Dagens lesninger
Skriftlesningene som er fastsatt for dagen, med hele teksten på ditt eget språk. Følg hver morgen din tradisjons daglige lesninger i Bosko-appen.
Første lesning
Men jeg formaner eder, brødre, til å holde øie med dem som volder tvedrakten og anstøtene imot den lære som I har lært, og gå av veien for dem; for disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk, og ved sin søte tale og sine fagre ord dårer de de enfoldiges hjerter. For ordet om eders lydighet er kommet ut til alle; derfor gleder jeg mig over eder, men jeg ønsker at I skal være vise til det gode og rene for det onde. Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder! Timoteus, min medarbeider, og Lukius og Jason og Sosipater, mine frender, hilser eder. Jeg Tertius, som nedskriver brevet, hilser eder i Herren. Gajus, min og hele menighetens vert, hilser eder. Erastus, byens regnskapsfører, og broderen Kvartus hilser eder. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle! Amen. Men ham som er mektig til å styrke eder efter mitt evangelium og Jesu Kristi forkynnelse, efter åpenbaringen av den hemmelighet som har vært fortidd i evige tider, men nu er kommet for lyset og ved profetiske skrifter efter den evige Guds befaling kunngjort for alle folk for å virke troens lydighet, ham, den ene vise Gud ved Jesus Kristus, være æren i all evighet! Amen.
Første lesning
Ve dig, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, og du røver som ingen har røvet noget fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt; når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra dig. Herre, vær oss nådig! På dig bier vi; vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid! For tordenrøsten flyr folkene; når du reiser dig, spredes hedningene. Og eders bytte sankes, likesom skaveren sanker; som gresshoppene springer, springer de efter det. Ophøiet er Herren, for han bor i det høie; han fyller Sion med rett og rettferdighet. Og det skal komme trygge tider for dig, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap; Herrens frykt skal være dets skatt. Se, deres løvehelter skriker der ute, fredsbudene gråter sårt. Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mere - han har brutt pakten, foraktet byene, ikke aktet noget menneske. Landet visner og sykner bort; Libanon står skamfull og visner; Saron er som den øde mark, og Basan og Karmel ryster løvet av. Nu vil jeg stå op, sier Herren, nu vil jeg reise mig, nu vil jeg ikke lenger bli sittende. I skal være svangre med strå og føde halm; eders fnysen er en ild som skal fortære eder. Og folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli lik avskårne tornekvister som opbrennes med ild. Hør I som er langt borte, hvad jeg har gjort, og kjenn min styrke, I som er nær! Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål? Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øine for ikke å se på det som ondt er, han skal bo på høie steder, fjellfestninger er hans borg; sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe op for ham. Dine øine skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land. Ditt hjerte skal tenke tilbake på redselen: Hvor er han som skrev op? Hvor er han som veide pengene? Hvor er han som teller tårnene? Det ville folk skal du ikke se mere, folket med det vanskelige sprog som en ikke skjønner, med den stammende tunge som en ikke forstår. Se på Sion, våre høitidsstevners by! Dine øine skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes op, og hvis snorer aldri brister. Men der skal vi ha Herren, den Veldige, i stedet for brede elver og strømmer; ingen roskute skal gå der, intet mektig krigsskib fare der. For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss. Slappe henger dine taug, de støtter ikke masten, de holder ikke seilet utspent - da deles røvet bytte i mengde, endog de lamme røver og plyndrer. Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.
