Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
First Reading
1 Corinthians 8:1-7
Men vedkommende avgudsofferne, da vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen opblåser, men kjærligheten opbygger; om nogen tykkes sig å kjenne noget, han har aldri kjent noget således som en bør kjenne det; men om nogen elsker Gud, han er kjent av ham. Hvad nu det vedkommer å ete av avguds-offerne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én. For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer - så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham. Dog, den kunnskap er ikke hos alle; men somme gjør sig ennu samvittighet for avgudens skyld og eter det derfor som avguds-offer, og deres samvittighet, som er skrøpelig, blir uren.
First Reading
Isaiah 50
Så sier Herren: Hvor er eders mors skilsmissebrev, som jeg har jaget henne bort med? Eller hvem av dem som har noget å kreve av mig, har jeg solgt eder til? Nei, for eders misgjerningers skyld er I blitt solgt, og for eders overtredelsers skyld er eders mor blitt jaget bort. Hvorfor var det ingen til stede da jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller er det ingen kraft hos mig til å frelse? Se, ved min trusel tørker jeg ut havet, gjør jeg elver til en ørk, så fiskene i dem stinker, fordi der intet vann er, og dør av tørst; jeg klær himmelen i sort og innhyller den i sørgedrakt. Herren, Israels Gud, har gitt mig en disippeltunge, så jeg skal kunne kvege den trette med mitt ord; han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det forat jeg skal høre som disipler hører. Herren, Israels Gud, har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake. Min rygg bød jeg frem til dem som slo, og mine kinner til dem som rykket mig i skjegget; mitt ansikt skjulte jeg ikke for hån og spytt. Men Herren, Israels Gud, vil hjelpe mig; derfor blir jeg ikke til skamme, derfor har jeg gjort mitt ansikt hårdt som sten, og jeg vet at jeg ikke skal bli skuffet. Han er nær, han som hjelper mig til min rett; hvem vil stride mot mig? La oss stå frem sammen! Hvem er min motpart? La ham komme hit til mig! Se, Herren, Israels Gud, vil hjelpe mig; hvem er den som vil domfelle mig? Se, de skal alle sammen eldes som et klædebon; møll skal fortære dem. Hvem blandt eder frykter Herren og hører på hans tjeners røst? Når han vandrer i mørke, og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud! Se, alle I som tender ild, som væbner eder med brandpiler, gå selv inn i luen av eders ild og blandt de brandpiler I har tendt! - Fra min hånd skal dette times eder; i pine skal I komme til å ligge.
First Reading
Isaiah 40:21-31
Skjønner I ikke? Hører I ikke? Er det ikke fra begynnelsen kunngjort for eder? Har I ikke forstått jordens grunnvoller? Han er jo den som troner over den vide jord, og de som bor på den, er som gresshopper; han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i, den som gjør fyrster til intet, ordens dommere til ingenting; neppe er de plantet, neppe er de sådd, neppe har deres stamme skutt rot i jorden, før han har blåst på dem, og de blir tørre, og en storm fører dem bort som strå. Hvem vil I da ligne mig med, så jeg skulde være ham lik? sier den Hellige. Løft eders øine mot det høie og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én. Hvorfor vil du si, Jakob, og tale så, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går min Gud forbi? Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig. Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler. Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.
Morning Prayer — First Lesson
Job 41
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre? Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok? Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig? Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid? Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker? Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene? Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner? Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen! Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden. Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig? Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til. Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning. Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner? Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel. Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl. De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem. Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at. Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk. Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem. Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv. Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap. På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den. Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke. Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten. Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling. Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd. Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre. Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd. På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede. Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele. Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår. Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes. Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
Epistle
Jeremiah 1:4-10
Herrens ord kom til mig, og det lød så: Før jeg dannet dig i mors liv, kjente jeg dig, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg dig; jeg satte dig til en profet for folkene. Men jeg sa: Akk, Herre, Herre! Se, jeg forstår ikke å tale; for jeg er ung. Da sa Herren til mig: Si ikke: Jeg er ung! Men til alle dem jeg sender dig til, skal du gå, og alt det jeg byder dig, skal du tale. Frykt ikke for dem, for jeg er med dig og vil redde dig, sier Herren. Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn, og Herren sa til mig: Se, jeg legger mine ord i din munn. Se, jeg setter dig idag over folkene og over rikene til å rykke op og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante.
