Dagens lesninger
Skriftlesningene som er fastsatt for dagen, med hele teksten på ditt eget språk. Følg hver morgen din tradisjons daglige lesninger i Bosko-appen.
Første lesning
For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange høibårne; men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme, og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget, forat intet kjød skal rose sig for Gud. Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!
Første lesning
Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus. Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn. Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde. Kanskje Herren din Gud vil høre det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er igjen! Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias, sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med! Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land. Da Rabsake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis. Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Og da han hørte det, sendte han bud til Esekias og sa: Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd. Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet? Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og Resef og Edens barn i Telassar? Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger? Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn. Og Esekias bad til Herren og sa: Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens. riker, du har gjort himmelen og jorden. Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud! Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt alle folkene og deres land, og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet. Men frels oss nu, Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du alene er Herren! Da sendte Esaias, Amos' sønn, bud til Esekias og lot si: Så sier Herren, Israels Gud: Vedkommende det du har bedt mig om mot kongen i Assyria Sankerib, da lyder det ord Herren har talt om ham således: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig. Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige. Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner drog jeg op på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hugger ned dets høieste sedrer, dets herlige cypresser, og jeg trenger frem til dets øverste høide, dets frodige skog; jeg gravde brønner og drakk av dem, og jeg tørker ut alle Egyptens strømmer med mine fotsåler. Har du ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg laget det så. Nu har jeg latt det komme, så du har fatt makt til å ødelegge faste byer og gjøre dem til øde grushauger. Og deres innbyggere blev maktløse; de blev forferdet og skamfulle; de blev som gresset på marken og som de grønne urter, som gresset på takene og som korn som er ødelagt av brand før det er fullvokset. Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig. Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom. Og dette skal du ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt. Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil. For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette. Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den. Den vei han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren. Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld. Og Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper. Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake, og siden holdt han sig i ro i Ninive. Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo hans sønner Adrammelek og Sareser ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted.
Første lesning
Josias var åtte år gammel da han blev konge, og han regjerte en og tretti år i Jerusalem; hans mor hette Jedida; hun var datter av Adaja og var fra Boskat. Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, og vandret i alle deler på sin far Davids vei; han vek ikke av hverken til høire eller til venstre. I kong Josias' attende år hendte det at kongen sendte statsskriveren Safan, sønn av Asalja, Mesullams sønn, til Herrens hus og sa: Gå op til ypperstepresten Hilkias og be ham telle sammen alle de penger som er kommet inn til Herrens hus, og som vokterne ved dørtreskelen har samlet inn hos folket, og overgi dem til dem som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus, forat de igjen kan gi dem til dem som utfører arbeidet - dem som arbeider i Herrens hus for å bøte husets brøst, til tømmermennene og bygningsmennene og murerne, og likeså til innkjøp av tre og hugne stener for å sette huset i stand. Men det skal ikke holdes regnskap med dem for de penger som overgis til dem; for de farer redelig frem. Da sa ypperstepresten Hilkias til statsskriveren Safan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkias gav boken til Safan, og han leste den. Så kom statsskriveren Safan tilbake til kongen og meldte: Dine tjenere har tømt ut de penger som fantes i huset, og overgitt dem til dem som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus. Og statsskriveren Safan fortalte kongen at presten Hilkias hadde gitt ham en bok. Og Safan leste den for kongen. Da kongen hørte lovbokens ord, sønderrev han sine klær. Og kongen bød presten Hilkias og Akikam, Safans sønn, og Akbor, Mikajas sønn, og statsskriveren Safan og kongens tjener Asaja: Gå og spør Herren for mig og for folket og for hele Juda om det som står i denne bok som nu er funnet! For stor er Herrens vrede, som er optendt mot oss fordi våre fedre ikke har vært lydige mot denne boks ord og ikke gjort alt det som er oss foreskrevet. Så gikk presten Hilkias og Akikam og Akbor og Safan og Asaja til profetinnen Hulda, hustru til klædeskammervokteren Sallum, sønn av Tikva, Karkas' sønn; hun bodde Jerusalem i den annen bydel; og de talte med henne. Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mann som har sendt eder til mig: Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og dets innbyggere - alt det som står i den bok som Judas konge har lest, fordi de har forlatt mig og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alt sine henders verk; min vrede er optendt mot dette sted, og den skal ikke utslukkes. Og til Judas konge, som sendte eder for å spørre Herren, til ham skal I si således: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nu hørt disse ord; men fordi ditt hjerte blev bløtt, og du ydmyket dig for Herrens åsyn da du hørte hvad jeg har talt mot dette sted og dets innbyggere - at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse - og fordi du sønderrev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt, sier Herren. Derfor vil jeg samle dig til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred, og dine øine skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted. Med dette svar kom de tilbake til kongen.
