Dagens lesninger
Skriftlesningene som er fastsatt for dagen, med hele teksten på ditt eget språk. Følg hver morgen din tradisjons daglige lesninger i Bosko-appen.
Første lesning
Rop med fryd, du ufruktbare, som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den enslige kvinnes barn er flere enn hennes som har mann, sier Herren. Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hindre det ikke! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste! For du skal brede dig ut både til høire og til venstre, og din ætt skal ta hedningefolk i eie og bygge op igjen ødelagte byer. Frykt ikke, du skal ikke bli skuffet, og vær ikke skamfull, du skal ikke bli til skamme! Din ungdoms skam skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke mere komme i hu. For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn, og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han. For som en forlatt kvinne med sorg i hjertet kaller Herren dig, og en ungdomshustru - skulde hun forskytes? sier din Gud. Et lite øieblikk forlot jeg dig, men med stor barmhjertighet vil jeg samle dig. Da min vrede løp over, skjulte jeg et øieblikk mitt åsyn for dig, men med evig miskunnhet forbarmer jeg mig over dig, sier Herren, din gjenløser. For som Noahs flom er dette for mig; likesom jeg svor at Noahs flom ikke mere skal gå over jorden, således har jeg nu svoret at jeg ikke vil vredes på dig eller skjenne på dig. For fjellene kan vei vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra dig, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som forbarmer sig over dig. Du arme som er bortrevet av storm, som ingen trøst har funnet! Se, jeg legger dine stener i blyglans og bygger din grunnmur med safirer; jeg gjør dine murtinder av rubiner og dine porter av karfunkelstener og hele din ringmur av dyre stener. Og alle dine barn skal være lært av Herren, og dine barns fred skal være stor. Ved rettferdighet skal du bli grunnfestet; vær langt fra angst, for du skal intet ha å frykte, og fra redsel, for den skal ikke komme nær til dig! Se, slår de sig sammen mot dig, så er det ikke fra mig; de som slår sig sammen mot dig, skal falle i striden mot dig. Se, jeg skaper smeden, som puster i kullilden og lager et redskap til sin gjerning, og jeg skaper en ødelegger til å skade. Intet våben som blir smidd mot dig, skal ha fremgang, og hver tunge som går i rette med dig, skal du få domfelt; dette er Herrens tjeneres arv og den rett de får av mig, sier Herren.
Første lesning
Og Herren sa til mig: Ta dig en stor tavle og skriv på den med almindelig skrift: Snart bytte, rov i hast! Og jeg vil ta mig sikre vidner, presten Uria og Sakarias, Jeberekjas sønn. Og jeg gikk inn til profetinnen, og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn; og Herren sa til mig: Kall ham Maher-Sjalal Hasj-Bas! For før gutten skjønner å rope far og mor, skal de bære rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria frem for Assurs konge. Og Herren blev fremdeles ved å tale til mig og sa: Fordi dette folk forakter Siloahs vann, de som rinner så stilt, og gleder sig med Resin og Remaljas sønn, se, derfor fører Herren over dem elvens vann, de mektige og store - Assurs konge og all hans herlighet - og den stiger over alle sine løp og går over alle sine bredder, og den trenger inn i Juda, skyller over og velter frem og når folk like til halsen, og dens utspente vinger fyller ditt land, så vidt som det er, Immanuel! Larm, I folkeslag! I skal dog bli forferdet. Og hør, alle I jordens land langt borte! Rust eder! I skal dog forferdes. Legg op råd! De skal dog gjøres til intet. Tal et ord! Det skal dog ikke skje. For med oss er Gud. For så sa Herren til mig da hans hånd grep mig med makt, og han advarte mig mot å vandre på dette folks vei: I skal ikke kalle alt det sammensvergelse som dette folk kaller sammensvergelse, og hvad det frykter, skal I ikke frykte og ikke reddes for. Herren, hærskarenes Gud, ham skal I holde hellig, og han skal være eders frykt, han skal være eders redsel.
