Dagens lesninger
Skriftlesningene som er fastsatt for dagen, med hele teksten på ditt eget språk. Følg hver morgen din tradisjons daglige lesninger i Bosko-appen.
Første lesning
Til frihet har Kristus frigjort oss; stå derfor fast, og la eder ikke atter legge under trældoms åk! Se, jeg, Paulus, sier eder at dersom I lar eder omskjære, så vil Kristus intet gagne eder. Atter vidner jeg for hvert menneske som lar sig omskjære, at han er skyldig å holde hele loven. I er skilt fra Kristus, I som vil rettferdiggjøres ved loven; I er falt ut av nåden. For ved troen venter vi i Ånden på det som rettferdigheten gir oss håp om; for i Kristus Jesus gjelder hverken omskjærelse eller forhud noget, men bare tro, virksom ved kjærlighet. I løp godt; hvem hindret eder fra å lyde sannheten? Denne overtalelse kommer ikke fra ham som kalte eder. En liten surdeig syrer hele deigen. Jeg har den tillit til eder i Herren at I ikke vil mene noget annet; men den som forvirrer eder, skal bære sin dom, hvem han så er.
Første lesning
Dina, Jakobs datter med Lea, gikk engang ut for å se på landets døtre. Og Sikem, som var sønn av hevitten Hemor, høvdingen i landet, så henne; og han tok henne og lå hos henne og krenket henne. Men hans hjerte hang ved Dina, Jakobs datter, og han elsket piken og talte kjærlig til henne. Så sa Sikem til Hemor, sin far: La mig få denne pike til hustru! Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, hans datter; men hans sønner var med buskapen ute på marken, og Jakob tidde med det til de kom hjem. Men Hemor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham. Jakobs sønner kom hjem fra marken da de fikk høre om dette; og mennene gremmet sig og var harmfulle; for han hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge hos Jakobs datter. Slikt burde ikke skje. Da talte Hemor med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved eders datter; kjære, la ham få henne til hustru, og inngå svogerskap med oss, gi oss eders døtre og ta I våre døtre! Bli boende hos oss! Landet skal stå åpent for eder; bo her og dra omkring og få eder eiendommer her! Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La mig finne nåde for eders øine! Det I krever av mig, vil jeg gi eder. Krev så meget I vil av mig i morgengave og andre gaver! Jeg skal gi det I vil ha; la mig bare få piken til hustru! Da svarte Jakobs sønner Sikem og Hemor, hans far, med svikefulle ord, fordi han hadde vanæret deres søster Dina, og sa til dem: Det kan vi ikke gjøre, å gi vår søster til en mann som har forhud; det vilde være en skam for oss. Bare på det vilkår vil vi være eder til vilje, at I blir som vi, og alt mannkjønn hos eder lar sig omskjære. Da vil vi gi eder våre døtre og gifte oss med eders døtre og bo hos eder, så vi blir ett folk. Men dersom I ikke vil høre på oss og la eder omskjære, da tar vi vår søster og drar bort. Og de syntes godt om deres ord, både Hemor og Sikem, Hemors sønn. Og den unge mann drygde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som hadde mest å si i sin fars hus. Så gikk Hemor og hans sønn Sikem til porten i sin by, og de talte til mennene i byen og sa: Disse menn vil gjerne være venner med oss og vil bo her i landet og dra omkring her, og landet er jo vidt nok for dem; vi vil gifte oss med deres døtre og gi dem våre døtre. Men bare på det vilkår vil mennene være oss til vilje og bo hos oss og bli til ett folk med oss, at alt mannkjønn iblandt oss lar sig omskjære, likesom de selv er omskåret. Deres buskap og deres gods og alle deres kløvdyr, blir ikke alt det vårt når vi bare er dem til vilje, så de blir boende hos oss? Og de gjorde som Hemor og hans sønn Sikem vilde, alle som hørte hjemme i hans by; og alt mannkjønn, alle som hørte hjemme i hans by, blev omskåret. Men på den tredje dag, da de var syke av sine sår, da tok Jakobs to sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn ihjel. Også Hemor og Sikem, hans sønn, slo de ihjel med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og drog bort. Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt vanæret. De tok deres småfe og storfe og deres asener, både det som var i byen, og det som var på marken. Og alt deres gods og alle deres barn og deres kvinner førte de bort som bytte, og alt annet som var i husene. Da sa Jakob til Simeon og Levi: I har gjort mig en stor sorg! I har ført mig i vanrykte hos landets innbyggere, Kana'anittene og ferisittene; jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de sig imot mig, kommer de til å slå mig ihjel, sa både jeg og mitt hus går til grunne. Men de svarte: Skulde han da få gjøre med vår søster som med en skjøge?
