Dagens lesninger

Morgenbønn — første lesning

Wisdom 9

Det finnes ingen utgave av denne boken på ditt eget språk som er fri for opphavsrett, så dette skriftstedet vises på engelsk.

O God of the fathers, and Lord who keep your mercy, Who made all things by your word; And by your wisdom you formedst man, That he should have dominion over the creatures that were made by you, And rule the world in holiness and righteousness, And execute judgement in uprightness of soul; Give me wisdom, her that sits by you on your throne; And reject me not from among your servants: Because I am your bondman and the son of your handmaid, A man weak and short-lived, And of small power to understand judgement and laws. For even if a man be perfect among the sons of men, Yet if the wisdom that comes from you be not with him, he will be held in no account. You did choose me before my kindred to be king of your people, And to do judgement for your sons and daughters. You gave command to build a sanctuary in your holy mountain, And an altar in the city of your habitation, A copy of the holy tabernacle which you prepared beforehand from the beginning. And with you is wisdom, which knows your works, And was present when you were making the world, And which understands what is pleasing in your eyes, And what is right according to your commandments. Send her forth out of the holy heavens, And from the throne of your glory bid her come, That being present with me she may toil with me, And that I may learn what is well-pleasing before you. For she knows all things and has understanding thereof, And in my doings she will guide me in ways of soberness, And she will guard me in her glory. And so will my works be acceptible, And I will judge your people righteously, And I will be worthy of my father’s throne. For what man will know the counsel of God? Or who will conceive what the Lord willeth? For the thoughts of mortals are timorous, And our plans are prone to fail. For a corruptible body weighs down the soul, And the earthy frame lies heavy on a mind that is full of cares. And hardly do we divine the things that are on earth, And the things that are close at hand we find with labor; But the things that are in the heavens who ever yet traced out? And who ever gained knowledge of your counsel, except you gave wisdom, And sent your holy spirit from on high? And it was thus that the ways of them which are on earth were corrected, And men were taught the things that are pleasing to you; And through wisdom were they saved.

Morgenbønn — andre lesning

Lukas 3

I det femtende år av keiser Tiberius' regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, og Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, og hans bror Filip fjerdingsfyrste i det itureiske og trakonittiske land, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene, mens Annas og Kaifas var yppersteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarias' sønn, i ørkenen; og han kom rundt i hele landet om Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, således som det er skrevet i profeten Esaias' talers bok: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne! Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver haug skal senkes, og det krokete skal rettes, og de knudrete veier jevnes, og alt kjød skal se Guds frelse. Han sa da til folket som drog ut for å døpes av ham: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede? Bær derfor frukter som er omvendelsen verdige, og gi eder ikke til å si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener. Øksen ligger også allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden. Og folket spurte ham: Hvad skal vi da gjøre? Han svarte dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre likeså! Men også toldere kom for å døpes, og de sa til ham: Mester! hvad skal vi gjøre? Han sa til dem: Krev ikke mere enn hvad eder er foreskrevet! Men også krigsfolk spurte ham og sa: Og vi, hvad skal vi gjøre? Og han sa til dem: Press ikke penger ut av nogen ved vold eller ved svik, og la eder nøie med eders lønn! Men da folket gikk i forventning, og alle tenkte i sitt hjerte på Johannes, om ikke han var Messias, da svarte Johannes og sa til alle: Jeg døper eder med vann; men den kommer som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild; han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle hveten i sin lade, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild. Også mange andre formaninger gav han folket, og forkynte dem evangeliet. Men fjerdingsfyrsten Herodes, som blev refset av ham for sin brorkone Herodias' skyld, og for alt det onde Herodes hadde gjort, han la også dette til alt det andre, at han kastet Johannes i fengsel. Men det skjedde da alt folket lot sig døpe, og Jesus var blitt døpt og bad, da åpnet himmelen sig, og den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og en røst kom fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag. Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning, og han var, efter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli, sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Jannai, sønn av Josef, sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai, sønn av Ma'at, sønn av Mattatias, sønn av Sime'i, sønn av Josek, sønn av Joda, sønn av Johanan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sealtiel, sønn av Neri, sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmadam, sønn av Er, sønn av Josva, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonam, sønn av Eljakim, sønn av Melea, sønn av Mana, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David, sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salmon, sønn av Nahson, sønn av Aminadab, sønn av Ram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda, sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tarah, sønn av Nakor, sønn av Serug, sønn av Re'u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Salah, sønn av Kenan, sønn av Arpaksad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek, sønn av Metusalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Malalael, sønn av Kenan, sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn.

