Dagens lesninger
Skriftlesningene som er fastsatt for dagen, med hele teksten på ditt eget språk. Følg hver morgen din tradisjons daglige lesninger i Bosko-appen.
Morgenbønn — første lesning
David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder, min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig. Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender. Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig. Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører. Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt. Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham. Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter. Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger. Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer. Frem av glansen foran ham brente gloende kull. Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre. Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem. Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust. Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann. Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige. De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte. Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig. Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet. For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud; for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke, og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd. Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine. Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis, mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang. Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du. For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke. For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer. Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham. For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud? Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei. Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider. Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen. Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor. Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke. Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem. Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter. Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig. Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg. De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke. Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene. Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig. Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige. Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger. Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud, den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig, og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig. Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn. Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Morgenbønn — andre lesning
Da så Paulus fast på rådet og sa: Brødre! med all god samvittighet har jeg ført mitt levnet for Gud inntil denne dag. Ypperstepresten Ananias bød da dem som stod der, å slå ham på munnen. Da sa Paulus til ham: Gud skal slå dig, du kalkede vegg! Og du sitter her for å dømme mig efter loven, og du bryter loven ved å byde at de skal slå mig? De som stod der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest? Og Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at det var ypperstepresten; det står jo skrevet: Mot en høvding blandt ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord. Da nu Paulus visste at den ene del av dem var sadduseere og den andre del fariseere, ropte han i rådet: Brødre! jeg er en fariseer, sønn av fariseere; det er for håp og for de dødes opstandelse at jeg står her for retten. Da han sa dette, blev det strid mellem fariseerne og sadduseerne, og hopen blev innbyrdes uenig. For sadduseerne sier at det ikke er nogen opstandelse, heller ikke nogen engel eller ånd; men fariseerne lærer begge deler. Nu blev det da et stort skrik, og nogen skriftlærde av fariseernes flokk stod op og stred skarpt og sa: Vi finner intet ondt hos dette menneske; om det nu var en ånd som talte til ham, eller en engel? Da det nu opstod stor strid, fryktet den øverste høvedsmann for at Paulus skulde bli slitt i stykker av dem, og han bød krigsfolket å gå ned og rive ham ut fra dem og føre ham inn i festningen. Men natten efter stod Herren for ham og sa: Vær frimodig! likesom du vidnet om mig i Jerusalem, således skal du også vidne i Rom. Men da det var blitt dag, la jødene sig sammen mot ham, og forbannet sig på at de hverken vilde ete eller drikke før de hadde drept Paulus. Det var mere enn firti som således sammensvor sig, og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har forbannet oss på at vi ikke vil smake mat før vi har drept Paulus; nu må da I sammen med rådet la den øverste høvedsmann vite at han skal føre ham ned til eder, som om I nøiere vilde prøve hans sak; så holder vi oss ferdige til å drepe ham før han når frem. Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette hemmelige råd, og han kom og gikk inn i festningen og fortalte Paulus det. Paulus kalte da en av høvedsmennene til sig og sa: Før denne unge mann til den øverste høvedsmann! for han har noget å melde ham. Han tok ham da med sig og førte ham til den øverste høvedsmann og sier: Fangen Paulus kalte mig til sig og bad mig føre denne unge mann til dig, da han hadde noget å si dig. Den øverste høvedsmann tok ham da ved hånden og gikk til side og spurte: Hvad er det du har å melde mig? Han sa da: Jødene er kommet overens om å be dig at du imorgen vil føre Paulus for rådet, som om det vilde få nøiere rede på hans sak; du må da ikke la dig overtale av dem; for mere enn firti menn av dem ligger på lur efter ham, og de har forbannet sig på at de hverken vil ete eller drikke før de har drept ham, og nu holder de sig ferdige og venter på at du skal love det. Den øverste høvedsmann lot da den unge mann gå og bød ham: Du må ikke si til nogen at du har latt mig få vite dette. Og han kalte til sig to av høvedsmennene og sa: La to hundre stridsmenn holde sig ferdige til å dra til Cesarea, og sytti hestfolk og to hundre skyttere, fra den tredje time på natten! Og han bød at de skulde gjøre hester i stand, forat de kunde la Paulus ride på dem og føre ham sikkert frem til landshøvdingen Feliks. Og han skrev et brev med dette innhold: Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks. Denne mann, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut; jeg kom til med krigsfolket, efterat jeg hadde fått vite at han var romersk borger; og da jeg vilde vite hvad det var de hadde å klage på ham, førte jeg ham ned for deres råd. Jeg fant da at de førte klage over ham for nogen spørsmål i deres lov, men at det ikke var noget klagemål imot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel. Men da det nu er blitt meldt mig at de vil gjøre et overfall på mannen, sender jeg ham uten ophold til dig, efterat jeg har pålagt hans anklagere at også de skal fremføre for dig det de har å si. Krigsfolket tok nu Paulus, som det var blitt dem pålagt, og førte ham om natten til Antipatris, og dagen efter lot de hestfolket dra videre med ham og vendte selv tilbake til festningen. De kom da til Cesarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus frem for ham. Da han hadde lest det og spurt hvad land han var fra, og fått vite at han var fra Kilikia, sa han: Jeg skal ta dig i forhør når dine anklagere kommer. Og han bød at han skulde holdes i varetekt i Herodes' borg.
