Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
First Reading
1 Corinthians 12:21-31
Øiet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til dig, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder; men tvert imot: de lemmer på legemet som synes å være de skrøpeligste, de er nødvendige. Og de lemmer på legemet som vi synes er mindre ære verd, dem klær vi med større ære, og de lemmer som vi blues ved, dem klær vi med større bluferdighet, men våre edlere lemmer trenger ikke til det. Men Gud satte legemet sammen således at han gav det ringeste størst ære, forat det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene sig med. Men nu er I Kristi legeme og hans lemmer, hver efter sin del. Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger. Er vel alle apostler? er vel alle profeter? er vel alle lærere? gjør vel alle kraftige gjerninger? har vel alle nådegaver til å helbrede? taler vel alle med tunger? kan vel alle tyde dem? Men streb efter de største nådegaver! Og jeg vil vise eder en ennu bedre vei.
First Reading
Isaiah 63
Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin klædning, kneisende i sin store kraft? - Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse. Hvorfor er din klædning så rød, og dine klær lik hans som treder vinpersen? Persekaret har jeg trådt, jeg alene, og av folkene var ingen med mig: så trådte jeg på dem i min vrede og trampet dem sønder i min harme; da sprøitet deres blod på mine klær, og hele min klædning fikk jeg tilsølt. For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsnings-år var kommet; og jeg så mig om, men det var ingen som hjalp; jeg undret mig, men det var ingen som støttet mig; da hjalp min arm mig, og min harme støttet mig, og jeg trådte ned folkeslag i min vrede og gjorde dem drukne i min harme, og jeg lot deres blod rinne ned på jorden. Herrens miskunnhet vil jeg forkynne, Herrens pris efter alt det Herren har gjort mot oss, og hans store godhet mot Israels hus, fordi han gjorde imot dem efter sin barmhjertighet og efter sin store miskunnhet. Han sa: Ja, de er mitt folk, de er barn som ikke vil svike. Og han blev en frelser for dem. I all deres trengsel var det ingen trengsel, og hans åsyns engel frelste dem; i sin kjærlighet og sin store mildhet gjenløste han dem, og han tok dem op og bar dem alle den gamle tids dager. Men de, de var gjenstridige og gjorde hans Hellige Ånd sorg; da skiftet han hu og blev deres fiende, han selv stred imot dem. Da tenkte hans folk på de gamle dager, på Moses: Hvor er han som førte dem op av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som gav sin Hellige Ånd midt iblandt dem, han som lot sin herlige arm gå frem ved Moses' høire side, som kløvde vannene for deres åsyn for å gjøre sig et evig navn, han som førte dem gjennem dypene som en hest gjennem ørkenen, så de ikke snublet? Likesom feet som går ned i dalen, førte Herrens Ånd dem til hvile; således ledet du ditt folk for å gjøre dig et herlig navn. Sku ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og ditt velde? Ditt hjertes medynk og din miskunnhet holder sig tilbake fra mig. For du er vår far; Abraham vet jo ikke om oss, og Israel kjenner oss ikke; du Herre er vår far, vår gjenløser fra eldgammel tid er ditt navn. Hvorfor lar du oss fare vill fra dine veier, Herre? Hvorfor forherder du vårt hjerte, så det ikke frykter dig? Vend om for dine tjeneres skyld, for de stammers skyld som er din arv! En liten stund har ditt hellige folk hatt landet i eie; våre motstandere har trådt ned din helligdom. Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn ikke har vært nevnt over.
First Reading
Isaiah 60:1-6
Stå op, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går op over dig. Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over dig skal Herren opgå, og over dig skal hans herlighet åpenbare sig, og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått op over dig. Løft dine øine og se dig omkring! De samler sig alle sammen, de kommer til dig; dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen. Da skal du se det og stråle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide sig; for havets rikdom skal vende sig til dig, folkenes gods skal komme til dig. Et mylder av kameler skal dekke dig, Midians og Efas kamelføll; alle sammen skal de komme fra Sjeba; gull og virak skal de føre til dig, og Herrens pris skal de forkynne.
