Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
First Reading
Genesis 44
Siden bød han den som forestod hans hus: Fyll mennenes sekker med korn så meget de kan føre, og legg enhvers penger øverst i hans sekk! Men mitt beger, sølvbegeret, skal du legge øverst i den yngstes sekk sammen med pengene for hans korn. Og han gjorde som Josef bød ham. Om morgenen, da det blev lyst, lot de mennene med sine asener fare. Da de hadde draget ut av byen og ennu ikke var langt kommet, sa Josef til den som forestod hans hus: Ta avsted, sett efter mennene, og når du når dem, skal du si til dem: Hvorfor har I gjengjeldt godt med ondt? Er det ikke det beger som min herre drikker av, og som han spår i? Dette var ille gjort av eder. Og han innhentet dem og sa dette til dem. Da sa de til ham: Hvorfor taler min herre således? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noget slikt! Se, de penger som vi fant øverst i våre sekker, hadde vi med oss tilbake til dig fra Kana'ans land; hvorledes skulde vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus? Den av dine tjenere som det finnes hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres træler. Og han sa: Vel, la det være som I har sagt! Den som det finnes hos, skal være min træl, men I skal være uten skyld. Så skyndte de sig og løftet hver sin sekk ned på jorden, og enhver åpnet sin sekk. Og han så efter; han begynte hos den eldste og endte hos den yngste, og begeret blev funnet i Benjamins sekk. Da sønderrev de sine klær og lesste hver på sitt asen og vendte tilbake til byen. Og Juda og hans brødre kom til Josefs hus mens han ennu var der, og de kastet sig til jorden for ham. Da sa Josef til dem: Hvad er det for noget I har gjort? Visste I ikke at en mann som jeg kan spå? Og Juda sa: Hvad skal vi svare min herre? Hvad skal vi si, og hvad skal vi rettferdiggjøre oss med? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning; se, vi er min herres træler, både vi og den som begeret blev funnet hos. Men han sa: Det være langt fra mig å gjøre slikt! Den mann som begeret blev funnet hos, han skal være min træl, men dra I andre i fred op til eders far! Da gikk Juda frem til ham og sa: Hør mig, herre! La din tjener få tale et ord for min herres ører, og la ikke din vrede optendes mot din tjener; for du er som Farao selv. Min herre spurte sine tjenere: Har I far eller bror? Da sa vi til min herre: Vi har en gammel far, og han har en ung sønn, som er født i hans alderdom; hans bror er død, og han er alene igjen efter sin mor, og hans far har ham så kjær. Og du sa til dine tjenere: Før ham ned til mig, så jeg kan få se ham med mine egne øine! Da sa vi til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, da vil hans far dø. Men du sa til dine tjenere: Dersom ikke eders yngste bror kommer ned med eder, skal I ikke mere komme for mine øine. Da vi så kom hjem til din tjener min far, fortalte vi ham hvad min herre hadde sagt Og vår far sa: dra avsted igjen og kjøp litt korn til oss! Da sa vi: Vi kan ikke dra ned, men dersom vår yngste bror er med oss, da vil vi dra ned; for vi kan ikke komme mannen for øie uten at vår yngste bror er med. Men din tjener min far sa til - oss: I vet at min hustru fødte mig to sønner, og den ene gikk bort fra mig, og jeg sa: han er visselig revet ihjel; og jeg har aldri sett ham siden. Tar I nu også denne fra mig, og det møter ham nogen ulykke, så sender I mine grå hår med sorg ned i dødsriket. Skal jeg nu komme hjem til din tjener min far, og gutten, som han henger ved med hele sin sjel, ikke er med oss, så blir det hans død med det samme han ser at gutten ikke er med, og vi må sende din tjener vår fars grå hår med sorg ned i dødsriket. For din tjener tok på sig å svare for gutten hos min far og sa: dersom jeg ikke har ham med tilbake til dig, vil jeg være min fars skyldner alle mine dager. La derfor din tjener bli i guttens sted som træl hos min herre, men la gutten dra hjem med sine brødre! For hvorledes skulde jeg dra hjem til min far uten at gutten var med mig? Jeg kunde ikke se på den sorg som vilde komme over min far.
