Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
First Reading
Genesis 41
Så hendte det da to år var omme, at Farao drømte han stod ved elven. Og se, det steg op av elven syv kyr, vakre å se til og fete, og de gikk og beitet i elvegresset. Og efter dem steg det op av elven syv andre kyr, stygge å se til og magre, og de stod ved siden av de andre kyr på elvebredden. Og de stygge og magre kyr åt op de syv vakre og fete kyr. Da våknet Farao. Så sovnet han igjen og drømte annen gang, og se, syv aks, frodige og gode, vokste op på ett strå. Og efter dem skjøt det op syv aks som var tynne og svidd av østenvind. Og de tynne aks slukte de syv frodige og fulle aks. Da våknet Farao, og skjønte at det var en drøm. Men om morgenen var han urolig til sinns, og han sendte bud og lot kalle alle tegnsutleggerne og alle vismennene i Egypten; og Farao fortalte dem sine drømmer, men det var ingen som kunde tyde dem for ham. Da talte den øverste munnskjenk til Farao og sa: Jeg må idag minne om mine synder. Farao blev vred på sine tjenere og satte mig fast hos høvdingen over livvakten, både mig og den øverste baker. Da hadde vi hver sin drøm i samme natt, jeg og han, og våre drømmer hadde hver sin mening. Og det var en hebraisk gutt sammen med oss der; han var tjener hos høvdingen over livvakten; ham fortalte vi våre drømmer, og han tydet dem for oss; efter som enhver hadde drømt, tydet han dem. Og som han tydet dem for oss, således gikk det; jeg blev satt i mitt embede igjen, og han blev hengt. Da sendte Farao bud og lot Josef kalle, og de førte ham skyndsomt ut av fengslet; og han lot sig rake og skiftet klær og trådte frem for Farao. Da sa Farao til Josef: Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den; men jeg har hørt si om dig at så snart du hører en drøm, kan du tyde den. Og Josef svarte Farao og sa: Det står ikke til mig; Gud vil gi et svar som spår lykke for Farao. Da sa Farao til Josef: Jeg syntes i drømme at jeg stod på elvebredden. Og se, av elven steg det op syv kyr, fete og vakre av skikkelse, og de gikk og beitet i elvegresset. Og efter dem steg det op syv andre kyr, tynne og svært stygge av skikkelse og magre; jeg har aldri sett så stygge kyr i hele Egyptens land. Og de magre og stygge kyr åt op de syv første, fete kyr. Og da de hadde fått dem til livs, kunde det ikke merkes på dem, de var like stygge å se til som før. Da våknet jeg. Så drømte jeg igjen, og se: Syv aks, fulle og gode, vokste op på ett strå. Og efter dem skjøt det op syv aks som var fortørket og tynne og svidd av østenvind. Og de tynne aks slukte de syv gode aks. Og jeg fortalte det til tegnsutleggerne, men ingen kunde forklare det for mig. Da sa Josef til Farao: Faraos drømmer har én mening; hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao få vite. De syv gode kyr er syv år, og de syv gode aks er syv år; det er en og samme drøm. Og de syv magre og stygge kyr som steg op efter dem, er syv år, og de syv tomme aks som var svidd av østenvinden, er syv hungersår, som skal komme. Det er som jeg sa til Farao: Hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao se. Det kommer syv år med stor overflod i hele Egyptens land; men efter dem kommer det syv hungersår, så all denne overflod skal bli glemt i Egyptens land, og hungeren skal arme ut landet; og ingen skal minnes den overflod som var i landet, for hungeren bakefter; for den skal bli meget hård. Men at drømmen kom to ganger for Farao, det vil si at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart. Nu skulde Farao utse sig en forstandig og vis mann og sette ham over Egyptens land! Det skulde Farao gjøre og så sette opsynsmenn over landet og ta femtedelen av avgrøden i Egyptens land i de syv overflodsår. Og de skal samle alt som kan tjene til føde, i disse gode år som kommer, og under Faraos hånd dynge op korn i byene til føde og ta vare på det. Og kornet skal tjene til forråd for landet i de syv hungersår som skal komme over Egyptens land, så landet ikke skal ødelegges av hungeren. Disse ord syntes Farao og alle hans tjenere godt om. Og Farao sa til sine tjenere: Mon det finnes nogen som han, en mann som har Guds ånd? Så sa Farao til Josef: Siden Gud har latt dig vite alt dette, så er det ingen så forstandig og vis som du. Du skal forestå mitt hus, og hele mitt folk skal rette sig efter ditt ord; bare tronen vil jeg ha fremfor dig. Og Farao sa fremdeles til Josef: Se, jeg setter dig over hele Egyptens land. Og Farao tok sin signetring av sin hånd og satte den på Josefs hånd og klædde ham i klær av fint lin og hengte en gullkjede om hans hals. Og han lot ham kjøre i den vogn som var nærmest efter hans egen, og de ropte foran ham: Abrek!. Og han satte ham over hele Egyptens land. Og Farao sa til Josef: Jeg er Farao, og uten din vilje skal ingen mann løfte hånd eller fot i hele Egyptens land. Og Farao gav Josef navnet Sofnat-Paneah og gav ham til hustru Asnat, en datter av Potifera, presten i On. Så drog Josef omkring i Egyptens land. Josef var tretti år gammel da han stod for Egyptens konge Faraos åsyn. Og efterat Josef var gått ut fra Farao, reiste han gjennem hele Egyptens land. Og jorden bar rikelig i de syv overflodsår. Og han samlet alle slags grøde i de syv gode år som kom i Egyptens land, og la den op i byene; i hver by la han op avgrøden fra landet som lå omkring. Så hopet da Josef op korn som havets sand, i svære mengder, inntil de holdt op med å telle; for det var ikke tall på det. Før det første hungersår kom, fikk Josef to sønner med Asnat, datter av Potifera, presten i On. Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse; for sa han Gud har latt mig glemme all min møie og hele min fars hus. Og den andre sønn kalte han Efra'im; for sa han Gud har gjort mig fruktbar i det land som jeg led ondt i. Da de syv overflodsår i Egyptens land var til ende, begynte de syv hungersår å komme, således som Josef hadde sagt. Da blev det hungersnød i alle landene, men i hele Egyptens land var det brød. Og da hele Egyptens land led hunger, ropte folket til Farao om brød. Da sa Farao til alle egypterne: Gå til Josef! Hvad han sier eder, skal I gjøre. Da det nu var hungersnød over hele landet, åpnet Josef alle oplagshusene og solgte korn til egypterne; for hungersnøden var hård i Egyptens land. Og fra alle landene kom de til Josef i Egypten for å kjøpe korn; for hungersnøden var hård i alle landene.
Responsorial Psalm
Psalm 41
Til sangmesteren; en salme av David. Salig er den som akter på den elendige; på den onde dag skal Herren frelse ham. Herren skal verge ham og holde ham i live; han skal bli lykksalig i landet, og du skal visselig ikke overgi ham til hans fienders mordlyst. Herren skal understøtte ham på sykesengen; hele hans leie forvandler du i hans sykdom. Jeg sier: Herre, vær mig nådig, helbred min sjel! for jeg har syndet imot dig. Mine fiender taler ondt om mig: Når skal han dø, og hans navn forgå? Og dersom en kommer for å se til mig, taler han falske ord; hans hjerte samler sig ondskap; han går ut og taler derom. Alle de som hater mig, hvisker sammen imot mig; de optenker imot mig det som er mig til skade: En ugjerning henger ved ham, og han som ligger der, skal ikke stå op mere. Også den mann som jeg hadde fred med, som jeg stolte på, som åt mitt brød, har løftet sin hæl imot mig. Men du, Herre, vær mig nådig og hjelp mig op! Så vil jeg gjengjelde dem. Derpå kjenner jeg at du har behag i mig, at min fiende ikke skal fryde sig over mig. Og mig holder du oppe i min uskyld og setter mig for ditt åsyn evindelig. Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Amen, amen.
Second Reading
II Corinthians 9
For om hjelpen til de hellige har jeg ikke nødig å skrive til eder; jeg kjenner jo eders redebonhet, som jeg roser eder for hos makedonierne, idet jeg sier: Akaia har vært rede like fra ifjor; og eders nidkjærhet tilskyndte så mange. Men jeg sender brødrene, forat ikke den ros vi har gitt eder, skal bli til intet i dette stykke, forat I, som jeg har sagt, må være rede, så vi, for ikke å si I selv, ikke skal bli til skamme i denne tillit når det kommer makedoniere med mig og finner eder uferdige. Derfor aktet jeg det nødvendig å tilskynde brødrene til å dra i forveien til eder og forut få i stand den gave I før har lovt, at den må være ferdig som en velsignelse, og ikke som en karrig gave. Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser. Hver gi så som han setter sig fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver. Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning, som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid. Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet, idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud. For den hjelp som ydes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud, idet de ved det hjertelag som denne hjelp viser, kommer til å prise Gud for eders lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for opriktigheten i eders samfund med dem og med alle, idet også de med bønn for eder lenges efter eder på grunn av den Guds nåde som er så overvettes rik over eder. Gud være takk for sin usigelige gave!
Gospel
Matthew 20
For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård. Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård. Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet, og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted. Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså. Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen? De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården! Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første! Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning. Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også. Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa: Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete. Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig. Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god? Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt. Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien: Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå. Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget. Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike! Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi. Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader. Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre. Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem. Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener, og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl, likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange. Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham. Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn! Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn! Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder? De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt! Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.
A daily plan reading through Scripture in course. Bible text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
