Today's Readings

First Reading

1 Timothy 1:1-7

Paulus, Kristi Jesu apostel efter befaling av Gud, vår frelser, og Kristus Jesus, vårt håp - til Timoteus, min ekte sønn i troen: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre! Som jeg bad dig da jeg drog til Makedonia, å bli i Efesus, forat du skulde byde visse folk ikke å fare med fremmed lære og ikke å gi sig av med eventyr og endeløse ættetavler, som mere fører til stridigheter enn til å tjene som Guds husholdere i troen - så ber jeg dig også nu. Men budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en uskrømtet tro. Fra dette har nogen faret vill og vendt sig bort til tomt snakk, idet de vil være lovlærere, enda de hverken skjønner det som de sier, eller de ting som de så selvsikkert taler om.

First Reading

Hosea 7

Når jeg vil læge Israel, da åpenbares Efra'ims misgjerning og Samarias ondskap; for de farer med svik, og tyver bryter sig inn, og røverskarer plyndrer utenfor. Og de tenker ikke på at jeg kommer all deres ondskap i hu; nu har deres gjerninger omringet dem, de er kommet for mitt åsyn. Ved sin ondskap gleder de kongen og ved sine løgner fyrstene. Alle sammen er de horkarler; de ligner en ovn som ophetes av bakeren; han holder bare op med å ilde fra deigen eltes til den er syret. På vår konges dag drikker fyrstene sig syke av den hete vin; han rekker spottere hånden. For de gjør sitt hjerte så hett som en ovn mens de lurer; hele natten sover deres baker, om morgenen brenner det som luende ild. Alle sammen blir de hete som en ovn og fortærer sine dommere; alle deres konger er falt, det er ingen iblandt dem, som kaller på mig. Efra'im blander sig med folkene; Efra'im er blitt en kake som ikke er vendt. Fremmede har fortært hans kraft, men han vet det ikke; hans hår er alt gråsprengt, men han vet det ikke. Og Israels stolthet vidner mot ham like i hans åsyn; men de vender ikke om til Herren sin Gud og søker ham ikke til tross for alt dette. Men Efra'im er blitt som en enfoldig due, uten forstand; på Egypten kaller de, til Assur går de. Så snart de går, vil jeg spenne ut mitt nett over dem; som himmelens fugler vil jeg dra dem ned; jeg vil tukte dem, som det allerede er forkynt for deres menighet. Ve dem, at de flyktet bort fra mig! Ødeleggelse over dem, fordi de er falt fra mig! Jeg vilde forløse dem, men de talte løgn imot mig. De roper ikke til mig fra sitt hjerte, men ligger og hyler på sitt leie; de trenger sig sammen for å få korn og most, men fra mig vender de sig bort. Det er jeg som har lært dem op, og som har styrket deres armer; men mot mig har de ondt i sinne. De vender sig, men ikke mot det høie; de er blitt som en sviktende bue. Deres fyrster skal falle for sverdet for sin rasende tunges skyld; dette blir dem til spott i Egyptens land.

First Reading

Psalms 63:1-11

En salme av David, da han var i Juda ørken. Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann. Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet. For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig. Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender. Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig. Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene. For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg. Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe. Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp. De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever. Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes.

Morning Prayer — First Lesson

Sirach 22

Epistle

Philippians 3:17-21;4:1-3

Bli også I mine efterfølgere, brødre, og akt på dem som vandrer saledes som I har oss til forbillede! For mange vandrer, som jeg ofte har sagt eder og nu endog med tårer sier er fiender av Kristi kors, hvis ende er fortapelse, hvis gud er buken, og som setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting. For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser, han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighets-legeme, efter den kraft hvormed han og kan underlegge sig alle ting. Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lenges efter, min glede og min krans, stå således fast i Herren, mine elskede! Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren; ja, jeg ber også dig, du som med rette kalles Synzygus, kom dem til hjelp! for de har kjempet med mig i evangeliet tillikemed Klemens og mine andre medarbeidere, hvis navn står i livsens bok.