Første lesning
Og til Moses sa han: Stig op til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste, og I skal tilbede på avstand. Men Moses alene skal komme nær til Herren, de andre skal ikke gå nær til, og folket skal ikke stige op med ham. Så kom Moses og forkynte folket alle Herrens ord og alle lovene; og hele folket svarte med én røst: Alle de ord Herren har talt, vil vi holde oss efter. Så skrev Moses op alle Herrens ord, og han stod tidlig op om morgenen og bygget et alter nedenfor fjellet og tolv støtter for de tolv Israels stammer. Siden sendte han nogen unge menn av Israels barn dit, og de bar frem brennoffer og ofret slaktoffer av okser til takkoffer for Herren. Og Moses tok halvdelen av blodet og helte det ut i skåler, og halvdelen av blodet sprengte han på alteret. Så tok han paktens bok og leste den op for folket; og de sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde. Da tok Moses blodet og sprengte det på folket; og han sa: Se, dette er paktens blod, den pakt som Herren opretter med eder på alle disse ord. Så steg Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste op. Og de så Israels Gud; under hans føtter var det likesom et gulv av gjennemsiktig safirsten og som himmelen selv i klarhet. Og han løftet ikke sin hånd mot de ypperste av Israels barn, men de skuet Gud og åt og drakk. Og Herren sa til Moses: Stig op til mig på fjellet og bli der! Så vil jeg gi dig stentavler og loven og budet, som jeg har skrevet op for å veilede dem. Da gikk Moses avsted med sin tjener Josva; og Moses gikk op på Guds berg. Og han sa til de eldste: Bli her til vi kommer tilbake til eder; Aron og Hur er jo hos eder; den som har en rettssak, kan gå til dem! Så steg Moses op på fjellet, og skyen skjulte fjellet. Og Herrens herlighet hvilte på Sinai berg, og skyen skjulte det i seks dager; den syvende dag kalte han på Moses midt ut av skyen. Og Herrens herlighet var å se til for Israels barns øine som en fortærende ild på fjellets topp. Og Moses gikk midt inn skyen og steg op på fjellet; og Moses var på fjellet i firti dager og firti netter.
Første lesning
Da Bileam så at det var Herrens vilje at han skulde velsigne Israel, gikk han ikke bort for å søke tegn, som han hadde gjort de to første ganger, men vendte sig mot ørkenen. Og Bileam løftet sine øine og så Israel leiret efter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham, og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket, så sier han som hører ord fra Gud, som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie: Hvor fagre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel! Som vide bekkedaler, som haver ved en elv, som aloëtrær Herren har plantet, som sedrer ved vannet! Det strømmer vann av hans spann, og hans ætt bor ved store vann. Mektigere enn Agag skal hans konge være, ophøiet hans kongerike! Gud førte ham ut av Egypten; styrke har han som en villokse; han skal fortære hedningefolkene som står ham imot, og knuse deres ben og gjennembore dem med sine piler. Han legger sig, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner dig, og forbannet den som forbanner dig! Da optendtes Balaks vrede mot Bileam, og han slo sine hender sammen. Og Balak sa til Bileam: Jeg kalte dig hit for å forbanne mine fiender, og nu har du velsignet tre ganger. Far nu hjem så fort du kan! Jeg hadde tenkt å vise dig ære, men du ser Herren har nektet dig den. Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke allerede til de bud du sendte til mig: Om Balak gav mig sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens ord og gjøre noget efter mitt eget tykke, enten godt eller ondt; jeg kan ikke tale annet enn hvad Herren sier. Se, jeg vender nu hjem til mitt folk; men la mig først varsle dig om hvad dette folk skal gjøre med ditt folk i de siste dager. Og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket, så sier han som hører ord fra Gud og har fått kunnskap fra den Høieste, han som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie: Jeg ser ham, men ikke nu, jeg skuer ham, men ikke nær; en stjerne stiger op av Jakob, et spir løfter sig fra Israel; han knuser Moabs tinninger og utrydder ufreds-ætten. Edom blir ham underlagt, og Se'ir, hans fiende, blir ham underlagt; stort velde vinner Israel. En hersker går ut fra Jakob, han utrydder av byene dem som har reddet sig dit. Så fikk han se amalekittene; da tok han til å kvede og sa: Det første blandt hedningefolkene er Amalek; men til sist skal han gå til grunne. Så fikk han se kenittene, og han tok til å kvede og sa: Fast er din bolig, og bygget på klippen ditt rede; men enda skal Kain bli ødelagt når Assur fører dig bort i fangenskap. Så tok han igjen til å kvede og sa: Ve! Hvem skal bli i live når Gud lar dette skje? Skiber kommer fra Kittims kyst, de kuer Assur, og de kuer Eber; men også han skal gå til grunne. Så gjorde Bileam sig rede og vendte hjem igjen; og Balak drog også sin vei.
