Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
First Reading
Ephesians 5:1-8
Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn, og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft. Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige, heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse. For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike. La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn; ha derfor ikke noget med dem å gjøre! For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -
First Reading
Ezekiel 14
Og det kom til mig nogen av Israels eldste, og de satte sig foran mig. Da kom Herrens ord til mig, og det lød så: Menneskesønn! Disse menn har gitt sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte, og det som er dem et anstøt til misgjerning, har de satt for sine øine; skulde jeg la mig spørre av dem? Tal derfor med dem og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver den av Israels hus som gir sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte og setter det som er ham et anstøt til misgjerning, for sine øine og så kommer til profeten, ham vil jeg, Herren, selv svare for hans mange motbydelige avguders skyld, for å gripe Israels hus i deres hjerte, fordi de alle har veket bort fra mig ved sine motbydelige avguder. Si derfor til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Vend om og vend eder bort fra alle eders motbydelige avguder og vend eders åsyn bort fra alle eders vederstyggeligheter! For hver den av Israels hus og av de fremmede som bor i Israel, som skiller sig fra mig og gir sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte og setter det som er ham et anstøt til misgjerning, for sine øine og så kommer til profeten for å spørre mig for sig, ham vil jeg, Herren, selv svare på min vis. Jeg vil sette mitt åsyn mot den mann og ødelegge ham, så han blir til et tegn og til et ordsprog, og jeg vil utrydde ham av mitt folk, og I skal kjenne at jeg er Herren. Og om profeten lar sig forlokke og taler et ord, da er det jeg, Herren, som har forlokket denne profet, og jeg vil rekke ut min hånd mot ham og utslette ham av mitt folk Israel. Og de skal lide for sin misgjerning; som det er med spørgerens misgjerning, så skal det være med profetens misgjerning, forat Israels hus ikke mere skal forville sig bort fra mig og ikke mere gjøre sig uren med alle sine overtredelser, men være mitt folk, og jeg deres Gud, sier Herren, Israels Gud. Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: Menneskesønn! Når et land synder mot mig og gjør sig skyldig i troløshet, og jeg rekker ut min hånd mot det og sønderbryter brødets stav for det og sender hungersnød over det og utrydder både mennesker og fe av det, og om da disse tre menn, Noah, Daniel og Job, var der i landet, da skulde de ved sin rettferdighet bare kunne berge sitt eget liv, sier Herren, Israels Gud. Om jeg lot ville dyr fare gjennem landet, og de gjorde det folketomt, og det blev til en ørken, så ingen kunde dra gjennem det for de ville dyrs skyld, da skulde, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, disse tre menn, om de var der, hverken kunne berge sønner eller døtre; bare de selv skulde bli berget, men landet skulde bli en ørken. Eller om jeg lot sverd komme over det land og sa: Sverd skal fare gjennem landet, og jeg utryddet både mennesker og fe av det, og disse tre menn var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, ikke kunne berge sønner eller døtre, bare de selv skulde bli berget. Eller om jeg sendte pest i det land og utøste min harme over det med blod for å utrydde både mennesker og fe av det, og Noah, Daniel og Job var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, hverken kunne berge sønn eller datter; bare sitt eget liv skulde de berge ved sin rettferdighet. For så sier Herren, Israels Gud: Enn når jeg sender mine fire onde straffedommer, sverd, hungersnød og ville dyr og pest, over Jerusalem for å utrydde både mennesker og fe av det! Allikevel skal nogen undkomme og bli igjen der, nogen sønner og døtre, som blir bortført, og de skal da komme ut til eder, og I skal se deres ferd og deres gjerninger, og I skal trøste eder over den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, over alt det jeg lot komme over det. Og de skal trøste eder når I ser deres ferd og deres gjerninger, og I skal kjenne at jeg ikke uten årsak har gjort noget av alt det jeg har gjort mot det, sier Herren, Israels Gud.
