Dagens lesninger
Skriftlesningene som er fastsatt for dagen, med hele teksten på ditt eget språk. Følg hver morgen din tradisjons daglige lesninger i Bosko-appen.
Første lesning
I det fem og tyvende år efterat vi var bortført, i begynnelsen av året, på den tiende dag i måneden, i det fjortende år efterat staden var inntatt, nettop på den dag kom Herrens hånd over mig, og han førte mig dit. I syner fra Gud førte han mig til Israels land og satte mig ned på et meget høit fjell, og på det var det likesom en bygget stad i syd. Og han førte mig dit, og se, der var en mann hvis utseende var som kobber, og han hadde en linsnor og en målestang i hånden, og han stod i porten. Og mannen talte til mig og sa: Menneskesønn! Se med dine øine og hør med dine ører og akt på alt det jeg vil la dig se! For du er ført hit, forat jeg skal la dig se det. Forkynn Israels hus alt det du ser! Og se, der var en mur utenom huset rundt omkring, og målestangen som mannen hadde i hånden, var seks alen lang, hver alen regnet til en almindelig alen og en håndsbredd, og han målte murens bredde: den var én stang, og dens høide: den var én stang. Så kom han til den port hvis forside vendte mot øst, og han steg op efter dens trin, og han målte portens treskel: den var én stang i bredden - det var den første treskel, og den var én stang i bredden. Og hver vaktstue var én stang i lengden og én stang i bredden, og mellem vaktstuene var det fem alen, og portens treskel ved portens forhall på den indre side var én stang. Og han målte portens forhall på den indre side: den var én stang. Og han målte portens forhall: den var åtte alen, og dens pilarer: de var to alen, og portens forhall lå på innsiden. Og vaktstuene i porten mot øst var tre på hver side; alle tre var like store, og pilarene på begge sider var også like store. Og han målte bredden av portåpningen: den var ti alen, og portens lengde: den var tretten alen. Foran vaktstuene var det et rum på én alen, og på den andre side likeledes et rum på én alen, og hver vaktstue var seks alen på den ene og seks alen på den andre side. Og han målte porten fra den ene vaktstues tak til den andres tak; bredden var fem og tyve alen, dør midt imot dør. Og han gjorde pilarene seksti alen høie, og tett inn til pilarene lå forgården, rundt omkring porten. Og fra forsiden av inngangsporten til forsiden av den indre ports forhall var det femti alen. Og det var vinduer med fast gitter på vaktstuene og på deres pilarer innentil mot porten rundt omkring, og likeså på hallene; og således var det vinduer rundt omkring innentil, og på pilarene var det palmer. Så førte han mig til den ytre forgård, og se, der var kammere og et stenlagt gulv i forgården rundt omkring; det var tretti kammer på stengulvet. Og stengulvet var ved siden av portene, svarende til portenes lengde; det var det nedre stengulv. Og han målte bredden fra forsiden av den nedre port til den ytre forside av den indre forgård: den var hundre alen mot øst og mot nord. Så målte han lengden og bredden av den port hvis forside vendte mot nord, og som hørte til den ytre forgård. Den hadde tre vaktstuer på hver side, og dens pilarer og haller var like store som de i den første port; den var femti alen lang og fem og tyve alen bred. Og vinduene og hallene og palmene var like store som i den port hvis forside vendte mot øst, og på syv trin steg en op i den, og dens haller lå foran dem. Og porten til den indre forgård lå midt imot porten som vendte mot nord og mot øst, og han målte hundre alen fra port til port. Så førte han mig mot syd, og se, der var en port som vendte mot syd; og han målte dens pilarer og haller: de var like store som de andre. Og det var vinduer på den og på dens haller rundt omkring, likesom de andre vinduer; den var femti alen lang og fem og tyve alen bred. Dens trapper hadde syv trin, og dens haller lå foran dem, og på dens pilarer var det palmer, én på hver side. Og der var en port til den indre forgård mot syd, og fra denne port til porten mot syd målte han hundre alen. Så førte han mig til den indre forgård gjennem sydporten, og han målte sydporten: den var like stor som de andre. Og dens vaktstuer og pilarer og haller var like store som de andre, og det var vinduer på den og på dens haller rundt omkring; den var femti