Today's Readings

First Reading

2 Thessalonians 3:6-13

Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke efter den lærdom som de fikk av oss. I vet jo selv hvorledes I bør efterfølge oss; for vi levde ikke utilbørlig iblandt eder, heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møie arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulde være nogen av eder til byrde; ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulde efterfølge oss; for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete. For vi hører at nogen iblandt eder vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir sig av med ting som ikke kommer dem ved. Men sådanne byder og formaner vi i den Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød. Men I, brødre, bli ikke trette av å gjøre det som rett er!

First Reading

Hosea 5

Hør dette, I prester, og gi akt, du Israels hus, og du kongehus, vend øret til! For eder gjelder dommen; for en snare har I vært på Mispa og et utspent nett på Tabor. De er falt dypt i en mangfoldighet av forvillelser; men jeg skal tukte dem alle. Jeg kjenner Efra'im, og Israel er ikke skjult for mig; for nu har du drevet utukt, Efra'im! Israel er blitt urent. Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for de har en utuktens ånd i sitt indre, og Herren kjenner de ikke. Og Israels stolthet skal vidne mot det like i dets åsyn, og Israel og Efra'im skal omkomme for sin misgjernings skyld; også Juda skal omkomme med dem. Med sine får og okser skal de gå for å søke Herren, men ikke finne ham; han har dradd sig bort fra dem. Mot Herren har de båret sig troløst at, for de har født uekte barn; nu skal nymånen fortære både dem og alt det de eier. Støt i basun i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven! Fienden er efter dig, Benjamin! Efra'im skal bli til en ørken på straffens dag; blandt Israels stammer har jeg kunngjort hvad sikkert vil skje. Judas fyrster er blitt lik dem som flytter markeskjell; over dem vil jeg utøse min harme som vann. Efra'im blir undertrykt, knust ved dom; for han fant for godt å følge menneskers bud. Og jeg er som møll for Efra'im og som råttenhet for Judas hus. Da Efra'im så sin sykdom og Juda sitt sår, da gikk Efra'im til Assur og sendte bud til kong Jareb; men han skal ikke kunne helbrede eder, og eders sår skal ikke bli lægt. For jeg er som en løve mot Efra'im og som en ungløve mot Judas hus; selv sønderriver jeg og går min vei; jeg bærer byttet bort, og det er ingen som frelser. Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sig skyldige og søker mitt åsyn; i sin trengsel skal de lete efter mig.

First Reading

Psalms 46:1-11

Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot; en sang. Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte, om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela. En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig. Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem. Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet. Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela. Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden! Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild. Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden. Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

Morning Prayer — First Lesson

Sirach 18

Epistle

Philippians 3:17-21;4:1-3

Bli også I mine efterfølgere, brødre, og akt på dem som vandrer saledes som I har oss til forbillede! For mange vandrer, som jeg ofte har sagt eder og nu endog med tårer sier er fiender av Kristi kors, hvis ende er fortapelse, hvis gud er buken, og som setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting. For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser, han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighets-legeme, efter den kraft hvormed han og kan underlegge sig alle ting. Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lenges efter, min glede og min krans, stå således fast i Herren, mine elskede! Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren; ja, jeg ber også dig, du som med rette kalles Synzygus, kom dem til hjelp! for de har kjempet med mig i evangeliet tillikemed Klemens og mine andre medarbeidere, hvis navn står i livsens bok.

