Dagens lesninger
Skriftlesningene som er fastsatt for dagen, med hele teksten på ditt eget språk. Følg hver morgen din tradisjons daglige lesninger i Bosko-appen.
Første lesning
Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos dig, så du vender ditt øre til visdommen og bøier ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper efter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter efter den som efter sølv og graver efter den som efter skjulte skatter, da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud. For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand, og han gjemmer frelse for de opriktige, et skjold for dem som lever ustraffelig, han vokter rettens stier og bevarer sine frommes vei. Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei. For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel; eftertanke skal holde vakt over dig, forstand skal verne dig, for å fri dig fra onde veier, fra menn som fører forvendt tale,
Første lesning
Og Herren sa til Moses og Aron i Egyptens land: Denne måned skal være eders nytt årsmåned, den skal være den første av årets måneder hos eder. Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måned skal hver husfar ta sig ut et lam, et lam for hvert hus. Men dersom huset er for lite til et lam, skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen efter tallet på deres husfolk; efter hvad enhver eter, skal I regne folk på hvert lam. Det skal være et lam uten lyte, av hankjønn, årsgammelt; et lam eller et kje kan I ta. Og I skal gjemme det til den fjortende dag i denne måned; da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellem de to aftenstunder. Og de skal ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på det øverste dørtre på de hus hvor de eter det. Og de skal ete kjøttet samme natt; stekt ved ild og med usyret brød og bitre urter skal de ete det. I må ikke ete noget av det rått eller kokt i vann, men stekt ved ild, med hode, føtter og innvoller. Og I skal ikke levne noget av det til om morgenen; er det noget igjen om morgenen, skal I brenne det op i ilden. Og således skal I ete det: med ombundne lender, med sko på føttene og med stav i hånd, og I skal ete det i hast; det er påske for Herren. For samme natt vil jeg gå igjennem Egyptens land og slå ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe, og over alle Egyptens guder vil jeg holde dom; jeg er Herren. Og blodet på de hus som I er i, skal være til et tegn for eder; når jeg ser blodet, vil jeg gå eder forbi; og ikke skal noget slag ramme eder til ødeleggelse når jeg slår Egyptens land. Og denne dag skal være en minnedag for eder, og I skal holde den som en høitid for Herren; det skal være en evig forskrift for eder å holde den, slekt efter slekt. I syv dager skal I ete usyret brød. Straks på den første dag skal I ha all surdeig bort av eders hus; enhver som eter syret brød fra den første til den syvende dag, han skal utryddes av Israel. Og på den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, og likeså på den syvende dag en hellig sammenkomst. Intet arbeid skal gjøres nogen av de dager; bare den mat som enhver av eder trenger, må I lage til. I skal holde de usyrede brøds høitid, for på denne samme dag førte jeg eders hærer ut av Egyptens land; derfor skal det være en evig forskrift for eder å holde denne dag, slekt efter slekt. I den første måned, på den fjortende dag i måneden om aftenen skal I ete usyret brød, og det skal I gjøre helt til den enogtyvende dag om aftenen i samme måned. I syv dager skal det ikke finnes surdeig i eders hus; enhver som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. Intet syret skal I ete, i alle hus skal I ete usyret brød. Da kalte Moses alle Israels eldste til sig og sa til dem: Gå og hent småfe for eders familier og slakt påskelammet! Og I skal ta et knippe isop og dyppe i blodet som er i skålen, og stryke på det øverste dørtre og på begge dørstolpene noget av blodet i skålen, og ingen av eder skal gå ut av sin husdør før om morgenen. For Herren skal gå igjennem landet for å slå egypterne, og når han ser blodet på det øverste dørtre og på begge dørstolpene, skal han gå døren forbi og ikke la ødeleggeren få komme inn i eders hus og slå eder. Dette skal I holde; det skal være en forskrift for dig og dine barn til evig tid. Og når I kommer inn i det land Herren skal gi eder, således som han har lovt, da skal I holde denne tjeneste. Og når eders barn sier til eder: Hvad er dette for en tjeneste som I holder? - da skal I si: Det er påskeoffer for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypten da han slo egypterne og fridde våre hus. Og folket bøide sig og tilbad. Og Israels barn gikk bort og gjorde dette; som Herren hadde sagt til Moses og Aron, således gjorde de. Så skjedde det ved midnatts tid at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egyptens land, fra den førstefødte sønn av Farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen, som var i fengslet, og alt førstefødt blandt buskapen. Da stod Farao op om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det blev et stort skrik i Egypten; for det var ikke et hus hvor det ikke var