Første lesning
I Judas konge Akas' tolvte år blev Hosea, sønn av Ela, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i ni år. Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, dog ikke som de konger i Israel som hadde vært før ham. Ham drog kongen i Assyria Salmanassar op imot, og Hosea blev hans tjener og måtte svare skatt til ham. Men da kongen i Assyria kom efter at Hosea hadde innlatt sig i en sammensvergelse, idet han hadde sendt bud til kongen i Egypten Soa og ikke lenger betalt skatt til kongen i Assyria, således som han før hadde gjort år for år, så satte kongen i Assyria ham fast og holdt ham i fengsel. For kongen i Assyria drog op over hele landet, og han rykket frem mot Samaria og holdt det kringsatt i tre år. I Hoseas niende år inntok den assyriske konge Samaria og bortførte Israel til Assyria; og han lot dem bo i Halah og ved Habor, en elv i Gosan, og i Medias byer. Således gikk det fordi Israels barn syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem op fra Egyptens land og utfridd dem av den egyptiske konge Faraos hånd, og fryktet andre guder og vandret efter de hedningefolks skikker som Herren hadde drevet bort for Israels barn, og efter de skikker som Israels konger hadde innført. Og Israels barn tilhyllet Herren sin Gud med ord som ikke var rette, og de bygget sig offerhauger på alle sine bosteder like fra vakttårnene til de faste byer, og de reiste støtter og Astarte-billeder på hver høi bakke og under hvert grønt tre, og de brente røkelse der på alle haugene likesom de hedningefolk Herren hadde drevet bort for dem, og de gjorde onde ting, så de vakte Herrens harme, og de dyrket de motbydelige avguder om hvem Herren hadde sagt til dem: Det skal I ikke gjøre. Og Herren vidnet for Israel og for Juda ved alle sine profeter, alle seerne, og sa: Vend om fra eders onde veier og hold mine befalinger og bud efter hele den lov som jeg gav eders fedre, og som jeg sendte til eder ved mine tjenere profetene! Men de vilde ikke høre og var hårdnakkede som sine fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud, og de forkastet hans bud og den pakt som han hadde gjort med deres fedre, og de vidnesbyrd som han hadde gitt dem, og fulgte de tomme avguder og blev dårlige og efterlignet de hedningefolk som bodde rundt omkring dem, om hvilke Herren hadde budt dem at de ikke skulde gjøre som de, og de forlot alle Herrens, sin Guds bud og gjorde sig støpte billeder, to kalver, og de gjorde et Astarte-billede og tilbad hele himmelens hær og dyrket Ba'al, og de lot sine sønner og døtre gå gjennem ilden og gav sig av med spådomskunster og varseltydning og solgte sig selv til å gjøre hvad ondt var i Herrens øine, så de vakte hans harme. Da blev Herren såre vred på Israel og støtte dem bort fra sitt åsyn; det blev ingen tilbake uten Juda stamme alene.
Morgenbønn — første lesning
Frykt ikke, du land! Fryd dig og vær glad! For store ting har Herren gjort.
Epistel
Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem; disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd; for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn. De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.
Første lesning
Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag, har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord, så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham, unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund, frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd! Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis! Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre, sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde. Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn? Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile! Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold. En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn, som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene, som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter. Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham. Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel: Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod, et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde, den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre. Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære! Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals! Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig. For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet, så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge. Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast! For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel. Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op? Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd? Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne. Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult? Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi. Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt. Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut. For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag; han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.
Morgenbønn — andre lesning
Men vi ber eder, brødre, at I skjønner på dem som arbeider iblandt eder og er eders forstandere i Herren og formaner eder, og at I holder dem overmåte høit i kjærlighet for deres gjernings skyld. Hold fred med hverandre! Og vi formaner eder, brødre, påminn de uskikkelige, trøst de mismodige, hjelp de skrøpelige, vær langmodige mot alle! Se til at ingen gjengjelder nogen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle Vær alltid glade, bed uavlatelig, takk for alt! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder. Utslukk ikke Ånden, ringeakt ikke profetisk tale; men prøv alt, hold fast på det gode, avhold eder fra allslags ondt! Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennem, og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Han er trofast som har kalt eder; han skal og gjøre det.
Responsoriesalme
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig. Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt, han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger. Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere. Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet. Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene. For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort. De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem. En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden. Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de. De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst. Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst. Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden. Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden. Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte. Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet, der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene. De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene. Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid. Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen. De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud. Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger. Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen. Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt. Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store. Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der. Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid. Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt. Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv. Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen. Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger! Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker. Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til. Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren! Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Evangelium
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver; men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde. For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst; men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst. Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem. Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene. Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem. Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde. Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.