Aftenbønn — første lesning
Dette er Davids siste ord: Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som høit var satt, Jakobs Guds salvede og Israels liflige sanger: Herrens Ånd taler gjennem mig, og hans ord er på min tunge. Israels Gud har talt, til mig har Israels klippe sagt: Der skal være en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt; han skal være lik morgenens lys når solen går op, en morgen uten skyer, når ved solskinn og ved regn gresset spirer frem av jorden. For har ikke mitt hus det således med Gud? En evig pakt har han jo gjort med mig, ordnet i alle deler og trygget; all min frelse og alt hvad ham behager - skulde han ikke la det gro frem? Men de onde, de er alle sammen lik torner som ryddes bort, som folk ikke tar i med hånden, men kommer nogen nær dem, så væbner han sig med jern og spydskaft, og med ild brennes de op der hvor de står. Dette er navnene på Davids helter: Joseb-Bassebet, takmonitten, høvedsmann for drabantene; han svang sin lanse over åtte hundre falne på én gang. Efter ham kom Eleasar, sønn av Dodo, sønn av Ahohi; han var en av de tre helter som var med David da de hånte filistrene som var samlet der til strid. Da så Israels menn drog sig tilbake, reiste han sig og hugg inn på filistrene, til hans hånd blev så trett at den hang fast ved sverdet. Den dag gav Herren dem en stor seier, og da folket vendte om og fulgte ham, hadde de ikke annet å gjøre enn å plyndre de falne. Efter ham kom Samma, sønn av Age, hararitten. Filistrene hadde engang samlet sig til en hel flokk, og der var det et jorde som var fullt av linser. Da nu folket flyktet for filistrene, stilte han sig midt på jordet og berget det og slo filistrene, og Herren gav dem en stor seier. Engang da det led mot høsten, drog tre av de tretti høvdinger ned og kom til David i hulen ved Adullam. Filisterflokken lå i leir i Refa'imdalen. David var dengang selv i borgen, og filistrenes forpost var i Betlehem. Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem? Da brøt de tre helter sig igjennem filistrenes leir og øste vann op av brønnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men han vilde ikke drikke det - han øste det ut for Herren. Og han sa: Det være langt fra mig, Herre, å gjøre dette! Skulde jeg drikke de menns blod som gikk avsted med fare for sitt liv? Og han vilde ikke drikke det. Dette gjorde de tre helter. Så var det Abisai, bror til Joab, sønn av Seruja; han var høvedsmann for drabantene. Han svang sitt spyd over tre hundre falne; og han hadde et navn blandt de tre. Fremfor de tretti var han visstnok æret og blev deres høvding; men til de tre nådde han ikke op. Så var det Benaja, sønn av Jojada, som var sønn av en djerv seierrik stridsmann fra Kabse'el; han slo Moabs to løvehelter. En dag det hadde snedd, steg han ned i en brønn og slo ihjel en løve. Likeledes slo han ihjel en egypter, en kjempestor mann; egypteren hadde et spyd i hånden; men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd. Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn; han hadde et navn blandt de tre helter. Fremfor de tretti var han æret, men til de tre nådde han ikke op. David gav ham plass blandt sine fortrolige rådgivere. Asael, Joabs bror, var blandt de tretti; likeså Elhanan, sønn av Dodo, fra Betlehem, haroditten Samma; haroditten Elika; paltitten Heles; teko'itten Ira, sønn av Ikkes; anatotitten Abieser; husatitten Mebunnai; ahohitten Salmon; netofatitten Maharai; netofatitten Heleb, sønn av Ba'ana; Ittai, sønn av Ribai, fra Gibea i Benjamins stamme; piratonitten Benaja; Hiddai fra Ga'as-dalene; arbatitten Abi-Albon; barhumitten Asmavet; sa'albonitten Eljahba; Bene-Jasen; Jonatan; hararitten Samma; araritten Akiam, sønn av Sarar; Elifelet, sønn av Ahasbai, ma'akatittens sønn; gilonitten Eliam, sønn av Akitofel; karmelitten Hesro; arbitten Pa'arai; Jigal, sønn av Natan, fra Soba; gaditten Bani; ammonitten Selek; be'erotitten Naharai, Joabs, Serujas sønns våbensvenn; jitritten Ira; jitritten Gared; hetitten Uria - i alt syv og tretti.