Epistel
Så drog hun avsted og kom til den Guds mann på Karmel-fjellet. Da den Guds mann så henne et stykke borte, sa han til sin dreng Gehasi: Se, der kommer konen fra Sunem. Spring henne nu i møte og si til henne: Står det vel til med dig og med din mann og med barnet? Hun svarte: Ja, det står vel til. Men da hun kom op på fjellet til den Guds mann, omfavnet hun hans føtter; da gikk Gehasi frem og vilde støte henne bort, men den Guds mann sa: La henne være! For hun har en stor hjertesorg; men Herren har skjult det for mig og ikke latt mig få vite det. Hun sa: Har jeg vel bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke narre mig? Da sa han til Gehasi: Omgjord dine lender og ta min stav i hånden og gå avsted! Møter du nogen, så hils ikke på ham, og hilser nogen på dig, så svar ham ikke, og legg min stav på guttens ansikt. Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Da stod han op og fulgte med henne. Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt; men det hørtes ikke en lyd og viste sig ikke noget tegn til at han merket noget. Så vendte han tilbake og gikk Elisa i møte og fortalte ham det og sa: Gutten våknet ikke. Og da Elisa kom til huset, fikk han se at gutten lå død på hans seng. Så gikk han inn og lukket døren til og bad til Herren. Derefter steg han op og la sig over barnet med sin munn mot dets munn og sine øine mot dets øine og sine hender på dets hender, og da han således bøide sig over barnet, blev dets legeme varmt. Så stod han op igjen og gikk en gang frem og tilbake i kammeret; derefter steg han atter op og bøide sig over gutten; da nøs gutten syv ganger og slo øinene op. Da kalte han på Gehasi og sa: Kall på den sunamittiske kone! Han kalte på henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta din sønn! Og hun kom og falt ned for hans føtter og bøide sig til jorden; så tok hun sin sønn og gikk ut. Elisa vendte tilbake til Gilgal; det var dengang hungersnød i landet, og da profetenes disipler engang satt der hos ham, sa han til sin dreng: Sett den store gryte over og kok en rett mat for profetenes disipler!
Morgenbønn — andre lesning
Og på den tredje dag var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der; men også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet. Og da det blev mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. Jesus sa til henne: Hvad har jeg med dig å gjøre, kvinne? Min time er ennu ikke kommet. Hans mor sa til tjenerne: Hvad han sier eder, det skal I gjøre. Nu stod der, efter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av sten, hvert på to eller tre anker. Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen. Så sa han til dem: Øs nu op og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham. Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det - da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham: Hver mann setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin til nu. Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham. Derefter drog han ned til Kapernaum, han selv og hans mor og hans brødre og hans disipler, og der blev de nogen få dager. Og jødenes påske var nær, og Jesus drog op til Jerusalem. Og i templet fant han dem som solgte okser og får og duer, og pengevekslerne som satt der, og han gjorde sig en svepe av rep og drev alle ut av templet, både fårene og oksene, og pengevekslernes penger spilte han, og deres bord veltet han, og til due-kremmerne sa han: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod! Men hans disipler kom i hu at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære mig. Da tok jødene til orde og sa til ham: Hvad for tegn viser du oss, siden du gjør dette? Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, og på tre dager skal jeg gjenreise det. Da sa jødene: I seks og firti år har det vært bygget på dette tempel, og du vil gjenreise det på tre dager? Men han talte om sitt legemes tempel. Da han nu var opstanden fra de døde, kom hans disipler i hu at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ord som Jesus hadde sagt. Mens han nu var i Jerusalem i påsken, på høitiden, trodde mange på hans navn da de så de tegn han gjorde; men Jesus selv betrodde sig ikke til dem, fordi han kjente alle, og fordi han ikke trengte til at nogen skulde vidne om et menneske; for han visste selv hvad som bodde i mennesket.
