter min misgjerning og leter efter min synd, enda du vet at jeg ikke er ugudelig, og at det ingen er som redder av din hånd. Dine hender har dannet mig og gjort mig, helt og i alle deler, og nu vil du ødelegge mig! Kom i hu at du har dannet mig som leret, og nu lar du mig atter vende tilbake til støvet! Helte du mig ikke ut som melk og lot mig størkne som ost? Med hud og kjøtt klædde du mig, og med ben og sener gjennemvevde du mig. Liv og miskunnhet har du gitt mig, og din varetekt har vernet om min ånd. Og dette gjemte du i ditt hjerte, jeg vet at dette hadde du i sinne: Syndet jeg, så vilde du vokte på mig og ikke frikjenne mig for min misgjerning; var jeg skyldig, da ve mig, men var jeg uskyldig, skulde jeg dog ikke kunne løfte mitt hode, mett av skam og med min elendighet for øie; og hevet det sig dog, så vilde du jage efter mig som en løve, og atter vise dig forunderlig mot mig; du vilde føre nye vidner mot mig og øke din harme mot mig, sende alltid nye hærflokker mot mig. Hvorfor lot du mig utgå av mors liv? Jeg skulde ha opgitt ånden, og intet øie skulde ha sett mig; jeg skulde ha vært som om jeg aldri hadde vært til; fra mors liv skulde jeg ha vært båret til graven. Er ikke mine dager få? - Han holde op! Han la mig være, så jeg kan bli litt glad, før jeg går bort for ikke å vende tilbake, bort til mørkets og dødsskyggens land, et land så mørkt som den sorteste natt, hvor dødsskygge og forvirring råder, og hvor lyset er som den sorteste natt!
Epistle
1 John 3:13-18
Undre eder ikke, brødre, om verden hater eder! Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene; den som ikke elsker, blir i døden. Hver den som hater sin bror, er en manndraper, og I vet at ingen manndraper har evig liv blivende i sig. På det kjenner vi kjærligheten at han satte sitt liv til for oss; også vi er skyldige å sette livet til for brødrene. Men den som har verdens gods og ser sin bror ha trang og lukker sitt hjerte for ham, hvorledes kan kjærligheten til Gud bli i ham? Mine barn! la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!
First Reading
Proverbs 8
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre. Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes; ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit: Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn. Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige! Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet; min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber. Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem. De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap. Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull! For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den. Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd. Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg. Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til. Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er. Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden. Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig. Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier; derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere. Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid. Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var. Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann. Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født, før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen. Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller - da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn; jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier. Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke! Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper. For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren. Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
Morning Prayer — Second Lesson
Mark 9
Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft. Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine, og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite. Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus. Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet. Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham! Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene. Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde. Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde. Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme? Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet. Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham. Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem. Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham. Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om? Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd; og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det. Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder? Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet. Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av; og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss! Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror. Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro! Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham! Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død. Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op. Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut? Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste. Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det; for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter. Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham. Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien? Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største. Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener. Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem: Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig. Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss. Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig. For den som ikke er imot oss, er med oss. For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn. Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet. Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild, hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes. Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede, hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes. Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede, hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes. For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt. Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!
Responsorial Psalm
Psalm 110
Av David; en salme. Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion! hersk midt iblandt dine fiender! Ditt folk møter villig frem på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til dig, som dugg ut av morgenrødens skjød. Herren har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig efter Melkisedeks vis. Herren ved din høire hånd knuser konger på sin vredes dag. Han holder dom iblandt hedningene, fyller op med lik, knuser hoder over den vide jord. Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høit sitt hode.
Gospel
Luke 14:16-24
Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange; og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig. Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt! Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt! Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme. Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte! Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum. Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt! For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.
Responsorial Psalm
Psalm 149
Halleluja! Syng Herren en ny sang, hans pris i de frommes forsamling! Israel glede sig i sin skaper, Sions barn fryde sig i sin konge! De skal love hans navn med dans, lovsynge ham til pauke og citar. For Herren har behag i sitt folk, han pryder de saktmodige med frelse. De fromme skal fryde sig i herlighet, de skal juble på sitt leie. Lovsang for Gud er i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd, for å fullbyrde hevn over hedningene, straff over folkene, for å binde deres konger med lenker og deres fornemme menn med jernbånd, for å fullbyrde foreskreven straffedom over dem. Dette er en ære for alle hans fromme. Halleluja!
Responsorial Psalm
Psalm 9
Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger. Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste, fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn. For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer. Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid. Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort. Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom, og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet. Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider. Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre! Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger! For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik. Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter, forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse. Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte. Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon. Sela. De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud. For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig. Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn! La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.
Responsorial Psalm
Psalm 8
Til sangmesteren, efter Gittit; en salme av David. Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen! Av barns og diebarns munn har du grunnfestet en makt for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige. Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort, hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham! Og du gjorde ham lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham. Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter, får og okser, alle tilsammen, ja også markens dyr, himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier. Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden!