First Reading
Haggai 1:1-15
I kong Darius' annet år, i den sjette måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai til Serubabel, Sealtiels sønn, stattholder over Juda, og til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og det lød så: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folk sier: Det er ennu ikke tid til å komme, tid til å bygge Herrens hus. Så kom da Herrens ord ved profeten Haggai: Er det tid for eder til å bo i eders bordklædde hus, mens dette hus ligger øde? Og nu sier Herren, hærskarenes Gud, så: Legg merke til hvorledes det går eder! I sår meget, men høster lite i hus; I eter, men blir ikke mette; I drikker, men blir ikke utørste; I klær eder, men ingen blir varm, og den som tjener for lønn, får sin lønn i en hullet pung. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hvorledes det går eder! Gå op i fjellene og hent tømmer og bygg huset! Så vil jeg ha velbehag i det og herliggjøre mig, sier Herren. I venter meget, og se, det blir til lite, og når I bærer det i hus, så blåser jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens I har det travelt hver med sitt hus. Derfor har himmelen lukket sig over eder, så den ikke gir dugg, og jorden har holdt sin grøde tilbake. Og jeg har kalt tørke hit over landet og fjellene, over kornet og mosten og oljen og alt det som jorden bærer, og over folk og fe og over alt eders henders arbeid. Og Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og alle som var igjen av folket, hørte på Herrens, sin Guds røst og på profeten Haggais ord, fordi Herren deres Gud hadde sendt ham, og folket fryktet for Herren. Da sa Haggai, Herrens sendebud, i Herrens ærend til folket: Jeg er med eder, sier Herren. Og Herren vakte slik iver hos Serubabel, Sealtiels sønn, stattholderen over Juda, og hos Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og hos hele det folk som var blitt igjen, at de kom og arbeidet på Herrens, sin Guds, hærskarenes Guds hus; det var på den fire og tyvende dag i måneden, i den sjette måned i kong Darius' annet år.
Morning Prayer — First Lesson
2 Kings 18
I Israels konge Hoseas, Elas sønns tredje år blev Esekias, sønn av Judas konge Akas, konge. Han var fem og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte ni og tyve år i Jerusalem; hans mor hette Abi og var datter av Sakarja. Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far David hadde gjort. Han nedla offerhaugene og sønderslo billedstøttene og hugg Astarte-billedet i stykker og knuste den kobberslange Moses hadde gjort; for like til den tid hadde Israels barn brent røkelse for den; de kalte den Nehustan. Til Herren, Israels Gud, satte han sin lit, og efter ham har det ikke vært hans like blandt alle Judas konger, heller ikke blandt dem som hadde vært før ham. Han holdt fast ved Herren, han vek ikke fra ham, og han holdt hans bud, dem som Herren hadde gitt Moses. Og Herren var med ham; i alt han tok sig fore, bar han sig viselig at. Han falt fra kongen i Assyria og vilde ikke tjene ham lenger. Han slo filistrene og tok deres land like til Gasa og de omliggende bygder like fra vakttårnene til de faste byer. I kong Esekias' fjerde år, som var Israels konge Hoseas, Elas sønns syvende år, drog Salmanassar, kongen i Assyria, op imot Samaria og kringsatte det. Da tre år var gått, inntok de det; det var i Esekias' sjette år, som var Israels konge Hoseas niende år, Samaria blev inntatt. Og kongen i Assyria bortførte Israel til Assyria og flyttet dem til Halah og til Habor, en elv i Gosan, og til Medias byer, fordi de ikke hadde hørt på Herrens, sin Guds røst, men overtrådt hans pakt - alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de hverken hørte eller gjorde efter det. I kong Esekias' fjortende år drog kongen i Assyria Sankerib op imot alle Judas faste byer og inntok dem. Da sendte Judas konge Esekias bud til den assyriske konge i Lakis og lot si: Jeg har syndet; vend tilbake fra mig! Hvad du legger på mig, vil jeg bære. Da påla kongen i Assyria Judas konge Esekias å betale tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull. Og Esekias gav alt det sølv som fantes i Herrens hus og i skattkammerne i kongens hus. Ved den leilighet lot Esekias gullet bryte