Responsoriesalme
Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti. Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover. Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord! La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover! Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt. De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger. Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede. Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
Evangelium
Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk. Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne. Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke! Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op! Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor. Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk.
Responsoriesalme
Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig. På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste. Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela. Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke. Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år. Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker. Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde? Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt? Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela. Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd. Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid. Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde. Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud? Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene. Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela. Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv. Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit. Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv. Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
Responsoriesalme
En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før? Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig! Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen. Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn. Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen. Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer. De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig. De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet. Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare. Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig? Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg! Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord. Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene. Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer. Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen. Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem. Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn! Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig! Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger. La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn! Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen! Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
Responsoriesalme
Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme! Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig! Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning. Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold! For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av. Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang. Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt. Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet. Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår! For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder! Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig! La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott! Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris. Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå. Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene. Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger. Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme. Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du? Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner. Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig. Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige! Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst. Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
Andre lesning
Brødre! om også et menneske blir overlistet av nogen synd, da hjelp ham til rette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til dig selv at ikke du og blir fristet! Bær hverandres byrder, og opfyll på den måte Kristi lov! For dersom nogen tykkes sig å være noget og er dog intet, da dårer han sig selv. Men enhver prøve sin egen gjerning, og da skal han ha sin ros bare efter det han selv er, og ikke efter det som næsten er; for hver skal bære sin egen byrde. Den som oplæres i ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham. Far ikke vill! Gud lar sig ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste. For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!
Andre lesning
Paulus, Kristi Jesu apostel efter befaling av Gud, vår frelser, og Kristus Jesus, vårt håp - til Timoteus, min ekte sønn i troen: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre! Som jeg bad dig da jeg drog til Makedonia, å bli i Efesus, forat du skulde byde visse folk ikke å fare med fremmed lære og ikke å gi sig av med eventyr og endeløse ættetavler, som mere fører til stridigheter enn til å tjene som Guds husholdere i troen - så ber jeg dig også nu. Men budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en uskrømtet tro. Fra dette har nogen faret vill og vendt sig bort til tomt snakk, idet de vil være lovlærere, enda de hverken skjønner det som de sier, eller de ting som de så selvsikkert taler om. Men vi vet at loven er god dersom nogen bruker den på lovlig vis, så han vet dette at loven ikke er satt for en rettferdig, men for lovløse og selvrådige, for ugudelige og syndere, for vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, manndrapere, horkarler, syndere mot naturen, menneskerøvere, løgnere, menedere, og alt annet som er imot den sunde lære, efter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er mig betrodd. Jeg takker ham som gjorde mig sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet mig tro, idet han satte mig til tjenesten, mig som før var en spotter og forfølger og voldsmann; men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro, og vår Herres nåde blev overvettes stor med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Det er et troverdig ord og fullt verd å motta at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blandt dem er jeg den største; men derfor fikk jeg miskunn, forat Jesus Kristus på mig først kunde vise hele sin langmodighet, til et forbillede for dem som skulde tro på ham til et evig liv. Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet! Amen. Dette bud overgir jeg dig, min sønn Timoteus, efter de tidligere profetiske ord om dig, forat du ved dem skal stride den gode strid, idet du har tro og en god samvittighet; den har somme kastet fra sig og lidt skibbrudd på sin tro; blandt disse er Hymeneus og Aleksander, som jeg har overgitt til Satan, forat de skal tuktes til å la være å spotte.
Andre lesning
Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer; men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt. Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom? Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse? Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares, han som skal betale enhver efter hans gjerninger: dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv, men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme. Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker; men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker. For Gud gjør ikke forskjell på folk: alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven; for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort. For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov; de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem - på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus. Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven, og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke, en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven: du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du? du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer? Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven! For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er. For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud. Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse? Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter. For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet; men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.
