Today's Readings

First Reading

1 Corinthians 15:42-58

Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet; det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft; der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme. Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd. Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige. Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen. Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være, og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede. Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet. Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles. For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet. Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven; men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!

First Reading

Jeremiah 6

Flytt bort, I Benjamins barn, ut av Jerusalem, og støt i basun i Tekoa og reis op et tegn over Bet-Hakkerem! For ulykke truer fra nord med stor ødeleggelse. Den fagre og forkjælede, Sions datter, gjør jeg til intet. Til henne skal hyrder komme med sine hjorder; de slår op telt mot henne rundt omkring, de beiter av hver sitt stykke. Innvi eder til krig mot henne! Stå op og la oss dra op om middagen! Ve oss! For dagen heller, og aftenens skygger blir lange. Stå op og la oss dra op om natten, og la oss ødelegge hennes palasser! For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast op en voll mot Jerusalem! Det er byen som skal hjemsøkes; den er aldeles full av undertrykkelse i sitt indre. Som en brønn lar sitt vann velle ut, således lar den sin ondskap velle ut; vold og ødeleggelse høres i den, sår og slag er alltid for mitt åsyn. La dig advare, Jerusalem, så ikke min sjel skal vende sig fra dig, så jeg ikke skal gjøre dig til en ørken, til et ubygget land! Så sier Herren, hærskarenes Gud: En efterhøst skal de holde på det som er blitt igjen av Israel, likesom på et vintre. Rekk atter og atter ut din hånd, likesom vinhøsteren til rankene! Hvem skal jeg tale og vidne for, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, så de ikke kan gi akt; se, Herrens ord er blitt til spott blandt dem, de liker det ikke; men jeg er fylt av Herrens vrede, jeg er trett av å holde den hos mig. Utøs den over barnet på gaten og over de unge menns fortrolige krets! Ja, både mann og kvinne skal rammes, både den gamle og den eldgamle, og deres hus skal gå over til andre, og likeså deres marker og deres hustruer; for jeg vil rekke ut min hånd mot landets innbyggere, sier Herren. For både små og store søker alle sammen urettferdig vinning; både profet og prest gjør alle sammen svik, og de læger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred. De skal bli til skamme, for de har gjort vederstyggelige ting. De hverken skammer sig eller kjenner til blygsel; derfor skal de falle blandt dem som faller; på den tid jeg hjemsøker dem, skal de snuble, sier Herren. Så sa Herren: Stå på veiene og se til, og spør efter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal I finne hvile for eders sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den. Og jeg satte vektere over eder og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt. Derfor hør, I hedningefolk, og vit, du menighet, hvad som skjer iblandt dem! Hør, du jord: Se, jeg lar ulykke komme over dette folk, frukten av deres onde råd; for på mine ord har de ikke gitt akt, og min lov har de forkastet. Hvad skal jeg med virak fra Sjeba og med den beste kalmus fra et fjernt land? Eders brennoffer er ikke til velbehag for mig, og eders slaktoffer vil jeg ikke ha. Derfor sier Herren så: Se, jeg setter støtestener for dette folk, og både fedre og barn skal snuble over dem; granne med granne skal omkomme. Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, et stort folk skal bryte op fra jordens ytterste ende. Bue og spyd holder de i hånden; de er grusomme og skåner ingen; deres røst bruser som havet, og på hester kommer de ridende, rustet som krigsmenn, mot dig, Sions datter! Vi har hørt ryktet om det, våre hender er blitt kraftløse; angst har grepet oss, smerter som den fødende kvinnes. Gå ikke ut på marken og vandre ikke på veien! For fienden har sverd, det er redsel rundt omkring. Mitt folks datter! Omgjord dig med sekk og velt dig i aske, hold sorg som over det eneste barn, bitter veklage! Brått kommer ødeleggeren over oss. Til en prøver har jeg satt dig blandt mitt folk, til en fast borg, forat du skal kjenne og prøve deres vei. De er alle sammen de stridigste gjenstridige, de går omkring som baktalere, de er kobber og jern; de gjør alle det som er til skade. Blåsebelgen er opbrent av ilden, blyet er fortært; forgjeves har de smeltet og smeltet, og de onde er ikke skilt ut. Vraket sølv kalles de; for Herren har vraket dem.