First Reading

I Chronicles 20

Året efter, ved den tid da kongene pleier å dra ut i krig, tok Joab ut med krigshæren og herjet Ammons barns land, og da han kom til Rabba, kringsatte han det; men David blev i Jerusalem; og Joab tok Rabba og ødela byen. Og David tok deres konges krone fra hans hode; det viste sig at den veide en talent gull, og der var på den en kostbar sten; nu kom den på Davids hode. Og det store hærfang han hadde tatt i byen, førte han med sig bort. Og folket som bodde der, førte han ut og skar dem over med sager og treskesleder av jern eller hugg dem sønder med økser. Så gjorde David med alle Ammons barns byer. Derefter vendte David og alt folket tilbake til Jerusalem. Siden kom det til et slag med filistrene ved Geser; da slo husatitten Sibbekai Sippai, som hørte til Rafas barn, og de blev ydmyket. Så kom det atter til strid med filistrene; og Elhanan, Ja'urs sønn, slo Lahmi, en bror av gittitten Goliat, som hadde et spyd hvis skaft var som en veverstang. Ennu en gang kom det til strid ved Gat. Der var en høivoksen mann, som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot - i alt fire og tyve fingrer og tær; han var og en efterkommer av Rafa. Han hånte Israel; men Jonatan, sønn av Davids bror Simea, hugg ham ned. Disse var efterkommere av Rafa i Gat, og de falt for Davids og hans menns hånd.

Morning Prayer — Second Lesson

Luke 21

Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten. Og han så en fattig enke legge to skjerver i den. Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle. For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av. Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han: Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned. Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje? Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem! Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme. Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike, og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen. Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld; det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder. Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder! for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi. Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden, og I skal hates av alle for mitt navns skyld. Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt. Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler! Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær. Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den; for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt. Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk, og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende. Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser, mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til. Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær: Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær. Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå. Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen! Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget. Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.

Responsorial Psalm

Psalm 34

Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn. Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig. Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn! Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig. De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam. Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler. Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem. Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham. Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham. De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt. Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt. Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke? Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik! Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den! Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden. Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem. Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd. Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle. Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt. Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

Gospel

Matthew 9:18-26

Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve. Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med. Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon; for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet. Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund. Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem: Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut. Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op. Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.

Responsorial Psalm

Psalm 149

Halleluja! Syng Herren en ny sang, hans pris i de frommes forsamling! Israel glede sig i sin skaper, Sions barn fryde sig i sin konge! De skal love hans navn med dans, lovsynge ham til pauke og citar. For Herren har behag i sitt folk, han pryder de saktmodige med frelse. De fromme skal fryde sig i herlighet, de skal juble på sitt leie. Lovsang for Gud er i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd, for å fullbyrde hevn over hedningene, straff over folkene, for å binde deres konger med lenker og deres fornemme menn med jernbånd, for å fullbyrde foreskreven straffedom over dem. Dette er en ære for alle hans fromme. Halleluja!

Responsorial Psalm

Psalm 9

Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger. Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste, fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn. For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer. Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid. Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort. Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom, og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet. Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider. Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre! Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger! For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik. Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter, forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse. Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte. Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon. Sela. De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud. For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig. Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn! La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.

Responsorial Psalm

Psalm 99

Herren er blitt konge, folkene bever, han som troner over kjeruber, jorden ryster. Herren er stor i Sion, og ophøiet er han over alle folkene. De skal prise ditt navn, det store og forferdelige; hellig er han. Og i sin styrke elsker kongen rettferd; du har grunnfestet rettvishet, du har gjort rett og rettferdighet i Jakob. Ophøi Herren vår Gud, og kast eder ned for hans føtters skammel! Hellig er han. Moses og Aron var blandt hans prester, og Samuel blandt dem som påkalte hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem. I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vidnesbyrd og den lov han gav dem. Herre vår Gud, du svarte dem; du var dem en Gud som tilgav dem, men også en hevner over deres gjerninger. Ophøi Herren vår Gud, og kast eder ned for hans hellige berg! For hellig er Herren vår Gud.

Evening Prayer — First Lesson

Sirach 23

Second Reading

Philippians 1

Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere - til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, tillikemed tilsynsmenn og menighetstjenere: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! Jeg takker min Gud så ofte jeg kommer eder i hu, idet jeg alltid når jeg beder, gjør min bønn for eder alle med glede, på grunn av eders samfund med mig i arbeidet for evangeliet fra den første dag inntil nu. Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag, likesom det jo er rimelig for mig å tenke således om eder alle, eftersom jeg bærer eder i mitt hjerte, både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, siden I alle har del med mig i nåden. For Gud er mitt vidne hvorledes jeg lenges efter eder alle med Kristi Jesu hjertelag. Og dette beder jeg om at eders kjærlighet ennu må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet, forat I må kunne dømme om de forskjellige ting, så I kan være rene og uten anstøt til Kristi dag, fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov. Jeg vil at I skal vite, brødre, at det jeg har oplevd, heller har tjent til evangeliets fremme, så at det er blitt vitterlig for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker, og så at de fleste av brødrene i Herren har fattet tiltro til mine lenker og derved enn mere har fått mot til å tale ordet uten frykt. Vel forkynner også somme Kristus av avind og for kivs skyld, men andre dog også av velvilje; disse forkynner Kristus av kjærlighet, idet de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet, men hine gjør det av trettesyke, ikke med ren hu, idet de mener å legge trengsel til mine lenker. Hvad da? Kristus forkynnes dog på enhver måte, enten det skjer for syns skyld eller i sannhet, og det gleder jeg mig over; ja, jeg vil og fremdeles glede mig; for jeg vet at dette skal bli mig til frelse ved eders bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp, efter min inderlige lengsel og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i nogen ting, men at Kristus, som alltid, så og nu, med all frimodighet skal bli forherliget ved mitt legeme, enten det blir ved liv eller ved død. For mig er livet Kristus og døden en vinning; men dersom det å leve i kjødet gir mig frukt av min gjerning, så vet jeg ikke hvad jeg skal velge, men står rådvill mellem de to ting, idet jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus for dette er meget, meget bedre; men å bli i kjødet er nødvendigere for eders skyld. Og da jeg er fullt viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos eder alle til eders fremgang og glede i troen, forat eders ros kan bli rik i Kristus Jesus ved mig, når jeg kommer til eder igjen. Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, forat jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet og ikke i nogen ting lar eder skremme av motstanderne; det er for dem et varsel om undergang, men om eders frelse, og det fra Gud. For eder blev det unt, for Kristi skyld - ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld, idet I har den samme strid som I så på mig og nu hører om mig.