Første lesning
Og Moses gjætte småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian, og han drev engang småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb. Der åpenbarte Herrens engel sig for ham i en luende ild, midt ut av en tornebusk; og han så op, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brente ikke op. Og Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette vidunderlige syn, hvorfor tornebusken ikke brenner op. Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg. Da sa han: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord. Så sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å skue Gud. Og Herren sa: Jeg har sett mitt folks nød i Egypten, og jeg har hørt deres klagerop over arbeidsfogdene; jeg vet hvad de lider. Og nu er jeg steget ned for å utfri dem av egypternes hånd og for å føre dem op fra dette land til et godt og vidtstrakt land, til et land som flyter med melk og honning, det land hvor kana'anittene bor og hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene. Nu er Israels barns skrik nådd op til mig, og jeg har også sett hvorledes egypterne mishandler dem. Så gå nu du avsted, jeg vil sende dig til Farao, og du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypten! Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulde gå til Farao, og at jeg skulde føre Israels barn ut av Egypten? Og han sa: Sannelig, jeg vil være med dig, og dette skal være dig et tegn på at jeg har sendt dig: Når du har ført folket ut av Egypten, da skal I holde gudstjeneste på dette fjell. Da sa Moses til Gud: Men når jeg nu kommer til Israels barn og sier til dem: Eders fedres Gud har sendt mig til eder, og de så spør mig: Hvad er hans navn? - hvad skal jeg da svare dem? Og Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er ; og han sa: Så skal du si til Israels barn: "Jeg er" har sendt mig til eder. Og Gud sa fremdeles til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren, eders fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt mig til eder. Dette er mitt navn til evig tid, og så skal de kalle mig fra slekt til slekt.
Morgenbønn — første lesning
Og Herren sa til Moses og Aron i Egyptens land: Denne måned skal være eders nytt årsmåned, den skal være den første av årets måneder hos eder. Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måned skal hver husfar ta sig ut et lam, et lam for hvert hus. Men dersom huset er for lite til et lam, skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen efter tallet på deres husfolk; efter hvad enhver eter, skal I regne folk på hvert lam. Det skal være et lam uten lyte, av hankjønn, årsgammelt; et lam eller et kje kan I ta. Og I skal gjemme det til den fjortende dag i denne måned; da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellem de to aftenstunder. Og de skal ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på det øverste dørtre på de hus hvor de eter det. Og de skal ete kjøttet samme natt; stekt ved ild og med usyret brød og bitre urter skal de ete det. I må ikke ete noget av det rått eller kokt i vann, men stekt ved ild, med hode, føtter og innvoller. Og I skal ikke levne noget av det til om morgenen; er det noget igjen om morgenen, skal I brenne det op i ilden. Og således skal I ete det: med ombundne lender, med sko på føttene og med stav i hånd, og I skal ete det i hast; det er påske for Herren. For samme natt vil jeg gå igjennem Egyptens land og slå ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe, og over alle Egyptens guder vil jeg holde dom; jeg er Herren. Og blodet på de hus som I er i, skal være til et tegn for eder; når jeg ser blodet, vil jeg gå eder forbi; og ikke skal noget slag ramme eder til ødeleggelse når jeg slår Egyptens land. Og denne dag skal være en minnedag for eder, og I skal holde den som en høitid for Herren; det skal være en evig forskrift for eder å holde den, slekt efter slekt. I syv dager skal I ete usyret brød. Straks på den første dag skal I ha all surdeig bort av eders hus; enhver som eter syret brød fra den første til den syvende dag, han skal utryddes av Israel. Og på den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, og likeså på den syvende dag en hellig sammenkomst. Intet arbeid skal gjøres nogen av de dager; bare den mat som enhver av eder trenger, må I lage til. I skal holde de