alen lang og fem og tyve alen bred. Og det var haller rundt omkring, fem og tyve alen lange og fem alen brede. Hallene vendte ut mot den ytre forgård, og det var palmer på pilarene, og trappene hadde åtte trin. Så førte han mig til den indre forgård mot øst, og han målte porten: den var like stor som de andre. Og dens vaktstuer og pilarer og haller var like store som de andre; og det var vinduer på den og på dens haller rundt omkring; den var femti alen lang og fem og tyve alen bred. Hallene vendte ut mot den ytre forgård, og det var palmer på pilarene på begge sider, og trappene hadde åtte trin. Så førte han mig til nordporten, og han målte den: den var like stor som de andre; likeså målte han dens vaktstuer, pilarer og haller, og det var vinduer på den rundt omkring; den var femti alen lang og fem og tyve alen bred. Dens pilarer vendte mot den ytre forgård, og det var palmer på pilarene på begge sider, og trappene hadde åtte trin. Og det var et kammer med dør i pilarene ved portene; der skulde de skylle brennofferet. Og i portens forhall stod det to bord på hver side til å slakte brennofferet og syndofferet og skyldofferet på. Og ved den ytre sidevegg, når en steg op i inngangen til porten mot nord, stod det to bord, og ved deri andre sidevegg på portens forhall stod det også to bord - fire bord ved hver sidevegg på porten, tilsammen åtte bord; på dem skulde de slakte. Og det var fire bord til brennofferet; de var av hugne stener, halvannen alen lange og halvannen alen brede og én alen høie; på dem skulde de legge de redskaper som de skulde slakte brennofferet og slaktofferet med. Og dobbelte knagger, en hånd brede, var festet på huset rundt omkring, og på bordene skulde offerkjøttet legges. Og utenfor den indre port var det kammere for sangerne i den indre forgård, ved siden av nordporten, og deres forside vendte mot syd; og en annen rad kammer lå ved siden av østporten, med forsiden mot nord. Og han talte til mig og sa: Denne rad kammer, hvis forside vender mot syd, er for de prester som tar vare på det som er å vareta ved huset; men den rad kammer hvis forside vender mot nord, er for de prester som tar vare på det som er å vareta ved alteret; det er Sadoks sønner, de av Levis sønner som treder nær til Herren for å tjene ham. Og han målte forgården: den var hundre alen lang og hundre alen bred i firkant, og alteret stod foran huset. Så førte han mig til husets forhall og målte forhallens pilarer: de var fem alen på den ene og fem alen på den andre side, og portens bredde: den var tre alen på hver side. Forhallen var tyve alen lang og elleve alen bred, og den hadde trin som førte op til den, og ved pilarene stod der søiler, én på hver side.
Første lesning
I landet Us var det en mann som hette Job; han var en ulastelig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og vek fra det onde. Han fikk syv sønner og tre døtre, og han eide syv tusen får og tre tusen kameler og fem hundre par okser og fem hundre aseninner og hadde en stor mengde tjenere; han var mektigere enn alle Østens barn. Hans sønner pleide å holde gjestebud på hver sin dag i hver sitt hus, og de sendte da bud til sine tre søstre og innbød dem til å ete og drikke sammen med dem. Og så ofte en omgang av disse gjestebud var til ende, sendte Job bud efter dem og helliget dem; han stod tidlig op om morgenen og ofret brennoffer, ett for hver av dem; for Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte. Således gjorde Job alltid. Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte sig frem for Herren, og blandt dem kom også Satan. Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har faret og flakket omkring på jorden. Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han - en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde. Men Satan svarte Herren: Mon Job frykter Gud for intet? Har du ikke hegnet om ham og om hans hus og om alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og hans hjorder har bredt sig vidt utover i landet. Men rekk bare ut din hånd og rør ved alt som hans er! Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt. Da sa Herren til Satan: Se, alt som hans er, er i din hånd; men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd. Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn.
