Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
First Reading
Ephesians 4:14-19
forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus, av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især. Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet, formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse, de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.
First Reading
Ezekiel 11
Og et vær løftet mig op og førte mig til den østre port i Herrens hus, den som vender mot øst, og ved inngangen til porten så jeg fem og tyve menn og midt iblandt dem Ja'asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, som var høvdinger blandt folket. Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Dette er de menn som tenker ut urett og gir onde råd i denne stad, de som sier: Det blir ikke så snart tale om å bygge hus; den er gryten, og vi er kjøttet. Derfor, spå mot dem, spå du menneskesønn! Og Herrens Ånd falt på mig, og han sa til mig: Si: Så sier Herren: Således har I sagt, I av Israels hus, og de tanker som stiger op i eders ånd, dem kjenner jeg. Mange er de som I har drept i denne stad; I har fylt dens gater med drepte. Derfor sier Herren, Israels Gud, så: De som I har drept og latt ligge midt i staden, de er kjøttet, og den er gryten; men I skal føres ut av den. I frykter for sverdet, og sverdet vil jeg la komme over eder, sier Herren, Israels Gud. Jeg vil føre eder ut av den og gi eder i fremmedes hånd, og jeg vil holde dom over eder. For sverdet skal I falle; ved Israels grense vil jeg dømme eder, og I skal kjenne at jeg er Herren. Den skal ikke være en gryte for eder, og I skal ikke være kjøttet i den; ved Israels grense vil jeg dømme eder. Og I skal kjenne at jeg er Herren, hvis bud I ikke har fulgt, og hvis lover I ikke har holdt; men I har holdt eder efter de hedningefolks lover som bor rundt omkring eder. Mens jeg holdt på å spå, døde Pelatja, Benajas sønn, og jeg falt på mitt ansikt og ropte med høi røst og sa: Akk, Herre, Herre! Vil du aldeles gjøre ende på det som er igjen av Israel? Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: Menneskesønn! Dine brødre, dine brødre, dine nære frender og hele Israels hus, hele folket, er det til hvem Jerusalems innbyggere sier: Hold eder langt borte fra Herren! Oss er landet gitt til eiendom. Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Da jeg lot dem fare langt bort iblandt hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, blev jeg en kort tid en helligdom for dem i de land de var kommet til. Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil samle eder fra folkene og sanke eder fra de land som I er spredt i, og jeg vil gi eder Israels land. Og når de kommer dit, da skal de få bort derfra alle de avskyeligheter og vederstyggeligheter som finnes der. Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre; jeg vil ta bort stenhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte, så de skal følge mine bud og holde mine lover og gjøre efter dem; og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Men de hvis hjerte følger deres avskyeligheter og vederstyggeligheter, deres gjerninger vil jeg la komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud. Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med, og Israels Guds herlighet var ovenover dem. Og Herrens herlighet steg op fra staden, og den blev stående på det berg som er østenfor staden. Og et vær løftet mig op og førte mig i synet ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte; og synet som jeg hadde sett, steg op fra mig. Og jeg talte til de bortførte alle de ord som Herren hadde latt mig se.
