Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
Morning Prayer — First Lesson
Job 6
Da tok Job til orde og sa: Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten! For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse. For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig. Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr? Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite? Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat. Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp! Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd! Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord. Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig? Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber? Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig? Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige. Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over, som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i; men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort. Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer. Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem; de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet. Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde. Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig, at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn? Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill! Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder? Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til. Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn. Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet? Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette. Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
Morning Prayer — Second Lesson
Mark 7
Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham. Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender; fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt, og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker. Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender? Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig; men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud. I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt. Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt. For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø; men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet, så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor, og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I. Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier! Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent. Om nogen har ører å høre med, han høre! Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse. Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren? Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset. Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord, hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand. Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent. Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult; men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter. Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter. Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder. Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler. Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter. Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut. Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet. Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham. Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge, og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op! Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent. Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det. Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.
Evening Prayer — First Lesson
Job 7
Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager? Lik en træl som higer efter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn, således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møiefulle netter er falt i min lodd. Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen. Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister. Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp. Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt. Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere. En sky blir borte og farer avsted; således er det med den som farer ned til dødsriket - han stiger ikke op derfra, han vender ikke mere tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger. Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte. Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over mig? Når jeg sier: Min seng skal trøste mig, mitt leie skal hjelpe mig å bære min sorg, da skremmer du mig med drømmer og forferder mig med syner. Derfor foretrekker min sjel å kveles - heller døden enn disse avmagrede ben! Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust. Hvad er et menneske, at du gir så meget akt på ham og retter dine tanker på ham, at du opsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øieblikk? Hvor lenge skal det vare før du vender dine øine bort fra mig? Vil du ikke slippe mig til jeg får svelget mitt spytt? Har jeg syndet, hvad ondt gjorde jeg da mot dig, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort mig til skive for dig, så jeg er mig selv til byrde? Og hvorfor tilgir du ikke min brøde og forlater mig min misgjerning? For nu må jeg legge mig i støvet; når du søker mig, er jeg ikke mere.
Evening Prayer — Second Lesson
2 Corinthians 4
Derfor, da vi har denne tjeneste, eftersom vi har fått miskunn, så taper vi ikke motet; men vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke frem med list, heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å kunngjøre sannheten anbefaler vi oss til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn. Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blandt dem som går fortapt, i hvem denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds billede, ikke skal skinne for dem. For vi forkynner ikke oss selv, vi forkynner Kristus Jesus som Herre, oss derimot som eders tjenere for Jesu skyld. For Gud, som bød at lys skulde skinne frem av mørke, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter, forat kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulde stråle frem fra oss. Men vi har denne skatt i lerkar, forat den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss, idet vi alltid er i trengsel, men ikke kuet, tvilende, men ikke mistvilende, forfulgt, men ikke opgitt, nedslått, men ikke tilintetgjort - alltid bærende Jesu død med oss i legemet, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. For ennu mens vi lever, overgis vi stadig til døden for Jesu skyld, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød. Således er da døden virksom i oss, men livet i eder. Men eftersom vi har den samme troens Ånd - efter det som er skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg - så tror vi og, derfor taler vi og, for vi vet at han som opvakte den Herre Jesus, skal også opvekke oss med Jesus og stille oss frem sammen med eder. For det skjer alt sammen for eders skyld, forat nåden kan utbrede sig til dess flere og virke rikelig takksigelse til Guds ære. Derfor taper vi ikke motet, men om og vårt utvortes menneske går til grunne, så fornyes dog det innvortes dag for dag. For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål, såsom vi ikke har det synlige for øie, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige evig
Readings follow the 1662 Book of Common Prayer (public domain). Scripture text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
