Dagens lesninger

Morgenbønn — første lesning

Sirach 27

Det finnes ingen utgave av denne boken på ditt eget språk som er fri for opphavsrett, så dette skriftstedet vises på engelsk.

Many have sinned for a thing indifferent; And he that seeks to multiply gain will turn his eye away. A nail will stick fast between the joinings of stones; And sin will thrust itself in between buying and selling. Unless a man hold on diligently in the fear of the Lord, His house will soon be overthrown. In the shaking of a sieve, the refuse remains; So the filth of man in his reasoning. The furnace will prove the potter’s vessels; And the trial of a man is in his reasoning. The fruit of a tree declares the husbandry thereof; So is the utterance of the thought of the heart of a man. Praise no man before you hear him reason; For this is the trial of men. If you follow righteousness, you will obtain her, And put her on, as a long robe of glory. Birds will resort to their like; And truth will return to those who practise her. The lion lies in wait for prey; So does sin for those who work iniquity. The discourse of a godly man is always wisdom: But the foolish man changes as the moon. Among men void of understanding observe the opportunity; But stay continually among the thoughtful. The discourse of fools is an offence; And their laughter is in the wantonness of sin. The talk of a man of many oaths will make the hair stand upright; And their strife makes one stop his ears. The strife of the proud is a shedding of blood; And their reviling of each other is a grievous thing to hear. He that reveals secrets destroys credit, And will not find a friend to his mind. Love a friend, and keep faith with him: But if you reveal his secrets, You shall not pursue after him; For as a man has destroyed his enemy, So have you destroyed the friendship of your neighbor. And as a bird which you have loosed out of your hand, So have you let your neighbor go, and you will not catch him again: Pursue him not, for he is gone far away, And has escaped as a gazelle out of the snare. For a wound may be bound up, and after reviling there may be a reconcilement; But he that reveals secrets has lost hope. One that winks with the eye contriveth evil things; And no man will remove him from it. When you are present, he will speak sweetly, And will admire your words; But afterward he will writhe his mouth, And set a trap for you in your words. I have hated many things, but nothing like him; And the Lord will hate him. One that casts a stone on high casts it on his own head; And a deceitful stroke will open wounds. He that digs a pit will fall into it; And he that sets a snare will be taken therein. He that does evil things, they will roll upon him, And he will not know whence they have come to him. Mockery and reproach are from the haughty; And vengeance, as a lion, will lie in wait for him. They that rejoice at the fall of the godly will be taken in a snare; And anguish will consume them before they die. Wrath and anger, these also are abominations; And a sinful man will possess them.

Morgenbønn — andre lesning

Lukas 23

Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus; og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge. Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det. Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann. Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit. Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea, og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager. Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham. Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet. Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham. Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus. Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre. Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for; Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden. Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. Men på høitiden måtte han gi dem én fri. De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri! Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord. Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri. Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham! Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd. Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde; og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje. Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus. Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham. Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn! For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die. Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss! For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre? Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives. Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side. Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem. Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte! Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa: Er du jødenes konge, da frels dig selv! Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss! Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom? Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt. Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike! Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis. Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time, og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter. Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han. Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig! Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde. Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette. Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann - han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike; han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme, og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i. Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til. Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt. Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.

Aftenbønn — første lesning

Sirach 28

Det finnes ingen utgave av denne boken på ditt eget språk som er fri for opphavsrett, så dette skriftstedet vises på engelsk.

He that takes vengeance will find vengeance from the Lord; And he will surely make firm his sins. Forgive your neighbor the hurt that he has done you; And then your sins will be pardoned when you pray. Man cherisheth anger against man; And does he seek healing from the Lord? Upon a man like himself he has no mercy; And does he make supplication for his own sins? He being himself flesh nourishes wrath: Who will make atonement for his sins? Remember your last end, and cease from enmity: Remember corruption and death, and abide in the commandments. Remember the commandments, and be not angry with your neighbor; And remember the covenant of the Highest, and wink at ignorance. Abstain from strife, and you will diminish your sins: For a passionate man will kindle strife; And a man that is a sinner will trouble friends, And will make debate among those who are at peace. As is the fuel of the fire, so will it burn; And as the stoutness of the strife is, so will it burn: As is the strength of the man, so will be his wrath; And as is his wealth, so will he exalt his anger. A contention begun in haste kindles a fire; And a hasty fighting sheds blood. If you blow a spark, it will burn; And if you spit upon it, it will be quenched: And both these shall come out of your mouth. Curse the whisperer and double-tongued: For he has destroyed many that were at peace. A third person’s tongue has shaken many, And dispersed them from nation to nation; And it has pulled down strong cities, And overthrown the houses of great men. A third person’s tongue has cast out brave women, And deprived them of their labors. He that hearkens to it will not find rest, Nor shall he dwell quietly. The stroke of a whip makes a mark in the flesh; But the stroke of a tongue will break bones. Many have fallen by the edge of the sword: Yet not so many as those who have fallen because of the tongue. Happy is he that is sheltered from it, That has not passed through the wrath thereof; That has not drawn its yoke, And has not been bound with its bands. For the yoke thereof is a yoke of iron, And the bands thereof are bands of brass. The death thereof is an evil death; And Hades were better than it. It shall not have rule over godly men; And they shall not be burned in its flame. They that forsake the Lord shall fall into it; And it shall burn among them, and shall not be quenched: It shall be sent forth upon them as a lion; And as a leopard it shall destroy them. Look that you hedge your possession about with thorns; Bind up your silver and your gold; And make a balance and a weight for your words; And make a door and a bar for your mouth. Take heed lest you slip therein; Lest you fall before one that lies in wait.

Aftenbønn — andre lesning

1. Tessaloniker 3

Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten, og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke eder og formane eder om eders tro, at ikke nogen måtte bli vaklende i disse trengsler. I vet jo selv at vi er satt til det; for da vi var hos eder, sa vi eder også forut at vi vilde komme til å lide trengsel, som det også gikk, og som I vet. Derfor sendte jeg da også bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for å få vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og vårt arbeide skulde bli forgjeves Men nu, da Timoteus er kommet til oss fra eder og har båret oss godt budskap om eders tro og kjærlighet, og om at I alltid har oss i vennlig minne og lenges efter å se oss, likesom vi lenges efter eder, så blev vi da, brødre, trøstet over eder i all vår nød og trengsel, ved eders tro. For nu lever vi, såfremt I står fast i Herren. For hvad takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for vår Guds åsyn, idet vi natt og dag inderlig beder om å få se eders åsyn og bøte på det som ennu fattes i eders tro? Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår vei til eder! Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, likesom vi har den til eder, forat han kan styrke eders hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige!