Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
Morning Prayer — First Lesson
Job 29
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa: Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig, da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket, slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt, da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig, da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem! Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet, da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående; høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn; de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen. Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord. For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde. Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble. Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue. Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte. En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg. Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner. Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand. Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener. Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd. Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd. Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem. De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn. Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke. Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
Morning Prayer — Second Lesson
Luke 1
Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss, således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det, så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus, forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i. I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet. De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter. Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene. Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte, at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse; og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund. Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret. Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham. Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes; og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel. For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv; og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud, og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk. Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene. Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap; og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid. Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet. Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum. Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus. Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa: Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene. Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria. Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner! Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann? Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn. Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud. Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne. Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda, og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet. Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt! Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig? For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd. Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren. Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren, og min ånd fryder sig i Gud, min frelser, han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig, fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn, og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham. Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke; han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små; hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender. Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu - således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus. Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn, og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne. Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far. Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes. Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn. De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete. Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle. Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud. Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting, og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham. Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa: Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det! Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus, således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss, for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu, den ed han svor Abraham, vår far, for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager. Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier, for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss, for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei. Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
Evening Prayer — First Lesson
Job 30
Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder. Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft? De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde; de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød. Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver. I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg. Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig, barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet. Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem. De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt; for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine. Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig. De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har. Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem. Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort. Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast. Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke. Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel. Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske. Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig. Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig. Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak; for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles. Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke? Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige? For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke. Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig. Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp. Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser. Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete. Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage.
Evening Prayer — Second Lesson
Galatians 1
Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde, og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia: Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus, han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje; ham være æren i all evighet! Amen. Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium, skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium. Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet! Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet! Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener. Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk; for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring. I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den, og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer. Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde, efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod, heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus. Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham; men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror. Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver! Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder. Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea; de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde; og de priste Gud for mig.
Readings follow the 1662 Book of Common Prayer (public domain). Scripture text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
