Dagens lesninger
Skriftlesningene som er fastsatt for dagen, med hele teksten på ditt eget språk. Følg hver morgen din tradisjons daglige lesninger i Bosko-appen.
Første lesning
Så førte han mig til det Hellige, og han målte pilarene: de var seks alen brede på den ene og seks alen brede på den andre side - det var teltets bredde. Døren var ti alen bred, og sideveggene ved døren var fem alen på hver side; og han målte dets lengde: den var firti alen, og bredden: den var tyve alen. Så gikk han innenfor og målte dørens pilarer: de holdt to alen, og døren: den holdt seks alen, og dørens bredde: den var syv alen. Og han målte dets lengde: den var tyve alen, og bredden: den var tyve alen, like mot templet, og han sa til mig: Dette er det Aller-helligste. Så målte han husets vegg: den var seks alen, og sidekammernes bredde: den var fire alen, rundt omkring hele huset. Og sidekammerne lå, kammer ved kammer, i tre stokkverk, tretti i hvert stokkverk, og de nådde til den vegg som huset hadde mot sidekammerne rundt omkring, så de var festet; men de var ikke festet til husets vegg. Og bredden på sidekammerne tiltok rundt omkring, jo høiere en kom op; for bygningen om huset gikk høiere og høiere op rundt omkring huset. Derfor var bredden mot huset større oventil, og fra det nederste stokkverk steg en op i det øverste gjennem det midterste. Og jeg så at huset hadde en forhøining rundt omkring; sidekammernes grunnvoller var en hel stang, seks alen til kanten. Bredden av den vegg sidekammerne hadde utad, var fem alen, og den frie plass mellem husets sidekammere og de andre kammer hadde en bredde av tyve alen rundt omkring hele huset. Og sidekammernes dører vendte ut mot den frie plass, én dør mot nord og én dør mot syd, og bredden av den frie plass var fem alen rundt omkring. Og den bygning som lå imot den avsondrede plass på vestsiden, var sytti alen bred, og bygningens vegg var fem alen i bredde rundt omkring, og dens lengde var nitti alen. Så målte han huset: det var hundre alen langt, og den avsondrede plass og bygningen med dens vegger var hundre alen i lengde. Og bredden av husets forside og den avsondrede plass mot øst var hundre alen. Og han målte lengden av bygningen mot den avsondrede plass, den bygning som lå på dens bakside, og dens svalganger på begge sider: det var hundre alen; likeså det indre tempel og forgårdens haller. Dørtresklene og vinduene med fast gitter og svalgangene rundt omkring i deres tredobbelte stokkverk - ovenfor dørtreskelen var det et panel av tre rundt omkring, og jorden nådde op til vinduene, og vinduene var dekket - og rummet over dørene og rummet inn til det indre hus og utadtil og på hele veggen rundt omkring, innvendig og utvendig, alt var efter mål. Og det var gjort kjeruber og palmer, én palme mellem to kjeruber, og kjerubene hadde to ansikter, et menneskes ansikt mot palmen på den ene side og en ung løves ansikt mot palmen på den andre side; således var det gjort på hele huset rundt omkring. Fra jorden til ovenfor døren var det gjort kjeruber og palmer, på templets vegg. Templet hadde firkantede dørstolper, og fremsiden på helligdommen hadde samme utseende. Alteret var av tre, tre alen høit og to alen langt, og det hadde sine hjørner, og langsiden og veggene var av tre; og han talte til mig og sa: Dette er bordet som står for Herrens åsyn. Og templet og helligdommen hadde to dører. Og dørene hadde to fløier, to bevegelige dørfløier; den ene dør hadde to fløier og likeså den andre. Og på dem, på templets dører, var det gjort kjeruber og palmer, likesom de som var gjort på veggene; og det var en tverrbjelke av tre foran forhallen utentil. Og det var vinduer med fast gitter og palmer på forhallens sidevegger, på begge sider, og i husets sidekammere og på tverrbjelkene.
Første lesning
Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen. Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras. Og Gomers sønner var Askenas og Rifat og Togarma. Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim. Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag. Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an. Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka, og Raemas sønner var Sjeba og Dedan. Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden. Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod. Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear. Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og Rehobot-Ir og Kalah og Resen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad. Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne. Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het og til jebusittene og amorittene og girgasittene og hevittene og arkittene og sinittene og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut. Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa.
Første lesning
Da det nu var gått en lang tid, efterat Herren hadde gitt Israel ro for alle dets fiender rundt om, og Josva var blitt gammel og kommet langt ut i årene, da kalte Josva til sig hele Israel, dets eldste, dets høvdinger, dets dommere og dets tilsynsmenn, og sa til dem: Nu er jeg blitt gammel og kommet langt ut i årene, og I har sett alt hvad Herren eders Gud har gjort med alle disse folk som han drev ut for eder; for det var Herren eders Gud som stred for eder. Nu har jeg ved loddkasting tildelt eder de folk som ennu er tilbake, som arvelodd, efter eders stammer, og likeså alle de folk som jeg har utryddet, fra Jordan til det store hav i vest. Og Herren eders Gud skal selv støte dem ut og drive dem bort for eder, og I skal ta deres land i eie, således som Herren eders Gud har sagt til eder. Så vær nu faste i å holde og gjøre alt det som er skrevet i Mose lovbok, så I ikke viker derfra hverken til høire eller til venstre, og ikke gir eder i lag med disse folk, de som ennu er tilbake hos eder. Deres guders navn skal I ikke nevne og ikke la nogen sverge ved dem og ikke dyrke dem og ikke tilbede dem, men Herren eders Gud skal I holde fast ved, således som I har gjort til denne dag. Derfor har Herren drevet store og sterke folk bort for eder, og ingen har holdt stand mot eder til denne dag. Én mann av eder drev tusen på flukt; for det var Herren eders Gud som stred for eder, således som han hadde sagt til eder. Ta eder da nøie i vare, så sant I har eders liv kjært, og elsk Herren eders Gud! For dersom I vender eder bort fra ham og holder eder til disse folk, de av dem som ennu er tilbake hos eder, og inngår svogerskap med dem og gir eder i lag med dem, og de med eder, da skal I vite for visst at Herren eders Gud ikke mere vil drive disse folk bort for eder, men de skal bli til en snare og en felle for eder og til en svepe for eders rygg og til torner i eders øine, inntil I er utryddet av dette gode land som Herren eders Gud har gitt eder. Se, jeg går nu all jordens vei; så skal I da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord Herren eders Gud har talt over eder; de er alle sammen opfylt for eder, ikke et eneste ord derav er blitt til intet. Men likesom alle de gode ord Herren eders Gud har talt til eder, er opfylt på eder, således skal Herren la alle de onde ord opfylles på eder, inntil han har utryddet eder av dette gode land som Herren eders Gud har gitt eder. Når I bryter Herrens, eders Guds pakt, som han oprettet med eder, og gir eder til å dyrke andre guder og tilbede dem, da skal Herrens vrede optendes mot eder, og I skal snarlig bli utryddet av det gode land han har gitt eder.
Første lesning
Og Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: Hør, Israel, de lover og de bud som jeg taler for eders ører idag, og lær dem og ta vare på dem så I holder dem! Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb. Ikke med våre fedre gjorde Herren denne pakt, men med oss, vi som er her, alle vi som er i live idag. Åsyn til åsyn talte Herren med eder på fjellet midt ut av ilden. Jeg stod dengang mellem Herren og eder for å kunngjøre eder Herrens ord, for I var redde for ilden og gikk ikke op på fjellet. Og han sa: Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset. Du skal ikke ha andre guder foruten mig. Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede, nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd, på dem som hater mig, og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud. Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, således som Herren din Gud har befalt dig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter eller din tjener eller din tjenestepike eller din okse eller ditt asen eller noget av dine dyr eller den fremmede som er hos dig innen dine porter, forat din tjener og din tjenestepike kan få hvile likesom du. For du skal komme i hu at du selv var tjener i Egyptens land, og at Herren din Gud førte dig ut derfra med sterk hånd og utrakt arm; derfor har Herren din Gud befalt dig å holde sabbatsdagen. Hedre din far og din mor, således som Herren din Gud har befalt dig, så dine dager må bli mange, og det må gå dig vel i det land Herren din Gud gir dig. Du skal ikke slå ihjel. Og du skal ikke drive hor. Og du skal ikke stjele. Og du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste. Og du skal ikke begjære din næstes hustru. Og du skal ikke begjære din næstes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til. Disse ord talte Herren på fjellet med høi røst til hele eders menighet midt ut av ilden, skyen og mørket og la intet til, og han skrev dem på to stentavler og gav mig dem. Men da I hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet stod i brennende lue, da kom I til mig, alle overhodene for eders stammer og eders eldste, og I sa: Se, Herren vår Gud har latt oss skue sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden; på denne dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det allikevel blir i live. Hvorfor skal vi da dø? For denne store ild vil fortære oss; dersom vi ennu lenger skal høre Herrens, vår Guds røst, må vi dø. For hvem er der på hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden som vi, og allikevel er blitt i live? Gå du nær til og hør alt det Herren vår Gud sier, så kan du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til dig, og vi vil høre på det og gjøre efter det. Og Herren hørte eders ord da I talte til mig, og Herren sa til mig: Jeg har hørt de ord som dette folk har talt til dig; de har talt vel i alt de har sagt. Måtte de bare alle dager ha det samme hjertelag til å frykte mig og ta vare på alle mine bud, så det kan gå dem og deres barn vel til evig tid! Gå og si til dem: Vend tilbake til eders telter! Men stå du her hos mig, så vil jeg tale til dig alle de bud og lover og forskrifter som du skal lære dem, og som de skal leve efter i det land jeg gir dem til eie. Så akt nu på det som Herren eders Gud har befalt eder, og gjør efter det! I skal ikke vike av, hverken til høire eller til venstre. På hele den vei Herren eders Gud har befalt eder, skal I vandre, så I må leve, og det må gå eder vel, og eders dager bli mange i det land I skal ta i eie.
Epistel
Og Herren blev ved å tale til Akas og sa: Krev et tegn av Herren din Gud! Krev det i det dype eller i det høie der oppe! Men Akas svarte: Jeg vil ikke kreve noget og ikke friste Herren. Da sa han: Hør da, I av Davids hus! Er det eder for lite å trette mennesker siden I også tretter min Gud? Derfor skal Herren selv gi eder et tegn: Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel. Fløte og honning skal han ete ved den tid han skjønner å forkaste det onde og velge det gode;
Responsoriesalme
Halleluja! Lov Gud i hans helligdom, lov ham i hans mektige hvelving! Lov ham for hans veldige gjerninger, lov ham efter hans storhets fylde! Lov ham med basunklang, lov ham med harpe og citar! Lov ham med pauke og dans, lov ham med strengelek og fløite! Lov ham med tonende bekkener, lov ham med høit klingende bekkener! Alt som har ånde, love Herren! Halleluja!
Responsoriesalme
En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud. Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn! For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten. Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress; om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt. For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse. Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys. For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk. Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted. Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever? Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet! Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager! Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke! La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn! Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
Evangelium
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria. Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner! Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann? Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn. Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud. Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
Responsoriesalme
En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før? Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig! Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen. Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn. Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen. Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer. De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig. De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet. Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare. Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig? Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg! Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord. Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene. Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer. Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen. Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem. Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn! Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig! Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger. La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn! Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen! Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
Responsoriesalme
Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe! La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer! For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder, han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie, han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land. Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn! For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst! Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen, hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning. Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier. Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
Andre lesning
På den tid skal du si: Jeg takker dig, Herre; for du var vred på mig, men din vrede hørte op, og du trøstet mig. Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, Israels Gud, er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse. Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder. Og I skal si på den tid: Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blandt folkene, forkynn at hans navn er ophøiet! Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden! Rop høit og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblandt eder!
Andre lesning
Men vedkommende innsamlingen til de hellige, da skal I gjøre således som jeg har ordnet det for menighetene i Galatia. På hver første dag i uken legge enhver av eder hjemme hos sig selv til side det han får lykke til, forat innsamlingen ikke skal skje først da når jeg kommer. Når jeg så er kommet, skal jeg sende dem som I selv velger, med brev, for å føre eders kjærlighetsgave til Jerusalem; men er det verdt at jeg selv reiser, skal de reise i følge med mig. Jeg kommer til eder når jeg har reist igjennem Makedonia; for Makedonia reiser jeg igjennem; men hos eder blir jeg kan hende nogen tid, eller endog vinteren over, forat jeg kan få følge av eder dit jeg siden skal reise. For jeg tenker ikke å se eder nu på gjennemreisen; for jeg håper å bli nogen tid hos eder, om Herren tillater det. I Efesus blir jeg inntil pinsen; for en stor og virksom dør er oplatt for mig, og det er mange motstandere. Når Timoteus kommer, da se til at han kan være hos eder uten frykt! for han gjør Herrens gjerning, likesom jeg; ingen må derfor ringeakte ham. Og følg ham på vei i fred, forat han kan komme til mig! for jeg venter på ham med brødrene. Vedkommende broderen Apollos, da bad jeg ham meget at han skulde fare til eder sammen med brødrene; han var aldeles ikke villig til å komme nu, men han vil komme når han får tid. Vær årvåkne, stå fast i troen, vær mandige, vær sterke! La alt hos eder skje i kjærlighet! Jeg formaner eder, brødre: I kjenner Stefanas' hus, at det er førstegrøden av Akaia, og at de har stilt sig til tjeneste for de hellige; vis og I ærbødighet mot dem og mot enhver som hjelper til og gjør sig møie! Jeg gleder mig over at Stefanas og Fortunatus og Akaikus er her; for de har utfylt savnet av eder; for de har vederkveget min og eders ånd. Skjønn derfor på slike! Menighetene i Asia hilser eder. Akvilas og Priska tillikemed menigheten i deres hus hilser eder meget i Herren. Alle brødrene hilser eder. Hils hverandre med et hellig kyss! Hilsen med min, Paulus' hånd: Om nogen ikke elsker Herren, han være forbannet! Maran ata. Den Herre Jesu nåde være med eder! Min kjærlighet er med eder alle i Kristus Jesus.
Andre lesning
Men en hovedsak ved det som her sies, er dette: Vi har en sådan yppersteprest som satte sig ved høire side av Majestetens trone i himlene, med prestelig tjeneste i helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske. For hver yppersteprest innsettes jo til å frembære både gaver og slaktoffer, hvorfor det er nødvendig at også denne har noget å frembære. Var han nu altså på jorden, da var han ikke engang prest, da der er prester som efter loven bærer frem gavene, de som tjener ved et avbillede og en skygge av det himmelske, efter den forskrift som Moses fikk da han skulde gjøre tabernaklet; for han sier; Se til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet. Men nu har han fått en så meget bedre prestetjeneste som det og er en bedre pakt han er mellemmann for, da den er grunnlagt på bedre løfter. For hadde hin første vært ulastelig, da var det ikke søkt rum for en annen; det er jo lastende ord han taler til dem når han sier: Se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil oprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, ikke efter den pakt som jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land; for de blev ikke i min pakt, og jeg brydde mig ikke om dem, sier Herren. For dette er den pakt som jeg vil oprette med Israels hus efter hine dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn, og jeg vil skrive dem i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk, og de skal ikke lære hver sin landsmann og hver sin bror og si: Kjenn Herren! for de skal alle kjenne mig, fra den minste til den største iblandt dem; for jeg vil være nådig mot deres urettferdigheter og ikke mere komme deres synder i hu. Idet han sier: en ny, har han dømt den første å være gammel; men det som blir gammelt og foreldes, er nær ved å bli borte.
Andre lesning
Jeg blev såre glad i Herren over at I endelig engang er kommet således til velmakt igjen at I har kunnet tenke på mitt beste, som I nok også før tenkte på, men I hadde ikke leilighet. Ikke at jeg sier dette av trang; for jeg har lært å nøies med det jeg har; jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod; i alt og i alle ting er jeg innvidd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang; jeg formår alt i ham som gjør mig sterk. Dog har I gjort vel i å ta del i min trengsel. Men I vet og, I filippensere, at i evangeliets første tid, da jeg drog ut fra Makedonia, hadde ingen menighet regning med mig over gitt og mottatt uten I alene; for også i Tessalonika sendte I mig både en og to ganger det jeg trengte. Ikke at jeg attrår gaven, men jeg attrår den frukt av den som rikelig kommer eder til gode. Men nu har jeg fått alt og har overflod; jeg har fullt op efterat jeg av Epafroditus har mottatt eders gave, en yndig duft, et offer til glede og velbehag for Gud. Og min Gud skal efter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus. Men vår Gud og Fader være æren i all evighet! Amen.
Evangelium
Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt. Men de fant stenen veltet fra graven, og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme. Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon; og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde? Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag! Da kom de hans ord i hu. Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene, og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke. Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd. Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus, og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt. Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem; men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham. Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn. Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager? Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket, og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham. Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde. Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven, og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever; og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke. Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham. Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre. Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem. Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem; da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem. Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss? Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa: Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon! Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet. Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder! Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd. Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte? Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har. Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete? Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake, og han tok det og åt for deres øine. Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig. Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene. Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. I er vidner om dette. Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie. Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem; og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen. Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede, Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
Evangelium
Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn? David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne. Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene, og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene; de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom. Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget. Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre. Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten. For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
Evangelium
Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder. For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det. Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset. Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden. Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det? Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden; og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge. Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre, og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
Evangelium
Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen; og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke. Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler. Og påsken, jødenes høitid, var nær. Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat? Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre. Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke. En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham: Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange? Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet. Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha. Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles! Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett. Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden. Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene. Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen, og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem. Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind. Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde. Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke! Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til. Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene. Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn. Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus. Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit? Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl. De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger? Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt. De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du? Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete. Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen; for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød! Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste. Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke. Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut; for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig, og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag. For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag. Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen, og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen? Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem! Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag. Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig. Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv. Jeg er livsens brød. Eders fedre åt manna i ørkenen og døde; dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete? Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham. Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig. Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum. Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den? Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt? Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før? Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv. Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham. Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen. Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham. Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort? Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige. Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel. Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.
En daglig plan som tar deg fortløpende gjennom Bibelen. Bibelteksten er fri for opphavsrett. (Norsk Bibel)
Dagens lesninger, hver morgen
I Bosko venter dagens lesninger på deg hver morgen — merk hver enkelt som lest så du aldri mister oversikten, les dem i en av 30 oversettelser og dvel ved en kort refleksjon. Din tradisjons daglige lesninger, fulgt og alltid lett tilgjengelig.