First Reading

Jeremiah 9:23-24

Så sier Herren: Den vise rose sig ikke av sin visdom, og den sterke rose sig ikke av sin styrke, den rike rose sig ikke av sin rikdom! Men den som vil rose sig, han rose sig av at han er forstandig og kjenner mig, at jeg er Herren, som gjør miskunnhet, rett og rettferdighet på jorden; for i det har jeg velbehag, sier Herren.

Morning Prayer — First Lesson

Ecclesiastes 9

For alt dette har jeg tatt mig til hjerte, og jeg har søkt å utgrunde alt dette: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd; om det er kjærlighet eller hat, vet intet menneske; de kan vente sig alt. Det går dem i alt likesom alle andre; det samme hender den rettferdige og den ugudelige, den gode og rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer; den gode går det som synderen, den som sverger, går det som den som er redd for å sverge. Det er en ond ting ved alt det som hender under solen, at det går alle likedan, og så er også menneskenes hjerte fullt av det som ondt er, og det er uforstand i deres hjerte, så lenge de lever, og siden går det avsted til de døde; for hvem er det vel som slipper? For alle dem som lever, er det håp; for en levende hund er bedre enn en død løve; for de levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke nogen ting, og de får ikke lenger nogen lønn, for minnet om dem er glemt. Både deres kjærlighet og deres hat og deres ærgjerrighet er det for lenge siden forbi med, og de har i all evighet ingen del mere i alt det som hender under solen. Så et da ditt brød med glede og drikk vel til mote din vin! For Gud har for lenge siden godkjent det du gjør. La dine klær alltid være hvite, og la ikke olje fattes på ditt hode! Nyt livet med en hustru som du elsker, alle dager i ditt tomme liv, som Herren har gitt dig under solen, alle dine tomme dager! For det er din del i livet og i ditt strev som du møier dig med under solen. Alt det din hånd er i stand til å gjøre med din kraft, det skal du gjøre! For det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går. Fremdeles så jeg under solen at det ikke er visst at de som er lette på foten, vinner i løpet, eller at heltene seirer i krigen, eller at de vise kan få sig brød, eller at de forstandige kan vinne rikdom eller de kloke finne yndest; for tid og hendelse møter dem alle. For mennesket kjenner like så lite sin tid som fiskene som fanges i det onde garn, eller fuglene som blir fanget i snaren; likesom de fanges også menneskenes barn i en ond tid, når den med ett kommer over dem. Også i dette så jeg visdom under solen, og stor syntes den mig: Det var en liten by med få folk i; til den kom det en stor konge og kringsatte den og bygget store voller mot den; men det fantes i byen en fattig, vis mann, og han berget den ved sin visdom, og ikke et menneske var kommet denne fattige mann i hu. Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke; men den fattiges visdom er foraktet, og folk hører ikke på det han sier. De vises ord som høres i ro, er bedre enn rop fra en hersker blandt dårene. Visdom er bedre enn krigsvåben, men en synder kan ødelegge meget godt.

Epistle

Sirach 31:8-11

First Reading

Proverbs 15

Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede. De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut. Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode. En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet. Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok. I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham. De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett. De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag. Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han. Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø. Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter! En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke. Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned. Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap. Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud. Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro. Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat. En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv. Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet. En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor. Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem. Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang. En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid! Den forstandige går livets vei opover for å undgå dødsriket der nede. Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast. Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham. Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve. Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut. Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han. Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg. Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise. Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand. Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.

