Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
First Reading
Genesis 17:1-20
Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig! Jeg vil gjøre en pakt mellem mig og dig, og jeg vil gjøre din ætt såre tallrik. Da falt Abram på sitt ansikt; og Gud talte med ham og sa: Se, jeg gjør en pakt med dig, og du skal bli far til en mengde folk. Ditt navn skal ikke mere være Abram; men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør dig til far for en mengde folk. Og jeg vil gjøre dig såre fruktbar, så du blir til mange folk, og konger skal utgå fra dig. Og jeg vil oprette en pakt mellem mig og dig og din ætt efter dig, fra slekt til slekt, en evig pakt, så jeg vil være din Gud og Gud for din ætt efter dig. Og jeg vil gi dig og din ætt efter dig det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud. Derefter sa Gud til Abraham: Og du skal holde min pakt, du og din ætt efter dig, fra slekt til slekt. Dette er den pakt mellem mig og eder og din ætt efter dig som I skal holde: Alt mannkjønn hos eder skal omskjæres I skal omskjæres på eders forhud; det skal være tegnet på pakten mellem mig og eder. Åtte dager gammelt skal hvert guttebarn hos eder omskjæres, slekt efter slekt, både den som er født hjemme, og den som er kjøpt for penger, alle som hører til et fremmed folk og ikke er av din ætt. Omskjæres skal både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger. Så skal min pakt være på eders kjøtt - en evig pakt. Men en uomskåret av mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk; han har brutt min pakt. Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai - Sara skal være hennes navn. Og jeg vil velsigne henne, og jeg vil gi dig en sønn også med henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til mange folk, konger over folkeslag skal fremgå av henne. Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa ved sig selv: Skulde en som er hundre år gammel, få barn? Og skulde Sara, som er nitti år gammel, føde? Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn! Da sa Gud: Sannelig, Sara, din hustru, skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Isak, og jeg vil oprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt efter ham. Og Ismael - også om ham har jeg hørt din bønn: Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og gi ham en såre tallrik ætt; tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
Responsorial Psalm
Psalm 90
En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud. Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn! For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten. Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress; om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt. For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse. Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys. For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk. Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted. Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever? Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet! Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager! Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke! La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn! Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
Second Reading
Isaiah 41:1-14
Ti og hør på mig, I øer! Og folkene, la dem iføre sig ny kraft, la dem komme hit og så tale! La oss sammen trede frem for retten! Hvem vakte fra Østen ham som seieren møter hvor han setter sin fot? Han gir folkeslag i hans vold og lar ham herske over konger, gjør deres sverd til støv, deres bue til strå som føres bort av vinden. Han forfølger dem, drar frem i sikkerhet på en sti hvor han før ikke kom med sine føtter. Hvem utrettet og gjorde dette? - Han som kalte slektene frem fra begynnelsen; jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg også. Øene ser det og frykter, jordens ender bever; de rykker frem og kommer. Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: Vær frimodig! Treskjæreren setter mot i gullsmeden, den som glatter med hammeren, i den som hamrer på ambolten, og han sier om loddingen: Den er god, og han fester billedet med spiker, forat det skal stå støtt. Og du Israel, min tjener, Jakob, som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham! Du som jeg tok ved hånden og hentet fra jordens ender og kalte fra dens ytterste kanter, og til hvem jeg sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt dig og ikke forkastet dig! Frykt ikke, for jeg er med dig! Se dig ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker dig og hjelper dig og holder dig oppe med min rettferds høire hånd. Se, de skal bli til spott og skam alle de som harmes på dig; de skal bli til intet og gå til grunne de menn som tretter med dig; du skal søke dem og ikke finne dem, de menn som kives med dig; de skal bli til intet og til ingenting de menn som fører krig mot dig. For jeg er Herren din Gud, som holder dig fast ved din høire hånd, som sier til dig: Frykt ikke! Jeg hjelper dig. Frykt ikke, Jakob, du usle makk, du Israels lille flokk! Jeg hjelper dig, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
Gospel
Mark 8:1-10
I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra. Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen? Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv. Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket. Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut. Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver. Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare. Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.
Readings follow the Byzantine lectionary. Scripture text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