Morning Prayer — First Lesson
Proverbs 21
Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil. Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene. Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer. Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe blir dem til synd. Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap. Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden. De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er. Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig. Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus. Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham. Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap. Den Rettferdige gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke. Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar. En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme. Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett. Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene. Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik. Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted. Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne. Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det. Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære. Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til. Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler. Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot. Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide. Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke. De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne! Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale. En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem. Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren. Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.
Epistle
Romans 6:3-11
Eller vet I ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død? Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet. For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse, da vi jo vet dette at vårt gamle menneske blev korsfestet med ham forat synde-legemet skulde bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden; for den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham, fordi vi vet at efterat Kristus er opstanden fra de døde, dør han ikke mere; døden har ikke mere nogen makt over ham; for sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.
First Reading
Proverbs 6
Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag, har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord, så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham, unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund, frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd! Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis! Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre, sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde. Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn? Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile! Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold. En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn, som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene, som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter. Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham. Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel: Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod, et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde, den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre. Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære! Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals! Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig. For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet, så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge. Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast! For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel. Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op? Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd? Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne. Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult? Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi. Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt. Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut. For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag; han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.
Morning Prayer — Second Lesson
Luke 18
Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette. Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske. Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander! Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske, vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig. Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier! Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem? Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden? Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder. Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder. Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt. Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig! Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies. De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem. Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til. Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det. Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud. Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor. Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av. Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig! Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik. Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike! For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike. Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst? Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud. Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig. Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv. Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes. For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på, og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå. Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa. Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget. Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var. De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi. Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig! Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig! Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende! Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
Responsorial Psalm
Psalm 147
Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig. Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han. Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår. Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn. Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål. Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden. Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar, ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene! Han gir feet dets føde, ravneungene som roper. Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben. Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet. Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion! For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig. Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete. Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord. Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske. Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde? Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene. Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover; så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
Gospel
Mark 8:1-9
I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra. Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen? Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv. Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket. Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut. Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver. Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.
Responsorial Psalm
Psalm 27
Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes? Når ugjerningsmenn nærmer sig imot mig for å opsluke mig, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv. Om en hær leirer sig imot mig, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser sig imot mig, enda er jeg trygg. Én ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg efter, at jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunde i hans tempel. For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op. Og nu skal mitt hode opløfte sig over mine fiender rundt omkring mig, og jeg vil ofre jubeloffere i hans telt, jeg vil prise og lovsynge Herren. Hør, Herre, høit roper jeg, og vær mig nådig og svar mig! Mitt hjerte holder frem for dig ditt ord: Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn. Skjul ikke ditt åsyn for mig, bortstøt ikke i vrede din tjener! Min hjelp har du vært. Kast mig ikke bort og forlat mig ikke, min frelses Gud! For min far og min mor har forlatt mig, men Herren tar mig op. Lær mig, Herre, din vei, og led mig på den jevne sti for mine fienders skyld! Overgi mig ikke til mine fienders mordlyst! for falske vidner står op imot mig, og menn som fnyser av vold. O, dersom jeg ikke trodde å skulle se Herrens godhet i de levendes land! - Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Herren!
Responsorial Psalm
Psalm 37
Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett! For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort. Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet! Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår. Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det; han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys. Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd. Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er. For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet. Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte. Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred. Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham. Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer. De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig. Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes. Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom. For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige. Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid. De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes. For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne. Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir. For de han velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei. Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd. Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød. Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet. Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende til evig tid. For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes. De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig. Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er. Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke. Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham; Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt. Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes. Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet; men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke. Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid; men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres. Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid. Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.
Responsorial Psalm
Psalm 36
Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David. Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste. Det er ikke gudsfrykt for hans øine. For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham. Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt. Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke. Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene. Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre! Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge. De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke. For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet. La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort! Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.
Evening Prayer — First Lesson
Proverbs 22
Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull. Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge. Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte. Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv. Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem. Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel. Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl. Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi. Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød. Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op. Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn. Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet. Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten. Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den. Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort. Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap. Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap! For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber. Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig. Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord? Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten! For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem. Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann, forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv! Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld! Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig? Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt! Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.