Evening Prayer — First Lesson
Job 11
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa: Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett? Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut? Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine? Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning. Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense? Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet. Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham? For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den, og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske. Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham - er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt - ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte; for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu. Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen. Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro. Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest. Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
Second Reading
I Peter 3
Likeså I hustruer: Underordne eder under eders egne menn, så endog de som er vantro mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, når de ser for sine øine eders rene ferd i frykt. Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller klædebon, men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud. For således prydet og fordum de hellige kvinner sig, de som satte sitt håp til Gud, og de underordnet sig under sine egne menn, likesom Sara var Abraham lydig og kalte ham herre; og hennes barn er I blitt når I gjør det gode og ikke lar eder skremme av noget. Likeså I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære, da de og er medarvinger til livets nåde, forat eders bønner ikke skal hindres. Og til slutning: Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke, så I ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot velsigner; for dertil blev I kalt, at I skal arve velsignelse. For den som vil elske livet og se gode dager, han holde sin tunge fra ondt og sine leber fra å tale svik; han gå av veien for ondt og gjøre godt, han søke fred og jage efter den! For Herrens øine er over de rettferdige, og hans ører vendt til deres bønn; men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. Og hvem er det som kan gjøre eder ondt såfremt I legger vinn på det gode? Men om I enn skulde lide for rettferdighets skyld, er I salige. Men frykt ikke for dem og forferdes ikke; men hellige Kristus som Herre i eders hjerter, og vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder, dog med saktmodighet og frykt, idet I har en god samvittighet, forat de som laster eders gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det som de baktaler eder for som ugjerningsmenn. For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men blev levendegjort i ånden, og i denne gikk han og bort og preket for åndene som var i varetekt, de som fordum hadde vært gjenstridige, dengang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken blev bygget, i hvilken nogen få - åtte sjeler - blev frelst ved vann, det som også nu frelser oss i sitt motbillede, dåpen, som ikke er avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi opstandelse, han som er faret op til himmelen og er ved Guds høire hånd, hvor engler og makter og krefter er ham underlagt.
Second Reading
Romans 16
Jeg anbefaler eder Føbe, vår søster, som er menighets-tjenerinne i Kenkreæ, at I tar imot henne i Herren, som det sømmer sig for de hellige, og går henne til hånde i alt som hun måtte trenge eders hjelp i; for hun har også gått mange til hånde, ja mig selv. Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus, de som har våget sitt eget liv for mitt, og som ikke alene jeg takker, men også alle menigheter av hedningene, og hils menigheten i deres hus. Hils Epenetus, min elskede, som er Asias førstegrøde for Kristus. Hils Maria, som har arbeidet meget for eder. Hils Andronikus og Junias, mine frender og mine medfanger, de som har et godt navn blandt apostlene, de som også før mig er kommet til Kristus. Hils Amplias, min elskede i Herren. Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og Stakys, min elskede. Hils Apelles, den prøvede i Kristus. Hils dem av Aristobulus' hus. Hils Herodion, min frende. Hils dem av Narkissus' hus som er i Herren. Hils Tryfena og Tryfosa, som har arbeidet i Herren. Hils Persis, den elskede, som har arbeidet meget i Herren. Hils Rufus, den utvalgte i Herren, og hans og min mor. Hils Asynkritus, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas, og brødrene hos dem. Hils Filologus og Julia, Nereus og hans søster og Olympas, og alle de hellige hos dem. Hils hverandre med et hellig kyss! Alle Kristi menigheter hilser eder. Men jeg formaner eder, brødre, til å holde øie med dem som volder tvedrakten og anstøtene imot den lære som I har lært, og gå av veien for dem; for disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk, og ved sin søte tale og sine fagre ord dårer de de enfoldiges hjerter. For ordet om eders lydighet er kommet ut til alle; derfor gleder jeg mig over eder, men jeg ønsker at I skal være vise til det gode og rene for det onde. Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder! Timoteus, min medarbeider, og Lukius og Jason og Sosipater, mine frender, hilser eder. Jeg Tertius, som nedskriver brevet, hilser eder i Herren. Gajus, min og hele menighetens vert, hilser eder. Erastus, byens regnskapsfører, og broderen Kvartus hilser eder. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle! Amen. Men ham som er mektig til å styrke eder efter mitt evangelium og Jesu Kristi forkynnelse, efter åpenbaringen av den hemmelighet som har vært fortidd i evige tider, men nu er kommet for lyset og ved profetiske skrifter efter den evige Guds befaling kunngjort for alle folk for å virke troens lydighet, ham, den ene vise Gud ved Jesus Kristus, være æren i all evighet! Amen.