Første lesning
Jeriko holdt sine porter stengt og var fast tillukket for Israels barns skyld; ingen gikk ut, og ingen kom inn. Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko med kongen og de djerve stridsmenn i din hånd. La nu alle krigsmennene gå omkring byen, rundt om den én gang! Således skal du gjøre i seks dager; og syv prester skal bære syv larmbasuner foran arken; men den syvende dag skal I gå syv ganger omkring byen, og prestene skal støte i basunene. Og når de blåser i larmhornet med lange toner, og I hører basunklangen, skal hele folket sette i et stort skrik; da skal byens mur falle ned der hvor den står, så folket kan stige inn over den, enhver rett frem for sig. Da kalte Josva, Nuns sønn, prestene til sig og sa til dem: I skal bære paktens ark, og syv prester skal bære syv larmbasuner foran Herrens ark. Og til folket sa han: Dra frem og gå omkring byen, og de væbnede menn skal dra frem foran Herrens ark. Da Josva hadde sagt dette til folket, gikk de frem de syv prester som bar de syv larmbasuner for Herrens åsyn; de støtte i basunene, og Herrens pakts-ark fulgte efter dem. Og de væbnede menn gikk foran prestene som støtte i basunene, og de som endte toget, gikk efter arken, mens der ustanselig støttes i basunene. Og Josva bød folket og sa: I skal ikke opløfte hærrop og ikke la eders røst høre; det skal ikke gå et ord ut av eders munn før den dag jeg sier til eder: Rop nu! Da skal I rope. Så gikk Herrens ark omkring byen, rundt om den, én gang; derefter drog de inn i leiren og blev der natten over. Morgenen efter stod Josva tidlig op, og prestene bar Herrens ark. Og de syv prester som bar de syv larmbasuner foran Herrens ark, gikk og støtte ustanselig i basunene, og de væbnede menn gikk foran dem, og de som endte toget, gikk efter Herrens ark, mens der ustanselig støttes i basunene. Således gikk de den annen dag én gang omkring byen og vendte så tilbake til leiren; dette gjorde de i seks dager. Den syvende dag stod de tidlig op, med det samme det tok til å dages, og gikk syv ganger omkring byen; de bar sig at på samme vis som før, bare at de denne dag gikk syv ganger omkring byen. Og da prestene den syvende gang støtte i basunene, da sa Josva til folket: Rop nu! For Herren har gitt eder byen. Og byen med alt det som i den er, skal være vidd til Herren og bannlyst, bare skjøgen Rahab skal få leve, med alle som er i huset hos henne, fordi hun skjulte de menn vi hadde utsendt. Men ta eder vel i vare for det som er bannlyst, at I ikke først slår med bann og så tar av det som er bannlyst, og således legger Israels leir under bann og fører den i ulykke. Men alt sølv og gull og alle ting som er av kobber og jern, skal være helliget til Herren og komme i Herrens skattkammer. Så ropte folket, og de støtte i basunene; og det skjedde da folket hørte basunklangen, og de satte i et stort skrik, da falt muren helt sammen, og folket steg bent inn i byen og inntok den.