usyrede brøds høitid, for på denne samme dag førte jeg eders hærer ut av Egyptens land; derfor skal det være en evig forskrift for eder å holde denne dag, slekt efter slekt. I den første måned, på den fjortende dag i måneden om aftenen skal I ete usyret brød, og det skal I gjøre helt til den enogtyvende dag om aftenen i samme måned. I syv dager skal det ikke finnes surdeig i eders hus; enhver som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. Intet syret skal I ete, i alle hus skal I ete usyret brød. Da kalte Moses alle Israels eldste til sig og sa til dem: Gå og hent småfe for eders familier og slakt påskelammet! Og I skal ta et knippe isop og dyppe i blodet som er i skålen, og stryke på det øverste dørtre og på begge dørstolpene noget av blodet i skålen, og ingen av eder skal gå ut av sin husdør før om morgenen. For Herren skal gå igjennem landet for å slå egypterne, og når han ser blodet på det øverste dørtre og på begge dørstolpene, skal han gå døren forbi og ikke la ødeleggeren få komme inn i eders hus og slå eder. Dette skal I holde; det skal være en forskrift for dig og dine barn til evig tid. Og når I kommer inn i det land Herren skal gi eder, således som han har lovt, da skal I holde denne tjeneste. Og når eders barn sier til eder: Hvad er dette for en tjeneste som I holder? - da skal I si: Det er påskeoffer for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypten da han slo egypterne og fridde våre hus. Og folket bøide sig og tilbad. Og Israels barn gikk bort og gjorde dette; som Herren hadde sagt til Moses og Aron, således gjorde de. Så skjedde det ved midnatts tid at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egyptens land, fra den førstefødte sønn av Farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen, som var i fengslet, og alt førstefødt blandt buskapen. Da stod Farao op om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det blev et stort skrik i Egypten; for det var ikke et hus hvor det ikke var en død. Og han kalte Moses og Aron til sig om natten og sa: Gjør eder rede, dra ut fra mitt folk, både I og Israels barn, far bort og tjen Herren, som I har sagt! Ta med eder både eders småfe og eders storfe, som I har sagt, gå og bed godt også over mig! Og egypterne trengte hårdt på folket for å få dem hastig ut av landet; for de sa: Vi er dødsens alle sammen! Så tok folket sin deig, før den var syret; de svøpte sine deigtrau i sine klær og bar dem på sine skuldrer. Og Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og bad egypterne om smykker av sølv og gull og om klær. Og Herren gav folket yndest hos egypterne, så de gjerne gav dem det de bad om. Det var det bytte de tok av egypterne. Så brøt da Israels barn op fra Ra'amses og tok veien til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots foruten barna. Og det drog også en stor hop av alle slags folk med dem, og småfeet og storfeet, en overmåte stor mengde fe. Av den deig de hadde med sig fra Egypten, bakte de usyrede kaker; for den var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypten og ikke torde dryge der lenger; heller ikke hadde de laget i stand reisekost. Men den tid Israels barn hadde bodd i Egypten, var fire hundre og tretti år. På den dag de fire hundre og tretti år var til ende, da var det alle Herrens hærer drog ut av Egyptens land. Denne natt tok Herren i akt for å føre dem ut av Egyptens land; den samme natt skal alle Israels barn ta i akt for Herren, slekt efter slekt. Og Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal ete av det. Men enhver træl som er kjøpt for sølv, ham skal du omskjære; da kan han ete av det. Ingen innerst eller dagarbeider skal ete av det. I ett hus skal det etes; du skal ikke la noget av kjøttet komme utenfor huset, og I skal ikke bryte noget ben på det. Således skal hele Israels menighet gjøre. Og når en fremmed opholder sig hos dig og vil holde påske for Herren, skal alt mannkjønn hos ham omskjæres, og da kan han få være med og holde den; han skal være som en innfødt i landet; men ingen uomskåret skal ete av det. Det skal være en og samme lov for den innfødte og for den fremmede som opholder sig hos eder. Og alle Israels barn gjorde således; som Herren hadde befalt Moses og Aron, således gjorde de. På denne samme dag var det Herren førte Israels barn ut av Egyptens land, hær efter hær.
