Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
First Reading
Jeremiah 38
Men Sefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pashurs sønn, og Jukal, Selemjas sønn, og Pashur, Malkias sønn, hørte de ord som Jeremias talte til alt folket: Så sier Herren: Den som blir i denne by, skal dø ved sverd, ved hunger og ved pest; men den som går ut til kaldeerne, skal bli i live, han skal få sitt liv til krigsbytte og leve. Så sier Herren: Denne by skal visselig gis i hendene på Babels konges hær, og han skal innta den. Da sa høvdingene til kongen: La denne mann drepe, fordi han får de stridsmenn som er blitt tilbake i denne by, og alt folket til å la hendene synke ved at han taler slike ord til dem! For denne mann søker ikke folkets vel, han søker dets ulykke. Da sa kong Sedekias: Se, han er i eders hånd; for kongen makter ikke noget mot eder. Da tok de Jeremias og kastet ham i kongesønnen Malkias brønn, som var i vaktgården, og de firte Jeremias ned med rep; i brønnen var ikke vann, men bare dynd, og Jeremias sank ned i dyndet. Men etioperen Ebed-Melek, en gilding som tjente i kongens hus, hørte at de hadde kastet Jeremias i brønnen - kongen satt da i Benjamin-porten. Så gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa: Herre konge! Disse menn har gjort ille i alt det de har gjort mot profeten Jeremias, som de har kastet i brønnen, og han dør der han er, av sult; for det er ikke brød i byen mere. Da bød kongen etioperen Ebed-Melek: Ta tretti menn med dig herfra og dra profeten Jeremias op av brønnen før han dør! Og Ebed-Melek tok mennene med sig og gikk inn i kongens hus, ned i rummet under forrådskammeret, og tok derfra filler av sønderrevne og utslitte klær og firte dem ned til Jeremias i brønnen med rep. Og etioperen Ebed-Melek sa til Jeremias: Legg fillene av de sønderrevne og utslitte klær under dine armer, under repene! Og Jeremias gjorde så. Så drog de Jeremias op med repene og fikk ham op av brønnen, og Jeremias blev i vaktgården. Derefter sendte kong Sedekias bud og hentet profeten Jeremias til sig i den tredje inngang i Herrens hus, og kongen sa til Jeremias: Jeg vil spørre dig om noget; dølg intet for mig! Jeremias sa til Sedekias: Om jeg sier dig det, vil du da ikke la mig drepe? Og om jeg gir dig råd, vil du ikke høre på mig. Da svor kong Sedekias Jeremias en ed i lønndom og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss dette vårt liv, vil jeg ikke drepe dig og ikke gi dig i hendene på disse menn som står dig efter livet. Da sa Jeremias til Sedekias: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom du går ut til Babels konges høvdinger, så skal du leve, og denne by skal ikke bli brent op med ild, og du skal leve, du og ditt hus. Men dersom du ikke går ut til Babels konges høvdinger, så skal denne by bli gitt i kaldeernes hånd, og de skal brenne den op med ild, og du skal ikke undkomme av deres hånd. Men kong Sedekias sa til Jeremias: Jeg er redd for de jøder som er gått over til kaldeerne, at jeg skal bli overgitt i deres hånd, og at de skal fare ille med mig. Men Jeremias sa: Du skal ikke bli overgitt til dem; hør bare på Herrens røst i det som jeg taler til dig, så det må gå dig vel, og du må leve! Men undslår du dig for å gå ut, da er dette det ord Herren har latt mig se: Se, alle de kvinner som er blitt tilbake i Judas konges hus, skal bli ført ut til Babels konges høvdinger, og de skal si til dig: Dine gode venner har lokket dig og fått overhånd over dig; da dine føtter sank ned i skarnet, trakk de sig tilbake. Og alle dine hustruer og dine barn skal bli ført ut til kaldeerne, og du skal ikke undkomme av deres hånd; men ved Babels konges hånd skal du bli grepet, og for din skyld skal denne by bli brent op med ild. Og Sedekias sa til Jeremias: La ikke nogen få vite om denne samtale, ellers skal du dø! Og om høvdingene får høre at jeg har talt med dig, og de så kommer til dig og sier: Fortell oss hvad du har sagt til kongen! Dølg det ikke for oss, ellers vil vi drepe dig! Hvad har kongen sagt til dig? da skal du si til dem: Jeg bar min ydmyke bønn frem for kongens åsyn; Jeg bad at han ikke måtte føre mig tilbake til Jonatans hus for å dø der. Og da alle høvdingene kom til Jeremias og spurte ham, svarte han dem aldeles som kongen hadde befalt. Og de tidde og lot ham være i fred; for saken var ikke blitt kjent. Og Jeremias blev i vaktgården like til den dag da Jerusalem blev inntatt.
Responsorial Psalm
Psalm 78
En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord! Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid. Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss, det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort. Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn, forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag. De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov, og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se. For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark. Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge. Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys. Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp. Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer. Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen. Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst. Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen? Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk? Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel, fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter. Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn. Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette. Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke. Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand, og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger. Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem. De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn, da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned. Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger. Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse. Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser. Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge. Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt. Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem. Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake. Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder! Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige. De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden, han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark. Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke. Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem. Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst. Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener. Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer. Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud. Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten. Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter. Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen. Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender. Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet. Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter. Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd. De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter. Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder. Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel. Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene. Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv. Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang. Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål. Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin. Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam. Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme, men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket. Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid. Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene; fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv. Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
Second Reading
Titus 2
Men tal du det som sømmer sig for den sunde lære, at gamle menn skal være edrue, verdige, sindige, sunde i troen, i kjærligheten, i tålmodet; likeså at gamle kvinner i sin ferd skal te sig som det sømmer sig for hellige, ikke fare med baktalelse, ikke være træler av drikk, men veiledere i det gode, forat de kan lære de unge kvinner å elske sine menn og sine barn, å være sindige, rene, huslige, gode, lydige mot sine egne menn, forat Guds ord ikke skal bli spottet! De unge menn skal du likeledes formane til å være sindige, idet du i alle måter ter dig selv som et forbillede i gode gjerninger, og i din lære viser renhet, verdighet, en sund, ulastelig tale, forat motstanderen må gå i sig selv, idet han ikke har noget ondt å si om oss. Tjenere skal du formane til å være lydige mot sine egne herrer, i alle ting å tekkes dem, ikke å si imot, ikke å være utro, men vise all god troskap, forat de i alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære. For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker, idet den optukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nuværende verden, mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, han som gav sig selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense sig selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger. Tal dette og forman og irettesett med all myndighet! La ingen ringeakte dig!
Gospel
Mark 1
Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium. Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei; det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne! - således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder. Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning. Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse. Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd. Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan; og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due. Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag. Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen, og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham. Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium, og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet! Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere; og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! Og de forlot straks sine garn og fulgte ham. Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten, og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham. Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte. Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde. Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige! Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham! Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham. Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige! Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea. Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes. Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne. Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem. Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte; og hele byen var samlet for døren. Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham. Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der. Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham. Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig. Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut. Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder. Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig. Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset. Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut, og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem! Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.
A daily plan reading through Scripture in course. Bible text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