Morgenbønn — første lesning
Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro. Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand. Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol! Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én! Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride, så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag! For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke; om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden, så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre. Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da? Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut, så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn. Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom; du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges. Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd. Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning. Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted, som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet; du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare. Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var. Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
Epistel
Da vi nu altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi også har fått adgang ved troen til denne nåde i hvilken vi står, og vi roser oss av håp om Guds herlighet; ja, ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, og tålmodigheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp, og håpet gjør ikke til skamme, fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd, som er oss gitt.
Første lesning
Salomos ordsprog. En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg. Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden. Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort. Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik. En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden. Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule. Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort. Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud; men den som har dårens leber, går til grunne. Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget. Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne. Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule. Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser. På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg. De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse. Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse. Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd. En vei til liv er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill. Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre. Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok. Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt. Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand. Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til. For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann. Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle. Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll. Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham. Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes. De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet. Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett. De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet. Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av. Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.
Morgenbønn — andre lesning
Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit! Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen. Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den. Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen? Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den. Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den. Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene. Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste! Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv. Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig. Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid. Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han, og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet. Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule. Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære. Og når det blev aften, gikk han ut av byen. Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av. Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet. Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares. Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder. Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser! Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser. Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det? Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette. Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig! De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke? Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet. De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Responsoriesalme
Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store lyst i hans bud. Hans avkom skal være mektig på jorden; de opriktiges slekt skal velsignes. Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast evindelig. Det går op et lys i mørket for de opriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig. Lykkelig er den mann som forbarmer sig og låner ut; han hevder all sin sak i dommen. For han skal ikke rokkes evindelig; den rettferdige skal være i evig minne. Han skal ikke frykte for nogen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren. Hans hjerte er trygt; han frykter ikke, inntil han ser med lyst på sine fiender. Han har strødd ut, han har gitt de fattige; hans rettferdighet står fast evindelig, hans horn skal ophøies med ære. Den ugudelige skal se det og harmes, han skal skjære tenner og optæres; de ugudeliges attrå blir til intet.
Evangelium
Og han stod op og forlot synagogen, og gikk inn i Simons hus. Men Simons svigermor lå i sterk feber, og de bad ham hjelpe henne. Og han stod over henne og truet feberen, og den forlot henne; og straks stod hun op og tjente dem. Men da solen gikk ned, kom alle som hadde syke som led av forskjellige sykdommer, og førte dem til ham; og han la sine hender på hver især av dem og helbredet dem. Også onde ånder fór ut av mange, og de ropte: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias. Men da det var blitt dag, gikk han ut og drog til et øde sted, og folket lette efter ham, og de kom like til ham og holdt på ham, forat han ikke skulde gå fra dem. Men han sa til dem: Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet om Guds rike; for dertil er jeg utsendt. Og han forkynte ordet i synagogene i Galilea.
Responsoriesalme
Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig. Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han. Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår. Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn. Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål. Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden. Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar, ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene! Han gir feet dets føde, ravneungene som roper. Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben. Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet. Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion! For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig. Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete. Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord. Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske. Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde? Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene. Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover; så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
Responsoriesalme
Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl? For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet. Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige? Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn. Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel. Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del. For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.