Second Reading
Romans 6
Hvad skal vi da si? skal vi holde ved i synden, forat nåden kan bli dess større? Langt derifra! vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den? Eller vet I ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død? Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet. For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse, da vi jo vet dette at vårt gamle menneske blev korsfestet med ham forat synde-legemet skulde bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden; for den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham, fordi vi vet at efterat Kristus er opstanden fra de døde, dør han ikke mere; døden har ikke mere nogen makt over ham; for sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster; by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud! For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden. Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet? Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til! Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste. Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse! For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten. Hvad frukt hadde I da dengang? Slikt som I nu skammer eder over; for utgangen på det er døden. Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv. For den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
Second Reading
II Corinthians 12
Jeg må rose mig skjønt det ikke er gagnlig; men jeg kommer nu til syner og åpenbarelser av Herren. Jeg kjenner et menneske i Kristus - om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det - en som for fjorten år siden blev rykket like inn i den tredje himmel. Og jeg kjenner dette menneske - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det - han blev rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale. Av dette vil jeg rose mig; men av mig selv vil jeg ikke rose mig, uten av min skrøpelighet. For om jeg vil rose mig, blir jeg ikke en dåre; for det er sannhet jeg vil tale; men jeg lar det være, forat ingen skal tenke større om mig enn som han ser mig eller hører av mig. Og forat jeg ikke skal ophøie mig av de høie åpenbarelser, er det gitt mig en torn i kjødet, en Satans engel, forat han skal slå mig, så jeg ikke skal ophøie mig. Om denne bad jeg Herren tre ganger at han måtte vike fra mig; og han sa til mig: Min nåde er dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose mig av min skrøpelighet, forat Kristi kraft kan bo i mig. Derfor er jeg vel til mote i skrøpelighet, i mishandling, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld; for når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk. Jeg er blitt en dåre; I har tvunget mig til det. For jeg burde få ros av eder; jeg stod jo ikke i noget tilbake for de såre store apostler, om jeg enn er intet. En apostels tegn blev iallfall gjort blandt eder med all utholdenhet, både med tegn og under og kraftige gjerninger. For hvad var det I blev tilsidesatt i for de andre menigheter uten i det at jeg ikke falt eder til byrde? Tilgi mig denne urett! Se, for tredje gang er jeg nu rede til å komme til eder, og jeg vil ikke falle eder til byrde; for jeg søker ikke det som eders er, men eder selv. Barna er jo ikke skyldige å samle til foreldrene, men foreldrene til barna. Men jeg vil med glede ofre, ja bli ofret for eders sjeler, om jeg enn elskes dess mindre av eder jo mere jeg elsker eder. Men la så være at jeg ikke var eder til byrde, men jeg var listig og fanget eder med svik! Søkte jeg vel vinning av eder ved nogen av dem som jeg sendte til eder? Jeg tilskyndte Titus og sendte vår bror med ham; mon vel Titus søkte vinning av eder? vandret vi ikke i den samme ånd? ikke i de samme spor? Alt lenge har I tenkt at det er eder vi forsvarer oss for. Nei, det er for Guds åsyn vi taler i Kristus; men alt er til eders opbyggelse, mine elskede! For jeg frykter for at når jeg kommer, skal jeg ikke finne eder slik som jeg ønsker, og at jeg skal finnes av eder slik som I ikke ønsker - at det skal være kiv, avind, vrede, stridigheter, baktalelse, sladder, opblåsthet, uorden - at når jeg kommer, skal min Gud atter ydmyke mig hos eder, og jeg skal komme til å sørge over mange av dem som før har syndet og ikke har omvendt sig fra den urenhet og utukt og skamløshet som de har drevet.