Epistel
For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke; I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet! Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av. Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og. Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare. Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær; tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre, i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene. Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig? Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til. Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver! I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig, og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender. Jeg må rose mig skjønt det ikke er gagnlig; men jeg kommer nu til syner og åpenbarelser av Herren. Jeg kjenner et menneske i Kristus - om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det - en som for fjorten år siden blev rykket like inn i den tredje himmel. Og jeg kjenner dette menneske - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det - han blev rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale. Av dette vil jeg rose mig; men av mig selv vil jeg ikke rose mig, uten av min skrøpelighet. For om jeg vil rose mig, blir jeg ikke en dåre; for det er sannhet jeg vil tale; men jeg lar det være, forat ingen skal tenke større om mig enn som han ser mig eller hører av mig. Og forat jeg ikke skal ophøie mig av de høie åpenbarelser, er det gitt mig en torn i kjødet, en Satans engel, forat han skal slå mig, så jeg ikke skal ophøie mig. Om denne bad jeg Herren tre ganger at han måtte vike fra mig; og han sa til mig: Min nåde er dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose mig av min skrøpelighet, forat Kristi kraft kan bo i mig.
Første lesning
På mitt leie lette jeg om natten efter ham som min sjel elsker; jeg lette efter ham, men jeg fant ham ikke. Da sa jeg: Jeg vil stå op og gå omkring i byen, på gatene og på torvene; jeg vil lete efter ham som min sjel elsker. Jeg lette efter ham, men jeg fant ham ikke. Vekterne, som går omkring i byen, møtte mig. Jeg sa til dem: Har I sett ham som min sjel elsker? Ikke før var jeg gått fra dem, før jeg fant ham som min sjel elsker; jeg tok fatt i ham, og jeg slipper ham ikke før jeg har ført ham til min mors hus, til hennes kammer som har født mig. Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil! Hvem er hun som kommer op fra ørkenen, som det var røkstøtter, omduftet av myrra og virak, av alle kremmerens krydderier? Se, her er Salomos seng med seksti krigsmenn omkring, av Israels krigsmenn, alle væbnet med sverd, opøvet i krig, hver med sverdet ved lend til vern mot nattens farer. En bæreseng gjorde kong Salomo sig av Libanons trær. Dens stolper gjorde han av sølv, dens ryggstø av gull, dens pute av purpur; innvendig er den smykket i kjærlighet av Jerusalems døtre. Gå ut, I Sions døtre, og se på kong Salomo med den krone hans mor har kronet ham med på hans bryllupsdag, på hans hjertegledes dag!
Morgenbønn — andre lesning
Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd. Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham. Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde. Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen. Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien. Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham, og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde. Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham; for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham. Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn! Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent. Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham. Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet og ha makt til å drive ut de onde ånder, og han gav Simon navnet Peter, og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner, og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus og Judas Iskariot, han som forrådte ham. Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat. Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv. Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut. Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut? Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående, og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående. Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham. Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus. Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler; men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd - det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd. Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut. Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig. Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre? Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre! Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.
Responsoriesalme
Til sangmesteren; en salme av David, da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba. Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet! Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd! For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig. Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer. Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd. Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp! Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne! La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust! Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger! Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig! Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig! Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd! Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig. Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet. Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris. For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag. Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte. Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer! Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.
