Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
Morning Prayer — First Lesson
Job 33
Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord! Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn. Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem. Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live. Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem! Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler. Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig. Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte: Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning; men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn; han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier. Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske. Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord. Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem, for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen, for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd. Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben. Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat. Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare; hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler. Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei, da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger. Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager. Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake. Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke; han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst. Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys. Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale. Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett. Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
Morning Prayer — Second Lesson
Luke 3
I det femtende år av keiser Tiberius' regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, og Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, og hans bror Filip fjerdingsfyrste i det itureiske og trakonittiske land, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene, mens Annas og Kaifas var yppersteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarias' sønn, i ørkenen; og han kom rundt i hele landet om Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, således som det er skrevet i profeten Esaias' talers bok: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne! Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver haug skal senkes, og det krokete skal rettes, og de knudrete veier jevnes, og alt kjød skal se Guds frelse. Han sa da til folket som drog ut for å døpes av ham: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede? Bær derfor frukter som er omvendelsen verdige, og gi eder ikke til å si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener. Øksen ligger også allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden. Og folket spurte ham: Hvad skal vi da gjøre? Han svarte dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre likeså! Men også toldere kom for å døpes, og de sa til ham: Mester! hvad skal vi gjøre? Han sa til dem: Krev ikke mere enn hvad eder er foreskrevet! Men også krigsfolk spurte ham og sa: Og vi, hvad skal vi gjøre? Og han sa til dem: Press ikke penger ut av nogen ved vold eller ved svik, og la eder nøie med eders lønn! Men da folket gikk i forventning, og alle tenkte i sitt hjerte på Johannes, om ikke han var Messias, da svarte Johannes og sa til alle: Jeg døper eder med vann; men den kommer som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild; han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle hveten i sin lade, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild. Også mange andre formaninger gav han folket, og forkynte dem evangeliet. Men fjerdingsfyrsten Herodes, som blev refset av ham for sin brorkone Herodias' skyld, og for alt det onde Herodes hadde gjort, han la også dette til alt det andre, at han kastet Johannes i fengsel. Men det skjedde da alt folket lot sig døpe, og Jesus var blitt døpt og bad, da åpnet himmelen sig, og den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og en røst kom fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag. Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning, og han var, efter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli, sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Jannai, sønn av Josef, sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai, sønn av Ma'at, sønn av Mattatias, sønn av Sime'i, sønn av Josek, sønn av Joda, sønn av Johanan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sealtiel, sønn av Neri, sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmadam, sønn av Er, sønn av Josva, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonam, sønn av Eljakim, sønn av Melea, sønn av Mana, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David, sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salmon, sønn av Nahson, sønn av Aminadab, sønn av Ram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda, sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tarah, sønn av Nakor, sønn av Serug, sønn av Re'u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Salah, sønn av Kenan, sønn av Arpaksad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek, sønn av Metusalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Malalael, sønn av Kenan, sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn.
Evening Prayer — First Lesson
Job 34
Og Elihu tok atter til orde og sa: Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige! Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat. La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt! Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig; tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig. Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn? For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud. Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig! Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd. Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten. Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham? Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen, da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen. Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord! Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige? Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige? Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk. I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd. For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt; det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig; Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom. Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted. Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne. Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det; for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier, forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop. Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således, forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket. For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er; det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere? Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig: Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige. Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis! For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.
Evening Prayer — Second Lesson
Galatians 3
I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet? Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse? Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød? Så meget har I oplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves. Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse? Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet. Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn. Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes. Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham. For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det! Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve; men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved. Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre - forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt. Brødre! jeg taler på menneskelig vis. Selv en menneskelig pakt vil ingen gjøre til intet eller legge noget til efterat den er stadfestet. Nu blev løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus. Dette er da min mening: En pakt som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti år efter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet. For får en arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte; men Gud har gitt Abraham den ved løfte. Hvad skulde da loven til? Den blev lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt - gitt ved engler, ved en mellemmanns hånd; men en mellemmann er ikke bare for én; men Gud er én. Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt nogen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven; men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror. Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares. Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro; men efterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren; alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus; for I, så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus. Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger efter løfte.
Readings follow the 1662 Book of Common Prayer (public domain). Scripture text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