Morning Prayer — Second Lesson

John 3

Og det var en mann av fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer; han kom til ham om natten og sa til ham: Rabbi! vi vet at du er en lærer kommet fra Gud; for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham. Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. Nikodemus sier til ham: Hvorledes kan et menneske fødes når han er gammel? kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og fødes? Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Undre dig ikke over at jeg sa til dig: I må fødes på ny! Vinden blåser dit den vil, og du hører den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen; således er det med hver den som er født av Ånden. Nikodemus svarte og sa til ham: Hvorledes kan dette skje? Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette? Sannelig, sannelig sier jeg dig: Vi taler det vi vet, og vi vidner det vi har sett, og I tar ikke imot vårt vidnesbyrd. Når jeg har sagt eder de jordiske ting, og I ikke tror, hvorledes skal I da tro om jeg sier eder de himmelske? Og dog er ingen steget op til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. Og likesom Moses ophøiet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen ophøies, forat hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt; den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset; for deres gjerninger var onde. For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, forat hans gjerninger ikke skal bli refset; men den som gjør sannheten, han kommer til lyset, forat hans gjerninger må bli åpenbaret; for de er gjort i Gud. Derefter kom Jesus og hans disipler til Judea, og han blev der sammen med dem og døpte. Men også Johannes døpte, i Ænon, nær ved Salim, fordi det var meget vann der, og folk kom dit og lot sig døpe; for Johannes var enda ikke kastet i fengsel. Det blev nu en trette mellem Johannes' disipler og en jøde om renselsen, og de kom til Johannes og sa til ham: Rabbi! han som var hos dig på hin side Jordan, han som du har gitt vidnesbyrd, se, han døper, og alle kommer til ham! Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noget uten at det er gitt ham fra himmelen. I er selv mine vidner at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men: Jeg er utsendt foran ham. Den som har bruden, han er brudgom; men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder sig storlig over brudgommens røst. Denne min glede er nu blitt fullkommen. Han skal vokse, jeg skal avta. Han som kommer ovenfra, er over alle; den som er av jorden, er av jorden og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle; det han har sett og hørt, det vidner han, og ingen tar imot hans vidnesbyrd; den som har tatt imot hans vidnesbyrd, han har stadfestet at Gud er sanndru. For han som Gud har utsendt, taler Guds ord; for Gud gir ikke Ånden efter mål. Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd. Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.

Responsorial Psalm

Psalm 9

Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger. Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste, fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn. For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer. Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid. Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort. Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom, og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet. Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider. Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre! Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger! For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik. Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter, forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse. Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte. Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon. Sela. De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud. For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig. Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn! La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.

Gospel

Luke 12:35-40

La eders lender være ombundet og eders lys brennende, og vær I likesom folk som venter på sin herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke op for ham straks han kommer og banker på! Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde op om sig og la dem sette sig til bords og gå frem og tjene dem. Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de. Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da vilde han våke og ikke la nogen bryte inn i sitt hus. Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.

Responsorial Psalm

Psalm 36

Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David. Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste. Det er ikke gudsfrykt for hans øine. For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham. Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt. Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke. Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene. Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre! Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge. De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke. For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet. La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort! Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.

Responsorial Psalm

Psalm 46

Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot; en sang. Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte, om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela. En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig. Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem. Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet. Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela. Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden! Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild. Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden. Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

Responsorial Psalm

Psalm 45

Til sangmesteren; efter "Liljer"; av Korahs barn; en læresalme, en sang om kjærlighet. Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel. Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig. Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet! Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk. Dine piler er hvesset - folkeferd faller under dig - de trenger inn i hjertet på kongens fiender. Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav. Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre. Av myrra og aloë og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek. Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir. Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus, og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham. Og Tyrus' datter skal søke din yndest med gaver - de rike blandt folket. Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull. I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig. De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott. I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord. Jeg vil prise ditt navn iblandt alle slekter; derfor skal folkene love dig evindelig og alltid.

Evening Prayer — First Lesson

Ecclesiastes 10

Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære. Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre. Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre. Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede. Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren: Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt. Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere. Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm. Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det. Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte. Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den. Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv. De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap. Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid? Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen. Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen! Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere! Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset. For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger. Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.