Evangelium
Da nu meget folk strømmet sammen, og de som bodde omkring i byene, drog ut til ham, sa han i en lignelse: En såmann gikk ut for å så sin sæd, og da han sådde, falt noget ved veien; og det blev trådt ned, og himmelens fugler åt det op. Og noget falt på stengrunn; og da det var vokset op, visnet det, fordi det ikke hadde væte. Og noget falt midt iblandt torner; og tornene vokste op med og kvalte det. Og noget falt i god jord; og det vokste op og bar frukt i hundre fold. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre! Men hans disipler spurte ham hvad denne lignelse skulde bety. Han sa da: Eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter; men de andre gis det i lignelser, forat de skal se og dog ikke se, og høre og dog ikke forstå. Men dette er lignelsen: Sæden er Guds ord. De ved veien er de som hører det; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, forat de ikke skal tro og bli frelst. De på stengrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra. Det som falt iblandt torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt. Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.
Responsoriesalme
En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper. De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr. De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven. Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss. Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild? Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn! For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde. Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige! Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld! Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet, la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke, og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre! Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.
Responsoriesalme
Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn. Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig. Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn! Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig. De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam. Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler. Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem. Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham. Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham. De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt. Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt. Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke? Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik! Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den! Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden. Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem. Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd. Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle. Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt. Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
Responsoriesalme
Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn. Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig. Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn! Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig. De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam. Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler. Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem. Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham. Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham. De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt. Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt. Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke? Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik! Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den! Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden. Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem. Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd. Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle. Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt. Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
Aftenbønn — første lesning
Og Herren talte til Moses og sa: Du skal hellige mig alt førstefødt, alt det som åpner morsliv blandt Israels barn, enten det er folk eller fe! Mig hører det til. Og Moses sa til folket: Kom i hu denne dag da I gikk ut av Egypten, av trælehuset, for med sterk hånd førte Herren eder ut derfra! Da skal I ikke ete syret brød. Idag drar I ut, i måneden abib. Når da Herren fører dig inn i kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han tilsvor dine fedre å gi dig, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjeneste i denne måned. I syv dager skal du ete usyret brød, og på den syvende dag skal det være høitid for Herren. Usyret brød skal du ete alle de syv dager, det skal ikke finnes syret brød hos dig, og ikke surdeig i hele ditt land. Og samme dag skal du fortelle din sønn det og si: Dette er til minne om det som Herren gjorde for mig da jeg drog ut av Egypten. Og det skal være dig til et tegn på din hånd og til en minneskrift på din panne, forat Herrens lov skal være i din munn; for med sterk hånd førte Herren dig ut av Egypten. Og du skal gjøre efter denne lov til fastsatt tid, år efter år. Og når Herren har ført dig til kana'anittenes land, således som han tilsvor dig og dine fedre, og gir dig det, da skal du overgi til Herren alt det som åpner morsliv; alt som åpner morsliv, som faller av det fe du har, hvis det er av hankjønn, hører det Herren til. Og alt som åpner morsliv blandt asen, skal du løse med et stykke småfe; men hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det; og alt førstefødt av mennesker, blandt dine sønner, skal du løse. Og når din sønn siden spør dig og sier: Hvad betyr dette? da skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten, av trælehuset. For dengang da Farao satte sig hårdt imot å la oss fare, da slo Herren ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe; derfor ofrer jeg Herren alt det som åpner morsliv, det som er av hankjønn, og alle førstefødte blandt mine sønner løser jeg. Og det skal være til et tegn på din hånd og til en minneseddel på din panne; for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten. Da nu Farao lot folket fare, da førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste; for Gud sa: Folket kunde angre det når de ser krig for sig, og så vende tilbake til Egypten. Men Gud lot folket ta omveien gjennem ørkenen mot det Røde Hav. Og Israels barn drog fullt rustet ut av Egyptens land. Og Moses tok Josefs ben med sig; for Josef hadde tatt en ed av Israels barn og sagt: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben med eder op herfra. Så brøt de op fra Sukkot og slo leir i Etam ved grensen av ørkenen. Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunde dra frem både dag og natt. Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, ikke heller ildstøtten om natten.
