Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
First Reading
Exodus 28
Så skal du kalle din bror Aron ut av Israels barns mengde, og la ham trede frem til dig, både han og hans sønner, og sette dem til prester for mig - Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, Arons sønner. Og du skal gjøre hellige klær for Aron, din bror, til ære og til pryd. Og du skal tale til alle kunstforstandige menn, alle som jeg har fylt med kunstnerånd; og de skal gjøre de klær som Aron skal bære, forat han kan helliges til å tjene mig som prest. Dette er de klær som de skal gjøre: en brystduk og en livkjortel og en overkjortel og en ternet underkjortel, en hue og et belte - hellige klær skal de gjøre til Aron, din bror, og hans sønner, så han kan tjene mig som prest. De skal ta gullet og den blå og den purpurrøde og den karmosinrøde ull og det fine lingarn, og de skal gjøre livkjortelen av gull, blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn i kunstvevning. Den skal ha to skulderstykker som kan festes til hverandre, ett i hver ende; det skal være til å hekte den sammen med. Og beltet som skal sitte på den og holde den sammen, skal være av samme slags vevning og i ett stykke med den, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. Og du skal ta to onyksstener, og på dem skal du inngrave navnene på Israels barn, seks navn på den ene sten og de andre seks navn på den andre sten efter alderen. Som en arbeider i sten og skjærer ut et signet, således skal du la navnene på Israels barn skjære ut på begge stenene; du skal sette dem inn i flettverk av gull. Og du skal sette begge stenene på livkjortelens skulderstykker, forat de skal minne om Israels barn; og når Aron står for Herrens åsyn, skal han bære deres navn på begge sine skuldrer for å minne om dem. Så skal du gjøre flettverk av gull og to kjeder av rent gull; de skal være slynget, således som de slynger snorer; disse slyngede kjeder skal du feste til flettverkene. Så skal du gjøre en doms-brystduk i kunstvevning, i samme slags vevning som livkjortelen; av gull og blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn skal du gjøre den. Den skal være firkantet og dobbelt lagt, et spann lang og et spann bred. Og du skal sette på den fire rader med innfattede stener. I en rad skal det være en karneol, en topas og en smaragd; det er den første rad. I den annen rad skal det være en karfunkel, en safir og en diamant, og i den tredje rad en hyasint, en agat og en ametyst, og i den fjerde rad en krysolitt og en onyks og en jaspis. De skal være innfattet i flettverk av gull. Stenene skal være tolv i tallet, efter navnene på Israels sønner, en for hvert navn; på hver sten skal navnet på en av de tolv stammer være innskåret likesom på et signet. Til brystduken skal du også gjøre kjeder av rent gull, slynget som snorer. Likeså skal du gjøre to gullringer til brystduken, og dem skal du sette på hver sitt hjørne av den. Og du skal feste de to slyngede gullkjeder i de to ringer på hjørnene av brystduken. Og de to andre ender av de to slyngede kjeder skal du feste i de to flettverk og så feste dem til livkjortelens skulderstykker på fremsiden. Så skal du gjøre to andre gullringer og sette dem på de to andre hjørner av brystduken på den indre side av den, den som vender inn mot livkjortelen. Og du skal gjøre ennu to gullringer og sette dem på livkjortelens to skulderstykker nedentil på fremsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor livkjortelens belte. Så skal ringene på brystduken bindes til ringene på livkjortelen med en snor av blå ull, så brystduken kommer til å sitte ovenfor livkjortelens belte og ikke kan skilles fra livkjortelen. Og når Aron går inn i helligdommen, skal han bære navnene på Israels barn i doms-brystduken på sitt hjerte for alltid å minne om dem for Herrens åsyn. I doms-brystduken skal du legge urim og tummim; de skal ligge ved Arons hjerte når han går inn for Herrens åsyn, så Aron alltid skal bære Israels barns dom på sitt hjerte for Herrens åsyn. Overkjortelen som hører til livkjortelen, skal du gjøre helt igjennem av blå ull. Midt på den skal det være en åpning for hodet, og rundt omkring åpningen skal det være en vevet bord - likesom åpningen på en brynje - forat den ikke skal revne. Og rundt omkring på kanten av den nedentil skal du sette granatepler av blå, purpurrød og karmosinrød ull og mellem dem gullbjeller rundt omkring, først en gullbjelle og et granateple og så atter en gullbjelle og et granateple, og således rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil. Denne overkjortel skal Aron ha på hver gang han gjør tjeneste, så lyden av den kan høres når han går inn i helligdommen for Herrens åsyn, og når han går ut - forat han ikke skal dø. Så skal du gjøre en plate av rent gull og skjære ut på den således som en skjærer ut et signet: Helliget Herren. Du skal feste den til en snor av blå ull, og den skal sitte på huen; på fremsiden av huen skal den sitte. Over Arons panne skal den sitte, så Aron kan bære den synd som henger ved de hellige ting Israels barn vier til Herren, alle de hellige gaver de bærer frem; den skal alltid sitte over hans panne, forat de kan finne velbehag for Herrens åsyn. Så skal du veve en ternet underkjortel av fint lin og gjøre en hue av fint lin, og et belte med utsydd arbeid. Og til Arons sønner skal du gjøre underkjortler, og du skal gjøre dem belter, og du skal gjøre dem høie huer, til ære og til pryd. Med dette skal du klæ Aron, din bror, og likeså hans sønner, og du skal salve dem og fylle deres hender og hellige dem, så de kan tjene mig som prester. Så skal du gjøre dem benklær av lerret til å skjule deres blusel; fra lendene ned til lårene skal de nå. Og dem skal Aron og hans sønner ha på når de går inn i sammenkomstens telt, eller når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste i helligdommen, så de ikke skal føre skyld over sig og dø. Dette skal være en evig lov for ham og hans ætt efter ham.
Responsorial Psalm
Psalm 78