Responsoriesalme
En salme av David. Herre, hør min bønn, vend øret til mine inderlige bønner, svar mig i din trofasthet, i din rettferdighet, og gå ikke i rette med din tjener! For ingen som lever, er rettferdig for ditt åsyn. For fienden har forfulgt min sjel, han har knust mitt liv til jorden, han har satt mig på mørke steder som de evig døde. Og min ånd er vansmektet i mig, mitt hjerte er forferdet inneni mig. Jeg kommer fordums dager i hu, jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunder på dine henders gjerning. Jeg utbreder mine hender til dig, min sjel lenges efter dig som et vansmektende land. Sela. Skynd dig å svare mig, Herre! Min ånd fortæres; skjul ikke ditt åsyn for mig, så jeg blir lik dem som farer ned i graven! La mig årle høre din miskunnhet, for til dig setter jeg min lit! Kunngjør mig den vei jeg skal vandre, for til dig opløfter jeg min sjel! Fri mig fra mine fiender, Herre! Hos dig søker jeg ly. Lær mig å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede mig på jevnt land! For ditt navns skyld, Herre, vil du holde mig i live; i din rettferdighet vil du føre min sjel ut av trengsel, og i din miskunnhet vil du utrydde mine fiender og ødelegge alle dem som trenger min sjel; for jeg er din tjener.
Responsoriesalme
En sjiggajon av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig, forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder! Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender, dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak, så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela. Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom. Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie! Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig! La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud. Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet. Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag. Dersom han ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende. Se, han er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på. Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne. Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.
Responsoriesalme
Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit; en salme av David. Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme! Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet, og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge? Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld! For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket? Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie. Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld. Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst, Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn. Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.
Aftenbønn — første lesning
Og du hjordens tårn, du Sions datters haug! Til dig skal det nå, ja, det skal komme det forrige herredømme, kongedømmet over Jerusalems datter.
Andre lesning
Peter, Jesu Kristi apostel - til de utlendinger som er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, utvalgt efter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og oversprengning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred bli eder mangfoldig til del! Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som efter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi opstandelse fra de døde, til en uforgjengelig og usmittet og uvisnelig arv, som er gjemt i himlene for eder, I som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid. Derover fryder I eder, om I enn nu - når så skal være - har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, forat eders prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse, han som I ikke har kjent og dog elsker, han som I nu ikke ser og dog tror på, og derfor fryder I eder med en usigelig og herliggjort glede, når I vinner frem til endemålet for eders tro, sjelenes frelse. Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som spådde om den nåde som I skulde få, idet de ransaket hvilken eller hvad slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når han forut vidnet om Kristi lidelser og om herligheten derefter; for det blev dem åpenbaret at de ikke tjente sig selv, men oss, med dette som nu er blitt kunngjort ved dem som har forkynt eder evangeliet ved den Hellige Ånd, som blev sendt fra himmelen - dette som englene attrår å skue inn i. Derfor, omgjord eders sinns lender, vær edrue, og sett eders håp fullt og fast til den nåde som blir eder til del i Jesu Kristi åpenbarelse! Som lydige barn skal I ikke skikke eder efter de forrige lyster i eders vankundighet, men vær, efter den Hellige som kalte eder, også I hellige i all eders ferd! for det er skrevet: I skal være hellige; for jeg er hellig. Og når I påkaller som Fader ham som dømmer uten å gjøre forskjell, efter enhvers gjerning, da ferdes i frykt i eders utlendighets tid, for I vet at I ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, blev løskjøpt fra eders dårlige ferd, som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst lam, han som forut var kjent, før verdens grunnvoll blev lagt, men blev åpenbaret ved tidenes ende for eders skyld, I som ved ham tror på Gud, som opvakte ham fra de døde og gav ham herlighet, så at eders tro også er håp til Gud. Rens eders sjeler i lydighet mot sannheten til uskrømtet broderkjærlighet, og elsk hverandre inderlig av hjertet, I som er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir! For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomst på gress: gresset visnet, og blomsten på det falt av, men Herrens ord blir evindelig; og dette er det ord som er forkynt eder ved evangeliet.