av dørene på Herrens tempel og av dørstolpene som Esekias, Judas konge, hadde klædd med gull, og gav det til kongen i Assyria. Men kongen i Assyria sendte Tartan og Rabsaris og Rabsake med en stor hær fra Lakis til kong Esekias i Jerusalem; og de drog op og kom til Jerusalem, og da de var kommet dit, stanset de ved vannledningen fra den øvre dam, ved alfarveien til Vaskervollen. Og de ropte på kongen; da gikk slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, ut til dem sammen med statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn. Og Rabsake sa til dem: Si til Esekias: Så sier den store konge, kongen i Assyria: Hvad er det for en trygghet som er kommet over dig? Du sier - men det er bare tomme ord - : Her er innsikt og styrke nok til krig. Til hvem setter du da din lit, siden du har gjort oprør mot mig? Nuvel, du setter din lit til Egypten, denne knekkede rørstav, som når en støtter sig på den, går inn i hans hånd og gjennemborer den; således er kongen i Egypten Farao for alle dem som setter sin lit til ham. Men sier I til mig: Vi setter vår lit til Herren vår Gud - er det da ikke hans offerhauger og altere Esekias har tatt bort, da han sa til Juda og Jerusalem: For dette alter skal I tilbede, her i Jerusalem? Men gjør nu et veddemål med min herre, kongen i Assyria: Jeg vil gi dig to tusen hester om du kan få dig folk til å ride på dem. Hvorledes skulde du da kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres ringeste tjenere? Derfor setter du din lit til Egypten og håper å få vogner og hestfolk derfra. Mener du da at jeg har draget op mot dette sted for å ødelegge det, uten at Herren har villet det? Nei, Herren har selv sagt til mig: Dra op mot dette land og ødelegg det! Da sa Eljakim, Hilkias' sønn, og Sebna og Joah til Rabsake: Tal til dine tjenere på syrisk, for vi forstår det sprog, og tal ikke til oss på jødisk, så folket som står på muren, hører det! Men Rabsake svarte: Er det til din herre og til dig min herre har sendt mig for å tale disse ord? Er det ikke til de menn som sitter på muren og må ete sitt eget skarn og drikke sitt eget vann likesom I selv? Og Rabsake trådte frem og ropte med høi røst på jødisk og talte således: Hør den store konges, den assyriske konges ord! Så sier kongen: La ikke Esekias få narret eder! For han makter ikke å redde eder av hans hånd. Og la ikke Esekias få eder til å sette eders lit til Herren, idet han sier: Herren vil redde oss, og denne by skal ikke gis i kongen av Assyrias hånd. Hør ikke på Esekias! For så sier kongen i Assyria: Gjør fred med mig og kom ut til mig, så skal I få ete hver av sitt vintre og av sitt fikentre og drikke hver av vannet i sin brønn, til jeg kommer og henter eder til et land som ligner eders land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder, et land med oljetrær og honning, så I kan leve og ikke skal dø! Hør ikke på Esekias når han vil forføre eder og si: Herren vil redde oss! Har vel nogen av folkenes guder reddet sitt land av kongen i Assyrias hånd? Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarva'ims, Henas og Ivvas guder? Har vel Samarias guder reddet det av min hånd? Hvem er det blandt alle landenes guder som har reddet sitt land av min hånd, så Herren skulde redde Jerusalem av min hånd? Men folket tidde og svarte ham ikke et ord; for kongens bud lød så: I skal ikke svare ham. Så kom slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, og statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn, til Esekias med sønderrevne klær og meldte ham hvad Rabsake hadde sagt.
Epistle
Ephesians 3:13-21
Derfor beder jeg at I ikke må tape motet over mine trengsler for eder, som er eders ære. - Derfor altså bøier jeg mine knær for Faderen, som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden, at han efter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske, at Kristus må bo ved troen i eders hjerter, så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hvad bredde og lengde og dybde og høide der er, og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde. Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss, ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennem alle slekter i alle evigheter! Amen.