First Reading

I Chronicles 18

Derefter slo David filistrene og ydmyket dem, og han tok Gat med tilhørende småbyer ut av filistrenes hender. Han slo også moabittene, og moabittene blev Davids tjenere og måtte svare ham skatt. Likeledes slo David kongen i Soba Hadareser ved Hamat, da han drog avsted for å styrke sitt herredømme ved Frat-elven. Og David tok fra ham tusen vognhester og syv tusen hestfolk og tyve tusen mann fotfolk; og David lot skjære fotsenene over på alle vognhestene; bare hundre vognhester sparte han. Syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadareser, kongen i Soba; men David slo to og tyve tusen mann av dem. Og David la krigsmannskap i det damaskenske Syria, og syrerne blev Davids tjenere og måtte svare ham skatt. Således hjalp Herren David overalt hvor han drog frem. David tok de gullskjold som Hadaresers tjenere hadde båret, og førte dem til Jerusalem. Og fra Hadaresers byer Tibhat og Kun tok David en stor mengde kobber; av det gjorde Salomo kobberhavet og søilene og kobberkarene. Da kongen i Hamat To'u hørte at David hadde slått hele Soba-kongen Hadaresers hær, sendte han sin sønn Hadoram til kong David for å hilse på ham og ønske ham til lykke, fordi han hadde stridt mot Hadareser og slått ham; for Hadareser hadde jevnlig ført krig mot To'u. Han sendte også alle slags gullkar og sølvkar og kobberkar. Også dem helliget kong David til Herren sammen med det sølv og gull han hadde tatt fra alle hedningefolkene: fra Edom og fra Moab og fra Ammons barn og fra filistrene og fra amalekittene. Det var Absai, Serujas sønn, som slo edomittene i Saltdalen, atten tusen mann. Så la han krigsmannskap i Edom, og alle edomittene blev Davids tjenere. Således hjalp Herren David overalt hvor han drog frem. Så regjerte nu David over hele Israel, og han gjorde rett og rettferdighet mot hele sitt folk. Joab, Serujas sønn, var høvding over hæren, og Josafat, Akiluds sønn, historieskriver; Sadok, Akitubs sønn, og Abimelek, Ebjatars sønn, var prester og Savsa statsskriver; Benaja, Jojadas sønn, var høvding over livvakten, og Davids sønner var de første ved kongens side.

Morning Prayer — Second Lesson

Luke 19

Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen. Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann. Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst. Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi. Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus. Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede. Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann! Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen. Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn; for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne. Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen. Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen. Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss. Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet. Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund. Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer. Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund. Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer! Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ; for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde. Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde; hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter. Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund! - De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! - Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine! Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem. Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa: Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit! Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den. Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem. Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen? De sa: Herren har bruk for den. Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den. Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien. Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste! Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler! Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope. Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine. For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider, og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid. Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der, og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule. Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien. Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.

Responsorial Psalm

Psalm 32

Av David; en læresalme. Salig er den hvis overtredelse er forlatt, hvis synd er skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd det ikke er svik. Da jeg tidde, blev mine ben borttæret, idet jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på mig, min livssaft svant som ved sommerens tørke. Sela. Jeg bekjente min synd for dig og skjulte ikke min skyld, jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren. Og du tok bort min syndeskyld. Sela. Derfor bede hver from til dig den tid du er å finne! Visselig, når store vannflommer kommer, til ham skal de ikke nå. Du er mitt skjul, du vokter mig for trengsel; med frelses jubel omgir du mig. Sela. Jeg vil lære dig og vise dig den vei du skal vandre; jeg vil gi dig råd med mitt øie. Vær ikke som hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med; de vil ikke komme nær til dig. Den ugudelige har mange piner, men den som setter sin lit til Herren, ham omgir han med miskunnhet. Gled eder i Herren og fryd eder, I rettferdige, og juble, alle I opriktige av hjertet!

Gospel

Matthew 9:18-26

Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve. Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med. Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon; for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet. Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund. Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem: Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut. Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op. Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.

Responsorial Psalm

Psalm 147

Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig. Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han. Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår. Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn. Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål. Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden. Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar, ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene! Han gir feet dets føde, ravneungene som roper. Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben. Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet. Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion! For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig. Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete. Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord. Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske. Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde? Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene. Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover; så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!

Responsorial Psalm

Psalm 7

En sjiggajon av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig, forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder! Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender, dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak, så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela. Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom. Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie! Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig! La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud. Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet. Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag. Dersom han ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende. Se, han er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på. Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne. Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.

Responsorial Psalm

Psalm 97

Herren er blitt konge; jorden fryde sig, mange øer glede sig! Skyer og mørke er rundt omkring ham, rettferd og rett er hans trones grunnvoll. Ild går foran hans åsyn og setter hans fiender i brand rundt omkring. Hans lyn oplyser jorderike; jorden ser det og bever. Fjellene smelter som voks for Herrens åsyn, for all jordens herres åsyn. Himlene kunngjør hans rettferdighet, og alle folkene ser hans ære. Til skamme blir alle de som dyrker utskårne billeder, som roser sig av avguder; tilbed ham, alle guder! Sion hører det og gleder sig, og Judas døtre fryder sig over dine dommer, Herre! For du, Herre, er den Høieste over all jorden, du er såre ophøiet over alle guder. I som elsker Herren, hat det onde! Han bevarer sine frommes sjeler; han frir dem ut av de ugudeliges hånd. Lys er utsådd for den rettferdige, og glede for de opriktige av hjertet. Gled eder, I rettferdige i Herren, og pris hans hellige navn!

