Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
First Reading
Proverbs 8
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre. Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes; ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit: Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn. Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige! Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet; min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber. Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem. De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap. Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull! For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den. Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd. Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg. Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til. Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er. Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden. Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig. Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier; derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere. Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid. Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var. Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann. Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født, før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen. Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller - da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn; jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier. Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke! Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper. For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren. Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
Responsorial Psalm
Psalm 38
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme! For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig. Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld. For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge. Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld. Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær. For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød. Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen. Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig. Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig. Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte. Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag. Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn. Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn. For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud! For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig. For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig. For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd. Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak. Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode. Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig! Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
Second Reading
Romans 8
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus; for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov. For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet, forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden. For de som er efter kjødet, attrår det som hører kjødet til, men de som er efter Ånden, attrår det som hører Ånden til. For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred, fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud - for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det - og de som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud. Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder; men har nogen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til. Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. Men dersom hans Ånd som opvakte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som opvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder. Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulde leve efter kjødet; for dersom I lever efter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve. For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader! Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn; men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham. For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss. For skapningen lenges og stunder efter Guds barns åpenbarelse; skapningen blev jo lagt under forgjengelighet - ikke godvillig, men efter hans vilje som la den derunder - i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trældom til Guds barns herlighets frihet. For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu; ja, ikke bare det, men også vi som dog har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, idet vi stunder efter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. For i håpet er vi frelst; men et håp som sees, er ikke noget håp; hvorfor skulde en håpe det som han ser? Men dersom vi håper det vi ikke ser, da stunder vi efter det med tålmod. Men i like måte kommer også Ånden vår skrøpelighet til hjelp; for vi vet ikke hvad vi skal bede om, slik som vi trenger det; men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk, og han som ransaker hjertene, vet hvad Åndens attrå er; for efter Guds vilje går han i forbønn for de hellige. Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt. For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulde være den førstefødte blandt mange brødre; og dem som han forut bestemte, dem har han også kalt; og dem som han kalte, dem har han også rettferdiggjort; og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort. Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham? Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør; hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss; hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd? som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår. Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt, hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Gospel
Luke 14
Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham, se, da var der en vattersottig mann like for ham. Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke? Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå. Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen? Men de var ikke i stand til å svare ham på dette. Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter: Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden, og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst. Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies. Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld! Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde! så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse. Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike. Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange; og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig. Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt! Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt! Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme. Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte! Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum. Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt! For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd. Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem: Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel. Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel. For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med, forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si: Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det? Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen? Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred. Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier. Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med? Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!
A daily plan reading through Scripture in course. Bible text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