Andre lesning
Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn; og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss fordi den ikke kjenner ham. I elskede! nu er vi Guds barn, og det er ennu ikke åpenbaret hvad vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er. Og hver den som har dette håp til ham, han renser sig selv, likesom han er ren. Hver den som gjør synd, han gjør og lovbrudd, og synden er lovbrudd. Og I vet at han er åpenbaret for å bortta våre synder, og synd er ikke i ham. Hver den som blir i ham, synder ikke; hver den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham. Mine barn! la ikke nogen forføre eder! den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom han er rettferdig. Den som gjør synd, er av djevelen; for djevelen synder fra begynnelsen. Dertil er Guds Sønn åpenbaret at han skal gjøre ende på djevelens gjerninger. Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi hans sæd blir i ham, og han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes; hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. For dette er det budskap som I hørte fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre, ikke som Kain, som var av den onde og slo sin bror ihjel. Og hvorfor slo han ham ihjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors rettferdige. Undre eder ikke, brødre, om verden hater eder! Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene; den som ikke elsker, blir i døden. Hver den som hater sin bror, er en manndraper, og I vet at ingen manndraper har evig liv blivende i sig. På det kjenner vi kjærligheten at han satte sitt liv til for oss; også vi er skyldige å sette livet til for brødrene. Men den som har verdens gods og ser sin bror ha trang og lukker sitt hjerte for ham, hvorledes kan kjærligheten til Gud bli i ham? Mine barn! la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! Og på dette skal vi kjenne at vi er av sannheten, og så skal vi stille våre hjerter tilfreds for hans åsyn; for om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. I elskede! dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, og det vi beder om, det får vi av ham; for vi holder hans bud og gjør det som er ham til behag. Og dette er hans bud at vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, således som han bød oss. Og den som holder hans bud, blir i ham og han i ham; og på dette kjenner vi at han blir i oss, av den Ånd som han gav oss.
Andre lesning
Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til eder med sorg. For hvis jeg gjør eder sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg? Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede. For med megen trengsel og angst i hjertet skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder. Men er det nogen som har voldt sorg, da er det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård - eder alle. Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste, så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg. Derfor ber jeg eder å la kjærlighet råde mot ham. For derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige i alt. Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan; for ikke er vi uvitende om hans tanker. Da jeg kom til Troas for Kristi evangeliums skyld, og en dør var mig oplatt i Herren, hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror, men jeg sa farvel til dem og drog videre til Makedonia. Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted! For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt, for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette? For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.
Andre lesning
Vet I ikke at I er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i eder? Om nogen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge; for Guds tempel er hellig, og det er I. Ingen dåre sig selv! Om nogen iblandt eder tykkes sig å være vis i denne verden, han bli en dåre, forat han kan bli vis; for denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det er skrevet: Han fanger de vise i deres kløkt, og atter: Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme. Derfor rose ingen sig av mennesker! for alt hører eder til, enten det er Paulus eller Apollos eller Kefas, enten det er verden eller liv eller død, enten det er det som nu er, eller det som komme skal - alt hører eder til, men I hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.
Andre lesning
Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet som hører til gudsfrykt, i håp om evig liv, som Gud, han som ikke lyver, har lovt fra evige tider, men nu i sin tid har han åpenbaret sitt ord i den forkynnelse som blev mig betrodd efter Guds, vår frelsers befaling - til Titus, min ekte sønn i den felles tro; Nåde og fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår frelser!
