Dagens lesninger

Morgenbønn — første lesning

Baruch 4

Det finnes ingen utgave av denne boken på ditt eget språk som er fri for opphavsrett, så dette skriftstedet vises på engelsk.

This is the book of the commandments of God, and the law that endures for ever: all those who hold it fast are appointed to life; but such as leave it shall die. Turn you, O Jacob, and take hold of it: walk towards her shining in the presence of the light thereof. Give not your glory to another, nor the things that are profitable to you to a strange nation. O Israel, happy are we: for the things that are pleasing to God are made known to us. Be of good cheer, my people, the memorial of Israel. You⌃ were sold to the nations, but not for destruction: because you⌃ moved God to wrath, you⌃ were delivered to your adversaries. For you⌃ provoked him that made you by sacrificing to demons, and not to God. You⌃ forgat the everlasting God, that brought you up; you⌃ grieved also Jerusalem, that nursed you. For she saw the wrath that is come upon you from God, and said, Hearken, you⌃ women that dwell about Sion: for God has brought upon me great mourning; for I have seen the captivity of my sons and daughters, which the Everlasting has brought upon them. For with joy did I nourish them; but sent them away with weeping and mourning. Let no man rejoice over me, a widow, and forsaken of many: for the sins of my children am I left desolate; because they turned away from the law of God, and had no regard to his statutes, neither walked they in the ways of God’s commandments, nor trod in the paths of discipline in his righteousness. Let those who dwell about Sion come, and remember you⌃ the captivity of my sons and daughters, which the Everlasting has brought upon them. For he has brought a nation upon them from far, a shameless nation, and of a strange language, who neither reverenced old man, nor pitied child. And they have carried away the dear beloved sons of the widow, and left her that was alone desolate of her daughters. But I, what can I help you? For he that brought these plagues upon you will deliver you from the hand of your enemies. Go your way, O my children, go your way: for I am left desolate. I have put off the garment of peace, and put upon me the sackcloth of my petition: I will cry to the Everlasting as long as I live. Be of good cheer, O my children, cry to God, and he shall deliver you from the power and hand of the enemies. For I have trusted in the Everlasting, that he will save you; and joy is come to me from the Holy One, because of the mercy which shall soon come to you from the Everlasting your Saviour. For I sent you out with mourning and weeping: but God will give you to me again with joy and gladness forever. For like as now those who dwell about Sion have seen your captivity: so shall they see shortly your salvation from our God, which shall come upon you with great glory, and brightness of the Everlasting. My children, suffer patiently the wrath that is come upon you from God: for your enemy has persecuted you; but shortly you shall see his destruction, and shall tread upon their necks. My delicate ones have gone rough ways; they were taken away as a flock carried off by the enemies. Be of good cheer, O my children, and cry to God: for you⌃ shall be remembered of him that has brought these things upon you. For as it was your mind to go astray from God: so, return and seek him ten times more. For he that brought these plagues upon you shall bring you everlasting joy again with your salvation. Be of good cheer, O Jerusalem: for he that called you by name will comfort you. Miserable are those who afflicted you, and rejoiced at your fall. Miserable are the cities which your children served: miserable is she that received your sons. For as she rejoiced at your fall, and was glad of your ruin: so shall she be grieved for her own desolation. And I will take away her exultation in her great multitude, and her boasting shall be turned into mourning. For fire shall come upon her from the Everlasting, long to endure; and she shall be inhabited of devils for a great time. O Jerusalem, look about you toward the east, and behold the joy that comes to you from God. Behold, your sons come, whom you sent away, they come gathered together from the east to the west at the word of the Holy One, rejoicing in the glory of God.