Første lesning
Så hør nu, Israel, de lover og de bud som jeg lærer eder å holde, forat I må leve og komme inn i det land som Herren, eders fedres Gud, gir eder, og ta det i eie! I skal ikke legge noget til det ord jeg byder eder, og I skal ikke ta noget fra, men I skal holde Herrens, eders Guds bud som jeg gir eder. I har med egne øine sett hvad Herren gjorde da det hendte det med Ba'al Peor; hver mann som holdt sig til Ba'al Peor, utryddet Herren din Gud av din midte, men I som holdt fast ved Herren eders Gud, I lever alle den dag idag. Se, jeg har lært eder lover og bud, således som Herren min Gud bød mig, forat I skal gjøre efter dem i det land I drar inn i og skal ta i eie. Så skal I da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regnet for visdom og forstand hos eder av andre folk; for når de får høre om alle disse lover, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folk. For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har guder som er det så nær som Herren vår Gud er oss, så titt vi kaller på ham? Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger frem for eder idag? Vokt dig bare og ta dig vel i akt at du ikke glemmer det dine øine har sett, så det ikke går ut av din hu alle ditt livs dager, men kunngjør det for dine barn og dine barnebarn, det du så den dag du stod for Herrens, din Guds åsyn ved Horeb, da Herren sa til mig: Kall folket sammen for mig, forat jeg kan la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte mig alle de dager de lever på jorden, og også lære sine barn dem. Da kom I nær til og stod nedenfor fjellet, mens fjellet stod i brennende lue like inn i himmelen, og der var mørke og skyer og skodde. Og Herren talte til eder midt ut av ilden; I hørte lyden av ordene, men nogen skikkelse blev I ikke var; I hørte bare lyden. Og han forkynte eder sin pakt, som han bød eder å holde, de ti ord; og han skrev dem på to stentavler. Og mig bød Herren på samme tid å lære eder lover og bud, som I skal leve efter i det land I drar over til og skal ta i eie. Så ta eder nu vel i vare, så sant I har eders liv kjært - for I så ingen skikkelse den dag Herren talte til eder på Horeb midt ut av ilden - at I ikke forsynder eder med å gjøre eder noget utskåret billede, noget slags avgudsbillede, i skikkelse av mann eller kvinne eller av noget firføtt dyr på jorden eller av nogen vinget fugl som flyver under himmelen, eller av noget dyr som kryper på jorden, eller av nogen fisk i vannet nedenfor jorden, og at du ikke, når du løfter dine øine op til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, lar dig føre vill, så du tilbeder dem og dyrker dem, de som Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen. Men eder har Herren tatt og ført ut av jernovnen, av Egypten, forat I skal være hans eiendomsfolk, således som det kan sees på denne dag. Og Herren blev vred på mig for eders skyld og svor at jeg ikke skulde få gå over Jordan og ikke komme inn i det gode land som Herren din Gud gir dig til arv. For jeg må dø her i dette land, jeg kommer ikke over Jordan; men I skal gå over den og ta dette gode land i eie. Ta eder da i vare at I ikke glemmer Herrens, eders Guds pakt, som han har gjort med eder, og gjør eder noget utskåret billede av noget slag; for det har Herren din Gud forbudt dig! For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud. Når du får barn og barnebarn og I blir gamle i landet, og I forsynder eder med å gjøre noget utskåret billede av noget slag, så I gjør hvad ondt er i Herrens, eders Guds øine og dermed egger ham til vrede, så tar jeg idag himmelen og jorden til vidne mot eder at I visselig snart skal utryddes av det land som I nu drar inn i over Jordan og skal ta i eie; I skal ikke leve mange dager der, men bli helt ødelagt. Herren skal sprede eder blandt folkene, så bare en liten flokk av eder blir tilbake blandt de hedningefolk Herren fører eder bort til. Og der skal I dyrke guder som er gjort av menneskehender, stokk og sten, som ikke ser og ikke hører og ikke eter og ikke lukter. Der skal I søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av alt ditt hjerte og av all din sjel. Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over dig, i de siste dager, da skal du omvende dig til Herren din Gud og høre på hans røst. For Herren din Gud er en barmhjertig Gud; han skal ikke slippe dig og ikke la dig gå til grunne; han skal ikke glemme den pakt med dine fedre som han tilsvor dem. For spør bare om de fremfarne dager, som var før din tid, like fra den dag da Gud skapte menneskene på jorden, og spør fra den ene ende av himmelen til den andre om det er hendt eller hørt noget som er så stort som dette, om noget folk har hørt Guds røst tale midt ut av ilden, således som du har gjort, og er blitt i live, eller om Gud har prøvd på å komme og ta sig et folk midt ut av et annet folk ved prøvelser, ved tegn og undergjerninger og ved krig og med sterk hånd og utrakt arm og store, forferdelige gjerninger, således som du med egne øine har sett Herren eders Gud gjorde med eder i Egypten. Du har fått se alt dette, forat du skal vite at Herren han er Gud, og ingen uten han alene. Fra himmelen har han latt dig høre sin røst for å lære dig, og på jorden har han latt dig se sin store ild, og hans ord har du hørt midt ut av ilden. Og fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres efterkommere, så førte han dig selv med sin store kraft ut av Egypten for å drive ut for dig større og sterkere folk enn du er, og føre dig inn og gi dig deres land til arv, som det kan sees på denne dag. Så skal du da idag vite og ta dig det til hjerte at Herren han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede, han og ingen annen. Og du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir dig idag, forat det kan gå dig vel og dine barn efter dig, og forat du kan leve mange dager i det land Herren din Gud gir dig til evig eie. På den tid skilte Moses ut tre byer på hin side Jordan, på østsiden, forat en manndraper som hadde slått sin næste ihjel av vanvare og uten før å ha båret hat til ham, kunde fly dit - til en av disse byer - og redde livet; det var Beser i ørkenen på sletten for rubenittene, og Ramot i Gilead for gadittene, og Golan i Basan for manassittene. Og dette er den lov som Moses la frem for Israels barn; dette er de vidnesbyrd og forskrifter og bud som Moses forkynte Israels barn da de var gått ut av Egypten, på hin side Jordan i dalen midt imot Bet-Peor, i det land som hadde tilhørt amorittenes konge Sihon, han som bodde i Hesbon, og som Moses og Israels barn slo da de var gått ut av Egypten; da inntok de både hans land og Basan-kongen Ogs land, begge amoritterkongenes land på hin side Jordan, på østsiden, fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, til fjellet Sion, det er Hermon, og hele ødemarken på hin side Jordan, på østsiden, like til Ødemarks-havet nedenfor Pisga-liene.
Epistel
Apostlenes gjerninger 3:13-15;3:17-19
Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates; men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder, men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om. Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer; men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide. Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,
Responsoriesalme
Halleluja! Syng Herren en ny sang, hans pris i de frommes forsamling! Israel glede sig i sin skaper, Sions barn fryde sig i sin konge! De skal love hans navn med dans, lovsynge ham til pauke og citar. For Herren har behag i sitt folk, han pryder de saktmodige med frelse. De fromme skal fryde sig i herlighet, de skal juble på sitt leie. Lovsang for Gud er i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd, for å fullbyrde hevn over hedningene, straff over folkene, for å binde deres konger med lenker og deres fornemme menn med jernbånd, for å fullbyrde foreskreven straffedom over dem. Dette er en ære for alle hans fromme. Halleluja!