Andre lesning
Ta eder av den som er svak i troen, uten å sette eder til doms over hans tanker! Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare urter; den som eter, ringeakte ikke den som ikke eter, og den som ikke eter, dømme ikke den som eter! for Gud har jo tatt sig av ham. Hvem er du som dømmer en fremmed svenn? Han står eller faller for sin egen herre; dog, han skal bli stående; for Herren er mektig til å holde ham oppe. Den ene akter en dag fremfor en annen, den andre akter alle dager like; enhver være fullt sikker i sitt eget sinn! Den som akter på dagen, gjør det for Herren, og den som ikke akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som eter, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke eter, gjør det for Herren og takker Gud. For ingen av oss lever for sig selv, og ingen dør for sig selv; for om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til. For derfor døde Kristus og blev levende igjen at han skulde være herre både over levende og over døde. Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles frem for Guds domstol. For det er skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for mig skal hvert kne bøie sig, og hver tunge skal prise Gud. Så skal da hver av oss gjøre Gud regnskap for sig selv. Derfor, la oss ikke mere dømme hverandre, men fell heller den dom at I ikke skal legge anstøt eller felle for eders bror! Jeg vet og er viss på det i den Herre Jesus at ingen ting er uren i sig selv; men for den som holder noget for urent, for ham er det urent. For dersom det voldes din bror sorg ved din mat, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet; før ikke ved din mat den i fortapelse som Kristus er død for! La da ikke eders gode bli spottet! Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd; for den som heri tjener Kristus, han er velbehagelig for Gud og tekkelig for mennesker. La oss derfor strebe efter det som tjener til fred og til innbyrdes opbyggelse! Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent, men det er ondt for det menneske som eter med samvittighets-anstøt; det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noget som din bror støter sig ved. Du har tro? Ha den hos dig selv, for Gud! Salig er den som ikke dømmer sig selv i det han velger; men den som tviler - dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd.
Andre lesning
Mine brødre! la ikke eders tro på vår Herre Jesus Kristus, den herliggjorte, være forenet med at I gjør forskjell på folk! For om det kommer en mann inn i eders forsamling med gullring på fingeren, i skinnende klædning, og det også kommer en fattigmann inn i skitten klædning, og I ser på ham som bærer den skinnende klædning, og sier: Sett du dig her på en god plass! og sier til den fattige: Stå du der, eller sett dig her nede ved min fotskammel! - gjør I da ikke forskjell hos eder selv og er blitt dommere med onde tanker? Hør dog, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham? Men I har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for domstolene? Er det ikke de som spotter det gode navn I er nevnt med? Visselig, dersom I opfyller den kongelige lov efter Skriften: Du skal elske din næste som dig selv, da gjør I vel; men gjør I forskjell på folk, da gjør I synd, og loven refser eder som lovbrytere. For enhver som holder hele loven, men snubler i én ting, han er blitt skyldig i alle. For han som sa: Du skal ikke drive hor, han sa også: Du skal ikke slå ihjel. Om du da ikke driver hor, men slår ihjel, da er du blitt lovbryter. Tal så og gjør så som de som skal dømmes efter frihetens lov! For dommen skal være ubarmhjertlg mot den som ikke har gjort barmhjertighet; men barmhjertighet roser sig mot dommen.
Andre lesning
Men I har ikke lært Kristus således å kjenne, om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus, at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster, men fornyes i eders sinns ånd og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.