Second Reading

Romans 15

Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag; enhver av oss være sin næste til behag, til hans gagn, til opbyggelse! For Kristus levde heller ikke sig selv til behag, men, som skrevet er: Deres hån som hånte dig, falt på mig. For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir. Men tålmodets og trøstens Gud gi eder å ha ett sinn innbyrdes efter Kristi Jesu forbillede, så at I enige, med én munn, kan prise Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader! Derfor ta eder av hverandre, likesom og Kristus tok sig av eder til Guds ære! Jeg mener: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sanndruhets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene, men hedningene skal prise Gud for miskunnhet, som skrevet er: Derfor vil jeg prise dig iblandt hedninger og lovsynge ditt navn. Og atter sier Skriften: Gled eder, I hedninger, sammen med hans folk! Og atter: Lov Herren, alle hedninger, og pris ham, alle folk! Og atter sier Esaias: Det skal komme det Isais rotskudd, han som reiser sig for å herske over hedninger; på ham skal hedningene håpe. Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft! Men også jeg, mine brødre, har den visse tro om eder at I av eder selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre; men allikevel har jeg til dels skrevet eder noget djervt til for atter å påminne eder, efter den nåde som er mig gitt av Gud, at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene, idet jeg prestelig forvalter Guds evangelium, forat hedningene kan bli et velbehagelig offer, helliget ved den Hellige Ånd. Derfor har jeg min ros i Kristus Jesus, i min tjeneste for Gud; for jeg vil ikke driste mig til å tale om annet enn det som Kristus har virket ved mig for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning, ved tegns og underes kraft, ved Åndens kraft, så at jeg fra Jerusalem og rundt omkring like til Illyria har fullt kunngjort Kristi evangelium, dog så at jeg satte min ære i å forkynne evangeliet, ikke der hvor Kristus allerede var nevnt, forat jeg ikke skulde bygge på fremmed grunnvoll, men, som skrevet er: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå. Derved især er jeg blitt hindret fra å komme til eder; men nu, da jeg ikke lenger har rum i disse land, men i mange år har hatt lengsel efter å komme til eder, håper jeg å få se eder på gjennemreisen når jeg drar til Spania, og få følge av eder dit når jeg først i nogen mon har hatt godt av eder. Men nu drar jeg til Jerusalem i de helliges tjeneste. For Makedonia og Akaia har villet gjøre et sammenskudd for de fattige blandt de hellige i Jerusalem. De har så villet, og de står også i gjeld til dem; for har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige. Når jeg da har fullført dette og lagt denne frukt i deres hender, vil jeg dra derfra gjennem eders by til Spania, og jeg vet at når jeg kommer til eder, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse. Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet at I strider sammen med mig i eders bønner for mig til Gud, forat jeg må utfries fra de vantro i Judea, og mitt ærend til Jerusalem må tekkes de hellige, så jeg kan komme til eder med glede, om Gud så vil, og få vederkvege mig sammen med eder. Fredens Gud være med eder alle! Amen.

Second Reading

Ephesians 2

Også eder har han gjort levende, I som var døde ved eders overtredelser og synder, som I fordum vandret i efter denne verdens løp, efter høvdingen over luftens makter, den ånd som nu er virksom i vantroens barn, blandt hvilke også vi alle fordum vandret i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje, og vi var av naturen vredens barn likesom de andre. Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser - av nåde er I frelst - og opvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, forat han i de kommende tider kunde vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulde vandre i dem. Kom derfor i hu at I som fordum var hedninger i kjøttet og blev kalt uomskårne av den såkalte omskjærelse på kjøttet, den som gjøres med hånden, at I på den tid stod utenfor Kristus, utelukket fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte, uten håp og uten Gud i verden; men nu, i Kristus Jesus, er I som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved sig selv kunde skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet. Og han kom og forkynte fred for eder som var langt borte, og fred for dem som var nær ved; for ved ham har vi begge adgang til Faderen i en Ånd. Så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk, I som er bygget op på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv, i hvem hver bygning føies sammen og vokser til et hellig tempel i Herren, i hvem også I bygges op med de andre til en Guds bolig i Ånden.

Second Reading

Revelation 2:12-29

Og skriv til engelen for menigheten i Pergamum: Dette sier han som har det tveeggede skarpe sverd: Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone, og du holder fast ved mitt navn, og du fornektet ikke min tro i de dager da Antipas var mitt trofaste vidne, han som blev slått ihjel hos eder, der hvor Satan bor. Men jeg har nogen få ting imot dig: at du har nogen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn, å ete avguds-offer og drive hor; således har også du nogen som i like måte holder fast ved nikolaittenes lære. Omvend dig! ellers kommer jeg snart over dig og vil stride mot dem med min munns sverd. Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna, og jeg vil gi ham en hvit sten og et nytt navn, skrevet på stenen, som ingen kjenner uten den som får det! Og skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, han som har øine som ildslue, og hvis føtter er lik skinnende kobber: Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og tjeneste og tro og tålmodighet, og dine siste gjerninger, som er flere enn de første. Men jeg har imot dig at du lar kvinnen Jesabel råde, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. Og jeg gav henne tid til å omvende sig; men hun vil ikke omvende sig fra sitt hor. Se, jeg kaster henne på sykeseng, og dem som driver hor med henne, kaster jeg i stor trengsel, hvis de ikke omvender sig fra hennes gjerninger. Og hennes barn vil jeg rykke bort ved død, og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som ransaker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av eder efter hans gjerninger. Men til eder sier jeg, I andre som er i Tyatira, alle de som ikke har denne lære, de som ikke kjenner Satans dybder, som de sier: Jeg vil ikke legge nogen annen tyngsel på eder; bare hold fast ved det I har, inntil jeg kommer! Og den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over hedningene, og han skal styre dem med jernstav, likesom en knuser lerkar, således som og jeg har fått det av min Fader, og jeg vil gi ham morgenstjernen. Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene!

Second Reading

1 Thessalonians 4:9-12

Men om broderkjærligheten trenger I ikke til at nogen skriver til eder; for I er selv lært av Gud til å elske hverandre; I gjør det jo også mot alle brødrene i hele Makedonia. Dog formaner vi eder, brødre, at I enn mere gjør fremgang deri, og at I setter eders ære i å leve stille og ta vare på eders egne ting og arbeide med eders hender, så som vi bød eder, forat I kan omgåes sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge til nogen.

Gospel

John 18

Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut med sine disipler over bekken Kedron; der var en have, og i den gikk han selv og hans disipler inn. Men Judas, som forrådte ham, kjente også stedet; for Jesus samledes ofte der med sine disipler. Judas hadde nu fått med sig vakten og tjenere fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler og lamper og våben. Da nu Jesus visste om alt som skulde komme over ham, gikk han frem og sa til dem: Hvem leter I efter? De svarte ham: Efter Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er mig. Men også Judas, som forrådte ham, stod der med dem. Da han nu sa til dem: Det er mig, vek de tilbake og falt til jorden. Han spurte dem da atter: Hvem leter I efter? De sa: Efter Jesus fra Nasaret. Jesus svarte: Jeg sa eder jo at det er mig. Er det da mig I leter efter, så la disse gå! - forat det ord skulde opfylles som han hadde sagt: Jeg mistet ikke en av dem som du har gitt mig. Simon Peter hadde et sverd, og han drog det ut og slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. Tjeneren hette Malkus. Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i skjeden! Skal jeg ikke drikke den kalk min Fader har gitt mig? Vakten og den øverste krigshøvedsmann og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham, og de førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest det år. Men det var Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det var gagnlig at ett menneske døde for folket. Men Simon Peter og en annen disippel fulgte Jesus, og denne disippel var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård; men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippel, han som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte til dørvoktersken og fikk Peter inn. Piken som voktet døren, sa da til Peter: Er ikke du også en av dette menneskes disipler? Han sa: Nei, jeg er ikke. Men tjenerne og drengene hadde gjort op en kull-ild, fordi det var koldt, og de stod og varmet sig; men også Peter stod der med dem og varmet sig. Ypperstepresten spurte da Jesus om hans disipler og om hans lære. Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut for alle og enhver; jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der hvor alle jøder kommer sammen, og i lønndom har jeg intet talt. Hvorfor spør du mig? Spør dem som har hørt mig, om hvad jeg har talt til dem! se, de vet hvad jeg har sagt. Men da han sa dette, gav en av tjenerne som stod der, Jesus et slag i ansiktet og sa: Svarer du ypperstepresten slik? Jesus svarte ham: Har jeg talt ille, da bevis at det er ondt! men har jeg talt rett, hvorfor slår du mig da? Annas sendte ham da bundet til ypperstepresten Kaifas. Men Simon Peter stod og varmet sig. Da sa de til ham: Du skulde vel ikke være en av hans disipler du også? Han nektet og sa: Nei, jeg er ikke. En av yppersteprestens tjenere, en frende av den som Peter hadde hugget øret av, sier: Så ikke jeg dig sammen med ham i haven? Atter nektet Peter, og straks gol hanen. De førte da Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig på morgenen, og de gikk ikke selv inn i borgen, forat de ikke skulde bli urene, men kunde ete påske. Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvad klagemål fører I mot denne mann? De svarte ham: Var dette ikke en ugjerningsmann, da hadde vi ikke overgitt ham til dig. Pilatus sa da til dem: Ta I og døm ham efter eders lov! Jødene sa da til ham: Vi har ikke rett til å avlive nogen - forat det Jesu ord skulde opfylles som han sa for å gi til kjenne hvad slags død han skulde dø. Pilatus gikk da inn i borgen igjen og kalte Jesus for sig og sa til ham: Er du jødenes konge? Jesus svarte: Sier du dette av dig selv, eller har andre sagt dig det om mig? Pilatus svarte: Er jeg en jøde? Ditt folk og yppersteprestene har overgitt dig til mig; hvad er det du har gjort? Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridt for at jeg ikke skulde bli overgitt til jødene; men nu er mitt rike ikke av denne verden. Pilatus sa da til ham: Så er du dog konge? Jesus svarte: Du sier det; jeg er konge. Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vidne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst. Pilatus sier til ham: Hvad er sannhet? Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham. Men I har jo den skikk at jeg skal gi eder en fri i påsken; vil I da at jeg skal gi eder jødenes konge fri? De ropte da atter alle sammen og sa: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver.