First Reading
Habakkuk 2:1-4
På min vaktpost vil jeg stå og stille mig på varden; og jeg vil skue ut for å se hvad han vil tale til mig, og hvad jeg skal få til svar på mitt klagemål. Og Herren svarte mig og sa: Skriv synet op og skriv det tydelig på tavlene, så det kan leses med letthet! For ennu må synet vente på sin tid; men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så bi efter det! For komme skal det, det skal ikke utebli. Se, opblåst og uærlig er hans sjel i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Morning Prayer — First Lesson
Micah 2
Ve dem som tenker ut urett og emner på ondt mens de ligger på sitt leie! Så snart morgenen gryr, setter de det i verk, fordi det står i deres makt. De attrår marker og røver dem, de attrår hus og tar dem, de gjør vold mot mannen og hans hus, mot bonden og hans arvelodd. Derfor sier Herren så: Se, jeg tenker ut ondt over denne slekt, ulykker som I ikke skal kunne ryste av eders hals, og I skal ikke kunne gå med høireist hode; for det blir en ond tid. På den dag skal folk istemme en spottevise over eder og synge en klagesang. De skal si: Det er forbi, vi er rent ødelagt; mitt folks arvelodd skifter han ut til andre, se, hvorledes han tar den fra mig! Til frafalne deler han ut våre jorder. Derfor skal du ingen ha som drar målesnor over nogen jordlodd i Herrens menighet. Prek ikke! Så preker de. De må ikke preke om slikt, det blir ingen ende på skjellsord. Hvilket ord, du Jakobs hus! Mon Herren er snar til vrede? Eller er det således han pleier å gå frem? Er ikke mine ord gode mot den som vandrer ærlig? Men for lenge siden har mitt folk reist sig som min fiende; I drar kappen av folk som går trygge forbi og er fredelig sinnede - så de bare har kjortelen igjen. Mitt folks kvinner driver I ut av de hjem som var deres lyst; fra deres små barn tar I for alltid bort den pryd jeg har gitt dem. Stå op og dra bort! For her er ikke eders hvilested, for eders urenhets skyld, som volder fordervelse, svær fordervelse. Om nogen kom med munnsvær og svik og løi og sa: Jeg vil preke for dig om vin og om sterk drikk - han skulde være en predikant for dette folk. Jeg vil samle dig, Jakob, samle eder så mange som I er; sanke sammen vil jeg det som er igjen av Israel, jeg vil føre dem sammen som får i en kve, som en hjord til sitt beite, så det larmer av mennesker. Veibryteren går foran dem, de bryter igjennem og drar frem gjennem porten og går ut av den; deres konge drar frem foran dem, og Herren i spissen for dem.
Epistle
1 Corinthians 4:9-14
For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse. Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse og mødige, idet vi arbeider med våre egne hender; vi blir utskjelt - og vi velsigner; vi blir forfulgt - og vi tåler det; Vi blir spottet - og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nu. Jeg skriver ikke dette for å vanære eder, men for å påminne eder som mine elskede barn.
First Reading
Genesis 10
Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen. Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras. Og Gomers sønner var Askenas og Rifat og Togarma. Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim. Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag. Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an. Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka, og Raemas sønner var Sjeba og Dedan. Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden. Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod. Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear. Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og Rehobot-Ir og Kalah og Resen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad. Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne. Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het og til jebusittene og amorittene og girgasittene og hevittene og arkittene og sinittene og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut. Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa. Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag. Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet. Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram. Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas. Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber. Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan. Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah og Hadoram og Usal og Dikla og Obal og Abimael og Sjeba og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner. De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar. Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag. Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen.
Morning Prayer — Second Lesson
Matthew 11
Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da drog han derfra for å lære og forkynne i deres byer. Men da Johannes i fengslet hørte om Kristi gjerninger, sendte han bud med sine disipler og lot si til ham: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I hører og ser: blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av mig. Da nu disse gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden? Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går i fine klær, er i kongenes hus. Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet. Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig. Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han. Men fra døperen Johannes' dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig. For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes, og om I vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme. Den som har ører, han høre! Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torvene og roper til sine lekebrødre: Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse; vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte. For Johannes kom; han hverken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt. Menneskesønnen kom; han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn. Da begynte han å refse de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt sig: Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig i sekk og aske. Dog, jeg sier eder: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder. Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i dig, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag. Dog, jeg sier eder: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder. På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig. Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.
Responsorial Psalm
Psalm 107
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig. Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd, og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet. De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i. De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem. Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem, og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i. De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt. De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern, fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd. Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper. Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem. Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd. De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern. De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger; deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter. Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem. Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver. De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel. De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann, de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet. Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger. De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken. De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet. Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut. Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde. Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket. De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter. Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land, et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der. Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder. Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i. Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar. Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite. Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg. Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde, han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden. De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn. Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Gospel
Luke 12:32-34
Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket. Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer! For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være.
