Dagens lesninger
Skriftlesningene som er fastsatt for dagen, med hele teksten på ditt eget språk. Følg hver morgen din tradisjons daglige lesninger i Bosko-appen.
Første lesning
Så førte han mig til porten, den port som vendte mot øst. Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst, og lyden av den var som lyden av store vann, og jorden lyste av hans herlighet. Og det var å se til som det syn jeg før hadde sett, som det syn jeg så da jeg kom for å ødelegge staden, og synene var som det syn jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned på mitt ansikt. Og Herrens herlighet drog inn i huset gjennem den port som vendte mot øst. Og Ånden løftet mig op og førte mig inn i den indre forgård, og se, Herrens herlighet fylte huset. Og jeg hørte en som talte til mig ut fra huset, mens en mann stod ved siden av mig. Og han sa til mig: Menneskesønn! Dette er stedet for min trone, det sted hvor mine føtter skal stå, og der vil jeg bo blandt Israels barn til evig tid, og Israels hus skal ikke mere gjøre mitt hellige navn urent, hverken de eller deres konger, med sitt horelevnet og med sine kongers døde kropper og med sine offerhauger, således som de gjorde da de satte deres treskel ved min treskel og deres dørstolpe ved siden av min dørstolpe, så bare veggen var imellem mig og dem, og de gjorde mitt hellige navn urent med de vederstyggelige ting som de fór med, så jeg måtte gjøre ende på dem i min vrede. Nu skal de ha sitt horelevnet og sine kongers døde kropper langt bort fra mig, og da vil jeg bo iblandt dem til evig tid. Du menneskesønn! Tal til Israels hus om dette hus, så de må skamme sig over sine misgjerninger og måle den velordnede bygning. Og når de skammer sig over alt det de har gjort, da skal du kunngjøre dem husets skikkelse og dets innredning, dets utganger og innganger, hele dets skikkelse og alle forskriftene om det - hele dets skikkelse og alle lovene om det, og skriv det op for deres øine, sa de må akte på hele dets skikkelse og alle forskriftene om det og gjøre efter dem. Dette er loven om huset: På toppen av fjellet skal hele dets område rundt omkring være høihellig. Se, dette er loven om huset. Og dette er alterets mål i alen - hver alen regnet til en almindelig alen og en håndsbredd: Der skal være et fotstykke, én alen høit og én alen bredt, og kantlisten på randen av det skal være et spann rundt omkring; dette er alterets underlag. Og fra fotstykket på jorden til den nedre avsats skal det være to alen, og bredden skal være én alen, og fra den lille avsats til den store avsats skal det være fire alen, og bredden skal være én alen. Og Har'el skal være fire alen, og fra Ariel* og opefter skal det være fire horn. Og Ariel skal være tolv alen lang og tolv alen bred, firkantet med fire like lange sider. Og avsatsen skal være fjorten alen lang og fjorten alen bred, med fire like lange sider, og kantlisten omkring den skal være en halv alen, og fotstykket dertil en alen rundt omkring, og dets trapper skal vende mot øst. Og han sa til mig: Menneskesønn! Så sier Herren, Israels Gud: Dette er forskriftene om alteret på den dag det blir gjort, så en kan ofre brennoffer og sprenge blod på det. Du skal gi de levittiske prester, de som er av Sadoks ætt, som står mig nær og tjener mig, en ung okse til syndoffer, sier Herren, Israels Gud. Og du skal ta noget av dens blod og stryke på dets fire horn og på avsatsens fire hjørner og på kantlisten rundt omkring, og du skal rense det fra synd og gjøre soning for det. Så skal du ta syndofferoksen, og den skal brennes på det foreskrevne sted i huset, utenfor helligdommen. Og den annen dag skal du ofre en gjetebukk uten lyte til syndoffer, og de skal rense alteret fra synd, likesom de renset det med oksen. Når du er ferdig med å rense det, skal du ofre en ung okse uten lyte og en vær uten lyte av småfeet. Og du skal føre dem frem for Herrens åsyn, og prestene skal strø salt på dem og ofre dem til brennoffer for Herren. I syv dager skal du ofre en bukk til syndoffer hver dag, og en ung okse og en vær av småfeet, begge uten lyte, skal ofres. I syv dager skal de gjøre soning for alteret og rense det og innvie det. Og når disse dager er til ende, da skal prestene på den åttende dag og alltid senere ofre eders brennoffer og takkoffer på alteret, og jeg vil ha behag i eder, sier Herren, Israels Gud.
Første lesning
Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale. Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der. Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk. Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden! Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge. Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre. La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål! Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen. Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden. Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen. Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre. Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah. Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber. Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg. Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre. Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u. Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre. Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug. Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre. Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor. Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre. Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah. Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre. Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran. Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot. Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea. Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska. Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn. Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der. Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.
Første lesning
Og Josva sa til folket: I kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud. En nidkjær Gud er han; han vil ikke bære over med eders overtredelser og synder. Når I forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil han vende sig bort og la det gå eder ille og tilintetgjøre eder, efterat han før har gjort vel mot eder. Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene. Da sa Josva til folket: Så er I da selv vidner imot eder at I har valgt Herren og vil tjene ham. De sa: Ja, det er vi vidner på! Josva sa: Så skill eder nu av med de fremmede guder som I har hos eder, og bøi eders hjerte til Herren, Israels Gud! Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde. Den dag gjorde Josva en pakt med folket i Sikem og satte lov og rett for dem. Og Josva skrev op disse ord i Guds lovbok; og han tok en stor sten og reiste den der under den ek som stod ved Herrens helligdom. Og Josva sa til hele folket: Se, denne sten skal være et vidne mot oss, for den har hørt alle de ord som Herren har talt med oss; og den skal være et vidne mot eder, forat I ikke skal fornekte eders Gud. Så lot Josva folket fare, hver til sin arvelodd. Nogen tid efter dette døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel. Og de begravde ham på hans arvelodds grunn i Timnat-Serah, som ligger i Efra'im-fjellene, nordenfor Ga'as-fjellet. Og Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva, og som kjente til alle de gjerninger som Herren hadde gjort for Israel. Og Josefs ben, som Israels barn hadde ført op fra Egypten, begravde de ved Sikem på det jordstykke som Jakob hadde kjøpt av Hemors, Sikems fars sønner for hundre kesitter; og Josefs barn fikk det til arvedel. Og Eleasar, Arons sønn, døde, og de begravde ham på den haug som hans sønn Pinehas hadde fått i Efra'im-fjellene.
Første lesning
Når Herren din Gud har ført dig inn i det land du nu drar inn i og skal ta i eie, og han driver ut mange folk for dig, hetittene og girgasittene og amorittene og kana'anittene og ferisittene og hevittene og jebusittene, syv folk, som er større og sterkere enn du, og når Herren din Gud gir dem i din vold, så du vinner over dem, da skal du slå dem med bann; du skal ikke gjøre pakt med dem og ikke vise dem nåde. Du skal ikke inngå svogerskap med dem; du skal ikke gi dine døtre til hans sønner og ikke ta hans døtre til hustruer for dine sønner; for de vil få dine sønner til å vike av fra mig, så de dyrker andre guder, og da vil Herrens vrede optendes mot eder, og han vil hastig gjøre ende på dig. Men således skal I gjøre med dem: Deres altere skal I bryte ned, og deres billedstøtter skal I slå sønder, og deres Astarte-billeder skal I hugge i stykker, og deres utskårne billeder skal I brenne op med ild. For et hellig folk er du for Herren din Gud; dig har Herren din Gud utvalgt av alle de folk som er på jorden, til å være hans eiendomsfolk. Ikke fordi I var større enn alle andre folk, fant Herren behag i eder, så han utvalgte eder, for I er det minste blandt alle folk; men fordi Herren elsket eder, og fordi han vilde holde den ed han hadde svoret eders fedre, derfor førte Herren eder ut med sterk hånd og fridde dig ut av trælehuset, fra Faraos, egypterkongens hånd. Så vit da at Herren din Gud han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker ham og holder hans bud, men som gjengjelder dem som hater ham, like op i deres øine, så han lar dem omkomme. Han er ikke sen når det gjelder den som hater ham; like op i hans øine gjengjelder han ham. Så ta da vare på det bud og de lover og de forskrifter som jeg idag byder dig å holde. Når I nu hører disse bud og tar vare på dem og holder dem, da skal Herren din Gud holde fast ved den pakt og den miskunnhet han har tilsvoret dine fedre. Han skal elske dig og velsigne dig og øke din ætt, og han skal velsigne ditt livs frukt og ditt lands frukt, ditt korn og din most og din olje, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe, i det land han har tilsvoret dine fedre å ville gi dig. Velsignet skal du være fremfor alle andre folk; der skal ingen ufruktbar være blandt dine menn eller dine kvinner, og heller ikke blandt ditt fe. Herren skal holde all sykdom borte fra dig, og ingen av Egyptens onde syker, som du kjenner, skal han legge på dig, men han skal legge dem på alle dem som hater dig. Alle de folk som Herren din Gud gir i din hånd, skal du fortære; du skal ikke spare dem. Og du skal ikke dyrke deres guder; for det vil bli en snare for dig. Men om du tenker som så: Disse folk er større enn jeg, hvorledes skal jeg makte å drive dem ut? - da skal du ikke være redd for dem; du skal komme i hu hvad Herren din Gud gjorde med Farao og med alle egypterne, de store plager som du så for dine øine, og de tegn og under og den sterke hånd og den utrakte arm hvormed Herren din Gud førte dig ut; det samme skal Herren din Gud gjøre med alle de folk du reddes for. Endog hvepser skal Herren din Gud sende mot dem, til alle de er omkommet som er blitt tilbake og har skjult sig for dig. Du skal ikke forferdes for dem; for Herren din Gud er i din midte, en stor og forferdelig Gud. Herren din Gud vil litt efter litt drive disse folk ut for dig; du skal ikke makte å gjøre ende på dem i hast; for da kom villdyrene til å bli for mange for dig. Herren din Gud skal gi dem i din vold og slå dem med stor forvirring, til de er ødelagt. Og han skal gi deres konger i din hånd, og du skal tilintetgjøre deres navn under himmelen; der skal ingen kunne stå sig mot dig, til du har utryddet dem. Deres guders utskårne billeder skal I brenne op med ild; du skal ikke attrå sølvet eller gullet som er på dem, eller ta det til dig, forat det ikke skal bli til en snare for dig; for det er en vederstyggelighet for Herren din Gud, og du skal ikke la nogen vederstyggelighet komme inn i ditt hus, så du blir slått med bann likesom det; du skal avsky det og akte det for en vederstyggelighet, for det er slått med bann.
Epistel
For alt det som er født av Gud, seirer over verden; og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn? Han er den som kom med vann og blod, Jesus Kristus; ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet, og Ånden er den som vidner, fordi Ånden er sannheten. For de er tre som vidner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre går ut på ett. Tar vi imot menneskenes vidnesbyrd, da er Guds vidnesbyrd større; for dette er Guds vidnesbyrd at han har vidnet om sin Sønn. Den som tror på Guds Sønn, har vidnesbyrdet i sig selv; den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner; for han har ikke trodd på det vidnesbyrd som Gud har vidnet om sin Sønn.
Responsoriesalme
Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem: Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg! Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag. Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie. Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem. Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden! Tjen Herren med frykt og juble med beven! Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham
Responsoriesalme
En salme, en sang til sabbatsdagen. Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste, å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar. For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger. Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker. En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette. Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid. Men du er høi til evig tid, Herre! For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt. Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje. Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig. Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han. De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder. Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.
Evangelium
Da det nu var aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder! Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da blev disiplene glade, da de så Herren. Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot den Hellige Ånd! Dersom I forlater nogen deres synder, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for nogen, da er de fastholdt. Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem dengang Jesus kom. De andre disipler sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Uten at jeg får se naglegapet i hans hender og stikke min finger i naglegapet og stikke min hånd i hans side, vil jeg ingenlunde tro. Og åtte dager derefter var hans disipler atter inne, og Tomas med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og stod midt iblandt dem og sa: Fred være med eder! Derefter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender, og rekk din hånd hit og stikk den i min side, og vær ikke vantro, men troende! Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! Jesus sier til ham: Fordi du har sett mig, tror du; salige er de som ikke ser og dog tror. Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øine, tegn som ikke er skrevet i denne bok; men disse er skrevet forat I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og forat I ved troen skal ha liv i hans navn.
Responsoriesalme
Til sangmesteren på strengelek; en salme av Asaf; en sang. Gud er kjent i Juda, hans navn er stort i Israel. Og han reiste sin hytte i Salem og sin bolig på Sion. Der sønderbrøt han buens lyn, skjold og sverd og krig. Sela. Strålende er du, herlig fremfor røverfjellene. Mennene med det sterke hjerte er blitt et rov; de sover sin søvn, og ingen av de veldige menn fant sine hender. Ved din trusel, Jakobs Gud, falt både vogn og hest i dyp søvn. Du - forferdelig er du, og hvem kan bli stående for ditt åsyn når du blir vred? Fra himmelen lot du høre dom; jorden fryktet og blev stille, da Gud reiste sig til dom for å frelse alle saktmodige på jorden. Sela. For menneskets vrede blir dig til pris; med enda større vrede omgjorder du dig. Gjør løfter og gi Herren eders Gud det I har lovt! Alle de som er omkring ham, skal komme med gaver til den Forferdelige. Han kuer fyrstenes stolte ånd, forferdelig for kongene på jorden.
Responsoriesalme
Herren er blitt konge; jorden fryde sig, mange øer glede sig! Skyer og mørke er rundt omkring ham, rettferd og rett er hans trones grunnvoll. Ild går foran hans åsyn og setter hans fiender i brand rundt omkring. Hans lyn oplyser jorderike; jorden ser det og bever. Fjellene smelter som voks for Herrens åsyn, for all jordens herres åsyn. Himlene kunngjør hans rettferdighet, og alle folkene ser hans ære. Til skamme blir alle de som dyrker utskårne billeder, som roser sig av avguder; tilbed ham, alle guder! Sion hører det og gleder sig, og Judas døtre fryder sig over dine dommer, Herre! For du, Herre, er den Høieste over all jorden, du er såre ophøiet over alle guder. I som elsker Herren, hat det onde! Han bevarer sine frommes sjeler; han frir dem ut av de ugudeliges hånd. Lys er utsådd for den rettferdige, og glede for de opriktige av hjertet. Gled eder, I rettferdige i Herren, og pris hans hellige navn!
Andre lesning
For Herren skal forbarme sig over Jakob og igjen utvelge Israel og bosette dem i deres land, og fremmede skal slå sig sammen med dem og holde sig til Jakobs hus. Og folkeslag skal ta dem og føre dem hjem igjen, og Israels hus skal få dem i eie i Herrens land og gjøre dem til træler og trælkvinner, og de skal nu holde dem fanget som har holdt dem selv fanget, og herske over sine voldsherrer. På den dag Herren gir dig ro for din møie og din angst og for den hårde trældom som blev lagt på dig, da skal du istemme denne spottesang over Babels konge og si: Se, hvad ende det har tatt med voldsherren, med trengselsstedet! Herren har brutt i stykker de ugudeliges stav, herskernes spir, som slo folkeferd i harme med slag på slag, som underkuet folkeslag i vrede og forfulgte dem uten skånsel. All jorden har nu fått hvile og ro; de bryter ut i jubelrop. Også cypressene gleder sig over dig, Libanons sedrer: Siden du falt og blev liggende, stiger ingen hugger op til oss. Dødsriket der nede kommer i uro for din skyld, når det skal ta imot dig; for din skyld vekker det dødninger, alle jordens fyrster; det får alle folkenes konger til å stå op fra sine troner. De tar alle til orde og sier til dig: Også du er blitt kraftløs som vi; du er blitt lik oss. Nedstøtt til dødsriket er din herlighet, dine harpers klang; under dig er redt et leie av ormer, og ditt dekke er makk.
Andre lesning
Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til eder med sorg. For hvis jeg gjør eder sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg? Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede. For med megen trengsel og angst i hjertet skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder. Men er det nogen som har voldt sorg, da er det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård - eder alle. Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste, så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg. Derfor ber jeg eder å la kjærlighet råde mot ham. For derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige i alt. Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan; for ikke er vi uvitende om hans tanker. Da jeg kom til Troas for Kristi evangeliums skyld, og en dør var mig oplatt i Herren, hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror, men jeg sa farvel til dem og drog videre til Makedonia. Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted! For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt, for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette? For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.
Andre lesning
For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem. Ellers vilde de jo ha ophørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset. Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder; for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder. Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig; brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje. Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til - og de bæres dog frem efter loven - så har han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet, og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle. Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder; men han har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd, og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter; for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget. Men det vidner og den Hellige Ånd for oss; for efterat han har sagt: Dette er den pakt som jeg vil oprette med dem efter hine dager, så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn, og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mere komme i hu. Men hvor det er forlatelse for dem, der trenges ikke mere noget offer for synd. Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen, som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennem forhenget, det er hans kjød, og da vi har en stor prest over Guds hus, så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann; la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet - og la oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og ikke forlater vår egen forsamling, som nogen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mere som I ser dagen nærme sig. For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brand som skal fortære de gjenstridige. Har nogen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vidners ord; hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han blev helliget ved, og har hånet nådens Ånd? Vi kjenner jo ham som har sagt: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk. Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender. Men kom i hu de gamle dager, da I, efter å være blitt oplyst, utholdt en stor strid i lidelser, idet I dels blev til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således. For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods blev røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom. Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn! For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt. For ennu er det bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge; men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unddrager sig, har min sjel ikke lyst til ham. Men vi er ikke av dem som unddrager sig til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse.
Andre lesning
Og han er et billede av Gud den usynlige, den førstefødte fremfor enhver skapning; for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham, og han er før alle ting, og alle ting står ved ham. Og han er hovedet for legemet, som er menigheten, han som er ophavet, den førstefødte av de døde, forat han i alle deler skulde være den ypperste; for det var Guds vilje at hele hans fylde skulde ta bolig i ham, og ved ham å forlike alle ting med sig, idet han gjorde fred ved hans korses blod, - ved ham, enten det er de på jorden eller de i himlene. Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger, eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for.
Evangelium
Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt. Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem. Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale. Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen. Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål; og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere? Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i, vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom, både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål? Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være? Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin! Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord! For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen; men dette er det som er sagt ved profeten Joel: Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer; ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord. Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer; solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige. Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst. Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet, han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender; men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den. For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes; derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp; for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn. Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag; da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone, så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om. Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører. For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet. Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre? Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave! For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til. Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt! De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler. Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene. Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene. Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles, og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til, og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold, idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
Evangelium
Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet. Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende. Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær; således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå. Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader. Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er. Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke, således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen - forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende. Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!
Evangelium
Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd. Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd. Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker; for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham, og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener. Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham, og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig! For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd! Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange. Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden. Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet, Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem! Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen. Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt. Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet. Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene. Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker. Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham. Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig! Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
Evangelium
Men Jesus gikk til Oljeberget. Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor. I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du? Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden. Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne! Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden. Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der. Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig? Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere! Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys. Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant. Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen. I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen. Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig; men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant. Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig. De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader. Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet. Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme. Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme? Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder. De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder. Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden. De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem. Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig. Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag. Da han talte dette, trodde mange på ham. Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder. De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri? Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl. Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid. Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri. Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder. Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far. De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger; men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham. I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud. Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig. Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord. I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten. Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke? Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud. Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt? Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig. Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden! Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til? Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud. Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord. Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig. Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham? Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg. Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.
En daglig plan som tar deg fortløpende gjennom Bibelen. Bibelteksten er fri for opphavsrett. (Norsk Bibel)
Dagens lesninger, hver morgen
I Bosko venter dagens lesninger på deg hver morgen — merk hver enkelt som lest så du aldri mister oversikten, les dem i en av 30 oversettelser og dvel ved en kort refleksjon. Din tradisjons daglige lesninger, fulgt og alltid lett tilgjengelig.