First Reading
Genesis 13
Så drog Abram fra Egypten op til sydlandet med sin hustru og alt det han eide, og Lot var med ham. Og Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull. Og han drog i dagsreiser fra sydlandet, til han kom til Betel, til det sted hvor hans telt før hadde vært, mellem Betel og Ai, der hvor det alter var som han hadde bygget første gang han var der; og der påkalte Abram Herrens navn. Men også Lot, som drog med Abram, hadde småfe og storfe og telt. Og landet kunde ikke rumme dem, så de kunde bo sammen; for deres eiendom var for stor til at de kunde bo sammen. Så blev det trette mellem Abrams hyrder og Lots hyrder; og kana'anittene og ferisittene bodde dengang i landet. Da sa Abram til Lot: Kjære, la det ikke være trette mellem mig og dig og mellem mine hyrder og dine hyrder! Vi er jo brødre. Ligger ikke hele landet åpent for dig? Skill dig heller fra mig! Drar du til venstre, vil jeg dra til høire, og drar du til høire, vil jeg dra til venstre. Da så Lot ut over landet, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var rik på vann, som Herrens have, som Egyptens land - det var før Herren hadde ødelagt Sodoma og Gomorra. Og Lot valgte for sig hele Jordan-sletten. Så drog Lot østover, og de skiltes fra hverandre. Abram blev boende i Kana'ans land, og Lot bodde i byene på sletten og drog med sine telt like bort til Sodoma. Men mennene i Sodoma var onde og syndet storlig mot Herren. Og Herren sa til Abram efterat Lot hadde skilt sig fra ham: Løft dine øine og se fra det sted hvor du står, mot nord og mot syd og mot øst og mot vest! For hele det land du ser, vil jeg gi dig og din ætt til evig tid. Og jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden; kan nogen telle støvet på jorden, så skal også din ætt kunne telles. Stå op, og dra gjennem landet så langt og så bredt som det er! For dig vil jeg gi det. Og Abram flyttet sine telt og kom til Mamres terebinte-lund i Hebron; der bosatte han sig, og han bygget der et alter for Herren.
Morning Prayer — Second Lesson
Matthew 14
På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus, og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham. Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru. For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne. Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet. Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne; derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om. Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat! Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne, og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet. Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor. Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus. Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene. Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke. Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat! Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete! De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker. Men han sa: Hent dem hit til mig! Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket. Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle. Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn. Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare. Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene. Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen. Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus. Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig! Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du? Og da de steg i båten, la vinden sig. Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn! Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land. Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt, og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.
Responsorial Psalm
Psalm 112
Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store lyst i hans bud. Hans avkom skal være mektig på jorden; de opriktiges slekt skal velsignes. Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast evindelig. Det går op et lys i mørket for de opriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig. Lykkelig er den mann som forbarmer sig og låner ut; han hevder all sin sak i dommen. For han skal ikke rokkes evindelig; den rettferdige skal være i evig minne. Han skal ikke frykte for nogen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren. Hans hjerte er trygt; han frykter ikke, inntil han ser med lyst på sine fiender. Han har strødd ut, han har gitt de fattige; hans rettferdighet står fast evindelig, hans horn skal ophøies med ære. Den ugudelige skal se det og harmes, han skal skjære tenner og optæres; de ugudeliges attrå blir til intet.
Gospel
Luke 14:1-11
Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham, se, da var der en vattersottig mann like for ham. Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke? Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå. Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen? Men de var ikke i stand til å svare ham på dette. Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter: Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden, og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst. Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
Responsorial Psalm
Psalm 96
Syng for Herren en ny sang, syng for Herren, all jorden! Syng for Herren, lov hans navn, forkynn fra dag til dag hans frelse! Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger! For stor er Herren og høilovet, forferdelig er han over alle guder. For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen. Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og prydelse er i hans helligdom. Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt! Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom til hans forgårder! Tilbed Herren i hellig prydelse, bev for hans åsyn, all jorden! Si blandt hedningene: Herren er blitt konge, og jorderike står fast, det rokkes ikke; han dømmer folkene med rettvishet. Himmelen glede sig, og jorden fryde sig, havet bruse og alt det som fyller det! Marken fryde sig og alt det som er på den! Da jubler alle trær i skogen for Herrens åsyn; for han kommer, han kommer for å dømme jorden; han skal dømme jorderike i rettferdighet og folkene i sin trofasthet.
