Today's Readings
The Scripture readings appointed for today, with the full text in your language. Follow the daily readings for your tradition, every morning, in the Bosko app.
Morning Prayer — First Lesson
Proverbs 25
Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet: Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak. Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige. Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det. Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet. Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass! For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett. Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam? Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet, forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved! Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid. Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre. Som kjølende sne i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel. Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord. Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben. Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut! Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig! Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste. Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag. Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte. Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke! For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det. Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner. Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus. Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land. Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig. Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung. Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.
Morning Prayer — Second Lesson
Luke 20
Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet? Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig: Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke? Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet. Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra. Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette. Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider. Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender. Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender. Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut. Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham. Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår! Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem? Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje! Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten? Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv. Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse. Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt. Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet; er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? Men han merket deres list og sa til dem: Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde. Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa: Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom. Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs. Og den annen og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde. Til sist døde også kvinnen. Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru. Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte; men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn. Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud; men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham. Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel. For de vågde ikke mere å spørre ham om noget. Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn? David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler: Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene; de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
Evening Prayer — First Lesson
Proverbs 26
Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre. Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke. Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg! Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik! Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine! Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart. Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer. Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære. Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn. En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi. Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap. Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham. Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene. Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie. Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn. Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand. Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved. Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper, er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare! Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette. Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann. En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre. Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte. Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik. Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte. Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen. Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake. En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
Evening Prayer — Second Lesson
Colossians 4
I herrer! gjør imot eders tjenere det som rett og rimelig er, for I vet at også I har en herre i himlene! Vær vedholdende i bønnen, så I våker i den med takksigelse, og bed også for oss at Gud må oplate oss en dør for ordet så vi kan forkynne Kristi hemmelighet, den for hvis skyld jeg og er i lenker, forat jeg kan åpenbare den således som jeg bør tale. Omgåes i visdom med dem som er utenfor, så I kjøper den beleilige tid. Eders tale være alltid tekkelig, krydret med salt, så I vet hvorledes I bør svare enhver. Hvorledes det går mig, det skal Tykikus fortelle eder alt sammen, han min elskede bror og trofaste hjelper og medtjener i Herren, som jeg just derfor sender til eder, forat I skal få vite hvorledes det er med oss, og forat han skal trøste eders hjerter, tillikemed Onesimus, den trofaste og elskede bror, som er fra eders by; de skal fortelle eder alt herfra. Aristarkus, min medfange, hilser eder, og Markus, Barnabas' søskenbarn, som I fikk pålegg om - når han kommer til eder, da ta imot ham - og Jesus med tilnavnet Justus; iblandt de omskårne er disse de eneste medarbeidere for Guds rike som er blitt mig en trøst. Epafras hilser eder, han som er fra eders by, en Kristi Jesu tjener som alltid strider for eder i sine bønner, at I må stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje; for jeg gir ham det vidnesbyrd at han har meget strev for eder og dem i Laodikea og dem i Hierapolis. Lægen Lukas, den elskede, hilser eder, og Demas. Hils brødrene i Laodikea, og Nymfas og menigheten i hans hus. Og når dette brev er lest hos eder, da sørg for at det også blir lest i laodikeernes menighet, og at I får lese brevet fra Laodikea! Og si til Arkippus: Gi akt på den tjeneste som du har mottatt i Herren, at du fullbyrder den! Hilsen med min, Paulus' hånd: Kom mine lenker i hu! Nåden være med eder!
Readings follow the 1662 Book of Common Prayer (public domain). Scripture text is in the public domain. (Norsk Bibel)
Today's readings, every morning
Bosko brings the daily readings for your tradition to your day — with a reflection, the full Bible in 30 translations, and the liturgical calendar, in 18 languages.