Morgenbønn — andre lesning

Johannes 13

Men før påskehøitiden, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulde gå bort fra denne verden til Faderen - likesom han hadde elsket sine egne, som var i verden, så elsket han dem inntil enden. Og mens de holdt måltid, da djevelen allerede hadde inngitt Judas Iskariot, Simons sønn, i hjertet at han skulde forråde ham, og da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud, så står han op fra måltidet og legger sine klær av sig og tar et linklæde og binder om sig. Derefter slår han vann i et fat, og så begynte han å vaske disiplenes føtter og å tørke dem med linklædet som han var ombundet med. Han kommer da til Simon Peter, og han sier til ham: Herre! vasker du mine føtter? Jesus svarte og sa til ham: Hvad jeg gjør, forstår du ikke nu, men du skal skjønne det siden. Peter sier til ham: Du skal aldri i evighet vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker dig, har du ikke del med mig. Simon Peter sier til ham: Herre! ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet! Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle. For han visste hvem det var som skulde forråde ham; derfor sa han: I er ikke alle rene. Da han nu hadde vasket deres føtter og tatt klærne på sig og atter satt sig til bords, sa han til dem: Skjønner I hvad jeg har gjort med eder? I kaller mig mester og herre, og I sier det med rette, for jeg er det. Har nu jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også I skyldige å vaske hverandres føtter. For jeg har gitt eder et forbillede, forat I skal gjøre som jeg har gjort med eder. Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham. Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det. Ikke om eder alle taler jeg; jeg vet hvem jeg har utvalgt; men Skriften skulde opfylles: Den som eter sitt brød med mig, har løftet sin hæl mot mig. Fra nu av sier jeg eder det før det skjer, forat I, når det skjer, skal tro at det er mig. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tar imot den jeg sender, han tar imot mig; men den som tar imot mig, han tar imot den som har sendt mig. Da Jesus hadde sagt dette, blev han rystet i ånden, og vidnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig. Disiplene så på hverandre, de kunde ikke skjønne hvem det var han talte om. En av hans disipler satt til bords ved Jesu side, han som Jesus elsket; til ham nikker da Simon Peter og sier til ham: Si hvem det er han taler om! Han heller sig da op til Jesu bryst og sier: Herre! hvem er det? Jesus svarer: Det er han som jeg gir det stykke jeg nu dypper. Han dypper da stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn. Og efterat han hadde fått stykket, fór Satan inn i ham. Jesus sier da til ham: Hvad du gjør, det gjør snart! Men ingen av dem som satt til bords, skjønte hvad han mente med det han sa til ham; nogen tenkte, fordi Judas hadde pungen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høitiden! eller at han skulde gi noget til de fattige. Da han nu hadde fått stykket, gikk han straks ut. Men det var natt. Da han nu var gått ut, sier Jesus: Nu er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham. Er Gud herliggjort i ham, så skal også Gud herliggjøre ham i sig, og han skal snart herliggjøre ham. Mine barn! ennu en liten stund er jeg hos eder; I skal lete efter mig, og som jeg sa til jødene: Dit jeg går, kan I ikke komme, således sier jeg nu også til eder. Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; likesom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre. Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet. Simon Peter sier til ham: Herre! hvor går du hen? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du ikke følge mig nu, men du skal følge mig siden. Peter sier til ham: Herre! hvorfor kan jeg ikke følge dig nu? Jeg vil sette mitt liv til for dig. Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for mig? Sannelig, sannelig sier jeg dig: Hanen skal ikke gale før du har fornektet mig tre ganger.

Aftenbønn — første lesning

Baruch 5

Det finnes ingen utgave av denne boken på ditt eget språk som er fri for opphavsrett, så dette skriftstedet vises på engelsk.

Put off, O Jerusalem, the garment of your mourning and affliction, and put on the comeliness of the glory that comes from God forever. Cast about you the robe of the righteousness which comes from God; set a diadem on your head of the glory of the Everlasting. For God will show your brightness to every region under heaven. For your name shall be called of God forever The peace of righteousness, and The glory of godliness. Arise, O Jerusalem, and stand upon the height, and look about you toward the east, and behold your children gathered from the going down of the sun to the rising thereof at the word of the Holy One, rejoicing that God has remembered them. For they went from you on foot, being led away of their enemies: but God brings them in to you borne on high with glory, as on a royal throne. For God has appointed that every high mountain, and the everlasting hills, should be made low, and the valleys filled up, to make plain the ground, that Israel may go safely in the glory of God. Moreover the woods and every sweet smelling tree have overshadowed Israel by the commandment of God. For God shall lead Israel with joy in the light of his glory with the mercy and righteousness that comes from him.

Aftenbønn — andre lesning

2. Timoteus 4

Jeg vidner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans åpenbarelse og hans rike; Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære! For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr. Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste! For jeg ofres allerede, og tiden for min bortgang er forhånden. Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for mig, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi mig på hin dag, dog ikke mig alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse. Gjør dig umak for å komme snart til mig! For Demas forlot mig, fordi han fikk kjærlighet til den nuværende verden, og drog til Tessalonika, Kreskens til Galatia, Titus til Dalmatia; Lukas er alene hos mig. Ta Markus og ha ham med dig! for han er mig nyttig til tjeneste. Tykikus har jeg sendt til Efesus. Når du kommer, da ha med dig den kappe som jeg lot bli i Troas hos Karpus, og bøkene, især skinnbøkene! Kobbersmeden Aleksander gjorde mig meget ondt; Herren vil lønne ham efter hans gjerninger. Vokt dig for ham du også! for han stod hårdt imot våre ord. Ved mitt første forsvar møtte ingen med mig, men alle forlot mig; gid det ikke må bli dem tilregnet! Men Herren stod hos mig og styrket mig, forat forkynnelsen skulde fullbyrdes ved mig og alle folk få høre den, og jeg blev fridd ut av løvens gap. Herren skal fri mig fra all ond gjerning og frelse mig inn i sitt himmelske rike; ham være æren i all evighet! Amen. Hils Priska og Akvilas og Onesiforus' hus! Erastus blev i Korint; Trofimus lot jeg syk efter mig i Milet. Gjør dig umak for å komme før vinteren! Eubulus og Pudens og Linus og Klaudia og alle brødrene hilser dig. Den Herre Jesus være med din ånd! Nåden være med eder!