Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
Morning Prayer — First Lesson
Job 31
En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru. Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie? Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde? Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt? Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld - dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender, gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot! Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør, gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne! For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom; det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på. Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig? Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken? Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv? Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort? Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det? Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden. Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig? Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får? Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten? Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål! For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet. Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit? Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods? Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem, blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss? Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie. Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham? Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden. Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord? Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende. Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm, fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør? Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone; jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham. Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter, dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv, gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
Morning Prayer — Second Lesson
Luke 2
Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by. Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget. Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag! Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss! Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben; og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn. Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene; men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte. Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem. Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv. Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren - som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren - og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger. Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham, og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede. Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven, da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa: Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord; for mine øine har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham. Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt; men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret. Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand, og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag. Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem. Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret. Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham. Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten. Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden; og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det. Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger; og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham. Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem, og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar. Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte. Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus? Men de forstod ikke det ord han talte til dem. Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte. Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.
Evening Prayer — First Lesson
Job 32
De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine. Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud, og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig. Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han. Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede. Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet. Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom! Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig. De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er. Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet. Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si. Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord. Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske! Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham. De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem. Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere? Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet. For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig. Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne. Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare. Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske; for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
Evening Prayer — Second Lesson
Galatians 2
Fjorten år efter gikk jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tok også Titus med; men jeg gikk der op efter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner iblandt hedningene, om jeg vel løp eller hadde løpet forgjeves. Men ikke engang Titus, som var med mig, han som var en greker, blev tvunget til å la sig omskjære - og det for de falske brødres skyld som hadde sneket sig inn og var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, så de kunde gjøre oss til træler. For disse vek vi ikke et øieblikk i eftergivenhet, forat evangeliets sannhet kunde stå fast iblandt eder. Men de som gjaldt for å være noget - hvor store de var, er mig det samme; Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla mig intet videre, tvert imot: da de så at det var mig betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne - for han som gav Peter kraft til apostel-tjeneste blandt de omskårne, han gav og mig kraft til det blandt hedningene - og da de fikk vite om den nåde som var mig gitt, da gav Jakob og Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, mig og Barnabas samfunds-hånd, at vi skulde gå til hedningene, men de til de omskårne, bare at vi skulde komme de fattige i hu, og det har jeg nettop lagt vinn på å gjøre. Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like op i øinene, fordi det var ført klagemål imot ham. For før det kom nogen fra Jakob, åt han sammen med hedningene; men da de kom, drog han sig tilbake og skilte sig ut, for han var redd for dem som var av omskjærelsen, og sammen med ham hyklet og de andre jøder, så at endog Barnabas blev revet med av deres hykleri. Men da jeg så at de ikke gikk rett frem efter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte på det: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorledes kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder? Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt; men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lov-gjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lov-gjerninger, eftersom intet kjød blir rettferdiggjort av lov-gjerninger. Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, fantes også selv å være syndere, er derfor Kristus en syndens tjener? Langt derifra! for hvis jeg igjen bygger op det jeg brøt ned, da viser jeg mig selv som en lovbryter. For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud; jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket mig og gav sig selv for mig. Jeg akter ikke Guds nåde for intet; for er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død forgjeves.
Readings follow the 1662 Book of Common Prayer (public domain). Scripture text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