Responsorial Psalm
Psalm 44
Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager. Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig. For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem. Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses! Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss. For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke, men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme. Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela. Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer. Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte. Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene. Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit. Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss. Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene. Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt, når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige. Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt. Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei, så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge. Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud, skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker. Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår. Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid! Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel? For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Second Reading
II Corinthians 12
Jeg må rose mig skjønt det ikke er gagnlig; men jeg kommer nu til syner og åpenbarelser av Herren. Jeg kjenner et menneske i Kristus - om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det - en som for fjorten år siden blev rykket like inn i den tredje himmel. Og jeg kjenner dette menneske - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det - han blev rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale. Av dette vil jeg rose mig; men av mig selv vil jeg ikke rose mig, uten av min skrøpelighet. For om jeg vil rose mig, blir jeg ikke en dåre; for det er sannhet jeg vil tale; men jeg lar det være, forat ingen skal tenke større om mig enn som han ser mig eller hører av mig. Og forat jeg ikke skal ophøie mig av de høie åpenbarelser, er det gitt mig en torn i kjødet, en Satans engel, forat han skal slå mig, så jeg ikke skal ophøie mig. Om denne bad jeg Herren tre ganger at han måtte vike fra mig; og han sa til mig: Min nåde er dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose mig av min skrøpelighet, forat Kristi kraft kan bo i mig. Derfor er jeg vel til mote i skrøpelighet, i mishandling, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld; for når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk. Jeg er blitt en dåre; I har tvunget mig til det. For jeg burde få ros av eder; jeg stod jo ikke i noget tilbake for de såre store apostler, om jeg enn er intet. En apostels tegn blev iallfall gjort blandt eder med all utholdenhet, både med tegn og under og kraftige gjerninger. For hvad var det I blev tilsidesatt i for de andre menigheter uten i det at jeg ikke falt eder til byrde? Tilgi mig denne urett! Se, for tredje gang er jeg nu rede til å komme til eder, og jeg vil ikke falle eder til byrde; for jeg søker ikke det som eders er, men eder selv. Barna er jo ikke skyldige å samle til foreldrene, men foreldrene til barna. Men jeg vil med glede ofre, ja bli ofret for eders sjeler, om jeg enn elskes dess mindre av eder jo mere jeg elsker eder. Men la så være at jeg ikke var eder til byrde, men jeg var listig og fanget eder med svik! Søkte jeg vel vinning av eder ved nogen av dem som jeg sendte til eder? Jeg tilskyndte Titus og sendte vår bror med ham; mon vel Titus søkte vinning av eder? vandret vi ikke i den samme ånd? ikke i de samme spor? Alt lenge har I tenkt at det er eder vi forsvarer oss for. Nei, det er for Guds åsyn vi taler i Kristus; men alt er til eders opbyggelse, mine elskede! For jeg frykter for at når jeg kommer, skal jeg ikke finne eder slik som jeg ønsker, og at jeg skal finnes av eder slik som I ikke ønsker - at det skal være kiv, avind, vrede, stridigheter, baktalelse, sladder, opblåsthet, uorden - at når jeg kommer, skal min Gud atter ydmyke mig hos eder, og jeg skal komme til å sørge over mange av dem som før har syndet og ikke har omvendt sig fra den urenhet og utukt og skamløshet som de har drevet.
Gospel
Matthew 23
Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke; de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger. Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store, og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene. Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre. Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen. Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus. Men den største blandt eder skal være eders tjener. Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies. Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn. Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom. Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er! Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet! I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet? Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet. I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven? Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det, og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det, og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den. Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort. I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen! Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet! Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig! Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet! Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet. Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier: Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel; fyll da også I eders fedres mål! I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom? Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by, forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret; sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt. Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke. Se, eders hus skal lates eder øde. For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
A daily plan reading through Scripture in course. Bible text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