Evening Prayer — First Lesson

Sirach 19

Second Reading

Colossians 3

Er I da opreist med Kristus, da søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høire hånd! La eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden! I er jo død, og eders liv er skjult med Kristus i Gud; når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal og I åpenbares med ham i herlighet. Så død da eders jordiske lemmer: utukt, urenhet, brynde, ond lyst og havesyke, som jo er avgudsdyrkelse; for disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn; iblandt dem vandret også I fordum, da I levde i disse ting; men nu skal også I avlegge dem alle: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk av eders munn; lyv ikke mot hverandre, I som har avklædd eder det gamle menneske med dets gjerninger og iklædd eder det nye, som fornyes til kunnskap efter sin skapers billede; her er ikke greker og jøde, omskjærelse og forhud, barbar, skyter, træl, fri, men Kristus er alt og i alle. Iklæ eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, så I tåler hverandre og tilgir hverandre om nogen har klagemål imot nogen; som Kristus har tilgitt eder, således og I! Men over alt dette iklæ eder kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. Og Kristi fred råde i eders hjerter, den som I og blev kalt til i ett legeme, og vær takknemlige! La Kristi ord bo rikelig hos eder, så I lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger yndig i eders hjerter for Gud, og alt som I gjør i ord eller i gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn, idet I takker Gud Fader ved ham! I hustruer! underordne eder under eders menn, som det sømmer sig i Herren! I menn! elsk eders hustruer og vær ikke bitre mot dem! I barn! vær lydige mot eders foreldre i alle ting! for dette er velbehagelig i Herren. I fedre! opegg ikke eders barn, forat de ikke skal tape motet! I tjenere! vær lydige i alle ting imot eders herrer efter kjødet, ikke med øientjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men i hjertets enfold, idet I frykter Herren! Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker, for I vet at I skal få arven til lønn av Herren. Tjen den Herre Kristus! for den som gjør urett, skal få igjen den urett han gjorde, og det blir ikke gjort forskjell på folk.

Second Reading

I Corinthians 5

I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru. Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder. For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette, at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag. Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus. La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød! Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham. For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor? men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!

Second Reading

1 Peter 3:15-18

og vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder, dog med saktmodighet og frykt, idet I har en god samvittighet, forat de som laster eders gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det som de baktaler eder for som ugjerningsmenn. For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men blev levendegjort i ånden,

Second Reading

Romans 5:12-21

Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennem til alle mennesker, fordi de syndet alle - for vel var det synd i verden før loven, men synden tilregnes ikke hvor det ingen lov er; men allikevel hersket døden fra Adam til Moses også over dem som ikke hadde syndet i likhet med Adams overtredelse, han som er et forbillede på den som skulde komme. Men ikke er det med nådegaven således som med fallet; for er de mange død ved den enes fall, da er meget mere Guds nåde og gaven i det ene menneske Jesu Kristi nåde blitt overvettes rik for de mange. Og ikke er det med gaven således som det blev da én syndet; for dommen blev til fordømmelse for éns skyld, men nådegaven til frifinnelsesdom for mange falls skyld. For kom døden til å herske ved den ene på grunn av den enes fall, så skal meget mere de som får nådens og rettferdighets-gavens overvettes rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. Altså: likesom éns fall blev til fordømmelse for alle mennesker, således blev også éns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker; for likesom de mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange bli rettferdige ved den enes lydighet. Men loven kom til forat fallet skulde bli stort; men hvor synden blev stor, blev nåden enda større, forat likesom synden hersket ved døden, så skulde også nåden herske ved rettferdighet til et evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Gospel

Matthew 19

Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan. Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der. Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld? Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille. De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne? Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således. Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor. Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig. Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt. For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det! Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem. Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til. Og han la sine hender på dem og drog derfra. Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv? Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene! Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv. Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu? Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig! Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik. Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike. Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst? Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig. Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få? Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv. Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.

