Dagens lesninger

Morgenbønn — første lesning

Sirach 20

Det finnes ingen utgave av denne boken på ditt eget språk som er fri for opphavsrett, så dette skriftstedet vises på engelsk.

There is a reproof that is not comely; And there is a man that keeps silence, and he is wise. How good is it to reprove, rather than to be angry; And he that makes confession will be kept back from hurt. As is the lust of an eunuch to deflower a virgin; So is he that executes judgements with violence. There is one that keeps silence, and is found wise; And there is one that is hated for his much talk. There is one that keeps silence, for he has no answer to make; And there is that keeps silence, as knowing his time. A wise man will be silent till his time come; But the braggart and fool will overpass his time. He that uses many words will be abhorred; And he that takes to himself authority therein will be hated. There is a prosperity that a man finds in misfortunes; And there is a gain that turns to loss. There is a gift that will not profit you; And there is a gift whose recompense is double. There is an abasement because of glory; And there is that has lifted up his head from a low estate. There is that buys much for a little, And pays for it again sevenfold. He that is wise in words will make himself beloved; But the pleasantries of fools will be wasted. The gift of a fool will not profit you; For his eyes are many instead of one. He will give little, and upbraid much; And he will open his mouth like a crier: Today he will lend, and tomorrow he will ask it again: Such an one is a hateful man. The fool will say, I have no friend, And I have no thanks for my good deeds; They that eat my bread are of evil tongue. How often, and of how many, will he be laughed to scorn! A slip on a pavement is better than a slip with the tongue; So the fall of the wicked will come speedily. A man without grace is as a tale out of season: It will be continually in the mouth of the ignorant. A wise sentence from a fool’s mouth will be rejected; For he will not speak it in its season. There is that is hindered from sinning through lack; And when he takes rest, he will not be troubled. There is that destroys his soul through bashfulness; And by a foolish countenance he will destroy it. There is that for bashfulness promises to his friend; And he makes him his enemy for nothing. A lie is a foul blot in a man: It will be continually in the mouth of the ignorant. A thief is better than a man that is continually lying: But they both will inherit destruction. The disposition of a liar is dishonor; And his shame is with him continually. He that is wise in words will advance himself; And one that is prudent will please great men. He that tils his land will raise his heap high; And he that pleases great men will get pardon for iniquity. Presents and gifts blind the eyes of the wise, And as a muzzle on the mouth, turn away reproofs. Wisdom that is hid, and treasure that is out of sight, What profit is in them both? Better is a man that hides his folly Than a man that hides his wisdom.

Morgenbønn — andre lesning

Lukas 20

Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet? Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig: Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke? Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet. Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra. Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette. Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider. Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender. Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender. Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut. Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham. Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår! Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem? Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje! Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten? Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv. Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse. Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt. Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet; er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? Men han merket deres list og sa til dem: Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde. Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa: Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom. Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs. Og den annen og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde. Til sist døde også kvinnen. Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru. Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte; men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn. Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud; men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham. Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel. For de vågde ikke mere å spørre ham om noget. Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn? David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler: Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene; de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.

Aftenbønn — første lesning

Sirach 21

Det finnes ingen utgave av denne boken på ditt eget språk som er fri for opphavsrett, så dette skriftstedet vises på engelsk.

My son, have you sinned? add no more thereto; And make supplication for your former sins. Flee from sin as from the face of a serpent; For if you draw near it will bite you: The teeth thereof are the teeth of a lion, Slaying the souls of men. All iniquity is as a two-edged sword; Its stroke has no healing. Terror and violence will lay waste riches; So the house of a haughty man will be laid waste. Supplication from a poor man’s mouth reaches to the ears of God, And his judgement comes speedily. One that hates reproof is in the path of the sinner; And he that fears the Lord will turn again in his heart. He that is mighty in tongue is known afar off: But the man of understanding knows when he slips. He that builds his house with other men’s money Is like one that gathers himself stones against winter. The congregation of wicked men is as tow wrapped together; And the end of them is a flame of fire. The way of sinners is made smooth with stones; And at the last end thereof is the pit of Hades. He that keeps the law becomes master of the intent thereof; And the end of the fear of the Lord is wisdom. He that is not clever will not be instructed; And there is a cleverness which makes bitterness to abound. The knowledge of a wise man will be made to abound as a flood; And his counsel as a fountain of life. The inward parts of a fool are like a broken vessel; And he will hold no knowledge. If a man of knowledge hear a wise word, He will commend it, and add to it: The dissolute man hears it, and it displeases him, And he puts it away behind his back. The discourse of a fool is like a burden in the way; But grace will be found on the lips of the wise. The mouth of the prudent man will be sought for in the congregation; And they will ponder his words in their heart. As a house that is destroyed, so is wisdom to a fool; And the knowledge of an unwise man is as talk without sense. Instruction is as fetters on the feet of an unwise man, And as manacles on the right hand. A fool lifts up his voice with laughter; But a clever man will scarce smile quietly. Instruction is to a prudent man as an ornament of gold, And as a bracelet upon his right arm. The foot of a fool is soon in another man’s house; But a man of experience will be ashamed of entering. A foolish man peepeth in from the door of another man’s house; But a man that is instructed will stand without. It is a lack of instruction in a man to listen at the door; But the prudent man will be grieved with the disgrace. The lips of strangers will be grieved at these things; But the words of prudent men will be weighed in the balance. The heart of fools is in their mouth; But the mouth of wise men is their heart. When the ungodly curses Satan, He curses his own soul. A whisperer defiles his own soul, And will be hated wherever he sojourneth.

Aftenbønn — andre lesning

Kolosserne 4

I herrer! gjør imot eders tjenere det som rett og rimelig er, for I vet at også I har en herre i himlene! Vær vedholdende i bønnen, så I våker i den med takksigelse, og bed også for oss at Gud må oplate oss en dør for ordet så vi kan forkynne Kristi hemmelighet, den for hvis skyld jeg og er i lenker, forat jeg kan åpenbare den således som jeg bør tale. Omgåes i visdom med dem som er utenfor, så I kjøper den beleilige tid. Eders tale være alltid tekkelig, krydret med salt, så I vet hvorledes I bør svare enhver. Hvorledes det går mig, det skal Tykikus fortelle eder alt sammen, han min elskede bror og trofaste hjelper og medtjener i Herren, som jeg just derfor sender til eder, forat I skal få vite hvorledes det er med oss, og forat han skal trøste eders hjerter, tillikemed Onesimus, den trofaste og elskede bror, som er fra eders by; de skal fortelle eder alt herfra. Aristarkus, min medfange, hilser eder, og Markus, Barnabas' søskenbarn, som I fikk pålegg om - når han kommer til eder, da ta imot ham - og Jesus med tilnavnet Justus; iblandt de omskårne er disse de eneste medarbeidere for Guds rike som er blitt mig en trøst. Epafras hilser eder, han som er fra eders by, en Kristi Jesu tjener som alltid strider for eder i sine bønner, at I må stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje; for jeg gir ham det vidnesbyrd at han har meget strev for eder og dem i Laodikea og dem i Hierapolis. Lægen Lukas, den elskede, hilser eder, og Demas. Hils brødrene i Laodikea, og Nymfas og menigheten i hans hus. Og når dette brev er lest hos eder, da sørg for at det også blir lest i laodikeernes menighet, og at I får lese brevet fra Laodikea! Og si til Arkippus: Gi akt på den tjeneste som du har mottatt i Herren, at du fullbyrder den! Hilsen med min, Paulus' hånd: Kom mine lenker i hu! Nåden være med eder!