Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
Morning Prayer — First Lesson
Job 4
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa: Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake? Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du; dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke. Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet. Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp? Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne? Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det. De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet. Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust. Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt. Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken, under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene. Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve. Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig. Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst: Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper? Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil, hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll. Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid. Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
Morning Prayer — Second Lesson
Mark 6
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham. Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender! Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham. Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus. Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem; og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte. Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder. Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet, men ha sko på, og ikke to kjortler. Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted. Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem. Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig, og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem. Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham. Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene. Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde. For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne. Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru. Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det. For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne. Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea, og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det! Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike. Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode. Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat. Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne. Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode. Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor. Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav. Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært. Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat. Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv. Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem. Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget. Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete! Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete? Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker. Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag. Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti. Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle. Og de åt alle og blev mette; og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene. Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn. Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted. Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede. Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land. Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem. Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek; for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke! Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring. For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet. Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der. Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen, og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var. Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
Evening Prayer — First Lesson
Job 5
Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig? For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige. Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig. Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem. De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods. For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden; men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været. Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham, han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall, som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene, som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse, som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer, han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet; om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten. Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd, og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn. Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe! For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger. I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig. I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold. For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer. Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte; for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig. Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne. Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter. Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid. Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
Evening Prayer — Second Lesson
2 Corinthians 3
Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder? I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker, idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler. Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus, ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud, som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende. Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant, hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet! For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet; for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet. For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet. Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet, og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant. Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus. Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses; men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort. Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
Readings follow the 1662 Book of Common Prayer (public domain). Scripture text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
