Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
Morning Prayer — First Lesson
Job 14
Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro. Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand. Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol! Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én! Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride, så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag! For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke; om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden, så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre. Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da? Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut, så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn. Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom; du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges. Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd. Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning. Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted, som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet; du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare. Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var. Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
Morning Prayer — Second Lesson
Mark 11
Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit! Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen. Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den. Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen? Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den. Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den. Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene. Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste! Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv. Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig. Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid. Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han, og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet. Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule. Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære. Og når det blev aften, gikk han ut av byen. Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av. Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet. Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares. Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder. Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser! Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser. Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det? Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette. Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig! De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke? Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet. De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Evening Prayer — First Lesson
Job 15
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa: Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær? Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter? Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn; for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale. Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig. Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til? Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom? Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss? Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far. Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig? Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? - siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn. Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig? Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine, langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann. Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle, det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre, til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem. En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen. Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham. Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet. Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side . Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge, fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige, stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak, fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger. Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden. Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde. Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag. Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke. Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster; for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe. De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
Evening Prayer — Second Lesson
2 Corinthians 8
Vi kunngjør eder, brødre, den nåde som Gud har gitt i Makedonias menigheter, at enda de var hårdt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på opriktig kjærlighet. For efter evne gav de, det vidner jeg, ja over evne, av egen drift; de bad oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige; og de gav ikke bare således som vi håpet, men de gav sig selv først til Herren og til oss ved Guds vilje, så vi bad Titus at likesom han før hadde begynt, således skulde han fullende hos eder også dette kjærlighetsverk. Men likesom I er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som I har vakt hos oss, så bli nu og rike i dette kjærlighetsverk! Dette sier jeg ikke som et bud, men ved andres iver vil jeg også prøve ektheten av eders kjærlighet. For I kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld blev fattig da han var rik, forat I ved hans fattigdom skulde bli rike. Og jeg sier min mening i denne sak; for dette er til gagn for eder, I som alt før, fra ifjor av, begynte ikke bare å virke, men og å ville. Men fullfør nu også verket, forat fullførelsen må svare til viljens redebonhet, efter eders evne! For er redebonheten forhånden, da er den velbehagelig efter det den har, og ikke efter det den ikke har. For dette sier jeg, ikke forat andre skal ha lettelse og I trengsel, men forat det skal være likelighet; i den nuværende tid kommer eders overflod deres trang til hjelp, forat også deres overflod må komme eders trang til hjelp, forat det må være likelighet, som skrevet står: Den som sanket meget, hadde ikke overflod, og den som sanket lite, hadde ikke trang. Men Gud være takk, som har inngitt den samme iver for eder i Titus' hjerte! for han tok gjerne imot min tilskyndelse, ja, hans iver er så stor at han av egen drift drar ut til eder. Og med ham sender vi og den bror som ved sin virksomhet for evangeliet har vunnet ros i alle menigheter, Og ikke bare det, men som også er valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne kjærlighetsgave som kommer i stand ved vår tjeneste, for å fremme Herrens egen ære og vår redebonhet; for derved undgår vi at nogen skal kunne laste oss for noget som vedkommer denne rike gave som kommer i stand ved vår tjeneste, da vi legger vinn på det som er godt, ikke alene i Herrens, men og i menneskers øine. Og med dem sender vi vår bror, som vi ofte på mange måter har funnet ivrig, men nu meget ivrigere på grunn av den store tillit han har til eder. Hvad enten det da gjelder Titus, så er han min medbroder og medarbeider hos eder, eller det gjelder våre brødre, så er de menighetsutsendinger, Kristi ære. Så vis dem altså sannheten av eders kjærlighet og av den ros vi har gitt eder, for menighetenes åsyn!
Readings follow the 1662 Book of Common Prayer (public domain). Scripture text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
