Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
Morning Prayer — First Lesson
Job 19
Da tok Job til orde og sa: Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord? Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig. Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak. Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette? Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig! Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få. Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke. Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode. Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre. Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende. Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt. Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig. Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig. Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine. Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham. Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner. Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig. Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig. Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig. Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig. Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt? Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok, ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten! Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet. Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud, han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv. Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig - så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
Morning Prayer — Second Lesson
Mark 13
Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger! Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned. Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum: Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes? Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill. Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda. For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene. Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem. Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag. Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd. Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død. Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells, og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus, og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe. Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager! Men bed at det ikke må skje om vinteren! for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli. Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager. Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det. For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig. Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut. Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet. Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende. Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær; således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå. Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader. Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er. Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke, således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen - forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende. Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!
Evening Prayer — First Lesson
Job 20
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa: Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig; hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt. Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden, at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk? Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen, så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han? Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn. Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger. Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake. Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet. Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge, sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane, så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv. Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk. Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham. Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk. Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det. For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om; han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter. Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke. Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham. For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham. Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham. Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham. Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt. Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham. Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag. Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
Evening Prayer — Second Lesson
2 Corinthians 10
Men jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som for eders øine er ydmyk iblandt eder, men fraværende er djerv mot eder; men jeg ber om at når jeg nu kommer, må jeg slippe for å være djerv med den frimodighet hvormed jeg akter å gå dristig frem mot somme folk som akter oss for slike som vandrer på kjødelig vis. For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis; for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker, idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høide som reiser sig mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen. I ser bare på det utvortes! Om nogen er viss med sig selv at han hører Kristus til, han dømme atter hos sig selv at likesom han hører Kristus til, således og vi. For om jeg enn vil rose mig noget mere av vår makt, som Herren har gitt oss til å opbygge eder og ikke til å nedbryte, så vil jeg ikke bli til skamme, forat jeg ikke skal synes likesom å ville skremme eder med mine brev. For brevene, sier de, er myndige og djerve; men det legemlige nærvær er skrøpelig, og hans tale aktes for intet. Den som taler så, han må tenke sig det at slik som vi fraværende er i ord i våre brev, slik er vi og nærværende i gjerning. For vi tør ikke regne oss iblandt eller ligne oss med visse folk som gir sig selv skussmål; men når disse måler sig med sig selv og ligner sig med sig selv, så mangler de forstand; vi derimot vil ikke rose oss over all måte, men efter målet av det område Gud har tildelt oss som mål: at vi skulde nå frem like til eder. For vi strekker oss ikke ut over vårt mål, som om vi ikke var nådd frem til eder - vi er jo kommet like til eder med Kristi evangelium - idet vi ikke roser oss over all måte, av andres arbeide, men har det håp at eders tro vil vokse, og vi således bli overvettes store iblandt eder efter vårt mål, så vi kan føre evangeliet frem til de land som ligger på hin side av eder, og ikke innenfor andres område rose oss av det som alt er virket. Men den som roser sig, rose sig i Herren! for ikke den som gir sig selv skussmål, holder prøve, men den som Herren gir skussmål.
Readings follow the 1662 Book of Common Prayer (public domain). Scripture text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