Aftenbønn — første lesning

Wisdom 10

Det finnes ingen utgave av denne boken på ditt eget språk som er fri for opphavsrett, så dette skriftstedet vises på engelsk.

Wisdom guarded to the end the first formed father of the world, that was created alone, And delivered him out of his own transgression, And gave him strength to get dominion over all things. But when an unrighteous man fell away from her in his anger, He perished himself in the rage wherewith he killed his brother. And when for his cause the earth was drowning with a flood, Wisdom again saved it, Guiding the righteous man’s course by a poor piece of wood. Moreover, when nations consenting together in wickedness had been confounded, Wisdom knew the righteous man, and preserved him blameless to God, And kept him strong when his heart yearned toward his child. While the ungodly were perishing, wisdom delivered a righteous man, When he fled from the fire that descended out of heaven on Pentapolis. To whose wickedness a smoking waste still witnesseth, And plants bearing fair fruit that comes not to ripeness; Yes and a disbelieving soul has a memorial there, a pillar of salt still standing. For having passed wisdom by, Not only were they disabled from recognising the things which are good, But they also left behind them for human life a monument of their folly; To the end that where they went astray they might fail even to be unseen: But wisdom delivered out of troubles those that waited on her. When a righteous man was a fugitive from a brother’s wrath, wisdom guided him in straight paths; She showed him God’s kingdom, and gave him knowledge of holy things; She prospered him in his toils, and multiplied the fruits of his labor; When in their covetousness men dealt hardly with him, She stood by him and made him rich; She guarded him from enemies, And from those that lay in wait she kept him safe, And over his sore conflict she watched as judge, That he might know that godliness is more powerful than all. When a righteous man was sold, wisdom forsook him not, But from sin she delivered him; She went down with him into a dungeon, And in bonds she left him not, Till she brought him the sceptre of a kingdom, And authority over those that dealt tyrannously with him; She showed them also to be false that had mockingly accused him, And gave him eternal glory. Wisdom delivered a holy people and a blameless seed from a nation of oppressors. She entered into the soul of a servant of the Lord, And withstood terrible kings in wonders and signs. She rendered to holy men a reward of their toils; She guided them along a marvelous way, And became to them a covering in the day-time, And a flame of stars through the night. She brought them over the Red sea, And led them through much water; But their enemies she drowned, And out of the bottom of the deep she cast them up. Therefore the righteous plundered the ungodly; And they sang praise to your holy name, O Lord, And extolled with one accord your hand that fought for them: Because wisdom opened the mouth of the dumb, And made the tongues of babes to speak clearly.

Aftenbønn — andre lesning

Galaterne 3

I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet? Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse? Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød? Så meget har I oplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves. Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse? Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet. Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn. Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes. Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham. For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det! Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve; men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved. Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre - forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt. Brødre! jeg taler på menneskelig vis. Selv en menneskelig pakt vil ingen gjøre til intet eller legge noget til efterat den er stadfestet. Nu blev løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus. Dette er da min mening: En pakt som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti år efter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet. For får en arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte; men Gud har gitt Abraham den ved løfte. Hvad skulde da loven til? Den blev lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt - gitt ved engler, ved en mellemmanns hånd; men en mellemmann er ikke bare for én; men Gud er én. Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt nogen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven; men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror. Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares. Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro; men efterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren; alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus; for I, så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus. Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger efter løfte.