En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord! Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid. Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss, det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort. Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn, forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag. De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov, og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se. For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark. Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge. Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys. Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp. Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer. Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen. Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst. Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen? Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk? Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel, fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter. Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn. Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette. Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke. Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand, og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger. Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem. De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn, da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned. Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger. Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse. Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser. Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge. Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt. Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem. Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake. Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder! Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige. De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden, han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark. Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke. Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem. Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst. Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener. Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer. Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud. Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten. Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter. Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen. Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender. Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet. Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter. Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd. De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter. Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder. Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel. Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene. Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv. Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang. Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål. Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin. Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam. Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme, men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket. Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid. Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene; fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv. Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
Second Reading
I Timothy 5
Tal ikke hårdt til en gammel mann, men forman ham som en far, unge menn som brødre, gamle kvinner som mødre, unge som søstre, i all renhet! Hedre enker som virkelig er enker! Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse først lære å vise sin gudsfrykt mot sin egen slekt og gi sine foreldre vederlag; for dette er tekkelig i Guds øine. Men den som virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud og blir ved i bønn og påkallelse natt og dag; men den som lever efter sine lyster, er levende død. Og dette skal du byde, forat de kan være ulastelige. Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro. En enke kan velges dersom hun ikke er yngre enn seksti år, dersom hun har vært én manns hustru, har vidnesbyrd om gode gjerninger, har opfostret barn, har vært gjestfri, har vasket de helliges føtter, er kommet de nødlidende til hjelp, har lagt vinn på all god gjerning. Men yngre enker skal du avvise; for når de i kjødelig lyst sviker Kristus, vil de gifte sig, og dermed har de den dom at de har brutt sin første tro. Tilmed lærer de og å gå ørkesløse, idet de farer omkring i husene, og ikke alene ørkesløse, men også med sladder og uvedkommende ting, så de taler det som utilbørlig er. Derfor vil jeg at unge enker skal gifte sig, føde barn, styre sitt hus, ikke gi motstanderen nogen leilighet til baktalelse. For allerede har somme vendt sig bort efter Satan. Dersom nogen troende mann eller kvinne har enker, da skal de sørge for dem og ikke la dem falle menigheten til byrde, forat den kan sørge for de virkelige enker. De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbelt ære verd, mest de som arbeider i tale og lære. For Skriften sier: Du skal ikke binde munnen på en okse som tresker. Og en arbeider er sin lønn verd. Ta ikke imot nogen klage mot en eldste uten efter to eller tre vidner. Dem som synder, skal du refse så alle hører på det, forat også de andre må ha frykt. Jeg vidner for Gud og Kristus Jesus og de utvalgte engler at du skal ta vare på dette uten fordom, så du ikke gjør noget av tilbøielighet. Vær ikke snar til å legge hendene på nogen; gjør dig ikke delaktig i fremmede synder; hold dig selv ren! Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mave og dine jevnlige sykdommer. Nogen menneskers synder er åpenbare og går forut for dem til dom; men hos andre følger de efter. Likeså er og de gode gjerninger åpenbare, og de som det ikke er således med, kan dog ikke skjules.
Gospel
Luke 13
På samme tid kom nogen og fortalte ham om de galileere hvis blod Pilatus hadde blandet med deres offer. Han svarte da og sa til dem: Tenker I at disse galileere var syndere fremfor alle andre galileere, fordi de har lidt dette? Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme likedan. Eller hine atten som tårnet ved Siloa falt over og slo ihjel, tenker I at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem? Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme på samme vis. Men han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen. Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte? Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på, om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned. Og han holdt på å lære i en av synagogene på sabbaten; og se, der var en kvinne som hadde hatt en vanmakts-ånd i atten år, og hun var krumbøid og kunde ikke rette sig helt op. Da Jesus så henne, kalte han henne til sig og sa til henne: Kvinne! du er løst fra din vanmakt. Og han la sine hender på henne, og straks rettet hun sig op og priste Gud. Da tok synagoge-forstanderen til orde - han var vred over at Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i; kom derfor på dem og la eder helbrede, og ikke på sabbatsdagen! Men Herren svarte ham og sa: I hyklere! vil ikke enhver av eder på sabbaten løse sin okse eller sitt asen fra krybben og gå bort og vanne dem? Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk, i atten år, skulde ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen? Da han sa dette, blev de til skamme alle som stod ham imot, og alt folket gledet sig over alle de herlige gjerninger han gjorde. Derfor sa han: Hvad er Guds rike likt, og hvad skal jeg ligne det med? Det er likt et sennepskorn som en mann tok og la i sin have; og det vokste og blev til et tre, og himmelens fugler bygget rede i dets grener. Og atter sa han: Hvad skal jeg ligne Guds rike med? Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen. Og han gikk omkring og lærte rundt om I byer og landsbyer, og tok veien til Jerusalem. En sa da til ham: Herre! er det få som blir frelst? Da sa han til dem: Strid for å komme inn igjennem den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det. Fra den stund av da husbonden har reist sig og lukket døren, og I begynner å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk op for oss! da skal han svare og si til eder: Jeg vet ikke hvor I er fra. Da skal I begynne å si: Vi åt og drakk for dine øine, og du lærte på våre gater! Og han skal si: Jeg sier eder: Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra mig alle I som gjorde urett! Der skal være gråt og tenners gnidsel når I får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men eder selv kastet utenfor. Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd, og de skal sitte til bords i Guds rike. Og se, der er de som er mellem de siste og skal bli de første, og der er de som er mellem de første og skal bli de siste. I samme stund kom nogen fariseere og sa til ham: Gå bort og dra herfra! for Herodes har i sinne å slå dig ihjel. Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og fullfører helbredelser idag og imorgen, og på den tredje dag er jeg ved enden; men jeg må vandre idag og imorgen og dagen derefter; for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem. Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke. Se, eders hus skal overlates eder selv. Jeg sier eder at I ikke skal se mig før den stund kommer da I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
A daily plan reading through Scripture in course. Bible text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