en død. Og han kalte Moses og Aron til sig om natten og sa: Gjør eder rede, dra ut fra mitt folk, både I og Israels barn, far bort og tjen Herren, som I har sagt! Ta med eder både eders småfe og eders storfe, som I har sagt, gå og bed godt også over mig! Og egypterne trengte hårdt på folket for å få dem hastig ut av landet; for de sa: Vi er dødsens alle sammen! Så tok folket sin deig, før den var syret; de svøpte sine deigtrau i sine klær og bar dem på sine skuldrer. Og Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og bad egypterne om smykker av sølv og gull og om klær. Og Herren gav folket yndest hos egypterne, så de gjerne gav dem det de bad om. Det var det bytte de tok av egypterne. Så brøt da Israels barn op fra Ra'amses og tok veien til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots foruten barna. Og det drog også en stor hop av alle slags folk med dem, og småfeet og storfeet, en overmåte stor mengde fe. Av den deig de hadde med sig fra Egypten, bakte de usyrede kaker; for den var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypten og ikke torde dryge der lenger; heller ikke hadde de laget i stand reisekost. Men den tid Israels barn hadde bodd i Egypten, var fire hundre og tretti år. På den dag de fire hundre og tretti år var til ende, da var det alle Herrens hærer drog ut av Egyptens land. Denne natt tok Herren i akt for å føre dem ut av Egyptens land; den samme natt skal alle Israels barn ta i akt for Herren, slekt efter slekt. Og Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal ete av det. Men enhver træl som er kjøpt for sølv, ham skal du omskjære; da kan han ete av det. Ingen innerst eller dagarbeider skal ete av det. I ett hus skal det etes; du skal ikke la noget av kjøttet komme utenfor huset, og I skal ikke bryte noget ben på det. Således skal hele Israels menighet gjøre. Og når en fremmed opholder sig hos dig og vil holde påske for Herren, skal alt mannkjønn hos ham omskjæres, og da kan han få være med og holde den; han skal være som en innfødt i landet; men ingen uomskåret skal ete av det. Det skal være en og samme lov for den innfødte og for den fremmede som opholder sig hos eder. Og alle Israels barn gjorde således; som Herren hadde befalt Moses og Aron, således gjorde de. På denne samme dag var det Herren førte Israels barn ut av Egyptens land, hær efter hær.
Første lesning
Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si til dem: Dette er Herrens høitider - mine høitider - som I skal utrope som hellige sammenkomster: I seks dager skal I arbeide; men på den syvende dag er det høihellig sabbat, en hellig sammenkomst; da skal I ikke gjøre noget arbeid; det er sabbat for Herren i alle eders hjem. Dette er Herrens høitider, de hellige sammenkomster, som I skal utrope til deres fastsatte tider: I den første måned, på den fjortende dag i måneden, mellem de to aftenstunder, er det påske for Herren. Og på den femtende dag i samme måned er det de usyrede brøds høitid for Herren; i syv dager skal I ete usyret brød. På den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. I syv dager skal I ofre ildoffer for Herren; på den syvende dag skal det være en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg vil gi eder, og I høster dets grøde, da skal I komme til presten med det første kornbånd av eders høst. Og han skal svinge kornbåndet for Herrens åsyn, forat Herren kan ha velbehag i eder; dagen efter sabbaten skal presten svinge det. Og samme dag som I svinger kornbåndet, skal I ofre et årsgammelt lam uten lyte til brennoffer for Herren og matofferet som hører til: to tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, til ildoffer for Herren, til en velbehagelig duft, og drikkofferet som hører til: fjerdedelen av en hin vin. Og I skal ikke ete brød eller ristet eller friskt korn før den dag - før I har båret frem offeret for eders Gud; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, i alle eders hjem. Fra dagen efter sabbaten, fra den dag I bærer frem svinge-kornbåndet, skal I telle fulle syv uker; femti dager skal I telle til dagen efter den syvende sabbat, og da skal I bære frem for Herren et offer av den nye grøde: Fra eders hjemsteder skal I komme med to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av en efa fint mel og bakt med surdeig; de er en førstegrøde for Herren. Og sammen med brødet skal I føre frem syv årsgamle lam uten lyte og en oksekalv og to værer - de skal være til brennoffer for Herren - og matofferet og drikkofferne som hører til; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. Og I skal ofre en gjetebukk til syndoffer og to årsgamle lam til takkoffer. Og presten skal svinge dem sammen med førstegrødens brød og to lam for Herrens åsyn; de skal være Herren helliget og tilhøre presten. Og samme dag skal I la utrope at det skal holdes en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor. Og når I høster grøden i eders land, skal du ikke under din innhøsting skjære kornet helt ut til ytterste kant av din aker, og de aks som blir liggende efter innhøstingen, skal du ikke sanke op; du skal la dem være igjen til den fattige og den fremmede; jeg er Herren eders Gud.
