Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
First Reading
Exodus 18
Jetro, presten i Midian, Moses' svigerfar, fikk høre alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, hvorledes Herren hadde ført Israel ut av Egypten. Da tok Jetro, Moses' svigerfar, Sippora, Moses' hustru, som Moses før hadde sendt hjem, og hennes to sønner - den ene hette Gersom, for Moses hadde sagt: Jeg er blitt gjest i et fremmed land, og den andre hette Elieser, for han hadde sagt: Min fars Gud var min hjelp og fridde mig fra Faraos sverd. Da nu Jetro, Moses' svigerfar, kom med hans sønner og hans hustru til ham i ørkenen, der hvor Moses hadde slått leir, ved Guds berg, sendte han bud til Moses og sa: Jeg, din svigerfar Jetro, kommer til dig med din hustru og hennes to sønner. Da gikk Moses sin svigerfar møte, bøide sig for ham og kysset ham, og de spurte hverandre hvorledes det stod til; så gikk de inn i teltet. Og Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort med Farao og egypterne for Israels skyld, og all den møie de hadde hatt på veien, og hvorledes Herren hadde hjulpet dem. Da blev Jetro glad over alt det gode Herren hadde gjort mot Israel, at han hadde fridd dem av egypternes hånd. Og Jetro sa: Lovet være Herren, som fridde eder av egypternes hånd Og av Faraos hånd - han som fridde folket av egypternes hånd! Nu vet jeg at Herren er større enn alle guder; for således viste han sig ved det hvormed egypterne viste sitt overmot mot dette folk. Og Jetro, Moses' svigerfar, tok og ofret brennoffer og slaktoffer til Gud; og Aron og alle Israels eldste kom og holdt måltid med Moses' svigerfar for Guds åsyn. Dagen efter satt Moses og skiftet rett mellem folket, og folket stod omkring Moses fra morgen til kveld. Da Moses' svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hvad er dette for et arbeid du legger på dig for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens hele folket står omkring dig fra morgen til kveld? Moses svarte sin svigerfar: Folket kommer til mig for å få vite Guds vilje; når de har en sak, da kommer de til mig, og jeg skifter rett mellem dem og lærer dem Guds bud og lover. Da sa Moses' svigerfar til ham: Det er ikke klokt det du her gjør. Du må jo bli altfor trett, både du og dette folk som er med dig; for dette arbeid er for svært for dig, du makter ikke å gjøre det alene. Men hør nu på mig! Jeg vil gi dig et råd, og Gud skal være med dig. Tred du frem for Gud på folkets vegne og legg deres saker frem for ham, forklar dem budene og lovene, og lær dem den vei de skal vandre, og den gjerning de skal gjøre. Velg dig så ut duelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning, og sett dem til domsmenn over dem, nogen over tusen, nogen over hundre, nogen over femti og nogen over ti! Og de skal skifte rett mellem folket til enhver tid; enhver stor sak skal de komme til dig med, men enhver liten sak skal de selv dømme i. Således letter du byrden for dig selv, og de bærer den med dig. Dersom du gjør dette, og Gud byder dig det, da vil du kunne holde ut, og da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred. Moses lød sin svigerfars råd og gjorde alt det han sa. Han valgte ut duelige menn av hele Israel og satte dem til høvdinger over folket, til domsmenn, nogen over tusen, nogen over hundre, nogen over femti og nogen over ti. Og de skiftet rett mellem folket til enhver tid; enhver vanskelig sak kom de til Moses med, men i enhver liten sak dømte de selv. Så bad Moses farvel med sin svigerfar, og han drog hjem til sitt eget land.
Responsorial Psalm
Psalm 119
Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov. Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier. Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie. O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter! Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud. Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne. Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig! Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord. Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud! I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig. Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter! Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn. Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom. På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier. I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord. Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord. Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov! Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig! Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid. Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud. Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd. Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter. Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere. Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord! Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter! La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger. Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord! Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov! Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig. Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme! Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst. Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden. Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte. Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst. Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning! Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei! Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig! Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode. Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet! La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord! Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord. Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer. Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid. La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger. Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme. Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker. Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter. Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp! Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live. De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket. Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet. En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov. Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus. Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov. Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger. Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord. Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord! Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd. Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud. De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt. Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover. Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger. Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter! Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord. Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud. Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord. Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter! De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte. Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov. Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter. Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv. Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud! De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord. Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig. La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener! La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst. La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger. La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd! La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme! Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord. Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig? For jeg er som en skinnsekk i røk; dine forskrifter glemmer jeg ikke. Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere? De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov. Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig! På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger. Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd. Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen. Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der. Til å utføre dine dommer står de der enn idag; for alle ting er dine tjenere. Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet. Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live. Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger. De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd. På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt. Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den. Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem. Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd. Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger. Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord. Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig. Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn! Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti. Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti. Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover. Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord! La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover! Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt. De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger. Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede. Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden. De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg. Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord. Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud! Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp! Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter. Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves. Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd. Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer. Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig. Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig! Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord. Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter! Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd! Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov. Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull. Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti. Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem. Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige. Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud. Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn! Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig! Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger. La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter! Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov. Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise. Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet. Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord. Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det. Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger. Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet. Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst. Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve! Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter. Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd. Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord. Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord. Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover! De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort. Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet. For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid. Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov. Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord! Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter. Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer! Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd. Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord. Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet! Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast. Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord. Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte. Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket. Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover. Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem. Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud. Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre. Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn. La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord! La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord! Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter. Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet. La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger. Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst. La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig! Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.