Andre lesning
Herre, du er min Gud; jeg vil ophøie dig, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort underverk; dine råd fra gammel tid er sannhet og trofasthet. For du har gjort en by til en stenhaug, en fast by til en grusdynge, du har ødelagt de fremmedes palasser, så det ikke mere er nogen by; de skal aldri mere bygges op igjen. Derfor skal et sterkt folk ære dig, de ville hedningers stad skal frykte dig; for du har vært et vern for den ringe, et vern for den fattige i hans trengsel, et ly mot regnskyll, en skygge mot hete; for voldsmenns fnysen er som regnskyll mot en vegg. Som du demper hete i tørt land, så demper du de fremmedes bulder; som hete ved skyggen av en sky, så dempes voldsmenns sang. Og Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter, med klaret gammel vin. Og han skal på dette fjell tilintetgjøre det slør som omslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene. Han skal opsluke døden for evig, og Herren, Israels Gud, skal tørke gråten av alle ansikter, og sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden; for Herren har talt. På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, han som vi ventet skulde frelse oss, dette er Herren som vi ventet på; la oss fryde og glede oss i hans frelse!
Evangelium
Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen. Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter, og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve! Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham. Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år; og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre; da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon. For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet. Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage. Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær? Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig? Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette. Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten. Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!
Evangelium
Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer, og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke. Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver. Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre. Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem! Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds. Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde, men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden. Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham. Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida. Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom. Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted. Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk. For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann! Og de gjorde så og lot alle sette sig ned. Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket. Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver. Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er? De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden. Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias. Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen, og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag. Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig. For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv? For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet. Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike. Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede. Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet. Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias; de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem. Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham. Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa. Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen. Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre! Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett. Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte. Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste, og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham; og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke. Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit! Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far. Og alle var slått av forundring over Guds storhet. Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender! Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord. Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem. Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor. Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss. Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder. Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op, og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham; og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem. Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde? Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er. For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by. Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går. Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til. Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far! Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike! Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme! Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.
Evangelium
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham. Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene. Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde. For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne. Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru. Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det. For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne. Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea, og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det! Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike. Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode. Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat. Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne. Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode. Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor. Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
Aftenbønn — andre lesning
Paulus og Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! Vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, som tilbørlig er, fordi eders tro vokser rikelig, og kjærligheten til hverandre tar til hos hver og en iblandt eder alle, så vi selv roser oss av eder i Guds menigheter for eders tålmodighet og tro under alle eders forfølgelser og de trengsler som I holder ut - et varsel om Guds rettferdige dom - forat I skal finnes verdige til Guds rike, det som I og lider for, så sant det er rettferdig for Gud å gi dem som trenger eder, trengsel til vederlag, men eder som trenges, ro sammen med oss, når vår Herre Jesus åpenbares fra himmelen med sin makts engler, med luende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium, de som skal lide straff, en evig fortapelse bort fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet, når han kommer på hin dag for å vise sig herlig i sine hellige og underfull i alle de troende - for trodd blev vårt vidnesbyrd til eder. Derfor beder vi og alltid for eder at vår Gud må akte eder verdige for sitt kall og mektig fylle eder med all lyst til det gode og virksomhet i troen, forat vår Herre Jesu navn må bli herliggjort i eder, og I i ham, efter vår Guds og den Herre Jesu Kristi nåde.
Evangelium
Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen. Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann. Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst. Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi. Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus. Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede. Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann! Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen. Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn; for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne. Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen. Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen. Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss. Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet. Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund. Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer. Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund. Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer! Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ; for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde. Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde; hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter. Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund! - De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! - Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine! Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem. Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa: Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit! Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den. Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem. Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen? De sa: Herren har bruk for den. Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den. Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien. Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste! Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler! Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope. Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine. For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider, og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid. Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der, og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule. Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien. Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.
En daglig plan som tar deg fortløpende gjennom Bibelen. Bibelteksten er fri for opphavsrett. (Norsk Bibel)
Dagens lesninger, hver morgen
I Bosko venter dagens lesninger på deg hver morgen — merk hver enkelt som lest så du aldri mister oversikten, les dem i en av 30 oversettelser og dvel ved en kort refleksjon. Din tradisjons daglige lesninger, fulgt og alltid lett tilgjengelig.