Morgenbønn — første lesning
Når Herren din Gud utrydder de folk hvis land Herren din Gud gir dig, og du driver dem ut og bor i deres byer og i deres huser, så skal du skille ut tre byer midt i det land som Herren din Gud gir dig til eie. Du skal gjøre veien til dem i stand og skifte hele det land som Herren din Gud gir dig til arv, i tre deler, forat enhver manndraper kan fly dit. Og således skal det være med den manndraper som skal kunne fly dit og berge livet: Når nogen dreper sin næste av vanvare og uten å ha hatet ham i forveien, som når en går med sin næste ut i skogen for å hugge tømmer og han hugger til med øksen for å felle et tre, men øksen farer av skaftet og treffer hans næste, så han dør, da kan han fly til en av disse byer og berge livet. For blodhevneren kunde ellers i sin brennende vrede forfølge manndraperen og, hvis veien var for lang, nå ham igjen og slå ham ihjel, skjønt han ikke var skyldig til døden, fordi han ikke hadde båret hat til ham i forveien. Derfor byder jeg dig og sier: Du skal skille ut tre byer. Og når Herren din Gud utvider dine landemerker, således som han har tilsvoret dine fedre, og han gir dig hele det land han har lovt å gi dine fedre, såfremt du akter vel på å holde alle disse bud som jeg gir dig idag, så du elsker Herren din Gud og vandrer på hans veier alle dager - da skal du legge ennu tre byer til disse tre, forat der ikke skal utøses uskyldig blod i det land som Herren din Gud gir dig til arv, så det kommer blodskyld over dig. Men om en mann hater sin næste og lurer på ham og faller over ham og slår ham, så han dør, og han så flyr til en av disse byer, da skal de eldste i hans by sende bud og hente ham derfra og overgi ham i blodhevnerens hånd, og han skal dø. Du skal ikke spare ham, men du skal rense Israel for uskyldig blod, forat det må gå dig vel. Du skal ikke flytte merkestenene mellem dig og din næste, de som de gamle har satt på den jord du skal få i arv i det land Herren din Gud gir dig til eie. Det skal ikke stå bare ett vidne frem mot en mann, når det gjelder nogen misgjerning eller nogen synd, hvad synd det så er han har gjort; efter to vidners utsagn eller efter tre vidners utsagn skal en sak stå fast. Når et ondsindet vidne står frem mot nogen for å vidne mot ham om en forbrytelse, da skal begge de menn som har sak mot hverandre, trede frem for Herrens åsyn, for prestene og dommerne som er i de dager, og dommerne skal nøie granske saken; er da vidnet et falskt vidne, har han vidnet falsk mot sin bror, da skal I gjøre mot ham som han hadde tenkt å gjøre mot sin bror; således skal du rydde det onde bort av din midte, forat de andre må høre det og frykte, så de ikke mere gjør nogen sådan ond gjerning i din midte. Du skal ingen spare: Liv for liv, øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot!