Responsorial Psalm
Psalm 93
Herren er blitt konge, han har klædd sig i høihet; Herren har klædd sig, har omgjordet sig med styrke, og jorderike står fast, det rokkes ikke. Fast er din trone fra fordums tid; fra evighet er du. Strømmer har opløftet, Herre, strømmer har opløftet sin røst, strømmer opløfter sin brusen. Mere enn røsten av de store, de herlige vann, havets brenninger, er Herren herlig i det høie. Dine vidnesbyrd er såre trofaste; for ditt hus sømmer sig hellighet, Herre, så lenge dagene varer.
Responsorial Psalm
Psalm 103
Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn! Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer, han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet, han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen. Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte. Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn. Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet. Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig. Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger. For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham. For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han. Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere. Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn, mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem. Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting. Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst! Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje! Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
Responsorial Psalm
Psalm 102
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig! Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig! For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand. Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød. For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt. Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder. Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket. Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig. For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort. Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt. Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt. Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet. For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv. Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet. For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet. Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn. Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren. For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn, forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem, når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren. Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager. Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt. Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning. De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes, men du er den samme, og dine år får ingen ende. Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
Evening Prayer — First Lesson
Micah 3
Og jeg sa: Hør, I Jakobs høvdinger og I dommere for Israels hus! Er det ikke eders sak å vite hvad rett er? I som hater det gode og elsker det onde, I som flår huden av dem og kjøttet av deres ben, I som eter mitt folks kjøtt og river huden av dem og knuser deres ben og breder dem ut likesom i en gryte og som kjøtt i en panne. Da skal de rope til Herren, men han skal ikke svare dem; han skal skjule sitt åsyn for dem på den tid for deres onde gjerningers skyld! Så sier Herren om de profeter som fører mitt folk vill, som roper når de har noget å tygge med sine tenner: Fred! Men mot den som intet gir dem i deres munn, roper de ut en hellig krig. Derfor skal det bli natt for eder uten syner, og mørke uten spådom; solen skal gå ned over profetene, og dagen bli sort over dem. Seerne skal skamme sig, og spåmennene blues; de skal tilhylle skjegget alle sammen; for det kommer intet svar fra Gud. Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens Ånd og full av rett og styrke til å vidne for Jakob om hans overtredelse og for Israel om hans synd. Hør dette, I høvdinger over Jakobs hus og I dommere for Israels hus, I som avskyr rett og gjør det kroket alt det som er bent, I som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett! Dets høvdinger dømmer for gave, dets prester lærer for betaling, og dets profeter spår for penger, og enda stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblandt oss? Det kommer ingen ulykke over oss. Derfor skal for eders skyld Sion pløies som en aker, og Jerusalem skal bli til grusdynger, og tempelberget til skogbakker.
Second Reading
Romans 10
Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet; for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet. For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror. For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem; men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned - ? eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde - ? Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner, for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst; for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham; for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner? og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss? Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord; men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende. Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme; og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig; men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.
Second Reading
I Peter 5
De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares: Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden; og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans. Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid, og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder. Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke; stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden. Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder; ham tilhører makten i all evighet. Amen. Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i. Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn. Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus!