Responsoriesalme
En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn. For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet. Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener: Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela. Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling. For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner, en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham? Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig. Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig. Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem; nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn. Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd. Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn. Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet. For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn. For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge. Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje. Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke. Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham. Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham. Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies. Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene. Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe. Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden. Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham. Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager. Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud, dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger, da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager. Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte; jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber. Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve: Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn. Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela. Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede. Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet. Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus. Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer. Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender. Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden. Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet. Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela. Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild? Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn! Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela. Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet? Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød, at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor! Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
Evangelium
Siden åpenbarte Jesus sig atter for disiplene ved Tiberias-sjøen; og han åpenbarte sig på denne måte: Simon Peter og Tomas, det er tvilling, og Natanael fra Kana i Galilea og Sebedeus' sønner og to andre av hans disipler var sammen. Simon Peter sier til dem: Jeg går avsted for å fiske. De sier til ham: Vi går også med dig. De gikk avsted og steg i båten; men den natt fikk de intet. Da det alt led mot morgenen, stod Jesus ved stranden; men disiplene visste ikke at det var Jesus. Jesus sier da til dem: Barn! har I fisk? De svarte ham: Nei. Men han sa til dem: Kast garnet på den høire side av båten, så skal I få! De kastet det da ut, og nu var de ikke i stand til å dra det op, så meget fisk var der. Den disippel som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da nu Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han sin kjortel om sig - for han var naken - og kastet sig i sjøen; men de andre disipler kom med båten - de var ikke lang fra land, bare omkring to hundre alen - og drog garnet med fiskene efter sig. Da de var steget i land, så de glødende kull ligge der, og på dem fisk og brød. Jesus sier til dem: Kom hit med noget av den fisk som I nu fikk! Simon Peter gikk ombord og drog garnet på land, fullt av store fisker, hundre og tre og femti, og enda det var så mange, gikk garnet ikke i sønder. Jesus sier til dem: Kom hit og hold måltid! Men ingen av disiplene vågde å spørre ham: Hvem er du? for de forstod at det var Herren. Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken. Dette var nu tredje gang Jesus åpenbarte sig for sine disipler efterat han var opstanden fra de døde.
Responsoriesalme
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke! For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge. Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak. Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn. Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet. Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd! Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd! La hans dager bli få, la en annen få hans embede! La hans barn bli farløse og hans hustru enke, og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem! La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid! La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn! La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd! Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet! De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden, fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham. Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham; han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben. La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med! Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel! Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig! For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre. Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe. Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme. Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet. Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet, så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det! De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig. Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe. Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham; for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
Responsoriesalme
Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet! Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige! Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig? De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord. Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de. Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de. Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt. Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke? Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se? Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand? Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet. Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige. For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv; for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold. Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett? Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet. Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre! Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel. Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett? De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig. Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe. Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
Andre lesning
Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus, da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords. Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til? Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige. Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig. For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid. For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd. Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne. Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger. Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
Andre lesning
Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i, som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen. For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene, og at han blev begravet, og at han opstod på den tredje dag efter skriftene, og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv. Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet. Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene. Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet; men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig. Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen. Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde? Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden; men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet; da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår. For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden; men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder, da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus. Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske; for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme; derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden; for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle. Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem? Hvorfor setter også vi oss hver time i fare? Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre. Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi! Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder. Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det. Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem? Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør. Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag; men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme. Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker. Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske. Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans. Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet; det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft; der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme. Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd. Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige. Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen. Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være, og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede. Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet. Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles. For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet. Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven; men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!
Andre lesning
For denne Melkisedek, konge i Salem, den høieste Guds prest, han som gikk Abraham i møte da han vendte tilbake fra sin seier over kongene, og som velsignet ham, han som Abraham også gav tiende av alt, og som først, når hans navn utlegges, er rettferdighets konge, men dernæst også Salems konge, det er freds konge, som er uten far, uten mor, uten ættetavle, som hverken har dagers begynnelse eller livs ende, men er gjort lik med Guds Sønn - han blir prest for alltid. Og se, hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, endog gav tiende av byttet! Og mens de av Levis barn som får prestedømmet, har et bud om å ta tiende efter loven av folket, det er av sine brødre, skjønt disse er kommet av Abrahams lend, så har denne, som ikke regner sin ætt fra dem, tatt tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene. Men uten all motsigelse er det den ringere som velsignes av den høiere. Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der en som har det vidnesbyrd at han lever. Og om jeg så må si: Ved Abraham er endog Levi, som tar tiende, blitt lagt i tiende; for han var ennu i sin fars lend dengang da Melkisedek møtte ham. Var det da fullkommenhet å vinne ved det levittiske prestedømme - for dette var folket bundet til ved loven - hvad trang hadde det da vært til at en annen prest skulde opstå efter Melkisedeks vis og ikke nevnes efter Arons vis? Omskiftes prestedømmet, da går jo nødvendigvis også en omskiftelse av loven for sig; for han som dette sies om, hørte til en annen stamme, hvorav ingen har tatt vare på alteret; det er jo kjent nok at vår Herre er oprunnet av Juda, og til denne stamme har Moses ikke talt noget om prester. Og enn mere klart er det når det opstår en annen prest efter Melkisedeks vis, som ikke er blitt det ifølge et kjødelig buds lov, men ifølge et uforgjengelig livs kraft; for han får det vidnesbyrd: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis. For et eldre bud settes ut av kraft, fordi det var svakt og unyttig - loven førte jo ikke noget frem til fullkommenhet - og et bedre håp føres inn, så vi kan nærme oss til Gud. Og så visst som det ikke gikk for sig uten ed - for hine er blitt prester uten ed, men han med ed ved den som sier til ham: Herren svor, og han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis - så visst er det en bedre pakt som Jesus er blitt borgsmann for. Og av hine prester har det vært flere, fordi de ved døden blev hindret fra å holde ved; men denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid, og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem. For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv. For loven innsetter til yppersteprester mennesker som har skrøpelighet, men edens ord, som kom efter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.