Responsorial Psalm
Psalm 106
Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig. Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris? Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid. Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse, så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv! Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige. Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav. Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde, og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken, og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd, og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake. Da trodde de på hans ord, de sang hans pris. Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd; men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted. Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv. Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige. Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop, og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige. De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede, og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress. De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten, undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav. Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem. Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord, og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst. Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene. Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde, og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem. Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset; og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig. Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld; for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber. De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om, men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger, og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare, og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene. og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod. De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd. Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv. Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem, og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd. Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld. Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop. Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet, og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap. Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig! Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
Responsorial Psalm
Psalm 105
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger! Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger! Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren! Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid! Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer, I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte! Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden. Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter, den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak; og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel, idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd. Da de var en liten flokk, få og fremmede der, og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk, tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld: Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt! Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød. Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt. De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern, inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld. Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri. Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods, forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom. Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land. Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere. Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt. De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land. Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord. Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker. Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler. Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke. Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land, og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke. Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall, og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark. Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft. Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet. Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem. Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten. De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød. Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm. For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener, og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop, og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie, forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
Evening Prayer — First Lesson
2 Kings 19
Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus. Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn. Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde. Kanskje Herren din Gud vil høre alt det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er iglen! Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias, sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med! Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land. Da Rabsake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis. Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Så sendte han atter bud til Esekias og sa: Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd. Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet? Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og Resef og Edens barn i Telassar? Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger? Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn. Og Esekias bad for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker, du har gjort himmelen og jorden. Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! Hør de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud! Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt folkene og deres land, og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet. Men frels oss nu. Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du, Herre, alene er Gud! Da sendte Esaias, Amos' sønn, bud til Esekias og lot si! Så sier Herren, Israels Gud: Hvad du har bedt mig om vedkommende kongen i Assyria Sankerib, har jeg hørt. Således lyder det ord Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig. Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige. Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: Med mine tall-løse vogner drog jeg op på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hugger ned dets høieste sedrer, dets herlige cypresser, og jeg trenger frem til dets øverste hvilested, dets frodige skog; jeg gravde brønner og drakk av fremmede vann, og jeg tørker ut alle Egyptens strømmer med mine fotsåler. Har du da ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg laget det så. Nu har jeg latt det komme, så du har fått makt til å ødelegge faste byer og gjøre dem til øde grushauger. Og deres innbyggere blev maktløse; de blev forferdet og skamfulle; de blev som gresset på marken og som de grønne urter, som gresset på takene og som korn som er ødelagt av brand før det er fullvokset. Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig. Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom. Og dette skal du ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt. Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil. For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens nidkjærhet skal gjøre dette. Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den. Den vei han kommer, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren. Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld. Og samme natt skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper. Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake; og siden holdt han sig i ro i Ninive. Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo Adrammelek og Sareser ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted.
Second Reading
Romans 13
Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud, så at den som setter sig imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom. For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; for den er Guds tjener, dig til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er. Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens. Derfor betaler I jo også skatt; for de er Guds tjenere, som nettop tar vare på dette. Gi alle det I er dem skyldige: den skatt som skatt tilkommer, den toll som toll tilkommer, den frykt som frykt tilkommer, den ære som ære tilkommer! Bli ingen noget skyldige, uten det å elske hverandre! for den som elsker den annen, har opfylt loven. For det ord: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvad andre bud det kan være, det samles til ett i dette ord: Du skal elske din næste som dig selv. Kjærligheten gjør ikke næsten noget ondt; derfor er kjærligheten lovens opfyllelse. Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi skal våkne op av søvne; for frelsen er oss nærmere nu enn dengang vi kom til troen. Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iklæ oss lysets våben! La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind, men iklæ eder den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheter!
