Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
First Reading
II Chronicles 8
Da nu de tyve år var til ende som Salomo hadde bygget på Herrens hus og sitt eget hus, bygget han op de byer som Hiram hadde gitt Salomo, og lot Israels barn bosette sig i dem. Derefter drog Salomo til Hamat-Soba og la det under sig. Han bygget også op Tadmor i ørkenen og alle de oplagsbyer han har bygget i Hamat. Likeledes bygget han op Øvre-Bet-Horon og Nedre-Bet-Horon og gjorde dem til faste byer med murer, dobbelte porter og bommer, og Ba'alat og alle de oplagsbyer han hadde, og alle byene for stridsvognene og byene for hestfolket og alt annet som han hadde lyst til å bygge, både i Jerusalem og på Libanon og i hele det land han rådet over. Og alt det folk som var blitt tilbake av hetittene, amorittene, ferisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke hørte til Israel - deres efterkommere, så mange som var blitt tilbake efter dem i landet fordi Israels barn ikke hadde utryddet dem - dem uttok Salomo til pliktarbeid, og så har det vært til denne dag. Men av Israels barn gjorde Salomo ikke nogen til arbeidstræl; de var krigsmenn og høvdinger for hans drabanter og høvedsmenn for hans stridsvogner og hestfolk. Kong Salomos arbeidsformenn var to hundre og femti i tallet; de rådet over folkene. Salomo førte Faraos datter fra Davids stad inn i det hus han hadde bygget for henne; for han sa: Det skal ikke bo nogen kvinne i Davids, Israels konges hus; det er hellig, fordi Herrens ark er kommet dit. Dengang ofret Salomo Herren brennoffere på Herrens alter, det som han hadde bygget foran forhallen; han ofret hver dag de offer som var foreskrevet av Moses for den dag, på sabbatene og nymånedagene og høitidene tre ganger om året, på de usyrede brøds fest og på ukenes fest og på løvsalenes fest. Han gjorde som hans far David hadde foreskrevet, og satte prestenes skifter til deres tjeneste og levittene til deres gjøremål, til å synge Herrens lov og gå prestene til hånde, efter som det krevdes for hver dag, og likeledes dørvokterne efter deres skifter ved de forskjellige porter, for så hadde den Guds mann David befalt; hverken når det gjaldt skattene eller i nogen annen sak vek de av fra det som kongen hadde befalt prestene og levittene. Så var da hele Salomos verk utført, fra den dag grunnvollen blev lagt til Herrens hus, og til det var fullendt - Herrens hus stod ferdig. Ved den tid drog Salomo til Esjon-Geber og til Elot ved kysten av Edoms land. Og Hiram sendte folk til ham med skiber og sjøvant mannskap, og de fór sammen med Salomos folk til Ofir og hentet derfra fire hundre og femti talenter gull og førte det hjem til kong Salomo.
Responsorial Psalm
Psalm 116
Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner. For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham. Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg. Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel! Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig. Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig. Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig. For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall. Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land. Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget. Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner. Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig? Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn. Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine. Kostelig i Herrens øine er hans frommes død. Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd. Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle. Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine, i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!
Second Reading
Ephesians 6
I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett. Hedre din far og din mor - dette er det første bud med løfte - forat det må gå dig vel, og du må lenge leve i landet. Og I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem op i Herrens tukt og formaning! I tjenere! vær lydige mot eders herrer efter kjødet, med frykt og beven, i eders hjertes enfold, som mot Kristus, ikke med øientjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men som Kristi tjenere, så I gjør Guds vilje av hjertet og med villig hu tjener som for Herren og ikke som for mennesker, da I vet at hvad godt enhver gjør, det skal han få igjen av Herren, enten han er tjener eller fri. Og I herrer! gjør likeså mot dem, så I lar være å true, da I vet at både deres og eders Herre er i himlene, og han gjør ikke forskjell på folk. For øvrig - bli sterke i Herren og i hans veldes kraft! Iklæ eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrummet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så I kan gjøre motstand på den onde dag og stå efter å ha overvunnet alt. Så stå da omgjordet om eders lend med sannhet, og iklædd rettferdighetens brynje, Og ombundet på føttene med den ferdighet til kamp som fredens evangelium gir, og grip foruten alt dette troens skjold, hvormed I skal kunne slukke alle den ondes brennende piler, og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord, idet I til enhver tid beder i Ånden med all bønn og påkallelse, og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige, og også for mig, at det må gis mig ord når jeg oplater min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet, for hvis skyld jeg er sendebud i lenker, at jeg må tale med frimodighet derom, således som jeg bør tale. Men forat også I skal kjenne min tilstand, hvorledes jeg har det, skal Tykikus fortelle eder alt, han den elskede bror og tro tjener i Herren, som jeg just derfor sender til eder at I skal få vite hvorledes det er med oss, og at han skal trøste eders hjerter. Fred være med brødrene, og kjærlighet med tro, fra Gud Fader og den Herre Jesus Kristus! Nåden være med alle dem som elsker vår Herre Jesus Kristus i uforgjengelighet!
Gospel
Luke 22
Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær; og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket. Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv, og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem. Og de blev glade, og lovte å gi ham penger, og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr. Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes. Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det! De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand? Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn, og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler? Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand. De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet. Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham. Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider; for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike. Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder! For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet. Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig! Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder. Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet. For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt! De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning. Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst. Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere. Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener. For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder. Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser, og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det, så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete; men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre! Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død. Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig. Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet. Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et! For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende. Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok. Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham. Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse! Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa: Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din! Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham. Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden. Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse, og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse! Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham. Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss? Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd? Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham. Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker; da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt. Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter. De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem. Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham. Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne! Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det. Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer. Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen. Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger. Og han gikk ut og gråt bitterlig. Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham, og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig? Og mange andre spottord talte de til ham. Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke; og om jeg spør, svarer I ikke. Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd. Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det. Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.
A daily plan reading through Scripture in course. Bible text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