Second Reading

I Corinthians 7

Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne; men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann. Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen; hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen. Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende! Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud; jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så. Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg; men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde. De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru. Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne! og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann! For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige. Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred. For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru? Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter. En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære! Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud. Hver bli i det kall han blev kalt i! Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav! For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl. I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler! I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud! Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig. Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således. Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne! Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder. Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har, og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget, og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår. Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren; men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru. Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann. Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren. Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig! Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel. Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter. En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.

Second Reading

1 John 2:1-6

Mine barn! dette skriver jeg til eder forat I ikke skal synde; og om nogen synder, da har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige, og han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men og for hele verdens. Og derav vet vi at vi kjenner ham: om vi holder hans bud. Den som sier: Jeg kjenner ham, og ikke holder hans bud, han er en løgner, og i ham er ikke sannheten; men den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen. På dette kjenner vi at vi er i ham. Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret.

Second Reading

Romans 6:12-23

La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster; by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud! For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden. Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet? Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til! Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste. Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse! For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten. Hvad frukt hadde I da dengang? Slikt som I nu skammer eder over; for utgangen på det er døden. Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv. For den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Gospel

Matthew 21

Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem: Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig! Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem. Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole. Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem; de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå. Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien, og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste! Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette? Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea. Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han, og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule. Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem. Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham: Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning? Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over. Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig, og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet. Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet? Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje; og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få. Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet? Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette. Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke? Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet. De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette. Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård! Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk. Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke. Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I. For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham. Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands. Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha; og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de. Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem. Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn. Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv! Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn? De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid. Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine? Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter. Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv. Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem. Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.

Evening Prayer — Second Lesson

1 Thessalonians 1

Paulus og Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud Fader og den Herre Jesus Kristus: Nåde være med eder og fred! Vi takker alltid Gud for eder alle når vi kommer eder i hu i våre bønner, idet vi uavlatelig minnes eders virksomhet i troen og arbeid i kjærligheten og tålmod i håpet på vår Herre Jesus Kristus for vår Guds og Faders åsyn, da vi er visse på at I er utvalgt, brødre, I som er elsket av Gud. For vårt evangelium kom ikke til eder bare i ord, men og i kraft og i den Hellige Ånd og i stor fullvisshet, likesom I jo vet hvorledes vi var iblandt eder for eders skyld, og I blev efterfølgere av oss og av Herren, idet I tok imot ordet under megen trengsel med glede i den Hellige Ånd, så I er blitt et forbillede for alle de troende i Makedonia og Akaia. For fra eder har Herrens ord lydt ut; ikke bare i Makedonia og Akaia, men allesteds er eders tro på Gud kommet ut, så vi ikke trenger til å tale noget om det; for selv forteller de om oss hvad inngang vi fikk hos eder, og hvorledes I vendte eder til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud og vente på hans Sønn fra himlene som han opvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede.

Gospel

John 5:1-16

Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem. Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger; i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne. For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av. Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år; da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk? Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig. Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå! Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag. Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen. Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå! De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå? Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet. Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig! Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

Gospel

Luke 16:10-15

Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter? Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie? Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon. Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham. Da sa han til dem: I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud.

Gospel

Luke 5

Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen, da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene. Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket. Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett! Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene. Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet. Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke. Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann. For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått; likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker. Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham. Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig. Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham. Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem! Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer; men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn. Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede: se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham. Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus. Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt. Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene? Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter? Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå? Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus! Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud. Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting! Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han forlot alt og stod op og fulgte ham. Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem. Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere? Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker. Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager. Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle. Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges; men ny vin skal fylles i nye skinnsekker. Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.