Second Reading
II Peter 3
Dette er nu alt det annet brev jeg skriver til eder, I elskede, for atter ved påminnelse å vekke eders rene hu til å minnes de ord som forut er talt av de hellige profeter, og Herrens og frelserens bud, som eders apostler har forkynt, idet I først og fremst vet dette at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer frem efter sine egne lyster og sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse. For de som påstår dette, er blinde for at det fra gammel tid var himler og en jord som var blitt til ut av vann og gjennem vann ved Guds ord, og derved gikk den verden som da var, under i vannflommen. Men de himler som nu er, og jorden er ved det samme ord spart til ilden, idet de opholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. Men dette ene må I ikke være blinde for, I elskede, at én dag er i Herrens øine som tusen år, og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med løftet, således som nogen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at nogen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse. Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med stort brak, og himmellegemene skal komme i brand og opløses, og jorden og tingene på den skal opbrennes. Da nu alt dette opløses, hvor må I da strebe efter hellig ferd og gudsfrykt, idet I venter på og fremskynder Guds dags komme, hvorved himlene skal opløses i ild og himmellegemene smelte i brand! Men vi venter efter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Derfor, elskede, da I venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred, og akt vår Herres langmodighet for frelse, således som og vår elskede bror Paulus har skrevet til eder efter den visdom som er ham gitt, likesom og i alle sine brev når han i dem taler om dette; i dem er det noget som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de og gjør med de andre skrifter, til sin egen undergang. Så må da I, elskede, som forut vet dette, ta eder i vare at I ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av eders egen faste stand; men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham være æren både nu og til evig tid! Amen.
Second Reading
Acts 28:17-31
Og da tre dager var gått, skjedde det at han kalte sammen de første menn blandt jødene der i byen, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Mine brødre! jeg som ikke har gjort noget imot vårt folk eller våre fedres skikker, blev fra Jerusalem av overgitt som fange i romernes hender; da de hadde forhørt mig, vilde de late mig løs, fordi det ikke var nogen døds-sak mot mig. Men da jødene satte sig imot det, blev jeg nødt til å innanke min sak for keiseren, men ikke som om jeg hadde noget klagemål imot mitt folk. Av denne årsak har jeg da bedt eder hit for å få se eder og tale med eder; for det er for Israels håps skyld jeg bærer denne lenke. De sa da til ham: Hverken har vi fått noget brev om dig fra Judea, heller ikke er nogen av brødrene kommet og har meldt eller sagt noget ondt om dig. Men vi vil gjerne få høre av dig hvad du mener; for om denne sekt er det oss vitterlig at den allesteds finner motsigelse. Efterat de da hadde avtalt en dag med ham, kom de i større mengde til ham i hans herberge; han la da ut for dem, idet han vidnet om Guds rike og søkte å overbevise dem om Jesus ut av Mose lov og profetene, fra årle morgen til aften silde. Og nogen blev overbevist ved det han sa, men andre var vantro. De gikk da fra hverandre i uenighet, idet Paulus sa det ene ord: Rettelig talte den Hellige Ånd ved profeten Esaias til eders fedre da han sa: Gå til dette folk og si: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem. Så være det eder da vitterlig at denne Guds frelse er blitt utsendt til hedningene; hos dem skal den også finne øre. Og da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og hadde et skarpt ordskifte innbyrdes. Han blev da to fulle år i sitt leide herberge, og tok imot alle som kom til ham, og han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring.
Second Reading
Hebrews 3:15-19
Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses? Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen? Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro? Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
Gospel
Luke 13
På samme tid kom nogen og fortalte ham om de galileere hvis blod Pilatus hadde blandet med deres offer. Han svarte da og sa til dem: Tenker I at disse galileere var syndere fremfor alle andre galileere, fordi de har lidt dette? Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme likedan. Eller hine atten som tårnet ved Siloa falt over og slo ihjel, tenker I at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem? Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme på samme vis. Men han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen. Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte? Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på, om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned. Og han holdt på å lære i en av synagogene på sabbaten; og se, der var en kvinne som hadde hatt en vanmakts-ånd i atten år, og hun var krumbøid og kunde ikke rette sig helt op. Da Jesus så henne, kalte han henne til sig og sa til henne: Kvinne! du er løst fra din vanmakt. Og han la sine hender på henne, og straks rettet hun sig op og priste Gud. Da tok synagoge-forstanderen til orde - han var vred over at Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i; kom derfor på dem og la eder helbrede, og ikke på sabbatsdagen! Men Herren svarte ham og sa: I hyklere! vil ikke enhver av eder på sabbaten løse sin okse eller sitt asen fra krybben og gå bort og vanne dem? Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk, i atten år, skulde ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen? Da han sa dette, blev de til skamme alle som stod ham imot, og alt folket gledet sig over alle de herlige gjerninger han gjorde. Derfor sa han: Hvad er Guds rike likt, og hvad skal jeg ligne det med? Det er likt et sennepskorn som en mann tok og la i sin have; og det vokste og blev til et tre, og himmelens fugler bygget rede i dets grener. Og atter sa han: Hvad skal jeg ligne Guds rike med? Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen. Og han gikk omkring og lærte rundt om I byer og landsbyer, og tok veien til Jerusalem. En sa da til ham: Herre! er det få som blir frelst? Da sa han til dem: Strid for å komme inn igjennem den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det. Fra den stund av da husbonden har reist sig og lukket døren, og I begynner å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk op for oss! da skal han svare og si til eder: Jeg vet ikke hvor I er fra. Da skal I begynne å si: Vi åt og drakk for dine øine, og du lærte på våre gater! Og han skal si: Jeg sier eder: Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra mig alle I som gjorde urett! Der skal være gråt og tenners gnidsel når I får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men eder selv kastet utenfor. Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd, og de skal sitte til bords i Guds rike. Og se, der er de som er mellem de siste og skal bli de første, og der er de som er mellem de første og skal bli de siste. I samme stund kom nogen fariseere og sa til ham: Gå bort og dra herfra! for Herodes har i sinne å slå dig ihjel. Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og fullfører helbredelser idag og imorgen, og på den tredje dag er jeg ved enden; men jeg må vandre idag og imorgen og dagen derefter; for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem. Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke. Se, eders hus skal overlates eder selv. Jeg sier eder at I ikke skal se mig før den stund kommer da I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Evening Prayer — Second Lesson
Romans 14
Ta eder av den som er svak i troen, uten å sette eder til doms over hans tanker! Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare urter; den som eter, ringeakte ikke den som ikke eter, og den som ikke eter, dømme ikke den som eter! for Gud har jo tatt sig av ham. Hvem er du som dømmer en fremmed svenn? Han står eller faller for sin egen herre; dog, han skal bli stående; for Herren er mektig til å holde ham oppe. Den ene akter en dag fremfor en annen, den andre akter alle dager like; enhver være fullt sikker i sitt eget sinn! Den som akter på dagen, gjør det for Herren, og den som ikke akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som eter, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke eter, gjør det for Herren og takker Gud. For ingen av oss lever for sig selv, og ingen dør for sig selv; for om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til. For derfor døde Kristus og blev levende igjen at han skulde være herre både over levende og over døde. Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles frem for Guds domstol. For det er skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for mig skal hvert kne bøie sig, og hver tunge skal prise Gud. Så skal da hver av oss gjøre Gud regnskap for sig selv. Derfor, la oss ikke mere dømme hverandre, men fell heller den dom at I ikke skal legge anstøt eller felle for eders bror! Jeg vet og er viss på det i den Herre Jesus at ingen ting er uren i sig selv; men for den som holder noget for urent, for ham er det urent. For dersom det voldes din bror sorg ved din mat, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet; før ikke ved din mat den i fortapelse som Kristus er død for! La da ikke eders gode bli spottet! Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd; for den som heri tjener Kristus, han er velbehagelig for Gud og tekkelig for mennesker. La oss derfor strebe efter det som tjener til fred og til innbyrdes opbyggelse! Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent, men det er ondt for det menneske som eter med samvittighets-anstøt; det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noget som din bror støter sig ved. Du har tro? Ha den hos dig selv, for Gud! Salig er den som ikke dømmer sig selv i det han velger; men den som tviler - dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd.
Gospel
Matthew 18:21-35
Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger? Jesus sa til ham: Jeg sier dig: Ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger. Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som vilde holde regnskap med sine tjenere. Men da han begynte på opgjøret, blev en ført frem for ham, som skyldte ti tusen talenter. Men da han ikke hadde noget å betale med, bød hans herre at han skulde selges, han og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at der skulde betales. Da falt denne tjener ned for ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig alt sammen! Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, og lot ham løs og eftergav ham gjelden. Men da denne tjener gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger, og han tok fatt på ham og holdt på å kvele ham og sa: Betal det du skylder! Da falt hans medtjener ned og bad ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig! Men han vilde ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han betalte det han var skyldig. Men da hans medtjenere så hvad som skjedde, blev de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd. Da kalte hans herre ham for sig og sa til ham: Du onde tjener! all din gjeld eftergav jeg dig, fordi du bad mig; burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig? Og hans herre blev vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var ham skyldig. Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.