Evening Prayer — Second Lesson

2 Thessalonians 2

Vi ber eder, brødre, vedkommende vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling med ham, at I ikke så snart må la eder drive fra vett og sans eller la eder skremme, hverken ved nogen ånd eller ved nogen tale eller ved noget brev, likesom det skulde være fra oss, som om Herrens dag stod for døren. La ingen dåre eder på nogen måte! for først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn, han som står imot og ophøier sig over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter sig i Guds tempel og gir sig selv ut for å være Gud. Minnes I ikke at jeg sa eder dette da jeg ennu var hos eder? Og nu vet I hvad som holder igjen? så han først skal åpenbares i sin tid. For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nu holder igjen, ryddes av veien; og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme. Og hans komme skjer, efter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under, og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst. Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten. Men vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, I som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok eder ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten, som han kalte eder til ved vårt evangelium forat I skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. Derfor, brødre, stå støtt og hold fast ved de lærdommer som I har lært enten ved vår tale eller ved brev fra oss! Og han, vår Herre Jesus Kristus, og Gud vår Fader, som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde, han trøste eders hjerter og styrke eder i all god gjerning og tale!

Gospel

John 6:52-71

Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete? Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham. Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig. Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum. Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den? Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt? Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før? Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv. Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham. Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen. Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham. Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort? Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige. Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel. Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.

Gospel

Matthew 11:1-6

Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da drog han derfra for å lære og forkynne i deres byer. Men da Johannes i fengslet hørte om Kristi gjerninger, sendte han bud med sine disipler og lot si til ham: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I hører og ser: blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av mig.

Gospel

Mark 2

Og nogen dager derefter gikk han atter inn i Kapernaum, og det spurtes at han var hjemme. Og mange samlet sig, så de ikke lenger fikk rum, ikke engang ved døren, og han talte ordet til dem. Og de kom til ham med en verkbrudden, som blev båret av fire mann; og da de ikke kunde komme frem til ham for folketrengselen, tok de taket av der hvor han var, og brøt hull og firte ned sengen som den verkbrudne lå på. Og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn! dine synder er dig forlatt. Men nogen skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter: Hvorfor taler denne mann så? Han spotter Gud; hvem kan forlate synder uten en, det er Gud? Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så ved sig selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker I slikt i eders hjerter? Hvad er lettest, enten å si til den verkbrudne: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og ta din seng og gå? Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sier han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus! Og han stod op og tok straks sin seng og gikk ut for alles øine, så alle blev ute av sig selv av forundring og priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett. Og han gikk atter ut til sjøen, og alt folket kom til ham, og han lærte dem. Og da han gikk videre, så han Levi, Alfeus' sønn, sitte på tollboden, og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham. Og det skjedde at han satt til bords i hans hus; og mange toldere og syndere satt til bords med Jesus og hans disipler; for det var mange av dem, og de fulgte ham. Og da de skriftlærde og fariseerne så at han åt sammen med toldere og syndere, sa de til hans disipler: Han eter og drikker med toldere og syndere! Og da Jesus hørte det, sa han til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere. Og Johannes' og fariseernes disipler holdt faste, og de kom og sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke? Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene faste så lenge brudgommen er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos sig, kan de ikke faste. Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dag. Ingen syr en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon, ellers river den nye lapp et stykke med sig av det gamle, og riften blir verre. Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil vinen sprenge sekkene og vinen spilles og sekkene ødelegges; men ny vin i nye skinnsekker! Og det skjedde at han gikk igjennem en aker på sabbaten, og hans disipler begynte å plukke aks mens de gikk der. Og fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt? Og han sa til dem: Har I aldri lest hvad David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham, hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham? Og han sa til dem: Sabbaten blev til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld. Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.