Andre lesning
Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder! Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær. Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus. For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det! Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos mig, gjør det; og fredens Gud skal være med eder.
Evangelium
Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham. Og meget tidlig på den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk op. Og de sa til hverandre: Hvem skal velte bort stenen fra døren til graven for oss? Og da de så op, blev de var at stenen var veltet bort; for den var meget stor. Og da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høire side, klædd i en hvit, sid kjortel; og de blev forferdet. Men han sier til dem: Forferdes ikke! I søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede; han er opstanden, han er ikke her; se, der er stedet hvor de la ham. Men gå bort og si til hans disipler og til Peter at han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham, som han har sagt eder. Og de gikk ut og flydde bort fra graven; for beven og forferdelse var kommet over dem; og de talte ikke et ord til nogen; for de fryktet. Men efterat han var opstanden tidlig den første dag i uken, åpenbarte han sig først for Maria Magdalena, som han hadde utdrevet syv onde ånder av. Hun gikk bort og fortalte det til dem som hadde vært med ham og nu sørget og gråt; og da disse hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke. Derefter åpenbarte han sig i en annen skikkelse for to av dem, mens de gikk ut på landet. Også disse gikk bort og fortalte det til de andre; heller ikke dem trodde de. Men til sist åpenbarte han sig for de elleve selv, mens de satt til bords, og han refset dem for deres vantro og hårde hjerte, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham opstanden. Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale med tunger, de skal ta slanger i hendene, og om de drikker noget giftig, skal det ikke skade dem; på syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet. Så blev den Herre Jesus, efterat han hadde talt til dem, optatt til himmelen, og satte sig ved Guds høire hånd. Men de gikk ut og forkynte ordet allesteds, og Herren virket med og stadfestet ordet ved de tegn som fulgte med.
Evangelium
Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle? Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud. Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud. Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham. Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer. Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.
Evangelium
Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus, da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords. Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til? Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige. Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig. For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid. For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd. Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne. Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger. Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
Evangelium
Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem. Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger; i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne. For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av. Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år; da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk? Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig. Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå! Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag. Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen. Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå! De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå? Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet. Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig! Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat. Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider. Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik. Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså; for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder. For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil. For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen, forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv, og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn. Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse. Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig. Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant; det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant. I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten; jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst. Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys. Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig. Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse, og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke. I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig; og I vil ikke komme til mig for å få liv. Jeg tar ikke ære av mennesker; men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder. Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot. Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke? I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til. For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet; men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?
En daglig plan som tar deg fortløpende gjennom Bibelen. Bibelteksten er fri for opphavsrett. (Norsk Bibel)
Dagens lesninger, hver morgen
I Bosko venter dagens lesninger på deg hver morgen — merk hver enkelt som lest så du aldri mister oversikten, les dem i en av 30 oversettelser og dvel ved en kort refleksjon. Din tradisjons daglige lesninger, fulgt og alltid lett tilgjengelig.