Gospel
Matthew 23:1-12
Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke; de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger. Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store, og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene. Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre. Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen. Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus. Men den største blandt eder skal være eders tjener. Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
Gospel
John 13
Men før påskehøitiden, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulde gå bort fra denne verden til Faderen - likesom han hadde elsket sine egne, som var i verden, så elsket han dem inntil enden. Og mens de holdt måltid, da djevelen allerede hadde inngitt Judas Iskariot, Simons sønn, i hjertet at han skulde forråde ham, og da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud, så står han op fra måltidet og legger sine klær av sig og tar et linklæde og binder om sig. Derefter slår han vann i et fat, og så begynte han å vaske disiplenes føtter og å tørke dem med linklædet som han var ombundet med. Han kommer da til Simon Peter, og han sier til ham: Herre! vasker du mine føtter? Jesus svarte og sa til ham: Hvad jeg gjør, forstår du ikke nu, men du skal skjønne det siden. Peter sier til ham: Du skal aldri i evighet vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker dig, har du ikke del med mig. Simon Peter sier til ham: Herre! ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet! Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle. For han visste hvem det var som skulde forråde ham; derfor sa han: I er ikke alle rene. Da han nu hadde vasket deres føtter og tatt klærne på sig og atter satt sig til bords, sa han til dem: Skjønner I hvad jeg har gjort med eder? I kaller mig mester og herre, og I sier det med rette, for jeg er det. Har nu jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også I skyldige å vaske hverandres føtter. For jeg har gitt eder et forbillede, forat I skal gjøre som jeg har gjort med eder. Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham. Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det. Ikke om eder alle taler jeg; jeg vet hvem jeg har utvalgt; men Skriften skulde opfylles: Den som eter sitt brød med mig, har løftet sin hæl mot mig. Fra nu av sier jeg eder det før det skjer, forat I, når det skjer, skal tro at det er mig. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tar imot den jeg sender, han tar imot mig; men den som tar imot mig, han tar imot den som har sendt mig. Da Jesus hadde sagt dette, blev han rystet i ånden, og vidnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig. Disiplene så på hverandre, de kunde ikke skjønne hvem det var han talte om. En av hans disipler satt til bords ved Jesu side, han som Jesus elsket; til ham nikker da Simon Peter og sier til ham: Si hvem det er han taler om! Han heller sig da op til Jesu bryst og sier: Herre! hvem er det? Jesus svarer: Det er han som jeg gir det stykke jeg nu dypper. Han dypper da stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn. Og efterat han hadde fått stykket, fór Satan inn i ham. Jesus sier da til ham: Hvad du gjør, det gjør snart! Men ingen av dem som satt til bords, skjønte hvad han mente med det han sa til ham; nogen tenkte, fordi Judas hadde pungen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høitiden! eller at han skulde gi noget til de fattige. Da han nu hadde fått stykket, gikk han straks ut. Men det var natt. Da han nu var gått ut, sier Jesus: Nu er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham. Er Gud herliggjort i ham, så skal også Gud herliggjøre ham i sig, og han skal snart herliggjøre ham. Mine barn! ennu en liten stund er jeg hos eder; I skal lete efter mig, og som jeg sa til jødene: Dit jeg går, kan I ikke komme, således sier jeg nu også til eder. Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; likesom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre. Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet. Simon Peter sier til ham: Herre! hvor går du hen? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du ikke følge mig nu, men du skal følge mig siden. Peter sier til ham: Herre! hvorfor kan jeg ikke følge dig nu? Jeg vil sette mitt liv til for dig. Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for mig? Sannelig, sannelig sier jeg dig: Hanen skal ikke gale før du har fornektet mig tre ganger.
A daily plan reading through Scripture in course. Bible text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