Evangelium
Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden. Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så, og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op. Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord; men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det. Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det. Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold. Den som har ører, han høre! Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser? Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt. For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår. Og på dem opfylles Esaias' spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem. Men salige er eders øine fordi de ser, og eders ører fordi de hører. For sannelig sier jeg eder: Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det. Så hør da I lignelsen om såmannen: Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien. Men den som blev sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede; men han har ikke rot i sig, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt. Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt. Men den som blev sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold. En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker; men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blandt hveten, og gikk så bort. Men da strået skjøt op og satte aks, da kom også ugresset til syne. Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den? Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen? Men han sa: Nei, forat I ikke også skal rykke op hveten når I sanker ugresset sammen. La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade! En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker; det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener. En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen. Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noget til dem, forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil oplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll blev lagt. Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren! Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen. Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn; fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene. Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende: Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett, og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre! Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren. Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler, og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den. Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags; når den er blitt full, drar de den på land og setter sig ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort. Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel. Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja. Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har. Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra. Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger? Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette? Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus. Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld.
Aftenbønn — andre lesning
Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i, som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen. For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene, og at han blev begravet, og at han opstod på den tredje dag efter skriftene, og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv. Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet. Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene. Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet; men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig. Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen. Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde? Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden; men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet; da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår. For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden; men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder, da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus. Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske; for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme; derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden; for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle. Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem? Hvorfor setter også vi oss hver time i fare? Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre. Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi! Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder. Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det. Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem? Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør. Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag; men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme. Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker. Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske. Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans. Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet; det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft; der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme. Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd. Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige. Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen. Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være, og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede. Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet. Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles. For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet. Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven; men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!
Evangelium
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare. Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene. Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen. Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus. Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig! Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du? Og da de steg i båten, la vinden sig. Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn! Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land. Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt, og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.
Evangelium
Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv? Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene! Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv. Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu? Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig! Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik. Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike. Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst? Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Evangelium
Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen. Hver gren på mig som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt. I er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til eder; bli i mig, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i mig. Jeg er vintreet, I er grenene; den som blir i mig, og jeg i ham, han bærer megen frukt; for uten mig kan I intet gjøre. Om nogen ikke blir i mig, da kastes han ut som en gren og visner, og de sankes sammen og kastes på ilden, og de brenner. Dersom I blir i mig, og mine ord blir i eder, da bed om hvad I vil, og I skal få det. Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt, og I skal bli mine disipler. Likesom Faderen har elsket mig, så har jeg elsket eder; bli i min kjærlighet! Dersom I holder mine bud, da blir I i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg talt til eder forat min glede kan være i eder, og eders glede kan bli fullkommen. Dette er mitt bud at I skal elske hverandre, likesom jeg har elsket eder. Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner; I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder. Jeg kaller eder ikke lenger tjenere; for tjeneren vet ikke hvad hans herre gjør; men eder har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Fader, har jeg kunngjort eder. I har ikke utvalgt mig, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt, frukt som varer, forat Faderen skal gi eder alt det I beder ham om i mitt navn. Dette byder jeg eder at I skal elske hverandre. Når verden hater eder, da skal I vite at den har hatet mig før eder. Var I av verden, da vilde verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder. Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt mig, så skal de også forfølge eder; har de holdt mitt ord, så skal de også holde eders. Men alt dette skal de gjøre mot eder for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt mig. Var jeg ikke kommet og hadde talt til dem, da hadde de ikke synd; men nu har de ingen undskyldning for sin synd. Den som hater mig, han hater også min Fader. Hadde jeg ikke gjort de gjerninger blandt dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd; men nu har de sett dem og allikevel hatet både mig og min Fader. Men dette er skjedd forat det ord skal opfylles som er skrevet i deres lov: De hatet mig uten årsak. Når talsmannen kommer, som jeg skal sende eder fra Faderen, sannhetens Ånd, som utgår fra Faderen, han skal vidne om mig. Men også I skal vidne; for I har vært med mig fra begynnelsen av.
En daglig plan som tar deg fortløpende gjennom Bibelen. Bibelteksten er fri for opphavsrett. (Norsk Bibel)
Dagens lesninger, hver morgen
I Bosko venter dagens lesninger på deg hver morgen — merk hver enkelt som lest så du aldri mister oversikten, les dem i en av 30 oversettelser og dvel ved en kort refleksjon. Din tradisjons daglige lesninger, fulgt og alltid lett tilgjengelig.