Second Reading
1 John 4:7-21
I elskede! la oss elske hverandre! for kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud; for Gud er kjærlighet. Ved dette er Guds kjærlighet åpenbaret iblandt oss at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, forat vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. I elskede! har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre. Ingen har nogensinne sett Gud; dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. På dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd. Og vi har sett og vidner at Faderen har sendt sin Sønn til frelse for verden. Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud. Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, han blir i Gud, og Gud blir i ham. I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss at vi har frimodighet på dommens dag; for likesom han er, så er og vi i denne verden. Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har straffen i sig; men den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten. Vi elsker fordi han elsket oss først. Dersom nogen sier: Jeg elsker Gud, og han hater sin bror, da er han en løgner; for den som ikke elsker sin bror, som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett? Og dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal og elske sin bror.
Second Reading
Colossians 4:7-18
Hvorledes det går mig, det skal Tykikus fortelle eder alt sammen, han min elskede bror og trofaste hjelper og medtjener i Herren, som jeg just derfor sender til eder, forat I skal få vite hvorledes det er med oss, og forat han skal trøste eders hjerter, tillikemed Onesimus, den trofaste og elskede bror, som er fra eders by; de skal fortelle eder alt herfra. Aristarkus, min medfange, hilser eder, og Markus, Barnabas' søskenbarn, som I fikk pålegg om - når han kommer til eder, da ta imot ham - og Jesus med tilnavnet Justus; iblandt de omskårne er disse de eneste medarbeidere for Guds rike som er blitt mig en trøst. Epafras hilser eder, han som er fra eders by, en Kristi Jesu tjener som alltid strider for eder i sine bønner, at I må stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje; for jeg gir ham det vidnesbyrd at han har meget strev for eder og dem i Laodikea og dem i Hierapolis. Lægen Lukas, den elskede, hilser eder, og Demas. Hils brødrene i Laodikea, og Nymfas og menigheten i hans hus. Og når dette brev er lest hos eder, da sørg for at det også blir lest i laodikeernes menighet, og at I får lese brevet fra Laodikea! Og si til Arkippus: Gi akt på den tjeneste som du har mottatt i Herren, at du fullbyrder den! Hilsen med min, Paulus' hånd: Kom mine lenker i hu! Nåden være med eder!
Gospel
John 9
Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind. Og hans disipler spurte ham: Rabbi! hvem er det som har syndet, han eller hans foreldre, siden han skulde fødes blind? Jesus svarte: Hverken han har syndet eller hans foreldre, men det var forat Guds gjerninger skulde åpenbares på ham. Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt mig, så lenge det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide. Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys. Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og gjorde en deig av spyttet og smurte deigen på hans øine. og han sa til ham: Gå og vask dig i dammen Siloa, det er utlagt: utsendt. Han gikk da bort og vasket sig, og kom tilbake seende. Grannene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget? Andre sa: Jo, det er han; andre sa: Nei, men han ligner ham. Han selv sa: Det er mig. De sa da til ham: Hvorledes blev dine øine åpnet? Han svarte: Den mann som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på mine øine og sa til mig: Gå til Siloa og vask dig! Da jeg så gikk bort og vasket mig, fikk jeg mitt syn. De sa til ham: Hvor er han? Han sier: Jeg vet ikke. Da fører de ham som hadde vært blind, frem for fariseerne. Men det var sabbat den dag da Jesus gjorde deigen og åpnet hans øine. Fariseerne spurte ham da likeså hvorledes han hadde fått sitt syn. Han sa til dem: Han la en deig på mine øine, og jeg vasket mig, og nu ser jeg. Nogen av fariseerne sa da: Denne mann er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten. Andre sa: Hvorledes kan en synder gjøre sådanne tegn? Og det var splid iblandt dem. Da sier de atter til den blinde: Hvad sier du om ham, siden det var dine øine han åpnet? Han sa: Han er en profet. Jødene trodde da ikke om ham at han hadde vært blind og fått sitt syn, før de fikk kalt for sig foreldrene til ham som hadde fått sitt syn, og de spurte dem: Er dette eders sønn som I sier er født blind? Hvorledes går det da til at han nu ser? Hans foreldre svarte: Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind; men hvorledes det er gått til at han nu ser, det vet vi ikke, eller hvem som har åpnet hans øine, det vet vi heller ikke; spør ham selv! han er gammel nok, han vil selv svare for sig. Dette sa hans foreldre fordi de fryktet for jødene; for jødene var allerede kommet overens om at dersom nogen bekjente ham å være Messias, skulde han utstøtes av synagogen; derfor sa hans foreldre: Han er gammel nok; spør ham selv! De kalte da annen gang den mann for sig som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud ære! Vi vet at dette menneske er en synder. Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke; én ting vet jeg, at jeg som var blind, nu ser. De sa da til ham: Hvad gjorde han med dig? hvorledes åpnet han dine øine? Han svarte dem: Jeg har allerede sagt eder det, og I hørte ikke på det; hvorfor vil I atter høre det? Kanskje også I vil bli hans disipler? Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel, men vi er Mose disipler. Vi vet at til Moses har Gud talt, men hvor denne er fra, vet vi ikke. Mannen svarte dem: Dette er da underlig at ikke I vet hvor han er fra, og han har dog åpnet mine øine. Vi vet at Gud hører ikke syndere, men den som er gudfryktig og gjør hans vilje, ham hører han. Så lenge verden har stått, er det uhørt at nogen har åpnet øinene på en blindfødt; var ikke denne mann fra Gud, da kunde han intet gjøre. De svarte ham: Du er helt igjennem født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut. Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han traff ham, sa han: Tror du på Guds Sønn? Han svarte: Hvem er han da, Herre, så jeg kan tro på ham? Jesus sa til ham: Du har sett ham; og han som her taler med dig, han er det. Han sa: Jeg tror, Herre! og falt ned for ham. Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, forat de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde. Nogen av fariseerne, som var sammen med ham, hørte dette og sa til ham: Kanskje vi også er blinde? Jesus sa til dem: Var I blinde, da hadde I ikke synd; men nu sier I: Vi ser; derfor blir eders synd.
Evening Prayer — Second Lesson
Colossians 2
For jeg vil at I skal vite hvor stor strid jeg har for eder og dem i Laodikea og så mange som ikke har sett mitt åsyn i kjødet, forat deres hjerter må bli trøstet, så de knyttes sammen i kjærlighet og når frem til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds hemmelighet, det er Kristus, i hvem alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede. Dette sier jeg forat ingen skal dåre eder ved lokkende tale. For om jeg enn er fraværende i kjødet, så er jeg dog hos eder i ånden, idet jeg med glede ser eders gode orden og den faste grunn i eders tro på Kristus. Likesom I altså mottok Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham, så I er rotfestet og blir opbygget i ham og faste i troen, således som I har lært, rike på den med takksigelse. Se til at det ikke må være nogen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, efter menneskenes lære, efter verdens barnelærdom og ikke efter Kristus. For i ham bor hele guddommens fylde legemlig, Og I er fylt i ham, som er hovedet for all makt og myndighet, han i hvem I og blev omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved avklædningen av kjødets legeme, ved Kristi omskjærelse, idet I blev begravet med ham i dåpen, og i den blev I og opreist med ham ved troen på Guds kraft, han som opreiste ham fra de døde. Også eder, som var døde ved eders overtredelser og eders kjøds forhud, eder gjorde han levende med ham, idet han tilgav oss alle våre overtredelser og utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset. Han avvæbnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste sig som seierherre over dem på korset. La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke, eller i spørsmål om høitid eller nymåne eller sabbat; disse ting er en skygge av det som skulde komme, men legemet hører Kristus til. La ingen frarøve eder kamp-prisen, om nogen prøver på det ved ydmykhet og engle-dyrkelse, idet han gir sig av med syner, blir opblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn og ikke holder fast ved hovedet, hvorfra hele legemet, hjulpet og sammenføiet ved sine ledemot og bånd, vokser Guds vekst. Er I avdød med Kristus fra verdens barnelærdom, hvorfor gir de eder da, som om I levde i verden, slike bud: Ta ikke! smak ikke! rør ikke! - ting som dog alle sammen er bestemt til å fortæres ved bruken - efter menneskenes bud og lærdommer, som vel har ord for visdom ved selvvalgt dyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet, ikke ved noget som er ære verdt, bare til mettelse for kjødet?