Epistel
Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si: Hent mig noget vilt og lag en velsmakende rett for mig, så jeg kan ete av den og velsigne dig for Herrens åsyn, før jeg dør. Lyd nu mitt ord, min sønn, og gjør det jeg byder dig: Gå bort til hjorden og hent mig derfra to gode kje, så skal jeg lage en velsmakende rett av dem for din far, slik som han liker det. Og du skal gå inn med den til din far, så han kan ete av den og velsigne dig, før han dør. Da sa Jakob til Rebekka, sin mor: Esau, min bror, er jo lodden, og jeg er glatt. Kanskje min far kjenner på mig og så tror at jeg vil ha ham til narr, og jeg kommer til å føre en forbannelse over mig og ikke en velsignelse. Da sa hans mor til ham: Den forbannelse skal jeg ta på mig min sønn! Bare lyd mitt råd og gå og hent mig kjeene! Da gikk han og hentet dem og kom til sin mor med dem, og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far likte det. Så tok Rebekka sin eldste sønn Esaus høitidsklær, som hun hadde hos sig i huset, og hun lot Jakob, sin yngste sønn, ta dem på. Men skinnene av kjeene hadde hun om hans hender og om den glatte del av hans hals. Så lot hun sin sønn Jakob få den velsmakende rett og brødet som hun hadde laget, og han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg; hvem er du, min sønn? Da sa Jakob til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du sa til mig. Sett dig nu op og et av mitt vilt, så din sjel kan velsigne mig! Men Isak sa til sin sønn: Hvorledes har du da så snart kunnet finne noget, min sønn? Han, svarte: Herren din Gud sendte mig det i møte. Da sa Isak til Jakob: Kom hit og la mig få kjenne på dig, min sønn, om du er min sønn Esau, eller ikke. Så gikk Jakob frem til Isak, sin far; og han kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus. Og han kjente ham ikke, fordi hans hender var lodne som hans bror Esaus hender; og han velsignet ham. Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa han: Kom hit med det til mig og la mig få ete av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne dig. Så satte han det frem for ham, og han åt, og han kom med vin til ham, og han drakk. Så sa Isak, hans far, til ham: Kom nu hit og kyss mig, min sønn! Da gikk han frem og kysset ham; og han kjente lukten av hans klær og velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet. Så gi Gud dig av himmelens dugg og av jordens fedme og korn og most i overflod. Folk skal tjene dig, og folkeslag skal falle dig til fote; vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner falle dig til fote! Forbannet være den som forbanner dig, og velsignet den som velsigner dig! Men da Isak hadde endt sin velsignelse over Jakob, og Jakob nettop var gått ut fra Isak, sin far, da kom Esau, hans bror, hjem fra jakten. Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far; og han sa til sin far: Vil ikke far reise sig op og ete av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne mig! Og Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn. Da blev Isak overmåte forferdet, og han sa: Hvem var det da som hadde skutt noget vilt og kom til mig med det? Jeg åt av alt, før du kom, og velsignet ham! Han skal også være velsignet. Da Esau hørte disse ord av sin far, satte han i et høit og sårt skrik, og han sa til sin far: Velsign også mig, min far! Men han sa: Din bror kom med list og tok din velsignelse. Da sa han: Er det fordi han har fått navnet Jakob, at han nu to ganger har overlistet mig? Min førstefødselsrett tok han, og se, nu har han tatt min velsignelse. Så sa han: Har du ikke en velsignelse igjen til mig og? Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har satt ham til herre over dig, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere, og jeg har gitt ham korn og most i overflod; hvad skal jeg da gjøre for dig, min sønn? Og Esau sa til sin far: Har du da bare denne ene velsignelse, min far? Velsign også mig, min far! Og Esau gråt høit. Da tok Isak, hans far, til orde igjen og sa til ham: Se, uten jordens fedme skal din bolig være og uten himmelens dugg fra oven. Av ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene; men når du engang river dig løs, da skal du bryte hans åk av din nakke.