Responsoriesalme
Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider? Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt. For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham. Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker. Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han. Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke. Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap. Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige. Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn. Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige. Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri. Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige! Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke? Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper. Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den! Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land! De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
Aftenbønn — første lesning
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa: Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær? Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter? Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn; for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale. Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig. Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til? Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom? Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss? Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far. Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig? Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? - siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn. Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig? Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine, langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann. Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle, det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre, til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem. En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen. Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham. Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet. Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side . Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge, fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige, stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak, fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger. Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden. Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde. Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag. Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke. Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster; for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe. De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
Andre lesning
De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares: Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden; og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans. Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid, og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder. Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke; stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden. Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder; ham tilhører makten i all evighet. Amen. Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i. Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn. Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus!
Andre lesning
Og jeg, da jeg kom til eder, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller i visdom og forkynte eder Guds vidnesbyrd; for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet. Og jeg var hos eder i skrøpelighet og i frykt og i megen beven, og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis, forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft. Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår; men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet, den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre; men, som skrevet er: Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham. Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud; for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd; men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud, det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord. Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig; men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen; for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.
Andre lesning
Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer? I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder; I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster. I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende. Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder; hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede! Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse! Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!
Andre lesning
Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er! Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden, så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter, og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn, og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.
Evangelium
Da han hadde fullendt sin tale for folkets ører, gikk han inn i Kapernaum. Og en høvedsmann hadde en tjener som var syk og nær ved å dø, og han var ham meget kjær. Da han nu hørte om Jesus, sendte han nogen av jødenes eldste til ham og bad ham at han vilde komme og helbrede hans tjener. De kom da til Jesus, og bad ham inderlig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham; for han elsker vårt folk, og det er han som har bygget synagogen for oss. Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen nogen venner til ham og lot si: Herre, umak dig ikke! for jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; derfor aktet jeg mig heller ikke verdig til å gå til dig; men si et ord, så blir min dreng helbredet! For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det. Men da Jesus hørte dette, undret han sig over ham, og han vendte sig om og sa til folket som fulgte ham: Jeg sier eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro. Og da de som var utsendt, kom hjem igjen, fant de den syke tjener aldeles frisk. Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk. Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne. Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke! Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op! Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor. Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk. Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring. Og Johannes' disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av sine disipler til sig, og sendte dem til Herren og lot si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til dig og lar si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? I den samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde gav han synet. Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av mig. Da nu sendebudene fra Johannes var gått bort, begynte han å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden? Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går prektig klædd og lever i vellevnet, er i kongenes saler. Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet. Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig. Jeg sier eder: Større profet enn Johannes er ingen blandt dem som er født av kvinner; men den minste i Guds rike er større enn han. Og alt folket som hørte ham, og tolderne, de gav Gud rett og lot sig døpe med Johannes' dåp; men fariseerne og de lovkyndige gjorde Guds råd til intet for sig og lot sig ikke døpe av ham. Hvem skal jeg da ligne denne slekts mennesker med, og hvem er de like? De ligner små barn som sitter på torvet og roper til hverandre og sier: Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse, vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte. For døperen Johannes er kommet; han hverken åt brød eller drakk vin, og I sier: Han er besatt! Menneskesønnen er kommet; han eter og drikker, og I sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn. Men en av fariseerne bad ham at han vilde ete hos ham; og han gikk inn i fariseerens hus og satte sig til bords. Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven. Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved sig selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hvordan denne kvinne er som rører ved ham, at hun er en synderinne. Og Jesus svarte og sa til ham: Simon! jeg har noget å si dig. Han sier: Mester, si frem! En som lånte ut penger, hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre penninger, og den andre femti; da de ikke hadde noget å betale med, eftergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest? Simon svarte: Jeg tenker: Den han eftergav mest. Da sa han til ham: Du dømte rett. Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du gav mig ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår; du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn; du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve. Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite. Og han sa til henne: Dine synder er dig forlatt. Da begynte de som satt til bords med ham, å si ved sig selv: Hvem er denne mann, som endog forlater synder? Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst dig; gå bort i fred!
Aftenbønn — andre lesning
Vi kunngjør eder, brødre, den nåde som Gud har gitt i Makedonias menigheter, at enda de var hårdt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på opriktig kjærlighet. For efter evne gav de, det vidner jeg, ja over evne, av egen drift; de bad oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige; og de gav ikke bare således som vi håpet, men de gav sig selv først til Herren og til oss ved Guds vilje, så vi bad Titus at likesom han før hadde begynt, således skulde han fullende hos eder også dette kjærlighetsverk. Men likesom I er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som I har vakt hos oss, så bli nu og rike i dette kjærlighetsverk! Dette sier jeg ikke som et bud, men ved andres iver vil jeg også prøve ektheten av eders kjærlighet. For I kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld blev fattig da han var rik, forat I ved hans fattigdom skulde bli rike. Og jeg sier min mening i denne sak; for dette er til gagn for eder, I som alt før, fra ifjor av, begynte ikke bare å virke, men og å ville. Men fullfør nu også verket, forat fullførelsen må svare til viljens redebonhet, efter eders evne! For er redebonheten forhånden, da er den velbehagelig efter det den har, og ikke efter det den ikke har. For dette sier jeg, ikke forat andre skal ha lettelse og I trengsel, men forat det skal være likelighet; i den nuværende tid kommer eders overflod deres trang til hjelp, forat også deres overflod må komme eders trang til hjelp, forat det må være likelighet, som skrevet står: Den som sanket meget, hadde ikke overflod, og den som sanket lite, hadde ikke trang. Men Gud være takk, som har inngitt den samme iver for eder i Titus' hjerte! for han tok gjerne imot min tilskyndelse, ja, hans iver er så stor at han av egen drift drar ut til eder. Og med ham sender vi og den bror som ved sin virksomhet for evangeliet har vunnet ros i alle menigheter, Og ikke bare det, men som også er valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne kjærlighetsgave som kommer i stand ved vår tjeneste, for å fremme Herrens egen ære og vår redebonhet; for derved undgår vi at nogen skal kunne laste oss for noget som vedkommer denne rike gave som kommer i stand ved vår tjeneste, da vi legger vinn på det som er godt, ikke alene i Herrens, men og i menneskers øine. Og med dem sender vi vår bror, som vi ofte på mange måter har funnet ivrig, men nu meget ivrigere på grunn av den store tillit han har til eder. Hvad enten det da gjelder Titus, så er han min medbroder og medarbeider hos eder, eller det gjelder våre brødre, så er de menighetsutsendinger, Kristi ære. Så vis dem altså sannheten av eders kjærlighet og av den ros vi har gitt eder, for menighetenes åsyn!
Evangelium
Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes. For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på, og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå. Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa. Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget. Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var. De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi. Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig! Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig! Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende! Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
Evangelium
Men da han så mange av fariseerne og sadduseerne komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede? Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig, og tro ikke at I kan si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden. Jeg døper eder med vann til omvendelse; men han som kommer efter mig, er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild; han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.
Evangelium
Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan. Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der. Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld? Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille. De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne? Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således. Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor. Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig. Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt. For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det! Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem. Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til. Og han la sine hender på dem og drog derfra. Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv? Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene! Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv. Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu? Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig! Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik. Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike. Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst? Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig. Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få? Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv. Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
En daglig plan som tar deg fortløpende gjennom Bibelen. Bibelteksten er fri for opphavsrett. (Norsk Bibel)
Dagens lesninger, hver morgen
I Bosko venter dagens lesninger på deg hver morgen — merk hver enkelt som lest så du aldri mister oversikten, les dem i en av 30 oversettelser og dvel ved en kort refleksjon. Din tradisjons daglige lesninger, fulgt og alltid lett tilgjengelig.