Aftenbønn — andre lesning
Mine barn! dette skriver jeg til eder forat I ikke skal synde; og om nogen synder, da har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige, og han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men og for hele verdens. Og derav vet vi at vi kjenner ham: om vi holder hans bud. Den som sier: Jeg kjenner ham, og ikke holder hans bud, han er en løgner, og i ham er ikke sannheten; men den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen. På dette kjenner vi at vi er i ham. Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret. I elskede! det er ikke et nytt bud jeg skriver til eder, men et gammelt bud, som I hadde fra begynnelsen; det gamle bud er det ord som I har hørt. Og dog er det et nytt bud jeg skriver til eder, og det er sant i ham og i eder; for mørket viker bort, og det sanne lys skinner allerede. Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennu i mørket. Den som elsker sin bror, han blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham. Men den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket, og han vet ikke hvor han går hen, fordi mørket har blindet hans øine. Jeg skriver til eder, mine barn, fordi eders synder er eder forlatt for hans navns skyld; jeg skriver til eder, I fedre, fordi I kjenner ham som er fra begynnelsen; jeg skriver til eder, I unge, fordi I har seiret over den onde. Jeg har skrevet til eder, mine barn, fordi I kjenner Faderen; jeg har skrevet til eder, I fedre, fordi I kjenner ham som er fra begynnelsen; jeg har skrevet til eder, I unge, fordi I er sterke, og Guds ord blir i eder, og I har seiret over den onde. Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om nogen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øinenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid. Mine barn! det er den siste time; og som I har hørt at Antikristen kommer, så er det og nu kommet mange antikrister; derav skjønner vi at det er den siste time. De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss: for hadde de vært av oss, så var de blitt hos oss; men det skulde bli åpenbart at ikke alle er av oss. Og I har salvelse av den Hellige og vet alt. Jeg skriver ikke til eder fordi I ikke kjenner sannheten, men fordi I kjenner den og vet at ingen løgn er av sannheten. Hvem er løgneren uten den som nekter at Jesus er Kristus? Dette er Antikristen, den som nekter Faderen og Sønnen. Hver den som nekter Sønnen, har heller ikke Faderen; den som bekjenner Sønnen, har og Faderen. La det bli i eder som I hørte fra begynnelsen! Dersom det I hørte fra begynnelsen, blir i eder, skal og I bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er det løfte han lovte oss: det evige liv. Dette skriver jeg til eder om dem som forfører eder. Og I - den salvelse som I fikk av ham, den blir i eder, og I trenger ikke til at nogen skal lære eder; men som hans salvelse lærer eder alt, så er det og sannhet og ikke løgn; og bli i ham, således som den lærte eder! Og nu, mine barn, bli i ham, forat vi, når han åpenbares, kan ha frimodighet og ikke bli til skamme for ham ved hans komme! Dersom I vet at han er rettferdig, så skjønner I at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham.
Lesningene følger Book of Common Prayer fra 1662 (fri for opphavsrett). Skriftteksten er fri for opphavsrett. (Norsk Bibel)
Dagens lesninger, hver morgen
I Bosko venter dagens lesninger på deg hver morgen — merk hver enkelt som lest så du aldri mister oversikten, les dem i en av 30 oversettelser og dvel ved en kort refleksjon. Din tradisjons daglige lesninger, fulgt og alltid lett tilgjengelig.