Dagens lesninger

Morgenbønn — første lesning

Sirach 49

Det finnes ingen utgave av denne boken på ditt eget språk som er fri for opphavsrett, så dette skriftstedet vises på engelsk.

The memorial of Josiah is like the composition of incense Prepared by the work of the apothecary: It shall be sweet as honey in every mouth, And as music at a banquet of wine. He behaved himself uprightly in the conversion of the people, And took away the abominations of iniquity. He set his heart right toward the Lord; In the days of wicked men he made godliness to prevail. Except David and Hezekiah and Josiah, All committed trespass: For they forsook the law of the Most High; The kings of Judah failed. For they gave their power to others, And their glory to a strange nation. They set on fire the chosen city of the sanctuary, And made her streets desolate, as it was written by the hand of Jeremiah. For they entreated him evil; And yet he was sanctified in the womb to be a prophet, To root out, and to afflict, and to destroy; And in like manner to build and to plant. It was Ezekiel who saw the vision of glory, Which God showed him upon the chariot of the cherubim. For verily he remembered the enemies in storm, And to do good to those who directed their ways aright. Also of the twelve prophets May the bones flourish again out of their place. And he comforted Jacob, And delivered them by confidence of hope. How shall we magnify Zerubbabel? And he was as a signet on the right hand: So was Jesus the son of Josedek: Who in their days built the house, And exalted a people holy to the Lord, Prepared for everlasting glory. Also of Nehemiah the memorial is great; Who raised up for us the walls that were fallen, And set up the gates and bars, And raised up our homes again. No man was created upon the earth such as was Enoch; For he was taken up from the earth. Neither was there a man born like to Joseph, A governor of his kindred, a stay of the people: Yes, his bones were visited. Shem and Seth were glorified among men; And above every living thing in the creation is Adam.

Morgenbønn — andre lesning

Johannes 10

Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver; men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde. For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst; men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst. Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem. Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene. Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem. Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde. Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod. Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre; for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte. Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine, likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene. Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde. Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen. Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader. Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord, og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham? Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine? Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter, og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang. Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut! Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig; men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får. Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig, og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd; jeg og Faderen, vi er ett. Jødene tok da atter op stener for å stene ham. Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for? Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud. Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder? Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig - sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn? Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke; men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham! De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd. Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der. Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant. Og mange trodde på ham der.

Aftenbønn — første lesning

Sirach 50

Det finnes ingen utgave av denne boken på ditt eget språk som er fri for opphavsrett, så dette skriftstedet vises på engelsk.

It was Simon, the son of Onias, the great priest, Who in his life repaired the house, And in his days strengthened the temple: And by him was built from the foundation the height of the double wall, The lofty underworks of the inclosure of the temple: In his days the cistern of waters was diminished, The brazen vessel in compass as the sea. It was he that took thought for his people that they should not fall, And fortified the city against besieging: How glorious was he when the people gathered round him At his coming forth out of the sanctuary! As the morning star in the midst of a cloud, As the moon at the full: As the sun shining forth upon the temple of the Most High, And as the rainbow giving light in clouds of glory: As the flower of roses in the days of new fruits, As lilies at the waterspring, As the shoot of the frankencense tree in the time of summer: As fire and incense in the censer, As a vessel all of beaten gold Adorned with all manner of precious stones: As an olive tree budding forth fruits, And as a cypress growing high among the clouds. When he took up the robe of glory, And put on the perfection of exultation, In the ascent of the holy altar, He made glorious the precinct of the sanctuary. And when he received the portions out of the priests’ hands, Himself also standing by the hearth of the altar, His kindred as a garland round about him, He was as a young cedar in Libanus; And as stems of palm trees compassed they him round about, And all the sons of Aaron in their glory, And the Lord’s offering in their hands, before all the congregation of Israel. And finishing the service at the altars, That he might adorn the offering of the Most High, the Almighty, He stretched out his hand to the cup, And poured out the cup of the grape; He poured out at the foot of the altar A sweet smelling savor to the Most High, the King of all. Then shouted the sons of Aaron, They sounded the trumpets of beaten work, They made a great noise to be heard, For a remembrance before the Most High. Then all the people together hurried, And fell down upon the earth on their faces To worship their Lord, the Almighty, God Most High. The singers also praised him with their voices; In the whole house was there made sweet melody. And the people implored the Lord Most High, In prayer before him that is merciful. Till the worship of the Lord should be ended; And so they accomplished his service. Then he went down, and lifted up his hands Over the whole congregation of the children of Israel, To give blessing to the Lord with his lips, And to glory in his name. And he bowed himself down in worship the second time, To declare the blessing from the Most High. And now bless you⌃ the God of all, Which everywhere does great things, Which exalts our days from the womb, And deals with us according to his mercy. May he grant us joyfulness of heart, And that peace may be in our days in Israel for the days of eternity: To intrust his mercy with us; And let him deliver us in his time! With two nations is my soul vexed, And the third is no nation: They that sit upon the mountain of Samaria, and the Philistines, And that foolish people that dwells in Sichem. I have written in this book the instruction of understanding and knowledge, I Jesus, the son of Sirach Eleazar, of Jerusalem, Who out of his heart poured forth wisdom. Blessed is he that shall be exercised in these things; And he that lays them up in his heart shall become wise. For if he do them, he shall be strong to all things: For the light of the Lord is his guide.

Aftenbønn — andre lesning

2. Timoteus 1

Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet i Kristus Jesus - til Timoteus, min elskede sønn: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre! Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, likesom jeg uavlatelig kommer dig i hu i mine bønner natt og dag, full av lengsel efter å se dig - idet jeg minnes dine tårer - forat jeg kan bli fylt med glede, da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig. Derfor minner jeg dig om at du igjen optender den Guds nådegave som er i dig ved min håndspåleggelse. For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. Skam dig derfor ikke ved vår Herres vidnesbyrd eller ved mig, hans fange, men lid ondt med mig for evangeliet i Guds kraft, han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke efter våre gjerninger, men efter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus fra evige tider, men nu er blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse, han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet, og for det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger. Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer mig ikke ved det; for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er mig overgitt, inntil hin dag. Ha til forbillede de sunde ord som du har hørt av mig, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus; ta vare på den fagre skatt som er dig overgitt, ved den Hellige Ånd, som bor i oss! Du vet dette at alle de i Asia vendte sig fra mig; blandt disse er Fygelus og Hermogenes. Herren vise miskunn mot Onesiforus' hus! for han har ofte vederkveget mig og ikke skammet sig ved mine lenker; men da han var kommet til Rom, søkte han med stor iver efter mig og fant mig. Herren gi han må finne miskunn hos Herren på hin dag! Og til hvor stor tjeneste han var i Efesus, det vet du selv best.