First Reading
Proverbs 23
Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig, og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig. Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike! Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare! Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen. Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat! For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig. Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord. Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord! Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker! For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig. Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord! La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø. Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket. Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig, og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er. La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt! Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet. Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien! Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt! For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler. Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel! Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand! Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham. La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble! Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier! For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn; ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene. Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine? De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk. Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned! Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm; dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting, og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast. Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.
Morning Prayer — Second Lesson
Luke 7
Da han hadde fullendt sin tale for folkets ører, gikk han inn i Kapernaum. Og en høvedsmann hadde en tjener som var syk og nær ved å dø, og han var ham meget kjær. Da han nu hørte om Jesus, sendte han nogen av jødenes eldste til ham og bad ham at han vilde komme og helbrede hans tjener. De kom da til Jesus, og bad ham inderlig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham; for han elsker vårt folk, og det er han som har bygget synagogen for oss. Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen nogen venner til ham og lot si: Herre, umak dig ikke! for jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; derfor aktet jeg mig heller ikke verdig til å gå til dig; men si et ord, så blir min dreng helbredet! For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det. Men da Jesus hørte dette, undret han sig over ham, og han vendte sig om og sa til folket som fulgte ham: Jeg sier eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro. Og da de som var utsendt, kom hjem igjen, fant de den syke tjener aldeles frisk. Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk. Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne. Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke! Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op! Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor. Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk. Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring. Og Johannes' disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av sine disipler til sig, og sendte dem til Herren og lot si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til dig og lar si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? I den samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde gav han synet. Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av mig. Da nu sendebudene fra Johannes var gått bort, begynte han å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden? Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går prektig klædd og lever i vellevnet, er i kongenes saler. Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet. Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig. Jeg sier eder: Større profet enn Johannes er ingen blandt dem som er født av kvinner; men den minste i Guds rike er større enn han. Og alt folket som hørte ham, og tolderne, de gav Gud rett og lot sig døpe med Johannes' dåp; men fariseerne og de lovkyndige gjorde Guds råd til intet for sig og lot sig ikke døpe av ham. Hvem skal jeg da ligne denne slekts mennesker med, og hvem er de like? De ligner små barn som sitter på torvet og roper til hverandre og sier: Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse, vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte. For døperen Johannes er kommet; han hverken åt brød eller drakk vin, og I sier: Han er besatt! Menneskesønnen er kommet; han eter og drikker, og I sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn. Men en av fariseerne bad ham at han vilde ete hos ham; og han gikk inn i fariseerens hus og satte sig til bords. Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven. Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved sig selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hvordan denne kvinne er som rører ved ham, at hun er en synderinne. Og Jesus svarte og sa til ham: Simon! jeg har noget å si dig. Han sier: Mester, si frem! En som lånte ut penger, hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre penninger, og den andre femti; da de ikke hadde noget å betale med, eftergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest? Simon svarte: Jeg tenker: Den han eftergav mest. Da sa han til ham: Du dømte rett. Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du gav mig ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår; du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn; du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve. Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite. Og han sa til henne: Dine synder er dig forlatt. Da begynte de som satt til bords med ham, å si ved sig selv: Hvem er denne mann, som endog forlater synder? Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst dig; gå bort i fred!
Responsorial Psalm
Psalm 126
En sang ved festreisene. Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende; da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel, da sa de iblandt hedningene: Store ting har Herren gjort imot disse. Store ting har Herren gjort imot oss; vi blev glade. Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet! De som sår med gråt, skal høste fryderop. De går gråtende og bærer den de strør ut; de kommer hjem fryderop og bærer sine kornbånd.
Gospel
Luke 1:5-17
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet. De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter. Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene. Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte, at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse; og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund. Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret. Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham. Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes; og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel. For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv; og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud, og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
Responsorial Psalm
Psalm 14
Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt. Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud. De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én. Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke. Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt. Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt. O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.
Responsorial Psalm
Psalm 24
Av David; en salme. Jorden hører Herren til - og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der. For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer. Hvem skal stige op på Herrens berg, og hvem skal stå på hans hellige sted? Den som har uskyldige hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke har svoret falskelig. Han skal motta velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud. Dette er deres ætt som spør efter ham, de som søker ditt åsyn, Jakobs barn. Sela. Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn! Hvem er den herlighetens konge? Herren, sterk og veldig, Herren veldig i strid. Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn! Hvem er den herlighetens konge? Herren, hærskarenes Gud, han er herlighetens konge. Sela.