Første lesning
Se min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten. Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende tande skal han ikke slukke; på rette måte skal han føre retten ut til dem. Han skal ikke bli mødig, og hans kraft ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden; og på hans lov venter øene. Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og utspente den, som bredte ut jorden med det som gror på den, som gir ånde til folket som bor på den, og ånd til dem som ferdes på den: Jeg, Herren, har kalt dig i rettferd og tatt dig ved hånden, og jeg vil verne dig og gjøre dig til en pakt for folket, til et lys for hedningene, forat du skal åpne blinde øine, føre de bundne ut av fengslet og føre dem som sitter i mørke, ut av fangehuset. Jeg er Herren, det er mitt navn, og jeg gir ikke nogen annen min ære eller de utskårne billeder min pris. De ting som er forkynt tidligere, se, de er kommet, og nu forkynner jeg nye ting; før de spirer frem, lar jeg eder høre om dem. Syng Herren en ny sang, hans pris fra jordens ende, I som farer ut på havet, og alt som fyller det, I øer og I som bor der! Ørkenen og dens byer skal opløfte røsten, de teltbyer hvor Kedar bor; de som bor på fjellet, skal juble, fra fjelltoppene skal de rope høit. De skal gi Herren ære og forkynne hans pris på øene. Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann egge sin harme; han skal rope høit, ja skrike; mot sine fiender skal han vise sin makt. Jeg har tidd fra eldgammel tid, jeg talte ikke, jeg holdt mig tilbake. Nu vil jeg skrike som den fødende kvinne, jeg vil puste og fnyse. Jeg vil legge fjell og hauger øde og la alle deres urter tørke bort, og jeg vil gjøre elver til land og tørke ut sjøer. Og jeg vil føre blinde på en vei de ikke kjenner; på stier de ikke kjenner, vil jeg la dem ferdes; jeg vil gjøre mørke steder for deres åsyn til lys og bakker til sletteland. Dette er de ting jeg vil gjøre, jeg vil visselig ikke la det være. De skal vike tilbake og bli storlig til skamme de som setter sin lit til utskårne billeder, som sier til støpte billeder: I er våre guder. I døve, hør! Og I blinde, lukk øinene op og se! Hvem er blind uten min tjener og døv som det bud som jeg sender? Hvem er blind som min fortrolige venn, blind som Herrens tjener? Du har sett meget, men du tar ikke vare på det, han har åpne ører, men han hører ikke. Det er Herrens vilje å gjøre loven stor og herlig for sin rettferdighets skyld. Men det er et røvet og plyndret folk; de ligger alle sammen bundet i huler og skjult i fangehus; de blev røvet, og ingen reddet dem, de blev plyndret, og ingen sa: Gi tilbake! Hvem blandt eder vil herefter vende øret til dette, gi akt og høre på det? Hvem har overgitt Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi syndet mot, og på hvis veier de ikke vilde vandre, og på hvis lov de ikke hørte? Så utøste han over dem sin brennende vrede og en veldig krig; den satte dem i brand rundt omkring, men de forstod det ikke, den brente dem, men de la det ikke på hjerte.
Morgenbønn — andre lesning
Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham, se, da var der en vattersottig mann like for ham. Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke? Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå. Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen? Men de var ikke i stand til å svare ham på dette. Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter: Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden, og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst. Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies. Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld! Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde! så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse. Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike. Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange; og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig. Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt! Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt! Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme. Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte! Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum. Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt! For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd. Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem: Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel. Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel. For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med, forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si: Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det? Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen? Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred. Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier. Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med? Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!
Responsoriesalme
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig. Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt, han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger. Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere. Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet. Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene. For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort. De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem. En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden. Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de. De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst. Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst. Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden. Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden. Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte. Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet, der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene. De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene. Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid. Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen. De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud. Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger. Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen. Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt. Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store. Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der. Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid. Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt. Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv. Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen. Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger! Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker. Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til. Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren! Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Evangelium
Og han sa: En mann hadde to sønner, og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem. Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet. Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød. Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin; og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget. Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult! Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig; jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk! Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham. Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter, og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade. Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans; og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake. Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham; men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner; men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham! Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt; men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.
Responsoriesalme
Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt. Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød. Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser. Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel. Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte. Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde. Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder. Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel. Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til. Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde. Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme. Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel. Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.
Responsoriesalme
Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David. Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse. Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget. Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om? De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela. Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp. Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes. Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud. Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela. Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen. Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det! En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det, at styrke hører Gud til. Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.