Second Reading
James 3:1-12
Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom! For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme. Når vi legger bissel i munnen på hestene, forat de skal lyde oss, så styrer vi og hele deres legeme. Se, også skibene, enda de er så store og drives av sterke vinder, styres dog av et lite ror dit styrmannen vil ha dem. Så er og tungen et lite lem, og taler dog store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brand! Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blandt våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede. For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur; men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift. Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt efter Guds billede. Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så. Gir vel kilden av samme opkomme søtt og beskt vann? Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oljebær, eller et vintre fiken? Heller ikke kan en salt kilde gi søtt vann.
Second Reading
Ephesians 6:1-9
I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett. Hedre din far og din mor - dette er det første bud med løfte - forat det må gå dig vel, og du må lenge leve i landet. Og I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem op i Herrens tukt og formaning! I tjenere! vær lydige mot eders herrer efter kjødet, med frykt og beven, i eders hjertes enfold, som mot Kristus, ikke med øientjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men som Kristi tjenere, så I gjør Guds vilje av hjertet og med villig hu tjener som for Herren og ikke som for mennesker, da I vet at hvad godt enhver gjør, det skal han få igjen av Herren, enten han er tjener eller fri. Og I herrer! gjør likeså mot dem, så I lar være å true, da I vet at både deres og eders Herre er i himlene, og han gjør ikke forskjell på folk.
Gospel
Luke 5
Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen, da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene. Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket. Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett! Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene. Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet. Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke. Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann. For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått; likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker. Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham. Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig. Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham. Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem! Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer; men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn. Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede: se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham. Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus. Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt. Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene? Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter? Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå? Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus! Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud. Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting! Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han forlot alt og stod op og fulgte ham. Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem. Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere? Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker. Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager. Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle. Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges; men ny vin skal fylles i nye skinnsekker. Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.
Evening Prayer — Second Lesson
2 Corinthians 6
Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde. Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag! Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet, men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst, under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste; ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet, ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side; i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue, som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes, som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt. Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig. I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte. Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter! Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke? Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro? Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder, og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.
Gospel
Luke 18:1-14
Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette. Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske. Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander! Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske, vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig. Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier! Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem? Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden? Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder. Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder. Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt. Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig! Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
Gospel
Matthew 4:1-11
Da blev Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet firti dager og firti netter, blev han til sist hungrig. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, da si at disse stener skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med sig til den hellige stad og stilte ham på templets tinde, og sa til ham: Er du Guds Sønn, da kast dig ned! for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig, og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten. Jesus sa til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Atter tok djevelen ham med op på et meget høit fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham: Alt dette vil jeg gi dig hvis du vil falle ned og tilbede mig. Da sa Jesus til ham: Bort fra mig, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbede, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham.
Gospel
Matthew 17
Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell. Og han blev forklaret for deres øine, og hans åsyn skinte som solen, og hans klær blev hvite som lyset. Og se, Moses og Elias viste sig for dem og talte med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre! det er godt at vi er her; vil du, så skal jeg gjøre tre boliger her, en til dig og en til Moses og en til Elias. Mens han ennu talte, se, da kom det en lysende sky og overskygget dem, og se, det kom en røst ut av skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag; hør ham! Og da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og blev meget forferdet. Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå op, og frykt ikke! Men da de så op, så de ingen uten Jesus alene. Og da de gikk ned av fjellet, bød Jesus dem: I skal ikke fortelle nogen om dette syn før Menneskesønnen er opstanden fra de døde. Og disiplene spurte ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde at Elias først må komme? Han svarte og sa: Elias kommer visstnok og skal sette alt i rette skikk; men jeg sier eder at Elias er alt kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham hvad de vilde. Det samme skal også Menneskesønnen lide av dem. Da forstod disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem. Og da de kom til folket, kom en mann til ham og falt på kne for ham og sa: Herre! miskunn dig over min sønn! Han er månesyk og Iider storlig; ofte faller han i ilden og ofte i vannet. Og jeg førte ham til dine disipler; men de kunde ikke helbrede ham. Da svarte Jesus og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder? Før ham hit til mig! Og Jesus truet ham, og den onde ånd fór ut av ham, og gutten blev helbredet fra samme stund. Da gikk disiplene til Jesus i enrum og sa: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut? Jesus sa til dem: For eders vantros skyld; for sannelig sier jeg eder: Har I tro som et sennepskorn, da kan I si til dette fjell: Flytt dig derfra og dit! og det skal flytte sig, og intet skal være umulig for eder. Men dette slag farer ikke ut uten ved bønn og faste. Men mens de ferdedes i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå. Og de blev meget bedrøvet. Men da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke eders mester tempelskatt? Han sa: Jo. Og da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa til ham: Hvad tykkes dig, Simon? av hvem tar kongene på jorden toll eller skatt? av sine barn eller av de fremmede? Han sa: Av de fremmede. Da sa Jesus til ham: Så er jo barna fri. Men forat vi ikke skal gi dem anstøt, så gå ned til sjøen, kast ut en krok, og ta den første fisk som kommer op; og når du åpner munnen på den, skal du finne en stater; ta den og gi dem for mig og dig!
A daily plan reading through Scripture in course. Bible text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