Second Reading
Acts 26:1-23
Agrippa sa da til Paulus: Du har lov til å tale om dig selv. Da strakte Paulus sin hånd ut og sa til sitt forsvar: Mot alt det som jøder anklager mig for, kong Agrippa, akter jeg mig lykkelig at jeg idag skal forsvare mig for dig, for du kjenner best alle skikker og spørsmål iblandt jødene; derfor ber jeg dig at du vil høre tålmodig på mig. Mitt liv fra ungdommen av, som jeg fra første stund har levd iblandt mitt folk og i Jerusalem, kjenner alle jøder, da de forut vet om mig, like fra først av, om de bare vil komme frem med sitt vidnesbyrd, at jeg levde efter det strengeste parti av vår gudsdyrkelse, som fariseer. Og nu står jeg her og skal dømmes for håp på det løfte som av Gud er gitt fedrene, det som vårt tolvstamme-folk under uavlatelig gudstjeneste natt og dag håper å vinne frem til; for dette håp tiltales jeg av jøder, konge! Hvorfor aktes det for utrolig iblandt eder at Gud opvekker døde? Jeg for min del trodde nu at jeg burde gjøre meget imot Jesu, nasareerens navn; det gjorde jeg også i Jerusalem, og både kastet jeg mange av de hellige i fengsel, efterat jeg hadde fått fullmakt av yppersteprestene, og når de skulde slåes ihjel, gav jeg min stemme til det, og omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved straff til å spotte, og jeg raste enn mere mot dem og forfulgte dem like til de utenlandske byer. Under dette drog jeg da også til Damaskus med makt og myndighet fra yppersteprestene; og midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring mig og dem som reiste med mig, og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst si til mig på det hebraiske mål: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? det blir hårdt for dig å stampe mot brodden. Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis dig op og stå på dine føtter! for derfor åpenbarte jeg mig for dig: for å utkåre dig til tjener og vidne både om det som du har sett, og om det for hvis skyld jeg vil åpenbare mig for dig, idet jeg frir dig ut fra folket og hedningene, som jeg sender dig til for å oplate deres øine, så de kan vende sig fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, forat de kan få syndenes forlatelse og arvelodd blandt dem som er helliget ved troen på mig. Derfor, kong Agrippa, blev jeg ikke ulydig mot det himmelske syn; men både for dem i Damaskus først og for Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulde omvende sig og komme tilbake til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige. For disse tings skyld grep nogen jøder mig i templet og søkte å slå mig ihjel. Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vidner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noget annet enn hvad profetene og Moses har sagt skulde skje: at Messias skulde lide, og at han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene.
Second Reading
Hebrews 2:11-18
For både den som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av en; derfor skammer han sig ikke ved å kalle dem brødre, når han sier: Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovsynge dig. Og atter: Jeg vil sette min lit til ham. Og atter: Se, her er jeg og de barn som Gud har gitt mig. Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunde gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dem som av frykt for døden var i trældom all sin livstid. For engler tar han sig jo ikke av, men Abrahams ætt tar han sig av; derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunde bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder. For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.
Gospel
Luke 10
Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme. Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst! Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver. Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien! Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus! Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder. Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus. Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder, og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder! Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si: Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær! Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by. Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske. Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder. Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt. Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig. Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn! Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder; dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen! I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig. Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser; for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det. Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv? Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du? Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv. Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve! Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste? Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød. Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi. Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi. Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig, og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham. Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake. Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne? Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså! Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord. Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig! Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting; men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.
Evening Prayer — Second Lesson
Romans 11
Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme; Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel: Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet. Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al. Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse; men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde. Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet, som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag. Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem! la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg! Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet; men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde! For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede, om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem. For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde? Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også. Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme, da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig. Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet. Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt! for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig. Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget. Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen. For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til. For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn, og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob, og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem. Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld; for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på. For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet, så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del; for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier! For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver? Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen? For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen.
Gospel
Matthew 16:21-27
Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulde gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri dig, Herre! dette må ingenlunde vederfares dig! Men han vendte sig og sa til Peter: Vik bak mig, Satan! du er mig til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. Da sa Jesus til sine disipler: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig. For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? eller hvad vil et menneske gi til vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Faders herlighet med sine engler, og da skal han betale enhver efter hans gjerning.
Gospel
Matthew 22:23-33
Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa: Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom. Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren. Likeså den annen og den tredje, like til den syvende. Men sist av alle døde kvinnen. Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen. Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft. For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen. Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
Gospel
John 10
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver; men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde. For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst; men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst. Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem. Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene. Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem. Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde. Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod. Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre; for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte. Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine, likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene. Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde. Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen. Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader. Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord, og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham? Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine? Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter, og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang. Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut! Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig; men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får. Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig, og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd; jeg og Faderen, vi er ett. Jødene tok da atter op stener for å stene ham. Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for? Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud. Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder? Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig - sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn? Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke; men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham! De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd. Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der. Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant. Og mange trodde på ham der.
A daily plan reading through Scripture in course. Bible text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