Responsoriesalme
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen. Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig. Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud. Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake. Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig. La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud! For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn. Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn. For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig. Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott. Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog. De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig. Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet! Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann! La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig! Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet! Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig! Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld! Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn. Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen. De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke. La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge! La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle! Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem! Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt! For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget. La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet! La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige! Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet! Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning, og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover. Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve! For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke. Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det. For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem, og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
Aftenbønn — første lesning
Når du drar ut i krig mot din fiende, og du ser hester og vogner og flere krigsfolk enn du har selv, da skal du ikke være redd dem; for Herren din Gud er med dig, han som førte dig op fra Egyptens land. Og når I er i ferd med å gå i striden, da skal presten trede frem og tale til folket. Og han skal si til dem: Hør, Israel! I er idag i ferd med å gå i strid mot eders fiender. La ikke motet falle; frykt ikke, forferdes ikke og reddes ikke for dem! For Herren eders Gud går selv med eder for å stride for eder mot eders fiender og frelse eder. Og tilsynsmennene skal tale til folket og si: Er her nogen mann som har bygget et nytt hus og ikke innvidd det, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat han ikke skal dø i striden og en annen innvie det. Og er her nogen mann som har plantet en vingård og ennu ikke har tatt den i bruk, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat han ikke skal dø i striden og en annen ta den i bruk. Og er her nogen mann som har trolovet sig med en kvinne, men ennu ikke har tatt henne til ekte, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat han ikke skal dø i striden og en annen ekte henne. Og tilsynsmennene skal fremdeles tale til folket og si: Er her nogen mann som er redd og motfallen, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat ikke hans brødres hjerte skal bli mistrøstig, likesom hans eget hjerte er. Og når så tilsynsmennene har endt sin tale til folket, da skal de sette hærførere over folket. Når du går frem mot en by for å stride mot den, så skal du først tilbyde den fred. Og dersom den svarer dig fredelig og lukker op for dig, da skal alt folket i byen være dig arbeidspliktig og tjene dig. Men dersom den ikke vil ha fred med dig, men føre krig mot dig, da skal du kringsette den, og Herren din Gud skal gi den i din hånd; og du skal slå alt mannkjønn der ihjel med sverdets egg; men kvinnene og barna og feet og alt det som er i byen - alt hærfanget der - kan du ta som ditt bytte, og du kan nytte alt det som Herren din Gud har latt dig ta fra dine fiender. Således skal du gjøre med alle de byer som ligger meget langt borte fra dig og ikke hører disse folk til. Men i de byer som hører disse folk til, og som Herren din Gud gir dig til arv, der skal du ikke la noget som drar ånde, bli i live; men du skal slå dem med bann, både hetittene og amorittene og kana'anittene og ferisittene, hevittene og jebusittene, således som Herren din Gud har befalt dig, forat de ikke skal lære eder å ta efter alle de vederstyggelige ting som de har gjort for sine guder, så I synder mot Herren eders Gud. Når du holder en by kringsatt i lang tid og strider mot den for å innta den, så skal du ikke ødelegge dens trær ved å skadehugge dem med øksen; du kan ete av dem, men du skal ikke hugge dem ned; trærne på marken er da ikke mennesker, så du skulde stride mot dem og? Men de trær som du vet ikke bærer spiselig frukt, dem kan du ødelegge og hugge ned og bruke til å bygge bolverk mot den by som fører krig mot dig, inntil den faller.
Andre lesning
Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus, han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus. For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv. Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud; og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales, men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden. Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen, hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år; derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier, så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile! Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud; men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik; for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden. Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses? Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen? Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro? Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
Andre lesning
Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader! Vi takker alltid Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader når vi beder for eder, efterat vi har hørt om eders tro på Kristus Jesus og den kjærlighet som I har til alle de hellige, for det håps skyld som er gjemt for eder i himlene, som I forut har hørt om ved sannhetens ord i evangeliet, som er kommet til eder, likesom det og er i hele verden og bærer frukt og vokser som hos eder, fra den dag I hørte det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet, således som I har lært av Epafras, vår elskede medtjener, som er en tro Kristi tjener for eder, han som også har fortalt oss om eders kjærlighet i Ånden. Derfor holder vi fra den dag vi hørte det, ikke op med å gjøre bønn for eder og bede at I må fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand, at I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud, så I styrkes med all styrke efter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet, så I med glede takker Faderen, som gjorde oss skikkede til å få del i de helliges arvelodd i lyset, han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike, i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse. Og han er et billede av Gud den usynlige, den førstefødte fremfor enhver skapning; for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham, og han er før alle ting, og alle ting står ved ham. Og han er hovedet for legemet, som er menigheten, han som er ophavet, den førstefødte av de døde, forat han i alle deler skulde være den ypperste; for det var Guds vilje at hele hans fylde skulde ta bolig i ham, og ved ham å forlike alle ting med sig, idet han gjorde fred ved hans korses blod, - ved ham, enten det er de på jorden eller de i himlene. Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger, eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for. Nu gleder jeg mig over mine lidelser for eder og utfyller i mitt kjød det som ennu fattes i Kristi trengsler, for hans legeme, som er menigheten, hvis tjener jeg er blitt efter den Guds husholdning som er mig gitt iblandt eder, det vil si å fullføre Guds ord, den hemmelighet som har vært skjult fra alle tiders og slekters ophav, men nu er blitt åpenbaret for hans hellige, for hvem Gud vilde kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er iblandt hedningene, det er Kristus iblandt eder, håpet om herlighet. Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. For dette arbeider jeg og, idet jeg strider ved hans kraft, som virker i mig med styrke.