Second Reading
Acts 1
Den første bok skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære, inntil den dag da han blev optatt, efterat han ved den Hellige Ånd hadde gitt sine bud til de apostler som han hadde utvalgt sig, dem som han også fremstilte sig for levende med mange beviser efterat han hadde lidt, idet han i firti dager viste sig for dem og talte om det som hører til Guds rike. Og da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulde vike fra Jerusalem, men bie på det som Faderen hadde lovt, som I, sa han, har hørt om av mig; for Johannes døpte vel med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager herefter. Da de nu var kommet sammen, spurte de ham: Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel? Han sa til dem: Det tilkommer ikke eder å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt; men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Og da han hadde sagt dette, fór han op mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øine. Og mens de stirret op mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn hos dem i hvite klær, og de sa: I galileiske menn! hvorfor står I og ser op mot himmelen? Denne Jesus som er optatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare op til himmelen. Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det berg som kalles Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra. Og da de var kommet dit, gikk de op på den sal hvor de holdt til både Peter og Johannes, og Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus' sønn, og Simon ivreren og Judas, Jakobs sønn; alle disse holdt samdrektig ved i bønnen sammen med nogen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre. Og i disse dager stod Peter op midt iblandt brødrene der var samlet en flokk på omkring et hundre og tyve og han sa: Brødre! Det skriftord måtte opfylles som den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn om Judas, som blev veiviser for dem som grep Jesus; han var jo regnet blandt oss og fikk del i denne tjeneste. Han kjøpte sig nu en aker for lønnen for sin ugjerning, og han styrtet ned og brast itu, og alle hans innvoller veltet ut, og det blev vitterlig for alle dem som bor i Jerusalem, så at hin aker på deres eget mål fikk navnet Hakeldama, det er blodaker. For det er skrevet i Salmenes bok: Hans bolig bli øde, og ingen bo der, og: La en annen få hans embede! Derfor bør en av de menn som vandret sammen med oss i all den tid den Herre Jesus gikk inn og ut hos oss, like fra sin dåp ved Johannes inntil den dag da han blev optatt fra oss en av disse bør sammen med oss bli vidne om hans opstandelse. De stilte da frem to, Josef, som kaltes Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias. Og de bad således: Du, Herre, som kjenner alles hjerter! vis oss hvem du har utvalgt av disse to til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas gikk bort fra for å gå til sitt eget sted! Så kastet de lodd mellem dem, og loddet falt på Mattias, og han blev regnet sammen med de elleve apostler.
Gospel
Matthew 10
Og han kalte sine tolv disipler til sig og gav dem makt over urene ånder, til å drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet. Men dette er de tolv apostlers navn: Først Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror; Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, hans bror; Filip og Bartolomeus; Tomas og Matteus, tolderen; Jakob, Alfeus' sønn, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus; Simon Kananeus og Judas Iskariot, han som forrådte ham. Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i nogen av samaritanenes byer, men gå heller til de fortapte får av Israels hus! Og når I går avsted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær! Helbred syke, opvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det. I skal ikke ta gull eller sølv eller kobber med i eders belter, ikke skreppe til reisen, ikke to kjortler, ikke sko, ikke stav; for arbeideren er sin føde verd. Og hvor I kommer inn i en by eller landsby, der skal I spørre efter hvem som er det verd i den by; og bli hos ham til I drar bort derfra! Og når I kommer inn i et hus, da skal I hilse det; og dersom huset er det verd, da komme eders fred over det; men dersom det ikke er det verd, da vende eders fred tilbake til eder! Og om nogen ikke tar imot eder og ikke hører på eders ord, da gå ut av det hus eller den by, og ryst støvet av eders føtter! Sannelig sier jeg eder: Det skal gå Sodomas og Gomorras land tåleligere på dommens dag enn den by. Se, jeg sender eder som får midt iblandt ulver; vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer! Men vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene og hudstryke eder i sine synagoger; og I skal føres frem for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem og for hedningene. Men når de overgir eder, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal tale; for det skal gis eder i samme stund hvad I skal tale. For det er ikke I som taler, men det er eders Faders Ånd som taler i eder. Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død; og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. Men når de forfølger eder i den ene by, da fly til den andre! for sannelig sier jeg eder: I skal ikke komme til ende med Israels byer før Menneskesønnen kommer. En disippel er ikke over sin mester, heller ikke en tjener over sin herre; det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og tjeneren som sin herre; har de kalt husbonden Be'elsebul, hvor meget mere da hans husfolk! Frykt derfor ikke for dem! for intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent; det jeg sier eder i mørket, det skal I si i lyset, og det som hviskes eder i øret, det skal I forkynne på takene. Og frykt ikke for dem som slår legemet ihjel, men ikke kan slå sjelen ihjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvede! Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil. Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen. Frykt derfor ikke! I er mere enn mange spurver. Derfor, hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Fader i himmelen; men den som fornekter mig for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Fader i himmelen. I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd. For jeg er kommet for å sette splid mellem en mann og hans far, og mellem en datter og hennes mor, og mellem en svigerdatter og hennes svigermor, og en manns husfolk skal bli hans fiender. Den som elsker far eller mor mere enn mig, er mig ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mere enn mig, er mig ikke verd, og den som ikke tar sitt kors og følger efter mig, er mig ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Den som tar imot eder, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig. Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdigs lønn. Og den som gir én av disse små endog bare et beger koldt vann å drikke fordi han er disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn.
A daily plan reading through Scripture in course. Bible text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