Responsorial Psalm
Psalm 23
En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet. Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann. Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig. Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over. Bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennem lange tider.
Evening Prayer — First Lesson
Job 42
Da svarte Job Herren og sa: Jeg vet at du kan alt, og at ingen tanke er umulig å utføre for dig. Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg si: Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var mig for underlig, og som jeg ikke skjønte. Men hør nu, så vil jeg tale! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig. Bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske. Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er optendt mot dig og dine to venner; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job. Ta derfor syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for eder! Og min tjener Job skal bede for eder; bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med eder efter eders uforstand; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job. Så gikk Elifas fra Teman og Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama og gjorde som Herren hadde talt til dem; og Herren bønnhørte Job. Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner; og Herren øket alt det Job hadde hatt, til det dobbelte. Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før, og de åt med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham; og de gav ham hver en kesitte og hver en gullring. Og Herren velsignet Jobs siste dager mere enn hans første, og han fikk fjorten tusen får og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen aseninner. Og han fikk syv sønner og tre døtre. Den ene datter kalte han Jemima, den annen Kesia og den tredje Keren-Happuk. Så fagre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet; og deres far gav dem arv blandt deres brødre. Derefter levde Job hundre og firti år, og han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd. Og Job døde, gammel og mett av dager.
Second Reading
I Timothy 4
Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet, som forbyder å gifte sig og byder å avholde sig fra mat, den Gud har skapt til å nytes med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne. For all Guds skapning er god, og intet er å forkaste når det mottas med takk; for det helliges ved Guds ord og bønn. Når du lærer brødrene dette, da er du en god Kristi Jesu tjener, idet du nærer dig med troens og den gode lærdoms ord som du har fulgt. Men vis fra dig de vanhellige og kjerringaktige eventyr; øv dig derimot i gudsfrykt! For den legemlige øvelse er nyttig til lite, men gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nu er, og for det som kommer. Det er et troverdig ord og fullt verd å motta. For derfor arbeider vi og lider hån, fordi vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er alle menneskers frelser, mest deres som tror. Dette skal du byde og lære. La ingen forakte dig for din ungdoms skyld, men vær et forbillede for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet! Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer! Vanskjøtt ikke den nådegave som er i dig, som blev dig gitt ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. Tenk på dette, lev i dette, forat din fremgang kan bli åpenbar for alle! Gi akt på dig selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både dig selv og dem som hører dig.
Second Reading
I Corinthians 15
Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i, som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen. For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene, og at han blev begravet, og at han opstod på den tredje dag efter skriftene, og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv. Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet. Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene. Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet; men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig. Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen. Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde? Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden; men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet; da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår. For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden; men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder, da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus. Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske; for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme; derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden; for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle. Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem? Hvorfor setter også vi oss hver time i fare? Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre. Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi! Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder. Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det. Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem? Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør. Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag; men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme. Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker. Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske. Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans. Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet; det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft; der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme. Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd. Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige. Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen. Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være, og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede. Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet. Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles. For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet. Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven; men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!
Second Reading
1 Peter 5:1-14
De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares: Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden; og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans. Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid, og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder. Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke; stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden. Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder; ham tilhører makten i all evighet. Amen. Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i. Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn. Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus!
Second Reading
Philippians 4:10-23
Jeg blev såre glad i Herren over at I endelig engang er kommet således til velmakt igjen at I har kunnet tenke på mitt beste, som I nok også før tenkte på, men I hadde ikke leilighet. Ikke at jeg sier dette av trang; for jeg har lært å nøies med det jeg har; jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod; i alt og i alle ting er jeg innvidd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang; jeg formår alt i ham som gjør mig sterk. Dog har I gjort vel i å ta del i min trengsel. Men I vet og, I filippensere, at i evangeliets første tid, da jeg drog ut fra Makedonia, hadde ingen menighet regning med mig over gitt og mottatt uten I alene; for også i Tessalonika sendte I mig både en og to ganger det jeg trengte. Ikke at jeg attrår gaven, men jeg attrår den frukt av den som rikelig kommer eder til gode. Men nu har jeg fått alt og har overflod; jeg har fullt op efterat jeg av Epafroditus har mottatt eders gave, en yndig duft, et offer til glede og velbehag for Gud. Og min Gud skal efter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus. Men vår Gud og Fader være æren i all evighet! Amen. Hils hver hellig i Kristus Jesus! Brødrene hos mig hilser eder; alle de hellige hilser eder, især de som hører til keiserens hus. Den Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!
Gospel
Luke 20
Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet? Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig: Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke? Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet. Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra. Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette. Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider. Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender. Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender. Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut. Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham. Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår! Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem? Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje! Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten? Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv. Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse. Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt. Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet; er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? Men han merket deres list og sa til dem: Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde. Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa: Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom. Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs. Og den annen og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde. Til sist døde også kvinnen. Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru. Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte; men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn. Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud; men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham. Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel. For de vågde ikke mere å spørre ham om noget. Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn? David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler: Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene; de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
Evening Prayer — Second Lesson
Ephesians 1
Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel - til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus, likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll blev lagt, forat vi skulde være hellige og ulastelige for hans åsyn, idet han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos sig ved Jesus Kristus efter sin viljes frie råd, til pris for sin nådes herlighet, som han gav oss i den elskede, i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, efter hans nådes rikdom, som han rikelig gav oss i og med all visdom og forstand, idet han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet efter sitt frie råd, som han fattet hos sig selv om en husholdning i tidenes fylde: at han atter vilde samle alt til ett i Kristus, både det som er i himlene, og det som er på jorden; han i hvem vi også har fått arvelodd, efterat vi forut var bestemt til det efter hans forsett som virker alt efter sin viljes råd, forat vi skulde være hans hellighet til pris, vi som forut hadde håpet på Kristus; i ham har også I, da I hadde hørt sannhetens ord, evangeliet om eders frelse - i ham har I og, da I var kommet til troen, fått til innsegl den Hellige Ånd, som var oss lovt, han som er pantet på vår arv til eiendomsfolkets forløsning, hans herlighet til pris. Derfor, efterat jeg har hørt om eders tro på den Herre Jesus og om eders kjærlighet til alle de hellige, holder jeg ikke op med å takke for eder når jeg kommer eder i hu i mine bønner, at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Fader, måtte gi eder visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om sig, og gi eders hjerte oplyste øine, så I kan forstå hvilket håp det er han har kalt eder til, og hvor rik på herlighet hans arv er iblandt de hellige, og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror, efter virksomheten av hans veldige kraft, som han viste på Kristus da han opvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høire hånd i himmelen, over enhver makt og myndighet og velde og herredom og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende, og han la alt under hans føtter og gav ham som hoved over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.
Gospel
Luke 23:1-25
Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus; og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge. Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det. Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann. Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit. Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea, og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager. Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham. Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet. Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham. Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus. Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre. Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for; Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden. Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. Men på høitiden måtte han gi dem én fri. De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri! Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord. Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri. Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham! Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd. Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde; og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.
Gospel
Matthew 7:1-5
Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes, og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen. Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var? Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie! Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!
Gospel
Matthew 6
Ta eder i vare at I ikke utøver eders rettferdighet for menneskenes øine, for å sees av dem; ellers har I ingen lønn hos eders Fader i himmelen. Derfor, når du gir almisse, da skal du ikke la blåse i basun for dig, som hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å æres av menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hvad din høire gjør, forat din almisse kan være i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare. Og når I beder, skal I ikke være som hyklerne; for de vil gjerne stå og bede i synagogene og på gatehjørnene, for å vise sig for menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare. Og når I beder, skal I ikke ramse op mange ord som hedningene; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hvad I trenger til, før I beder ham. Derfor skal I bede således: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden; gi oss idag vårt daglige brød; og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen. For dersom I forlater menneskene deres overtredelser, da skal eders himmelske Fader også forlate eder; men dersom I ikke forlater menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke eders Fader forlate eders overtredelser. Når I faster, da skal I ikke gå med mørkt åsyn som hyklerne; for de gjør sitt ansikt ukjennelig, forat menneskene skal se at de faster; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt, forat ikke menneskene skal se at du faster, men din Fader, som er i lønndom; og din Fader, som ser i lønndom, skal lønne dig. Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler! For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. Øiet er legemets lys; er ditt øie friskt, da blir hele ditt legeme lyst; men er ditt øie sykt, da blir hele ditt legeme mørkt. Er altså lyset i dig mørke, hvor stort blir da mørket! Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon. Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne? Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de? Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Og hvorfor er I bekymret for klærne? Akt på liljene på marken, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som en av dem. Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mere klæ eder, I lite troende? Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med? For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage.
A daily plan reading through Scripture in course. Bible text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