Evening Prayer — Second Lesson

Colossians 3

Er I da opreist med Kristus, da søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høire hånd! La eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden! I er jo død, og eders liv er skjult med Kristus i Gud; når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal og I åpenbares med ham i herlighet. Så død da eders jordiske lemmer: utukt, urenhet, brynde, ond lyst og havesyke, som jo er avgudsdyrkelse; for disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn; iblandt dem vandret også I fordum, da I levde i disse ting; men nu skal også I avlegge dem alle: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk av eders munn; lyv ikke mot hverandre, I som har avklædd eder det gamle menneske med dets gjerninger og iklædd eder det nye, som fornyes til kunnskap efter sin skapers billede; her er ikke greker og jøde, omskjærelse og forhud, barbar, skyter, træl, fri, men Kristus er alt og i alle. Iklæ eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, så I tåler hverandre og tilgir hverandre om nogen har klagemål imot nogen; som Kristus har tilgitt eder, således og I! Men over alt dette iklæ eder kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. Og Kristi fred råde i eders hjerter, den som I og blev kalt til i ett legeme, og vær takknemlige! La Kristi ord bo rikelig hos eder, så I lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger yndig i eders hjerter for Gud, og alt som I gjør i ord eller i gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn, idet I takker Gud Fader ved ham! I hustruer! underordne eder under eders menn, som det sømmer sig i Herren! I menn! elsk eders hustruer og vær ikke bitre mot dem! I barn! vær lydige mot eders foreldre i alle ting! for dette er velbehagelig i Herren. I fedre! opegg ikke eders barn, forat de ikke skal tape motet! I tjenere! vær lydige i alle ting imot eders herrer efter kjødet, ikke med øientjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men i hjertets enfold, idet I frykter Herren! Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker, for I vet at I skal få arven til lønn av Herren. Tjen den Herre Kristus! for den som gjør urett, skal få igjen den urett han gjorde, og det blir ikke gjort forskjell på folk.

Gospel

John 3:14-21

Og likesom Moses ophøiet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen ophøies, forat hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt; den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset; for deres gjerninger var onde. For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, forat hans gjerninger ikke skal bli refset; men den som gjør sannheten, han kommer til lyset, forat hans gjerninger må bli åpenbaret; for de er gjort i Gud.

Gospel

Luke 15:11-32

Og han sa: En mann hadde to sønner, og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem. Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet. Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød. Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin; og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget. Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult! Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig; jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk! Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham. Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter, og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade. Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans; og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake. Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham; men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner; men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham! Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt; men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.

Gospel

Luke 3

I det femtende år av keiser Tiberius' regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, og Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, og hans bror Filip fjerdingsfyrste i det itureiske og trakonittiske land, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene, mens Annas og Kaifas var yppersteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarias' sønn, i ørkenen; og han kom rundt i hele landet om Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, således som det er skrevet i profeten Esaias' talers bok: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne! Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver haug skal senkes, og det krokete skal rettes, og de knudrete veier jevnes, og alt kjød skal se Guds frelse. Han sa da til folket som drog ut for å døpes av ham: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede? Bær derfor frukter som er omvendelsen verdige, og gi eder ikke til å si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener. Øksen ligger også allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden. Og folket spurte ham: Hvad skal vi da gjøre? Han svarte dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre likeså! Men også toldere kom for å døpes, og de sa til ham: Mester! hvad skal vi gjøre? Han sa til dem: Krev ikke mere enn hvad eder er foreskrevet! Men også krigsfolk spurte ham og sa: Og vi, hvad skal vi gjøre? Og han sa til dem: Press ikke penger ut av nogen ved vold eller ved svik, og la eder nøie med eders lønn! Men da folket gikk i forventning, og alle tenkte i sitt hjerte på Johannes, om ikke han var Messias, da svarte Johannes og sa til alle: Jeg døper eder med vann; men den kommer som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild; han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle hveten i sin lade, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild. Også mange andre formaninger gav han folket, og forkynte dem evangeliet. Men fjerdingsfyrsten Herodes, som blev refset av ham for sin brorkone Herodias' skyld, og for alt det onde Herodes hadde gjort, han la også dette til alt det andre, at han kastet Johannes i fengsel. Men det skjedde da alt folket lot sig døpe, og Jesus var blitt døpt og bad, da åpnet himmelen sig, og den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og en røst kom fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag. Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning, og han var, efter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli, sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Jannai, sønn av Josef, sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai, sønn av Ma'at, sønn av Mattatias, sønn av Sime'i, sønn av Josek, sønn av Joda, sønn av Johanan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sealtiel, sønn av Neri, sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmadam, sønn av Er, sønn av Josva, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonam, sønn av Eljakim, sønn av Melea, sønn av Mana, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David, sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salmon, sønn av Nahson, sønn av Aminadab, sønn av Ram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda, sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tarah, sønn av Nakor, sønn av Serug, sønn av Re'u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Salah, sønn av Kenan, sønn av Arpaksad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek, sønn av Metusalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Malalael, sønn av Kenan, sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn.