Dagens lesninger
Skriftlesningene som er fastsatt for dagen, med hele teksten på ditt eget språk. Følg hver morgen din tradisjons daglige lesninger i Bosko-appen.
Første lesning
I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru. Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder. For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette, at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag. Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus. La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!
Første lesning
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss. Og folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet, og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne. Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd. Du skal ikke mere kalles den forlatte, og ditt land ikke mere kalles en ødemark, men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru; for Herren har sin lyst i dig, og ditt land skal tas til ekte. For som en ung mann tar en jomfru til ekte, således skal dine barn ta dig til ekte, og som en brudgom gleder sig over sin brud, skal din Gud glede sig over dig. På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere; aldri skal de tie, ikke den hele dag og ikke den hele natt; I som minner Herren, unn eder ingen ro! Og gi ikke ham ro for han bygger Jerusalem op igjen, og før han gjør det til en lovsang på jorden! Herren har svoret ved sin høire hånd og ved sin veldige arm: Jeg vil ikke mere gi dine fiender ditt korn å ete, heller ikke skal fremmede drikke din most, som du har hatt møie med; men de som høster kornet, skal ete det og prise Herren, og de som innsamler mosten, skal drikke den i min helligdoms forgårder. Dra inn, dra inn gjennem portene, rydd veien for folket, bygg, bygg veien, rens den for sten, løft et banner for folkene! Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham. Og de skal kalles det hellige folk, Herrers gjenløste; og du selv skal kalles den søkte, den stad som ikke er forlatt.
Første lesning
Rop av strupen, spar ikke! Opløft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder! Mig spør de dag for dag, og å få vite mine veier krever de; likesom de var et folk som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds lov, krever de av mig rettferdige dommer; de vil at Gud skal komme nær til dem. Hvorfor faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du akter ikke på det? - Se, på den dag I faster, gjør I eders gjerning, og alle eders arbeidere plager I. Se, for å kives og strides faster I, og for å slå med ugudelighets neve; I faster ikke nu således at eders røst kan høres i det høie. Er dette den faste jeg finner behag i, en dag da et menneske plager sin sjel? At en bøier sitt hode som et siv og reder sin seng i sekk og aske - kaller du det en faste og en dag som behager Herren? Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at I løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk? Mon ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da klær ham og ikke drar dig bort fra den som er ditt eget kjød? Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din lægedom snart spire frem; din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog. Da skal du påkalle Herren, og han skal svare; da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du har hvert åk bort fra din midte, lar være å peke fingrer og tale ondt og tar frem til den sultne det som du selv har lyst til, og metter en lidende sjel, da skal ditt lys oprinne i mørket, og din natt bli som middagen. Og Herren skal lede dig all tid og mette dig midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke, og du skal bli som en vannrik have, som et kildevell der vannet aldri slipper op. Og sønner av dig skal bygge op igjen ruinene fra gammel tid; grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise, og de skal kalle dig murbrudds tilmurer, den som setter veier i stand, så folk kan bo i landet.
Morgenbønn — første lesning
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre. Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil. Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren. Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn. Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda. Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet. Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne. Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke. Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme. Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster. Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser. En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter. En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp. Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren. Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre. Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv. Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning. Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham! Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter. Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt! Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang. Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver. Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke. Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn. Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap. Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn. Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord! Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett. Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
Epistel
For den legemlige øvelse er nyttig til lite, men gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nu er, og for det som kommer. Det er et troverdig ord og fullt verd å motta. For derfor arbeider vi og lider hån, fordi vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er alle menneskers frelser, mest deres som tror. Dette skal du byde og lære. La ingen forakte dig for din ungdoms skyld, men vær et forbillede for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet! Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer! Vanskjøtt ikke den nådegave som er i dig, som blev dig gitt ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. Tenk på dette, lev i dette, forat din fremgang kan bli åpenbar for alle! Gi akt på dig selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både dig selv og dem som hører dig.
Første lesning
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand, så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap! For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge; men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd. Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det. Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord! La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus, forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år, forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus, så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort, Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning, så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig! Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten. Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde! Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene? La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig! Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru! Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken! Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm? For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier. Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer. Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
Morgenbønn — andre lesning
Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra! Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små. Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham! Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham. Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro! Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder. Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords? Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke? Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke. Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre. Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea; og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte, og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss! Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset. Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst, og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan. Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni? Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede? Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig. Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine; heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder. Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den. Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter! For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag. Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt. Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager: de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen. På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget; men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen - således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares. På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem. Kom Lots hustru i hu! Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det. Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake. To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake. Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.
Responsoriesalme
Halleluja! Min sjel, lov Herren! Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til. Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse! Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd. Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud, som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid, som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne, Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige, Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket. Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!
Evangelium
Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det. Og han tok dem i favn og la sine hender på dem og velsignet dem. Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud. Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor. Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av. Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
Responsoriesalme
Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit; en salme av David. Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme! Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet, og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge? Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld! For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket? Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie. Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld. Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst, Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn. Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.
Responsoriesalme
Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David. Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste. Det er ikke gudsfrykt for hans øine. For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham. Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt. Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke. Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene. Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre! Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge. De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke. For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet. La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort! Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.
Responsoriesalme
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig! Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig! Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse! La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig! La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort! La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem! For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv. La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse! Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse; alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham? Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet. De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt. Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm. Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor. Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke. Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig. Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver. Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk. La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet! For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet. Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie! Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig! Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak! Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig! La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham! La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel! La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel! Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
Aftenbønn — første lesning
Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis. Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv. Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner. Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten. Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op. Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann? Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham. En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine. Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd? To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren. Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett. Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to. Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete. Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig. Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting. Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld! Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten. Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig! Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre. Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke. En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse. Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig! To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt. Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei? Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter. En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem. Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre. Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet. De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår. Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.
Andre lesning
Da vi nu altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi også har fått adgang ved troen til denne nåde i hvilken vi står, og vi roser oss av håp om Guds herlighet; ja, ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, og tålmodigheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp, og håpet gjør ikke til skamme, fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd, som er oss gitt. For mens vi ennu var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For neppe vil nogen gå i døden for en rettferdig - for en som er god, kunde kanskje nogen ta sig på å dø - men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennu var syndere. Så meget mere skal vi da, efterat vi nu er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. For så sant vi blev forlikt med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender, så skal vi så meget mere bli frelst ved hans liv efterat vi er blitt forlikt; ja, ikke bare det, men vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi nu har fått forlikelsen. Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennem til alle mennesker, fordi de syndet alle - for vel var det synd i verden før loven, men synden tilregnes ikke hvor det ingen lov er; men allikevel hersket døden fra Adam til Moses også over dem som ikke hadde syndet i likhet med Adams overtredelse, han som er et forbillede på den som skulde komme. Men ikke er det med nådegaven således som med fallet; for er de mange død ved den enes fall, da er meget mere Guds nåde og gaven i det ene menneske Jesu Kristi nåde blitt overvettes rik for de mange. Og ikke er det med gaven således som det blev da én syndet; for dommen blev til fordømmelse for éns skyld, men nådegaven til frifinnelsesdom for mange falls skyld. For kom døden til å herske ved den ene på grunn av den enes fall, så skal meget mere de som får nådens og rettferdighets-gavens overvettes rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. Altså: likesom éns fall blev til fordømmelse for alle mennesker, således blev også éns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker; for likesom de mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange bli rettferdige ved den enes lydighet. Men loven kom til forat fallet skulde bli stort; men hvor synden blev stor, blev nåden enda større, forat likesom synden hersket ved døden, så skulde også nåden herske ved rettferdighet til et evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Andre lesning
Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig. For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus; men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det! For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler; men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker. Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium? Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde; for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde. Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder! Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud! men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av. For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus. Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel; derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger. Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt! Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt. Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig. For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke; I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet! Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av. Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og. Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare. Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær; tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre, i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene. Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig? Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til. Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver! I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig, og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.
Andre lesning
I elskede! tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden. På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud; og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud; og dette er Antikristens ånd, som I har hørt kommer, og den er allerede nu i verden. I er av Gud, mine barn, og har seiret over dem; for han som er i eder, er større enn han som er i verden. De er av verden; derfor taler de av verden, og verden hører dem; vi er av Gud; den som kjenner Gud, hører oss; den som ikke er av Gud, hører oss ikke. På dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
Andre lesning
Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet, da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn, ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv, og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.
Evangelium
Men Jesus gikk til Oljeberget. Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor. I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du? Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden. Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne! Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden. Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der. Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig? Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere! Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys. Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant. Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen. I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen. Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig; men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant. Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig. De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader. Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet. Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme. Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme? Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder. De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder. Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden. De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem. Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig. Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag. Da han talte dette, trodde mange på ham. Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder. De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri? Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl. Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid. Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri. Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder. Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far. De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger; men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham. I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud. Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig. Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord. I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten. Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke? Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud. Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt? Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig. Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden! Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til? Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud. Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord. Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig. Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham? Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg. Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.
Aftenbønn — andre lesning
Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader! Vi takker alltid Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader når vi beder for eder, efterat vi har hørt om eders tro på Kristus Jesus og den kjærlighet som I har til alle de hellige, for det håps skyld som er gjemt for eder i himlene, som I forut har hørt om ved sannhetens ord i evangeliet, som er kommet til eder, likesom det og er i hele verden og bærer frukt og vokser som hos eder, fra den dag I hørte det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet, således som I har lært av Epafras, vår elskede medtjener, som er en tro Kristi tjener for eder, han som også har fortalt oss om eders kjærlighet i Ånden. Derfor holder vi fra den dag vi hørte det, ikke op med å gjøre bønn for eder og bede at I må fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand, at I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud, så I styrkes med all styrke efter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet, så I med glede takker Faderen, som gjorde oss skikkede til å få del i de helliges arvelodd i lyset, han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike, i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse. Og han er et billede av Gud den usynlige, den førstefødte fremfor enhver skapning; for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham, og han er før alle ting, og alle ting står ved ham. Og han er hovedet for legemet, som er menigheten, han som er ophavet, den førstefødte av de døde, forat han i alle deler skulde være den ypperste; for det var Guds vilje at hele hans fylde skulde ta bolig i ham, og ved ham å forlike alle ting med sig, idet han gjorde fred ved hans korses blod, - ved ham, enten det er de på jorden eller de i himlene. Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger, eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for. Nu gleder jeg mig over mine lidelser for eder og utfyller i mitt kjød det som ennu fattes i Kristi trengsler, for hans legeme, som er menigheten, hvis tjener jeg er blitt efter den Guds husholdning som er mig gitt iblandt eder, det vil si å fullføre Guds ord, den hemmelighet som har vært skjult fra alle tiders og slekters ophav, men nu er blitt åpenbaret for hans hellige, for hvem Gud vilde kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er iblandt hedningene, det er Kristus iblandt eder, håpet om herlighet. Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. For dette arbeider jeg og, idet jeg strider ved hans kraft, som virker i mig med styrke.
Evangelium
Derefter kom Jesus og hans disipler til Judea, og han blev der sammen med dem og døpte. Men også Johannes døpte, i Ænon, nær ved Salim, fordi det var meget vann der, og folk kom dit og lot sig døpe; for Johannes var enda ikke kastet i fengsel. Det blev nu en trette mellem Johannes' disipler og en jøde om renselsen, og de kom til Johannes og sa til ham: Rabbi! han som var hos dig på hin side Jordan, han som du har gitt vidnesbyrd, se, han døper, og alle kommer til ham! Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noget uten at det er gitt ham fra himmelen. I er selv mine vidner at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men: Jeg er utsendt foran ham. Den som har bruden, han er brudgom; men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder sig storlig over brudgommens røst. Denne min glede er nu blitt fullkommen. Han skal vokse, jeg skal avta. Han som kommer ovenfra, er over alle; den som er av jorden, er av jorden og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle; det han har sett og hørt, det vidner han, og ingen tar imot hans vidnesbyrd; den som har tatt imot hans vidnesbyrd, han har stadfestet at Gud er sanndru. For han som Gud har utsendt, taler Guds ord; for Gud gir ikke Ånden efter mål. Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd. Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.
Evangelium
I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen. Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild. Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig, så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem! Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel. Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.
Evangelium
Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler! Da sa han til dem: Når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden; gi oss hver dag vårt daglige brød; og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød! for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham - skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det? Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til. Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder! For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op. Men hvem av eder som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken, eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion? Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham! Og han drev ut en ond ånd, og den var stum; men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret sig. Men nogen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut. Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og hus faller på hus. Men er nu også Satan kommet i strid med sig selv, hvorledes kan da hans rike bli stående? I sier jo at jeg driver de onde ånder ut ved Be'elsebul. Men driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder. Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred; men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham. Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder. Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av. Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet. Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet. Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det. Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn. For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt. Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med mennene av denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo. Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas. Ingen som tender et lys, setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i staken, forat de som kommer inn, skal se skinnet av det. Ditt øie er legemets lys; når ditt øie er friskt, da er også hele ditt legeme lyst; men er det sykt, da er også ditt legeme mørkt. Se derfor til at lyset i dig ikke er mørke! Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har nogen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennem, som når lyset lyser på dig med strålende skinn. Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords. Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig. Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap. I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige? Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder. Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort. Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene! Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det! Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss. Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer! Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel! Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger. Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og nogen av dem skal de slå ihjel, og nogen skal de forfølge, forat alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll blev lagt, skal bli krevd av denne slekt, fra Abels blod til Sakarias' blod, han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt. Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret. Og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget, for de lurte på ham for å lokke noget ut av hans munn.
En daglig plan som tar deg fortløpende gjennom Bibelen. Bibelteksten er fri for opphavsrett. (Norsk Bibel)
Dagens lesninger, hver morgen
I Bosko venter dagens lesninger på deg hver morgen — merk hver enkelt som lest så du aldri mister oversikten, les dem i en av 30 oversettelser og dvel ved en kort refleksjon. Din tradisjons daglige lesninger, fulgt og alltid lett tilgjengelig.