Andre lesning
Jeg må rose mig skjønt det ikke er gagnlig; men jeg kommer nu til syner og åpenbarelser av Herren. Jeg kjenner et menneske i Kristus - om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det - en som for fjorten år siden blev rykket like inn i den tredje himmel. Og jeg kjenner dette menneske - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det - han blev rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale. Av dette vil jeg rose mig; men av mig selv vil jeg ikke rose mig, uten av min skrøpelighet. For om jeg vil rose mig, blir jeg ikke en dåre; for det er sannhet jeg vil tale; men jeg lar det være, forat ingen skal tenke større om mig enn som han ser mig eller hører av mig. Og forat jeg ikke skal ophøie mig av de høie åpenbarelser, er det gitt mig en torn i kjødet, en Satans engel, forat han skal slå mig, så jeg ikke skal ophøie mig. Om denne bad jeg Herren tre ganger at han måtte vike fra mig; og han sa til mig: Min nåde er dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose mig av min skrøpelighet, forat Kristi kraft kan bo i mig. Derfor er jeg vel til mote i skrøpelighet, i mishandling, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld; for når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk.
Andre lesning
Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig. Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel. Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode, til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud! Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel. De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet. Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til. Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.
Evangelium
Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger! Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned. Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum: Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes? Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill. Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda. For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene. Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem. Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag. Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd. Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død. Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells, og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus, og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe. Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager! Men bed at det ikke må skje om vinteren! for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli. Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager. Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det. For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig. Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut. Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet. Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende. Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær; således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå. Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader. Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er. Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke, således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen - forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende. Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!
Aftenbønn — andre lesning
Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet, da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn, ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv, og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste. La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse, og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død. Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn, så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven; for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag. Gjør alt uten knurr og tvil, forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden, idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves. Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro frem som offer, så gleder jeg mig, og gleder mig sammen med eder alle; i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med mig! Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder. For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder; for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til; men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet. Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak. Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart. Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder, da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk. For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg. Derfor sender jeg ham dess snarere, forat I kan glede eder ved å se ham igjen, og jeg være mere fri for sorg. Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære; for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig.
Evangelium
Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes. Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne. Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem. Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte; og hele byen var samlet for døren. Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham. Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der. Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham. Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig. Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut. Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder. Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig. Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset. Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut, og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem! Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.
Evangelium
Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien. Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham, og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde. Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham; for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham. Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn! Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.
Evangelium
Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke; de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger. Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store, og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene. Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre. Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen. Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus. Men den største blandt eder skal være eders tjener. Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies. Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn. Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom. Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er! Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet! I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet? Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet. I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven? Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det, og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det, og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den. Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort. I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen! Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet! Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig! Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet! Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet. Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier: Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel; fyll da også I eders fedres mål! I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom? Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by, forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret; sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt. Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke. Se, eders hus skal lates eder øde. For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
En daglig plan som tar deg fortløpende gjennom Bibelen. Bibelteksten er fri for opphavsrett. (Norsk Bibel)
Dagens lesninger, hver morgen
I Bosko venter dagens lesninger på deg hver morgen — merk hver enkelt som lest så du aldri mister oversikten, les dem i en av 30 oversettelser og dvel ved en kort refleksjon. Din tradisjons daglige lesninger, fulgt og alltid lett tilgjengelig.