Gospel
John 4:1-26
Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes - dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler - da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea. Han måtte da reise gjennem Samaria. Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef; og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time. En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke! Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat. Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner. Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann. Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra? Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe? Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv. Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann! Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit! Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann; for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant. Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet. Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede. Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene; men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet. Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt. Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!
Gospel
Matthew 9:18-26
Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve. Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med. Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon; for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet. Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund. Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem: Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut. Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op. Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.
Gospel
Luke 12
Da folket imens hadde samlet sig i tusentall, så de trådte på hverandre, tok han til orde og sa til sine disipler: Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri! Men intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent; derfor skal alt det som I sier i mørket, bli hørt i lyset, og det som I hvisker i øret inne i kammerne, det skal bli forkynt på takene. Men jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet ihjel og derefter ikke kan gjøre mere; men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå ihjel og til derefter å kaste i helvede! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte. Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen; frykt ikke! I er mere enn mange spurver. Men jeg sier eder: Hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler; men den som fornekter mig for menneskene, han skal fornektes for Guds engler. Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli forlatt; men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, ham skal det ikke bli forlatt. Men når de fører eder frem for synagogene og øvrighetene og myndighetene, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si; for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si. Og en av folket sa til ham: Mester! si til min bror at han skal skifte arven med mig! Men han sa til ham: Menneske! hvem har satt mig til dommer eller skifter over eder? Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik. Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt; og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i. Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods; og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad! Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet? Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud. Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete, heller ikke for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Livet er mere enn maten, og legemet mere enn klærne. Gi akt på ravnene: de hverken sår eller høster, de har ikke matbod eller lade, og Gud før dem allikevel. Hvor meget mere er ikke I enn fuglene! Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre? Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som én av dem. Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, hvor meget mere skal han da klæ eder, I lite troende! Så skal da I heller ikke søke efter hvad I skal ete, eller hvad I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit. For alt slikt søker hedningene i verden efter; men eders Fader vet at I trenger til det. Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift! Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket. Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer! For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være. La eders lender være ombundet og eders lys brennende, og vær I likesom folk som venter på sin herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke op for ham straks han kommer og banker på! Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde op om sig og la dem sette sig til bords og gå frem og tjene dem. Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de. Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da vilde han våke og ikke la nogen bryte inn i sitt hus. Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker. Da sa Peter til ham: Herre! er det oss du taler om i denne lignelse, eller alle? Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier. Men dersom denne tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme, og så gir sig til å slå drengene og pikene og å ete og drikke og fylle sig, da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med de utro. Men den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke stelte til eller satte i verk det han vilde, han skal få mange slag; men den som ikke kjente den, men gjorde det som er slag verd, han skal få færre. Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mere fordres. Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; og hvor gjerne jeg vilde den alt var tendt! Men en dåp har jeg å døpes med; og hvor jeg gruer til den er fullført! Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid. For fra nu av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre, far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor. Men han sa også til folket: Når I ser det stiger en sky op i vest, sier I straks: Det kommer regn, og det skjer så; og når I ser det blåser sønnenvind, sier I: Det blir hete, og det blir så. I hyklere! Jordens og himmelens utseende vet I å tyde; hvorfor kan I da ikke tyde denne tid? Hvorfor dømmer I da ikke også av eder selv hvad rett er? For når du går avsted til øvrigheten med din motstander, da gjør dig umak for å bli forlikt med ham mens du er på veien, forat han ikke skal dra dig frem for dommeren, og dommeren overgi dig til fangevokteren, og fangevokteren kaste dig i fengsel. Jeg sier dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
A daily plan reading through Scripture in course. Bible text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