Evangelium
I det femtende år av keiser Tiberius' regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, og Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, og hans bror Filip fjerdingsfyrste i det itureiske og trakonittiske land, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene, mens Annas og Kaifas var yppersteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarias' sønn, i ørkenen; og han kom rundt i hele landet om Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, således som det er skrevet i profeten Esaias' talers bok: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne! Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver haug skal senkes, og det krokete skal rettes, og de knudrete veier jevnes, og alt kjød skal se Guds frelse. Han sa da til folket som drog ut for å døpes av ham: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede? Bær derfor frukter som er omvendelsen verdige, og gi eder ikke til å si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener. Øksen ligger også allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden. Og folket spurte ham: Hvad skal vi da gjøre? Han svarte dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre likeså! Men også toldere kom for å døpes, og de sa til ham: Mester! hvad skal vi gjøre? Han sa til dem: Krev ikke mere enn hvad eder er foreskrevet! Men også krigsfolk spurte ham og sa: Og vi, hvad skal vi gjøre? Og han sa til dem: Press ikke penger ut av nogen ved vold eller ved svik, og la eder nøie med eders lønn! Men da folket gikk i forventning, og alle tenkte i sitt hjerte på Johannes, om ikke han var Messias, da svarte Johannes og sa til alle: Jeg døper eder med vann; men den kommer som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild; han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle hveten i sin lade, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild. Også mange andre formaninger gav han folket, og forkynte dem evangeliet. Men fjerdingsfyrsten Herodes, som blev refset av ham for sin brorkone Herodias' skyld, og for alt det onde Herodes hadde gjort, han la også dette til alt det andre, at han kastet Johannes i fengsel. Men det skjedde da alt folket lot sig døpe, og Jesus var blitt døpt og bad, da åpnet himmelen sig, og den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og en røst kom fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag. Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning, og han var, efter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli, sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Jannai, sønn av Josef, sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai, sønn av Ma'at, sønn av Mattatias, sønn av Sime'i, sønn av Josek, sønn av Joda, sønn av Johanan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sealtiel, sønn av Neri, sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmadam, sønn av Er, sønn av Josva, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonam, sønn av Eljakim, sønn av Melea, sønn av Mana, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David, sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salmon, sønn av Nahson, sønn av Aminadab, sønn av Ram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda, sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tarah, sønn av Nakor, sønn av Serug, sønn av Re'u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Salah, sønn av Kenan, sønn av Arpaksad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek, sønn av Metusalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Malalael, sønn av Kenan, sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn.
Aftenbønn — andre lesning
I elskede! tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden. På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud; og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud; og dette er Antikristens ånd, som I har hørt kommer, og den er allerede nu i verden. I er av Gud, mine barn, og har seiret over dem; for han som er i eder, er større enn han som er i verden. De er av verden; derfor taler de av verden, og verden hører dem; vi er av Gud; den som kjenner Gud, hører oss; den som ikke er av Gud, hører oss ikke. På dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd. I elskede! la oss elske hverandre! for kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud; for Gud er kjærlighet. Ved dette er Guds kjærlighet åpenbaret iblandt oss at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, forat vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. I elskede! har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre. Ingen har nogensinne sett Gud; dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. På dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd. Og vi har sett og vidner at Faderen har sendt sin Sønn til frelse for verden.
Evangelium
Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea; og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte, og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss! Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset. Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst, og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan. Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni? Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede? Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.
Evangelium
Men med Jesu Kristi fødsel gikk det således til: Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det sig, før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Hellige Ånd. Men Josef, hennes mann, som var rettferdig og ikke vilde føre skam over henne, vilde skille sig fra henne i stillhet. Mens han nu grundet på dette, se, da åpenbarte Herrens engel sig for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! frykt ikke for å ta din hustru Maria til dig! for det som er avlet i henne, er av den Hellige Ånd; og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Men alt dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss. Da nu Josef var våknet op av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin hustru til sig. Og han holdt sig ikke til henne før hun hadde født sin sønn, og han kalte ham Jesus.
Evangelium
Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark. Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid. Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld? For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø; men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor. Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld. I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa: Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig; men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud. Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det: Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent. Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord? Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot. La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften. Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss! Men han sa: Er også I ennu uforstandige? Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei? Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse. Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent. Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon. Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd. Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss. Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus. Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig! Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder. Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord. Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund. Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der. Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem, så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud. Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien. Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk? Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker. Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket. Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle. Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn. Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.
En daglig plan som tar deg fortløpende gjennom Bibelen. Bibelteksten er fri for opphavsrett. (Norsk Bibel)
Dagens lesninger, hver morgen
I Bosko venter dagens lesninger på deg hver morgen — merk hver enkelt som lest så du aldri mister oversikten, les dem i en av 30 oversettelser og dvel ved en kort refleksjon. Din tradisjons daglige lesninger, fulgt og alltid lett tilgjengelig.