Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
Morning Prayer — First Lesson
Job 16
Da tok Job til orde og sa: Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen. Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare? Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder; jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte. Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da? Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus. Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig. Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig. De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig. Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender. Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig. Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden. Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe. Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet; mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge. Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren. Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser! Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord. Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie, at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste; for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
Morning Prayer — Second Lesson
Mark 12
Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands. Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene; og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender. Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham. Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de. Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn. Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår! Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården. Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre. Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine? Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort. Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord. Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi? Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den! De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens. Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham. Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa: Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom. Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde. Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså; og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen. Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru. Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft? For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen. Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill. Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle? Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud. Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud. Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham. Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer. Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham. Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn? David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne. Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene, og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene; de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom. Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget. Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre. Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten. For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
Evening Prayer — First Lesson
Job 17;Job 18
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig. Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd. Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag? Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne. Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort. Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet. Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge. Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse; men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft. Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder. Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom! Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig. Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster, hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det? Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. Da tok Bildad fra Suah til orde og sa: Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen. Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine? Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted? Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne. Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham. Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham; for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett. En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham. Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei. Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot. Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side. Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer. Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge. Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted. Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener. Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken. Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike. Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda. Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
Evening Prayer — Second Lesson
2 Corinthians 9
For om hjelpen til de hellige har jeg ikke nødig å skrive til eder; jeg kjenner jo eders redebonhet, som jeg roser eder for hos makedonierne, idet jeg sier: Akaia har vært rede like fra ifjor; og eders nidkjærhet tilskyndte så mange. Men jeg sender brødrene, forat ikke den ros vi har gitt eder, skal bli til intet i dette stykke, forat I, som jeg har sagt, må være rede, så vi, for ikke å si I selv, ikke skal bli til skamme i denne tillit når det kommer makedoniere med mig og finner eder uferdige. Derfor aktet jeg det nødvendig å tilskynde brødrene til å dra i forveien til eder og forut få i stand den gave I før har lovt, at den må være ferdig som en velsignelse, og ikke som en karrig gave. Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser. Hver gi så som han setter sig fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver. Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning, som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid. Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet, idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud. For den hjelp som ydes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud, idet de ved det hjertelag som denne hjelp viser, kommer til å prise Gud for eders lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for opriktigheten i eders samfund med dem og med alle, idet også de med bønn for eder lenges efter eder på grunn av den Guds nåde som er så overvettes rik over eder. Gud være takk for sin usigelige gave!
Readings follow the 1662 Book of Common Prayer (public domain). Scripture text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
